Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

10.4 Stavanger natur- og idrettsservice KF

Årsberetning 2019

Innledning

Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan der mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF.  Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger.

Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel.  Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service.  Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager.  Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur.  Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre.  Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehalleridrettshaller og kombinert bygg.

Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing.  En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring.  Av den grunn kreves det av operatørene kompetanse og erfaring innen livredning, konfliktløsning og risikovurdering.  Det stilles også krav til kompetanse om byggrelaterte risikoforhold for å ivareta brukeres sikkerhet all den tid de oppholder seg i bygget eller i uterommet.

I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene.  Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.

Anleggsgartnergruppa var en nyetablert avdeling i 2016. Avdelingen har ansvar for private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune.

Begivenheter og utfordringer i løpet av året

Stavanger svømmehall åpnet igjen etter omfattende rehabilitering i april 2019. Svømmehallen hadde da vært stengt i to år. Arkitektene brukte 70-talls material- og fargepalett når de valgte farger og treverk i rehabiliteringen. De nye møblene har også et retro-preg. Dette for å opprettholde stilen fra det opprinnelige bygget, da det stod ferdig i 1971.

Grøntvedlikeholdet i Tasta bydel ble i perioden 2015-2019 driftet av privat leverandør, for å benchmarke foretaket på pris og kvalitet sett opp i mot tilsvarende grøntvedlikehold i Hinna bydel. Evalueringen av benchmarkingen viste at foretaket leverte tilsvarende kvalitet til en lavere pris, og grøntvedlikeholdet i Tasta bydel ble som et resultat av dette tilbakeført til foretaket fra og med januar 2020.

Beredskapsarbeidet

Som trenden de siste år viser var også 2019 et år med store og små kriser.  Beredskapen ble testet på både brøyting og islagte veier.  Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid

med både nødetater og oppdragsgivere.  Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger.  Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2019 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser.  Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2020 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.

Foretaket har et bredt ansvarsområdet innen beredskapsarbeidet og i tillegg til vintervedlikehold kan blant andre nevnes:

  • Forebygging og skadebegrensning ved springflo eller overvann
  • Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl i sjø og på land
  • Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
  • Varsling og avstenging i Stavanger ved kriser i samarbeid med politi, brannvesen, kommune og andre etater
  • Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via VOF som f.eks hull i vei, ras eller lekkasje i vann og avløp.

Miljøfremmende tiltak

Foretaket økte i 2016 elektriske enheter fra 1 til 8.  Elektrifiseringen har fortsatt i de påfølgende årene, med henholdsvis 3 biler i 2017, 2 biler i 2018 og 3 biler i 2019.  Det er fortsatt ønskelig å bytte flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff over til el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2020. I 2018 ble det bygget ladestasjoner for el-biler, med kapasitet til å lade 6 biler samtidig, og i 2019 ble denne utvidet med ladekapasitet til ytterligere 8 biler.

Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse.  I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs».  Dette prosjektet er videreført i 2019 og er forventet å bidra stort i vårt foretak mht Co2 fangst.  Organisk materiale blir omgjort til flis for oppvarming med bruk av BIOkull-ovner.  Foreløpig er det bare Sandnes kommune som har denne energiløsningen, men det forventes at foretaket også kan levere til Stavanger kommune i fremtiden. I 2018 ble det signert kontrakt med Bane Nor for leie av areal hvor denne flisproduksjonen skal finne sted. Arbeidet med å utvikle tomten og legge til rette for flisproduksjon har fortsatt i 2019. I 2019 har en rubbhall på 60 x 15 meter blitt satt opp på tomten, strøm er koblet opp, ladestasjon for el-biler er på plass, og arbeidsbrakker med kjøkken og toalettfasiliteter for arbeiderne er også på plass. Planen er å komme i gang med flisproduksjon i 2020.

Konseptet med «Bare vann» ble også opprettholdt i 2019.  Stavanger kommune er fortsatt eneste kommune som har innført totalforbud mot kjemiske sprøytemidler og vi behersker bedre og bedre ugressbekjempelse ved bruk av bare vann.  Målet om å lykkes 100% innen 2020 står fast.

