I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2019 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.
Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-9.
3.3.1 Driftsinntekter
Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2019 ble kr 10 738 mill. Dette er en økning på kr 397 mill. tilsvarende 3,8 % fra 2018. Sett mot justert budsjett 2019 viser regnskapet merinntekter på kr 445 mill. Kr 81,4 mill. av driftsinntektene er overført til 2020 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2019 (tilsvarende i 2018 var kr 121,1 mill.). Herav medfører kommunereformarbeidet kr 21 mill. i lavere overføring, jf. oppstart av nye Stavanger kommune 1. januar 2020.
Figur 3.9 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 50 % av de totale driftsinntektene i 2019 (48 % i 2018).
Linje | Driftsinntekter | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Brukerbetalinger | -465 584 | -466 236 | -652 | 100 | -462 852 |
2 | Andre salgs- og leieinntekter | -681 190 | -622 468 | 58 722 | 109 | -643 428 |
3 | Overføringer med krav til motytelse | -1 251 271 | -972 571 | 278 700 | 129 | -1 226 218 |
4 | Rammetilskudd | -2 358 802 | -2 470 114 | -111 312 | 95 | -2 328 567 |
5 | Andre statlige overføringer | -292 256 | -313 370 | -21 114 | 93 | -348 980 |
6 | Andre overføringer | -103 987 | -113 517 | -9 530 | 92 | -120 396 |
7 | Skatt på inntekt og formue | -5 317 365 | -5 068 000 | 249 365 | 105 | -4 944 822 |
8 | Eiendomsskatt | -267 221 | -266 000 | 1 221 | 100 | -265 555 |
9 | Sum driftsinntekter | -10 737 677 | -10 292 276 | 445 401 | 104 | -10 340 818 |
Brukerbetalinger
Brukerbetalingene (linje 1) viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett for 2019. Sammenlignet med regnskap 2018 viser brukerbetalingene en økning på kr 2,7 mill. (0,6 % vekst). Gebyrene er økt samtidig som gratis kjernetid og moderasjonsordninger er økt i omfang og volumet for noen av tjenestene er noe lavere, blant annet antall barnehagebarn.
Andre salgs- og leieinntekter
Andre salgs- og leieinntekter er kr 59 mill. høyere enn budsjettert og viser en vekst på 5,9 % fra 2018. Dette skyldes særlig høyere inntekter fra vann- og avløpsgebyrer, fortsatt høye inntekter fra Gamlingen, samt inntekter knyttet til salg fra energisentralen.
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer med krav til motytelse viser kr 279 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er særlig økt overføring av ulike statlige refusjonsordninger, samt kr 106 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 76 mill. i høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2018.
Andre statlige overføringer og andre overføringer
Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 31 mill. lavere enn budsjett. Integreringstilskuddet er om lag kr 21,5 mill. lavere enn forutsatt grunnet lavere mottak av antall flyktninger via IMDI. Dette veies opp av kr 5,3 mill. i økte tilskudd fra andre kommuner når flyktninger flytter til Stavanger i integreringsperioden, samt reduserte tjeneste-kostnader.
I budsjetterte inntekter inngår vel kr 40 mill. som ble overført fra 2018 som merforbruk i virksomhetene til inndekning i 2019 grunnet regelen om +-3 %. Motposten er reduserte kostnader i 2019.
Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør om lag kr 4,7 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF. I tillegg er snaut kr 11 mill. inntektsført i mottatte spillemidler og videreformidlet til eksterne prosjekteiere. Tilsvarende justering av budsjetterte inntekter og kostnader er ikke foretatt i 2019.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt utgjør kr 267,2 mill. i 2019 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang.
Frie inntekter
Frie inntekter (linje 4 og 7 i tabell 3.10) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.
