Hovedprioriteringer investering
Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet for 2019 har vært rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager, omsorgsbygg, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg har også blitt prioritert.
Gjennom året har det blant annet pågått mulighetsstudier for ombygging av rådhuset, tidligfasearbeid med Lervigkvartalet og gjennomføring av anbudskonkurranser for to nye brannstasjoner og for Madlamark skole med idrettshall. Byggeprosjekter som OK19 svømmehall og kontorer, Tasta barnehage, Gautesete skole, og Nye Tou (trinn 2) er ferdigstilt i løpet av året.
Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.
3.2.1 Investeringsinntekter
| Inntekter | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
|---|---|---|---|---|
| Salg av driftsmidler og fast eiendom | 5 464 | 10 000 | 4 536 | 11 853 |
| Andre salgsinntekter | 22 000 | 0 | -22 000 | 40 |
| Overføringer med krav til motytelse | 59 172 | 15 613 | -43 559 | 74 160 |
| Kompensasjon for merverdiavgift | 105 105 | 121 107 | 16 002 | 130 327 |
| Statlige og andre overføringer | 59 331 | 45 698 | -13 633 | 312 913 |
| Sum inntekter | 251 072 | 192 418 | -58 654 | 529 293 |
Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av eiendom og anlegg, overføringer og refusjoner fra staten og andre, kompensasjon for merverdiavgift, samt overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter ble i 2019 kr 251 mill. og dermed 59 mill. høyere enn justert budsjett.
Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 27,5 mill. I salgsinntektene inngår blant annet oppgjør for salg av parkeringsdekke ved Olav kyrres gate 23/Herbarium på kr 22 mill. og salg av tomter og småsnipper.
Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 105 mill. og var kr 16 mill. under justert budsjett.
Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 119 mill., dvs. kr 57 mill. over budsjett. Overføringene er relatert til justeringsavtaler, refusjoner fra andre herunder anleggsbidrag for nytt sykehus (kr 34,5 mill.), forskjellige tilskudd fra staten som for eksempel investeringstilskudd for Tou scene byggetrinn 2 (kr 7,3 mill.) og spillemidler for flere gjennomførte prosjekter (kr 30 mill.).
3.2.2 Investeringsutgifter
| Utgifter | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
|---|---|---|---|---|
| Lønnsutgifter | 24 420 | 0 | -24 420 | 24 649 |
| Sosiale utgifter | 5 990 | 0 | -5 990 | 5 816 |
| Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon | 882 865 | 1 055 017 | 172 152 | 1 118 342 |
| Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 9 165 | 0 | -9 165 | 18 481 |
| Overføringer | 111 495 | 7 116 | -104 379 | 140 478 |
| Renteutgifter og omkostninger | 20 | 0 | -20 | 6 |
| Fordelte utgifter | -190 641 | 0 | 190 641 | -176 315 |
| Sum utgifter | 843 314 | 1 062 133 | 218 819 | 1 131 456 |
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019. Det er kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, fordi avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, det vil si endret finansiell framdrift.
Tidsforskyvinger har ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger og endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt.
Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2019 og forbruket per prosjekt.
Eksempler på byggeprosjekter med merforbruk i forhold til budsjettet i 2019 er Nye Tou, 2. byggetrinn (kr 8,2 mill.) og Tasta barnehage (kr 7 mill.).
Av byggeprosjekter med mindreforbruk ift justert årsbudsjett 2019 kan Nye Tou, 3. byggetrinn (kr 14,8 mill.), Gautesete skole (kr 13,1 mill.) og Vaulen skole (kr 9,4 mill.) og Rådhuset (kr 8,8 mill.) nevnes.
Det gjøres oppmerksom på at prosjektenes merforbruk/mindreforbruk skyldes tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.
Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.6. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,1 mrd. Investeringsnivået i 2019 ble kr 258 mill. lavere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.
Figur 3.7 viser brutto investeringsutgifter i 2019 fordelt på hovedområder. Avvikene mellom regnskap og budsjett skyldes i hovedsak tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.
De største investeringsprosjektet i kategorien diverse investeringer er Olav Kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall (kr 24,2 mill.), Nye Tou, byggetrinn 2. (kr 20,2 mill.) I budsjettet inngår også blant annet kr 100 mill. tiltenkt byggemodning Madla/Revheim og Hillevåg (som skal benyttes av Stavanger utvikling KF).
Investeringene i skolebygg i 2019 utgjorde om lag kr 152 mill. De største investeringsprosjektene som inngår her er Gautesete skole (kr 107 mill.), og Nylund skole (kr 18 mill.).