Det ble også investert i ny feiebil i 2019, med ny og innovativ teknologi. Feiemaskinen tar svevestøv helt ned i fraksjon PM 2,5. Dette er en stor forbedring fra forrige generasjons-feiebiler, som kun klarte å fange opp svevestøv ned i fraksjon PM 10. Ifølge Folkehelseinstituttet er svevestøv fraksjon PM 2,5 og PM 10 en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Veistøv fra dekk- og asfaltslitasje samt utslipp av eksos er de vanligste kildene til svevestøv.

 På tvers av kommunegrenser

I 2019 har NIS økt antall tjenesteleveranser til Finnøy og Rennesøy kommune.  I en overgang frem mot Nye Stavanger 2020 har denne tilnærmingen stor betydning for å unngå «unødvendig» investering i kompetanse- og kapitalkrevende ressurser.  Foretaket har hatt god dialog med både Finnøy og Rennesøy, og overdragelse av ansatte samt samarbeidsavtaler med eksterne om f.eks. vintervedlikehold er signert. Foretaket er dermed godt rustet for å ivareta sine oppgaver og forpliktelser fra 01.01.2020.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret bestod i 2019 av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2019. Ansattes representant var mann i 2019.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 1 kvinne i ledergruppen. Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.

Hovedverneombud er mann og verneombudene består av en mann og en kvinne. Plasstillitsvalgte var ved utgangen av 2019 fra to fagforeninger og var hhv mann og kvinne.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer i denne vurderingen.  I tillegg til likhet og likebehandling for de ulike kjønn gjelder overnevnte også forhold som f.eks. religion, legning og etnisitet m.m.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn eller andre forhold.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter.

 Inkludering

Foretaket har revidert IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2019 opprettholdt 10 arbeidsplasser for ulike former av arbeidstrening i samarbeid med NAV og andre instanser.  Hovedfokuset er på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette viktige samarbeidet fortsetter i 2020.  Dette til tross for NAV IA etter nye retningslinjer skal forsterke innsatsen mot bedrifter med mer enn 40 ansatte og et sykefravær over 6%.

Det betyr at NIS ikke faller inn under målgruppen med særlig behov, med mindre ikke virksomheten selv ber om samarbeid.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som i 2019 var sammensatt av to representanter fra arbeidsgiver og to representanter fra arbeidstakerne. Arbeidstakere har hatt ledervervet i 2019. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 5 AMU-møter i 2019.

Synergi

Det er registrert totalt 45 synergiavvik i 2019 for Stavanger natur- og idrettsservice KF. Dette har i hovedsak vært mindre alvorlige hendelser, men en alvorlig hendelse som likevel endte med lettere personskade på to ansatte.  Til sammenligning ble det registrert totalt 54 avviksmeldinger for 2018, og 71 avviksmeldinger for 2017.

Ansatte har avviksblokker for avviksrapportering og disse legger til rette for at det skal være enklere å registrere uhell, nestenulykker og utilfredsstillende forhold.

Foretaket har fokus på ansattes og brukeres sikkerhet ved utførelse av arbeid. Skader, nestenulykker og utilfredsstillende forhold meldes inn og tiltak vurderes.
Seksjonsleder og arbeidsleder går rutinemessig gjennom innmeldte saker med innmelder/arbeidssted, HMS gruppa og VO, med tanke på å finne egnede tiltak for å unngå gjentakelse (forebygge) og rette opp feil (skadebegrensende).

Statistikken for innmeldte saker for hele 2019 viser at det ble meldt inn 45 avvik:

Kvartal1234Totalt
2019119121345
20181612101856
20173111191071
Tabell 10.3
Last ned tabelldata (Excel)

Mot slutten av 2019 begynte opplæring og implementering av nytt avvikssystem, Si fra. Systemet vil være ferdig implementert innen 28. februar 2020, samme dato som Synergi avvikles. Nytt avvikssystem forventes å ha større brukervennlighet både med hensyn til registrering, behandlig og lukking av avvik. Det gir også bedre muligheter for statistikk og etterbehandling av data.