Frie inntekter | Regnskap | Opprinnelig budsjett | Justert budsjett | Avvik | Regnskap |
---|---|---|---|---|---|
2019 | 2019 | 2019 | 2019 | 2018 | |
Skatt | -5 317 365 | -5 097 000 | -5 068 000 | -249 365 | -4 944 822 |
Skattevekst | 0,08 % | 0,03 % | 0,03 % | 0,01 % | |
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
Rammetilskudd | -3 033 945 | -3 037 114 | -3 033 914 | -31 | -2 891 502 |
Inntektsutjevning | 675 143 | 649 000 | 563 800 | 111 343 | 562 935 |
Prosjektskjønn | -3 300 | 0 | -3 300 | 0 | -3 630 |
Delsum | -2 362 102 | -2 388 114 | -2 473 414 | 111 312 | -2 332 197 |
Sum frie inntekter | -7 679 467 | -7 485 114 | -7 541 414 | -138 053 | -7 277 019 |
Sum endring i prosent av regnskap 2018 | 0,06 % | 0,03 % | 0,04 % |
Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 679 mill. i 2019 og dermed kr 138,1 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2019 ble kr 5 317,4 mill. Dette er en økning på kr 372,5 mill. (7,5 %) sammenlignet med 2018. Nivået er høyere enn budsjettert årsvekst på 2,5 % og gir dermed merinntekter isolert for skatt på kr 249,4 mill. i 2019. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).
Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:
Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør snaut 87 % av all skatteinngang i 2019. Inngangen lokalt økte med kr 312,8 mill. (+7,3 %) sammenlignet med 2018, mens landet hadde en tilsvarende vekst på om lag 4,5 %.
Forskuddsskatten 1 ble på kr 441,1 mill. og dermed kr 26,5 mill. (6,4 %) over fjorårets historisk lave nivå. Landet erfarte en vekst rundt 4,3 %.
Restanseinngangen ble kr 33,3 mill. (13,7 %) høyere enn fjoråret og havnet dermed i øvre sjikt historisk for Stavanger. Kommunene i landet fikk snaut 9 % i tilsvarende vekst. Utvikling i hvor positivt skatteveksten har utviklet seg gjennom året sammenlignet med de to foregående årene for Stavanger kommune framkommer i figur 3.10.
Vekstprofilen ved starten av 2019 er påvirket av for mye penger tilført primo 2018 grunnet feilkoblingen i skattemanntallet som ble rettet opp i november samme år. I november 2019 ble resultatene av alle skatteoppgjørene for 2018 kjørt inn i skatteregnskapet – og figuren viser helt klart at Stavanger ble tilført betydelige beløp med bakgrunn i 2018-tall.
Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang 2019 for kommunene framkommer i figur 3.11.
Samlet skatteinngang for kommunene i 2019 ble på kr 170,1 mrd. og gir en vekst på 4,7 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 3,8 % for kommunene i 2019 (jf. forslag til statsbudsjett 2020).
Med bakgrunn i endret skattevekst-nivå i 2019 for både Stavanger kommune og for kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune til kr 675,1 mill. i 2019. Dette innebærer at trekket blir kr 111,3 mill. høyere enn budsjettert og kr 112,2 mill. høyere enn i 2018.
Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 39 671 per innbygger i 2019, en økning på 6,8 % fra 2018. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,0 % til kr 31 928 per innbygger. Tilsvarende veksttall var 0,9 % for Stavanger og 3,1 % for landets kommuner i 2018. Skatteoppgjøret for 2018 viser blant annet at Stavanger ble tilført mer midler enn det som ble forutsatt i skattekortene 2
Utviklingen i 2019 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 124,2 % av landsgjennomsnittet og dermed en etterlengtet endring i utviklingstrenden med en oppgang fra 121,0 % i 2018. Trenden framkommer i figur 3.12 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.
Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 7,5 %, mens Sola kommune oppnådde 8,1 % og Sandnes kommune 4,1 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,7 % (Kristiansand) til 7,6 % (Bærum). Snittet for ASSS-kommunene ble 5,1 % sammenlignet med 4,7 % for landet.
Rennesøy kommune oppnådde 2,7 % skattevekst, mens Finnøy kommune hadde en lavere vekst på 0,5 %. Rekonstruerte tall for nye Stavanger 2019 vil dermed bli noe lavere enn for Stavanger alene.
Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk fra tjuende til attende plass i 2019 på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer fem på listen over skattesterke kommuner i 2019 (med et snitt på 168,6 %) og Oslo kommune ligger på trettende plass med 135,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.
Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2018 og foreløpige regnskapstall for 2019 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.
3.3.2 Driftsutgifter
Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 362,5 mill. og en vekst på 4,8 % fra 2018. Dette resultatet må til dels sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.
Linje | Driftsutgifter | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Lønnsutgifter | 4 879 478 | 4 717 035 | 162 443 | 103 % | 4 657 866 |
2 | Sosiale utgifter | 1 251 731 | 1 290 715 | -38 984 | 97 % | 1 193 497 |
3 | Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon | 1 199 077 | 1 138 814 | 60 263 | 105 % | 1 188 613 |
4 | Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 2 103 039 | 2 037 537 | 65 502 | 103 % | 2 010 653 |
5 | Overføringer | 905 871 | 921 262 | -15 391 | 98 % | 874 995 |
6 | Avskrivninger | 469 202 | 340 494 | 128 708 | 138 % | 392 360 |
Sum driftsutgifter | 10 808 398 | 10 445 857 | 362 541 | 103 % | 10 317 983 |
Lønn og sosiale utgifter
Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 162 mill. i forhold til budsjett 2019. Nivået utgjør en vekst på 4,8 % sammenlignet med regnskap 2018 og skyldes både ordinær lønnsvekst og økt volumvekst gjennom blant annet strengere bemanningsnormer, herunder lærer-normen. Budsjettavviket i 2019 må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (syke- og foreldrepenger). Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.
Sosiale utgifter (linje 2) innehar isolert sett høyere vekst grunnet merforbruk lønn og samtidig et større, samlet mindreforbruk grunnet lavere pensjon i 2019. Se punkt 3.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mer forbruk på til sammen kr 60,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men er relativt stabilt i forhold til forbruk 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2019 på kr 65,5 mill., og viser en økning på 4,6 % i forhold til 2018. Økningen skyldes i all hovedsak økt kjøp fra kommunale foretak og IKS, og da særskilt innenfor selvkostområdene. Dette må sees i sammenheng med andre salgs- og leieinntekter under pkt. 3.3.1 Det har også vært en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene.
Overføringer
Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 15,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men viser en økning på 3,5 % fra 2018.
Avskrivninger
Avskrivningsnivået (linje 6) er kr 76,8 mill. høyere i 2019 sammenlignet med 2018 og kr 128,7 mill. høyere enn budsjettert, grunnet noe tidsetterslep i budsjettet. Samlet budsjettavvik på avskrivninger utgjør om lag en tredjedel av budsjettavviket på samlede driftskostnader. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.
3.3.3 Pensjonsutgifter
Pensjonsberegningene for 2019 ble foretatt før 2018-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).
Pensjonspremier på kr 796,4 mill. er i 2019 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 72,4 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 5 % høyere enn i 2018. I 2019 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 170,9 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 77,1 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2019 er kr 107,1 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2018 en inntektsføring på kr 53,3 mill. Forskjellen utgjør kr 53,7 mill. i resultatforbedring.
I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.
Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 533,2 mill. per 31. desember 2019 og viser en økning på kr 107,1 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.15 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2010 til 2019.
Stavanger kommune har satt av kr 263,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.
Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 27,2 mrd. i 2018 til kr 28,5 mrd. i 2019.
Premieavvik
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.
3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner
Tabell 3.12 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 37,8 mill. mot justert budsjett 2019. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.
Linje | Eksterne finanstransaksjoner. | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag | -445 255 | -414 126 | -31 129 | 104,3 | -425 650 |
2 | Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter | 572 385 | 579 090 | -6 705 | 98,6 | 579 518 |
3 | Sum eksterne finanstransaksjoner | 127 130 | 164 964 | -37 834 | 153 868 |
Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,5 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 3,6 mill. lavere enn budsjett. Hovedårsaken er at lånerammen for investeringslån i 2019 ikke ble fullt ut disponert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 0,5 mill. lavere enn budsjett.
Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 240,2 mill. i 2019 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 1 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).
Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 20,5 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,29 mrd. i 2019, noe som er kr 263 mill. høyere enn i 2018. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,9 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 8,5 mill., netto realisert gevinst på kr 0,9 mill. og direkteavkastning på kr 21,2 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 30,6 mill. i 2019. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 3.6 og Årsrapport 2019 – Likviditets- og låneforvaltning.
3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat
Netto driftsresultat framkommer med kr 271,4 mill. Dette kr 249,4 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.13. Midlene er sammen med fjorårets mindreforbruk benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 209,8 mill. og netto avsetning alle fond med kr 112,7 mill. Dette gir et regnskapsmessig mindreforbruk med kr 148,9 mill. i 2019 sammenlignet med planlagt nivå.
Linje | Netto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapet | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Netto driftsresultat | -271 351 | -21 949 | -249 402 | 1236 % | -261 326 |
2 | Bruk av tidligere års mindreforbruk | -200 013 | -200 000 | -13 | 100 % | -178 148 |
3 | Bruk av disposisjonsfond | -133 276 | -105 415 | -27 861 | 126 % | -156 245 |
4 | Bruk av bundne fond | -124 755 | -136 021 | 11 266 | 92 % | -149 568 |
5 | Sum bruk av avsetninger | -458 043 | -441 436 | -16 607 | 104 % | -483 961 |
6 | Overført til investeringsregnskapet | 209 785 | 209 785 | 0 | 100 % | 167 295 |
7 | Avsetning til disposisjonsfond | 289 382 | 238 115 | 51 267 | 122 % | 256 840 |
8 | Avsetninger til bundne fond | 81 351 | 15 485 | 65 866 | 525 % | 121 139 |
9 | Sum avsetninger | 580 518 | 463 385 | 117 133 | 125 % | 545 274 |
10 | Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | -148 877 | 0 | -200 013 |
Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 458,0 mill. i 2019 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 580,5 mill. (linje 9). Sistnevnte økte noe fra 2018 grunnet høyere overføringer til investeringer. Overføringen til investeringene utgjør om lag 2,0 % av driftsinntektene i 2019 (tilsvarende 1,6 % i 2018) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.
Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2018 om å styrke disposisjonsfond og for bruk av disposisjonsfondet i tertialsakene. Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes primært at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført iht. delegasjonsreglementet og uten tilsvarende budsjettjustering. Klima- og miljøfondet har kun finansiert kr 4,2 mill. av planlagte tiltak på kr 10 mill. Likeså har enkelte andre budsjetterte tiltak blitt rimeligere enn forutsatt. Ved årsslutt er det avsatt kr 8,3 mill. i urealisert gevinst til kursreguleringsfondet iht. tidligere bystyrevedtak.
Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 81,4 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen med til sammen kr 10,5 mill.
Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av kommunestyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2019.
3.3.6 Resultat per tjenesteområde
Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et negativt avvik på kr 41,5 mill. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 % for 2019.
Tjenesteområde | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Oppvekst og utdanning | 3 265 107 | 3 223 820 | 41 287 | 101,3 | 3 223 335 |
Helse og velferd | 2 966 786 | 2 920 695 | 46 091 | 101,6 | 2 746 449 |
By- og samfunnsplanlegging | 60 471 | 65 961 | -5 490 | 91,7 | 59 514 |
Bymiljø og utbygging | 558 332 | 580 297 | -21 965 | 96,2 | 541 774 |
Innbygger- og samfunnskontakt | 243 362 | 251 755 | -8 393 | 96,7 | 219 907 |
Stab og støttefunksjoner | 316 982 | 327 037 | -10 055 | 96,9 | 284 364 |
Sum tjenesteområdene | 7 411 040 | 7 369 565 | 41 475 | 100,6 | 7 075 344 |
Oppvekst og utdanning
Regnskapsresultatet samlet for Oppvekst og utdanning viser et merforbruk på kr 41,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,22 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,3.