Park og vei har gjennomført investeringer for kr 153 mill. i 2019 her inngår en rekke prosjekter som Hinna idrettsanlegg, rekkefølgekrav (kr 10 mill.), Utskifting av gatelysarmatur (kr 9,3 mill.) Kunstgressbaner på Kvaleberg (kr 8,2 mill.) og Vassøy (kr 7,8 mill.) og park på Tivolifjellet (kr 6,8 mill.).
Investeringer i idrettsbygg i 2019 ble kr 150 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er kjøp av aksjer i Forus Flerbrukshaller AS, Forus Bedriftsidrettsarena AS og Forus Folkehelsesenter AS (kr 70,8 mill.), Stavanger svømmehall/ok19 (kr 22,4 mill.) og Hinna idrettsanlegg (kr 11,2 mill.).
De største investeringsprosjektene for vann, avløp og renovasjon er for Vann – Fornyelse/renovering (kr 43,6 mill.), Avløp – Fornyelse og renovering (kr 39 mill.) og Renovasjon – Nye søppelspann (kr 4,7 mill.).
Av barnehagebygg er Tasta barnehage (30,8 mill.), Ytre tasta barnehage (20,4 mill.) og Tastavarden barnehage (kr 12,8 mill.) de største prosjektene i 2019.
Investeringsutgifter knyttet til Helse og velferd utgjorde om lag kr 66 mill. i 2019. Her inngår blant annet prosjektene Midlertidige lokaler legevakten (kr 11,3 mill.), rehabilitering institusjoner og bofellesskap (kr 17 mill.) og Bofellesskap på Hinna (kr 7,2 mill.). Prosjektene til Stavanger boligbygg KF er ikke inkludert.
Det største prosjektet knyttet til kirkelig formål i 2019 er Domkirken 2025 (kr 24 mill.)
Ferdigstilte byggeprosjekter 2019
• Rehabilitering av Olav kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall
• Rehabilitering av Gautesete skole
• Garderober og fasade ved Stavanger idrettshall
• Nye Tou, byggetrinn 2
• Utbygging Nylund skole
3.2.3 Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet
| Finanstransaksjoner | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
|---|---|---|---|---|
| Avdrag på lån | 143 489 | 114 000 | -29 489 | 158 361 |
| Utlån | 402 538 | 554 000 | 151 462 | 236 578 |
| Kjøp av aksjer og andeler | 106 000 | 145 600 | 39 600 | 74 236 |
| Dekning av tidligere års udekket | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avsatt til ubundne investeringsfond | 219 326 | 219 326 | 0 | 29 895 |
| Avsatt til bundne investeringsfond | 4 320 | 0 | -4 320 | 13 565 |
| Sum finansieringstransaksjoner | 875 673 | 1 032 926 | 157 253 | 512 636 |
Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 876 mill. og er kr 157 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 144 mill., og er om lag kr 30 mill. over budsjettet.
Det ble avsatt kr 219 mill. på ubundne investeringsfond som følge av kjente tidsforskyvninger i flerårige byggeprosjekter, jf. tertialrapporteringer per 30. april og 31. august 2019. Midlene benyttes til finansiering av investeringer i forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Avsetninger til bundne investeringsfond på kr 4 mill. gjelder i hovedsak øremerkede midler tilknyttet anleggsbidragsavtalene mellom kommunen og Helse Stavanger HF om byggingen av nytt sykehus, og refusjon fra statens vegvesen knyttet til overtakelse av fylkesveier.
3.2.4 Finansiering av investeringer
| Finansiering av investeringer | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
|---|---|---|---|---|
| Bruk av lån | 900 781 | 1 396 251 | 495 470 | 560 618 |
| Salg av aksjer og andeler | 227 | 0 | -227 | 54 |
| Mottatte avdrag på utlån | 217 073 | 169 805 | -47 268 | 242 354 |
| Overført fra driftsregnskapet | 209 785 | 209 785 | 0 | 167 295 |
| Bruk av tidligere års udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Bruk av disposisjonsfond | 96 499 | 96 800 | 301 | 0 |
| Bruk av bundne driftsfond | 44 | 0 | -44 | 86 |
| Bruk av ubundne investeringsfond | 30 000 | 30 000 | 0 | 80 900 |
| Bruk av bundne investeringsfond | 13 507 | 0 | -13 507 | 63 492 |
| Sum finansiering | 1 467 915 | 1 902 641 | 434 726 | 1 114 799 |
Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,47 mrd., som er kr 435 mill. lavere enn budsjettert.
Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utbetalt startlån og høyere inntekter en forventet medførte at finansieringsbehovet i 2019 ble lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Som følge av dette ble bruk av lån kr 496 mill. lavere enn budsjett.
Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 45 % av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 55 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til overføringer fra staten, fylkeskommunen og andre (kr 118 mill.), mottatt momskompensasjon (kr 105 mill.), overføring fra drift (kr 210 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt bruk av disposisjonsfond (kr 97 mill.).
Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.