Økonomisk resultat 2019

Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) har budsjettert med et nullresultat. Regnskapet viser et overskudd på kr 5 845 452,-, jfr tabell under:

AvdelingRegnskap 2019Budsjett 2019Avvik budsjettRegnskap 2018Årsbudsjett 2018stabskostVerksteds kostjustert for felleskost
Stab og felles23 627 09224 890 0001 262 90822 593 37922 777 000-23 627 09200
Anlegg -3 077 284-2 677 000 400 284 -1 938 299-3 054 0002 891 251 451 489 265 456
Haller-2 581 182 -443 000 2 138 182-5 192 615-3 908 0003 879 60001 298 418
Bad-10 732 058-8 681 0002 051 058-4 901 818-4 113 0003 961 9760-6 770 082
Uteidrett-2 588 698-1 528 0001 060 698-1 190 714 -957 000 1 499 585 234 170 -854 943
Park-8 984 012-7 466 0001 518 012-6 646 307-6 347 0007 117 4521 111 437 -755 123
Vei -3 974 325-6 678 000-2 703 675-6 936 203-6 755 0004 277 228 667 919 970 822
Verksted2 465 0152 583 000 117 985 2 123 6092 357 0000-2 465 0150
Total-5 845 45205 845 452-2 091 968000-5 845 452
Tabell 10.4
Last ned tabelldata (Excel)

Kommentarer til de ulike avdelinger i regnskapet

Resultatet er ca kr 5,8 mill. bedre enn budsjett og ca kr 3,8 mill bedre enn regnskapsresultatet i fjor.

Det har vært gjort en fordeling av kostnader og inntekter for de ulike avdelingene for å gjøre resultatene pr avdeling så nøyaktig som mulig. Vi har også gjort en fordeling av stabs- og verkstedskostnader for å kunne se på resultat etter forbruk av fellestjenester. Haller og bad er ikke tillagt verkstedskostnader da disse ikke forbruker dette. I tillegg har vi i desember internfakturert avdelingene for utlån og innleie av arbeidskraft, for eksempel i forbindelse med vinterberedskapen.

Når vi ser på resultat pr avdeling ser vi at samtlige driftsavdelinger går med positivt driftsresultat før fordeling av felleskostnader. Bad, uteidrett og park går med positivt driftsresultat også etter fordeling av felleskostnader.

Vei har et resultat dårligere enn budsjettert, samtidig som alle andre avdelinger har et resultat som er bedre enn budsjettert.

Årsaken til at det nå er flere avdelinger som har et merforbruk etter justering for felleskost, skyldes at kr 7,5 mill. av årets investeringer på kr 10,9 mill. er kostnadsført i drift.

Stab og felles har er et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,3 mill, av et årsbudsjett på 23,7 mill. Årsaken til budsjettavviket skyldes at to ansatte som midlertidig hadde sin lønnskost i stab (omplasseringstilfeller) har fått fast jobb på annet hold, en intern flytting, og en person har fått jobb hos annen arbeidsgiver.

Mindreforbruket på Anlegg utgjør kr 0,4 mill. Årsaken til dette er et høyere variabel-salg til kommunen enn budsjettert, og skyldes både noen store oppdrag, samt et vesentlig større volum av små oppdrag enn hva som var forventet. Særlig høsten har vært økonomisk gunstig. Så sent som i august 2019 hadde avdelingen et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,8 mill. Variabel-salget er også vesentlig bedre enn i 2018.

Mindreforbruket på Haller og Bad utgjør kr 2,1 mill. på hver, og skyldes flere forhold. Halvparten av mindreforbruket skyldes lavere kostnader enn budsjettert på fast- og variabel lønn. Dette fordi det har vært en del gjennomtrekk av arbeidskraft, og at disse stillingene i perioder har stått ubemannet. Det har også vært en del sykefravær, uten at det har vært leid inn vikarer. I tillegg har det vært vesentlig lavere forbruk av arbeidsmateriell (arbeidsklær, håndverktøy, verneutstyr m.m.) enn forventet.