Oppvekst og utdanning | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab Oppvekst og utdanning | 34 686 | 36 692 | -2 006 | 94,5 | 35 876 |
Barnehage | 1 097 395 | 1 071 299 | 26 096 | 102,4 | 1 048 155 |
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 91 680 | 91 638 | 42 | 100 | 89 306 |
Grunnskole | 1 359 589 | 1 338 649 | 20 940 | 101,6 | 1 317 012 |
Johannes læringssenter | 116 480 | 121 498 | -5 018 | 95,9 | 186 463 |
Stavanger kulturskole | 41 154 | 40 896 | 258 | 100,6 | 39 776 |
Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 47 134 | 48 475 | -1 341 | 97,2 | 43 575 |
Ungdom og fritid | 65 600 | 67 088 | -1 488 | 97,8 | 71 006 |
Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 83 607 | 86 650 | -3 043 | 96,5 | 78 473 |
EMbo | 60 128 | 60 149 | -21 | 100 | 63 455 |
Barnevernstjenesten | 267 653 | 260 786 | 6 867 | 102,6 | 250 237 |
Sum Oppvekst og utdanning | 3 265 107 | 3 223 820 | 41 287 | 101,3 | 3 223 335 |
Regnskapsresultatet for grunnskolene og barnehagene i Stavanger, som har de største budsjettrammene innenfor oppvekst og utdanning, viser begge merforbruk. Det samme gjør barnevernet.
Skolenes merforbruk knyttes til høye strømutgifter, merutgifter til private skoler og kostnader knyttet til barn som går på skole i andre kommuner.
Barnehagenes merforbruk knyttes i hovedsak til overført merforbruk fra 2018, samt bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær.
Barnevernet har hatt vekst i klientutgifter og utgifter til statlige tiltak.
Helse og velferd
Regnskapsresultatet samlet for Helse og velferd viser et merforbruk på kr 46,1 mill. av en samlet netto budsjettramme på kr 2,92 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,6.
Helse og velferd | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Helse- og sosialkontor | 604 852 | 575 601 | 29 251 | 105,1 | 666 128 |
NAV | 304 561 | 304 656 | -95 | 100 | 298 813 |
Fysio- og ergoterapitjenesten | 69 986 | 70 588 | -602 | 99,1 | 64 380 |
Helsehuset i Stavanger | 24 582 | 23 611 | 971 | 104,1 | 23 237 |
Hjemmebaserte tjenester | 190 432 | 179 264 | 11 168 | 106,2 | 90 707 |
Bofellesskap | 478 235 | 473 881 | 4 354 | 100,9 | 447 550 |
Alders- og sykehjem | 865 350 | 860 888 | 4 462 | 100,5 | 837 069 |
Stavanger legevakt | 64 725 | 61 445 | 3 280 | 105,3 | 59 792 |
Rehabiliteringsseksjonen | 60 139 | 59 318 | 821 | 101,4 | 46 726 |
Arbeidstreningsseksjonen | 14 260 | 15 352 | -1 092 | 92,9 | 13 032 |
Boligkontoret | 7 982 | 8 136 | -154 | 98,1 | 7 414 |
Flyktningseksjonen | 117 524 | 113 377 | 4 147 | 103,7 | 32 067 |
Dagsenter og avlastningsseksjonen | 209 281 | 202 577 | 6 704 | 103,3 | 193 483 |
Tekniske hjemmetjenester | 4 826 | 8 209 | -3 383 | 58,8 | 2 443 |
Krisesenteret i Stavanger | 13 587 | 12 885 | 702 | 105,4 | 12 994 |
Sentrale midler levekår | -179 714 | -163 673 | -16 041 | 109,8 | -156 624 |
Sentrale midler legetjeneste | 77 372 | 75 520 | 1 852 | 102,5 | 72 102 |
Stab Helse og velferd | 38 807 | 39 060 | -253 | 99,4 | 35 135 |
Sum Helse og velferd | 2 966 786 | 2 920 695 | 46 091 | 101,6 | 2 746 449 |
De største utfordringene i 2019 har vært knyttet til tjenestene ved helse- og sosialkontorene og hjemmebaserte tjenester. I 2019 var det en kostnadsvekst i kjøp av tjenester fra eksterne leverandører på 6 %. Veksten i kostnader av kan i all hovedsak knyttes til økning i kjøp av Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og økte utgifter til utskrivningsklare pasienter. Hjemmebaserte tjenester har hatt en nedgang i bestilte tjenester og har et merforbruk som en følge av utfordringer med å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå.