Uteidrett har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,1 mill. Årsaken til mindreforbruket skyldes mindreforbruk på fast-lønn. Dette skyldes en ansatt som sluttet i januar, og som ikke vil bli erstattet, samt en annen ansatt som har blitt internt omplassert i april 2019, men som ikke ble erstattet før januar 2020.

Park har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,5 mill. Dette skyldes hovedsaklig ekstrabestillinger utover fast driftsavtale på lekeplasser, grøntanlegg langs vei samt parkarbeid ved bofellesskap og omsorgsboliger. I tillegg har det også vært noe mindre bruk av overtid og ekstrahjelp enn budsjettert.

Vei har et merforbruk i forhold til budsjett på kr 2,7 mill. Når vinteren uteblir både i januar/februar og i november/desember, så betyr det vesentlig lavere inntekter for avdelingen enn budsjettert. Da hjelper det lite at mindreforbruket på variabel-lønn nesten beløper seg til kr 0,7 mill.

Verksted har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,1 mill. Dette skyldes refusjonsinntekter for sykemeldt arbeidstaker, hvor avdelingen har fått det til å fungere kun med noe utvidet bruk av overtidsarbeid.

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor hovedbestillere i Stavanger kommune.

Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Foretaket har både faste kontrakter med bestillerne i Stavanger kommune, og variable kontrakter, som foretaket tildeles direkte eller via anbudskonkurranser. NIS har også i 2019 videreført satsingen og fokuset på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom den eksterne anleggsgartnergruppen. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 10,3 mill. Av denne summen utgjør salget til ekstern-gruppa kr 6,5 mill. Denne omsetninger kommer både fra private og andre offentlige institusjoner (stat, kommuner, fylkeskommune).

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2019 og utvikling siden 2016:

Regnskapsår2019201820172016
Resultatregnskap:    
Driftsinntekter:190 271 181 732160 002159 281
Brutto driftsresultat:10 317 6 3991 834-3 264
Netto driftsresultat:13 332 8 9894 7916 369
Regnskapsmessig mer/mindreforbuk5 845 2 0924 7916 369
Balanse:    
Omløpsmidler:51 816 43 54845 23037 582
Anleggsmidler:247 146 229 265211 079202 185
Sum eiendeler298 962 272 814256 309239 767
Kortsiktig gjeld:28 356 25 93429 70725 831
Langsiktig gjeld:229 302 213 246205 931200 444
Egenkapital:41 304 33 63420 67113 492
Sum egenkapital og gjeld298 962 272 814256 309239 767
Tabell 10.5
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 41,3 mill. pr 31.12.2019. Dette er en forbedring på ca kr 7,7 mill i forhold til 2018. Endringene skyldes overskuddet i 2019 på kr 5,8 mill., samt endringer i kapitalkontoen (avdrag på lån, tilgang i anlegg, regnskaps-messige avskrivninger m.m.) på kr 1,9 mill.

Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, noe som er et resultat av økte pensjonsforpliktelser.

Inntekter og utgifter

INNTEKTERRegnskap 2019Regnskap 2018Budsjett 2019Budsjettavvik 2019
Salg til kommune/foretak fast -116 037 514 -107 716 432 -116 130 000 -92 486
Salg til kommune/foretak variabelt -48 600 961 -48 942 344 -50 494 000 -1 893 039
Moms -10 464 968 -10 984 499 -9 660 000 804 968
Salg av varer og tjenester -10 439 180 -10 456 196 -10 089 000 350 180
Avskrivninger -5 095 705 -4 672 173 -4 950 000 145 705
Refusjon sykepenger -3 217 751 -2 072 139 -1 360 000 1 857 751
Bruk av fjorårets mindreforbruk -2 091 968 -4 791 079 -2 092 000 -32
Internsalg -1 653 000 -1 084 000 -1 085 000 568 000
Tilskudd og refusjoner -1 195 993 -1 150 421 -850 000 345 993
Rente og finansinntekter -401 962 -238 773 -210 000 191 962
Refusjon svangerskapspermisjon -349 212 -179 462 -40 000 309 212
Sum inntekter -199 548 214 -192 287 518 -196 960 000 2 588 214
UTGIFTERRegnskap 2019Regnskap 2018Budsjett 2019Budsjettavvik 2019
Lønn fast, pensjon og arb.g.avg. 90 757 345 85 264 024 93 343 000 2 585 655
Viderefakturering 28 205 303 29 283 306 29 263 000 1 057 697
Lønn variabel 14 574 675 15 668 449 15 133 000 558 325
Moms 10 464 968 10 984 499 9 660 000 -804 968
Transport, biler og maskiner 9 650 139 9 890 710 9 902 000 251 861
Egenfinansiering av investeringer 7 486 327 6 897 226 7 487 000 673
AFP og reguleringspremie KLP 6 563 099 5 999 573 6 556 000 -7 099
Avskrivninger 5 095 705 4 672 173 4 950 000 -145 705
Bygningsutgifter 3 679 464 3 248 857 3 350 000 -329 464
Diverse materiell, varer og tjenester 3 737 927 2 708 979 2 829 000 -908 927
Regnskap og kontorutgifter 2 590 330 2 372 035 2 607 000 16 670
Arbeidsmateriell 2 358 796 2 562 841 3 566 000 1 207 204
Avdrag 2 208 787 2 055 000 2 200 000 -8 787
Avsetning disposisjonsfond 2 091 968 4 791 079 2 092 000 32
Internkjøp 1 653 000 1 084 000 1 085 000 -568 000
Rente, gebyrer, forsikringer og avgifter 1 226 883 931 386 1 334 000 107 117
Reise, kurs og møteutgifter 639 107 502 966 831 000 191 893
Velferdstiltak 304 418 231 928 402 000 97 582
Kjøp og overføring til kommunen 269 401 181 476 220 000 -49 401
Vask og renhold 145 120 865 043 150 000 4 880
Sum utgifter 193 702 762 190 195 550 196 960 000 3 257 238
Resultat -5 845 452 -2 091 968 0 5 845 452
Tabell 10.6
Last ned tabelldata (Excel)

Administrasjonen har et stadig fokus på å holde kostnadene nede i alle avdelinger. Ca 54% av kostnadene i foretaket er lønnsrelaterte utgifter, og det er således viktig å holde fokus på dette.

Faste lønnskostnader er gått opp en del i forhold til fjoråret, men hensyntatt generell lønnsvekst, helårseffekt av drift på Hetlandshallen samt åpning av Stavanger svømmehall etter rehabilitering, er den reelle økningen i lønnskostnader svært moderat. Årsaken til at kontogruppen fastlønn, pensjon og arbeidsgiveravgift har et mindreforbruk i forhold til budsjett skyldes hovedsakelig pensjonsavregningen i desember, hvor vi fikk uforutsette inntekter på kr 1,7 mill. Variabel lønn er kraftig redusert siden i fjor, og er også vesentlig lavere enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad en mild vinter, som gir færre utrykninger.

Omsetningen viser en reduksjon i variabelt salg til Stavanger kommune. Dette henger blant annet sammen med reduserte variable inntekter som følge av en vinter med lite brøyting og strøing, som gir redusert salg til kommunale kunder. Økningen i inntekter fra fastkontrakter skyldes drift av nye anlegg. Salg til eksterne kunder er omtrent på samme nivå som fjorårets, og marginalt bedre enn budsjettert.

Foretaket betalte i 2019 kr 2,5 mill. i renter og avdrag på tidligere opptatte lån. Dette tydeliggjør foretakets strategi om i størst mulig grad å egenfinansiere investeringer ved hjelp av overskudd i drift. Alternativet er at økende gjeldsforpliktelser etter hvert vil gjøre foretaket avhengig av overføringer fra kommunen for å kunne betjene fremtidige utgifter.

På kort sikt er også investeringsbehovet økende, da et lavt investeringsbudsjett over flere år kombinert med noen få svært dyre biler/maskiner, har gjort at den øvrige maskin- og bilparken har blitt gammel og slitt. I 2018 brukte vi f.eks. kr 340.000,- på reparasjoner og service på en feiemaskin med antatt verdi i på ca kr 200.000,-. I 2019 kjøpte vi ny feiemaskin til kr 2,1 mill. Denne feiemaskinen bandt opp en stor andel av investeringsbudsjettet på kr 6,0 mill, men har tidligere ikke kunne blitt prioritert grunnet skrikende investeringsbehov på annet hold. For å komme ajour med nødvendige investeringsbehov, vil foretaket noen år ha behov for et økt investeringsbudsjett. Dette bør finansieres ved en kombinasjon av lån og egenfinansiering for å unngå en problematisk fremtidig gjeldssituasjon.

Foretaket får refundert kostnader knyttet til lønnsoppgjør, men ikke kompensasjon for økte priser på varer og tjenester. Dette rammer foretaket hardere enn de fleste kommunale virksomheter, da f.eks. en skole vil ha begrensede kostnader knyttet til kjøp av varer og tjenester i forhold til totalbudsjettet. På sikt vil manglende priskompensasjon føre til en større økonomisk utfordring for foretaket.

Disponering av overskudd

I henhold til sak 106/08 «Stavanger kommunes eierskapsmelding», vedtatt av Bystyret den 20. oktober 2008, skal det kun utbetales utbytte dersom foretakenes egenkapitalandel overstiger 10%, og foretakets gjeldsgrad er lavere enn 8%.

Per 31.12.2019 er foretakets egenkapitalandel 13,8%, og foretakets gjeldsgrad er 16,0%. Dvs. at foretaket oppfyller kravene til å utbetale utbytte iht. foretakets egenkapitalandel, men ikke iht. foretakets gjeldsgrad. Ettersom begge forutsetningene må være på plass for å utbetale utbytte, kan vi ikke foreslå å utbetale utbytte

Medarbeidertilfredshet

Medarbeidertilfredshet i foretaket oppleves som god.  De ansatte svarte på en  medarbeiderundersøkelse i regi av KS januar 2019. Denne ble gjennomført som en

10-faktors-undersøkelse, hvor 10 temaer ble gjennomgått. Svaralternativene ble rangert på en skala fra 1 til 5, hvor 1 var svært dårlig, og 5 var svært godt. Snittet i foretaket på de 10 temaene er 4,22, som oppfattes som bra. Dette er også omtrent identisk med landsgjennomsnittet på 4,25. Tabellen under viser temaene som var berørt, samt snittverdi for foretaket og landet.

FaktorNavnNatur- og
idrettsservice
Norge
Faktor 1Indre motivasjon4,24,3
Faktor 2Mestringstro4,34,3
Faktor 3Autonomi4,34,3
Faktor 4Bruk av kompetanse4,34,3
Faktor 5Mestringsorientert ledelse4,14
Faktor 6Rolleklarhet4,44,3
Faktor 7Relevant kompetanseutvikling3,73,7
Faktor 8Fleksibilitetsvilje4,44,5
Faktor 9Mestringsklima44,1
Faktor 10Prososial motivasjon4,54,7
Tabell 10.7
Last ned tabelldata (Excel)

Forøvrig kan nevnes at foretaket har et velfungerende verneapparat. Verneapparatet er dedikerte medarbeidere som tar sikkerhet på alvor, og både verneombud og tillitsvalgte deltar i faste møter sammen med ledelsen.

Velferdsgruppa i NIS organiserer turer og ulike aktiviteter som virker samlende på både store og små grupper av ansatte.

Det bør også trekkes frem god lederkompetanse hos våre mellomledere som er sentrale i det mellommenneskelige arbeidet i «grønn sone».

Sykefravær

Sykefraværet kan også si noe om medarbeidertilfredshet. Det totale sykefraværet er lavt også i 2019, noe som kan tyde på et godt arbeidsmiljø. Det er også innenfor målsetningen, som er et sykefravær <6%.

Periode1.kv2.kv3.kv4.kvTotalt
2017 i %8,16,26,36,46,7
2018 i %5,73,84,67,25,2
2019 i %6,45,45,66,45,9
Tabell 10.8
Last ned tabelldata (Excel)

Det er ulike forhold og komplekse sammenhenger som påvirker sykefraværet. Den enkelte arbeidstaker følges rutinemessig opp av sin leder ved sykefravær. Foretaket har i flere år vært en IA-bedrift, hvor vi forplikter oss til oppfølging av de mål og delmål som er definert i avtalen. Sykefravær og nærværsarbeid må ses på i en sammenheng. For å lykkes må leder arbeide systematisk og målrettet med å forebygge sykefravær gjennom å skape en kultur for nærvær, samtidig som de følger opp det enkelte sykefravær. Gjennom fokus på Lederløftet i 2019, ønsker foretaket å styrke arbeidsleder sitt systematiske arbeid for å forebygge og redusere sykefraværet.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær.

Brukertilfredshet

Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser for områder som vedrører foretaket i 2019, men vi henviser gjerne til Årsberetning for 2018, hvor brukerundersøkelser for idrettsanlegg og parkanlegg ble gjennomført. For idrettsanleggene svarte både brukere og trenere på undersøkelsene, og for parkanleggene ble både destinasjonsparker og nabolagsparker gjenstand for brukerundersøkelser. Med unntak av toalettfasiliteter i parkanleggene, var samtlige forhold besvart fra snittkarakter god til svært god. Vi har ikke fått noen indikasjoner på at dette inntrykket er endret.

Framtidsutsikter

Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap.  Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket og Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Lederløftet i NIS med oppstart i 2017 ble videreført i 2019 og fokuserer på samhandlingen mellom administrasjon og mellomledere.  Formålet med Lederløftet er å øke ansvar og oppgaver til ledere og mellomledere for å optimalisere hver enkelt avdeling og underavdeling.  Programmet består i hovedsak av personaloppfølging og økonomi innen eget ansvarsområde.  Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting.  Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til.  Avhengig av samfunnskonjunkturene fremover og eiers vilje til å satse på foretaket er det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene.  Dette er mulig på grunn av fremtidig naturlig avgang fra organisasjonen, samt foretakets evne til utvikling og endring innenfor viktige ansvarsområder.

Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår.  Sykefraværet er på nivå med de beste som det er naturlig å sammenligne oss med.  Ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra både private og interne søkere.  Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.

Med økte investeringsrammer kan foretaket endelig styrke maskin- og utstyrsparken som i dag preges av forfall og brekkasje.  En slik satsing er avgjørende for å lykkes med våre tjenesteleveranser.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi og beredskap. 

Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant foretakets faste ansatte. Det har i 2019 vært holdt 7 styremøter og styret har hatt 40 saker til behandling. Styret får jevnlige oppdateringer på foretakets økonomi, sykefravær, avviksmeldinger i synergi, foretakets satsningsområder samt øvrige driftsrelaterte forhold.

Styrets oppsummering

 Styret vurderer foretakets arbeid i 2019 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet.  Viktige prosesser er videreført fra 2018 og forankret i foretakets organisasjon gjennom hele året.  I tillegg til å fokusere på å utføre tjenester for Stavanger kommune på en kostnadseffektiv og god måte blir nye prosjekter igangsatt og gjennomført innenfor tildelte rammer.

Styret og ledelsen prioriterer HMS høyt og det synes i stabilt gode målinger gjennom hele året. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder.  Med nye investeringsrammer vil også standarden på maskin- og utstyrspark kunne heves til nødvendig nivå for å utføre tjenester og beredskapsarbeid på akseptabelt nivå.

Styret ønsker også å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere.  Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.

Takk til alle ansatte i Stavanger natur- og idrettsservice KF.  Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid der styret fortsatt skal bidra der vi kan.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter
Revisors beretning (pdf)