Foreløpige prognoser for tilskudd ressurskrevende tjenester indikerer fortsatt vekst i tilskudd som kommunen mottar. Brukergruppen som er omfattet av ordningen ressurskrevende tjenester mottar i all hovedsak tjenester fra virksomhetene dagsenter og avlastning, bofellesskap og helse- og sosialkontorene. Merforbruket i disse virksomhetene kan til dels ses i sammenheng med økning i utgiftene knyttet til denne brukergruppen.
Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetsområdene i kap. 6.
Bymiljø og utbygging
Regnskapet samlet for Bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 21,96 mill. av en netto budsjettramme på kr 580,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 96,2. I tjenesteområdet er det store svingninger innenfor rammen, særlig for Miljø, Stavanger Eiendom og Renovasjon.
Bymiljø og utbygging | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab Bymiljø og utbygging | 5 797 | 6 245 | -448 | 92,8 | 4 656 |
Juridisk | 9 855 | 10 482 | -627 | 94,0 | 11 195 |
Stavanger Eiendom | 260 623 | 273 654 | -13 031 | 95,2 | 265 137 |
Park og vei | 169 204 | 172 700 | -3 496 | 98,0 | 173 236 |
Idrett | 110 549 | 107 690 | 2 859 | 102,7 | 100 511 |
Vannverket | -63 | - | -63 | - | -536 |
Avløpsverket | 1 638 | - | 1 638 | - | -1 406 |
Renovasjon | 4 842 | 140 | 4 702 | 3 458,5 | 122 |
Plan og anlegg | -16 | - | -16 | - | -301 |
Miljø | -3 992 | 9 362 | -13 354 | -42,6 | -10 828 |
Triangulum | -104 | 24 | -128 | -431,9 | -11 |
Sum Bymiljø og utbygging | 558 332 | 580 297 | -21 965 | 96,2 | 541 774 |
Årsaken til mindreforbruket hos Miljø er tilknyttet høyere inntekter enn budsjettert fra piggdekkavgiften og en mindre kostnad enn antatt i forbindelse med pant på gamle vedovner. Miljø har også brukt mindre enn budsjettert av klima- og miljøfondet.
Hos Stavanger eiendom skyldes avviket hovedsakelig mindre bruk av vedlikeholdstjenester enn antatt, i tillegg til en merinntekt hos energisentralen.
Renovasjon har hatt høyere utgifter enn antatt i forbindelse med kommunesammenslåingen, i tillegg til kostnader tilknyttet høyere avfallsmengde per innbygger, utlevering av større restavfallsbeholdere og at ettersorteringsanlegget var i full drift senere enn planlagt. Selvkostområdet fikk dermed et fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. I underskuddet inngår også kr 0,67 mill. som gjelder Finnøy kommune da Stavanger overtok for tjenesten og viderefakturering av kostnadene. Se nærmere kommentar i note 21.
Også øvrige selvkosttjenester tappet tidligere opptjente reserver i 2019.
By- og samfunnsutvikling
Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 5,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 65,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 91,7.
By- og samfunnsplanlegging | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab By- og samfunnsplanlegging | 9 270 | 13 108 | -3 838 | 70,7 | 7 163 |
Byggesaksavdelingen | 2 300 | 3 909 | -1 609 | 58,8 | 3 071 |
Byutvikling | 22 711 | 22 781 | -70 | 99,7 | 22 397 |
Beredskap og samfunnsutvikling | 10 923 | 9 295 | 1 628 | 117,5 | 11 396 |
Kart og digitale tjenester | 15 267 | 16 868 | -1 601 | 90,5 | 15 488 |
Sum By- og samfunnsplanlegging | 60 471 | 65 961 | -5 490 | 91,7 | 59 514 |
Det positive avviket skyldes i hovedsak lavere utgifter til digitalisering av arkivet, da digitalisering av arkivene på Finnøy og Rennesøy fikk høyere prioritet i 2019. Kart og digitale tjenester fikk dekket lønnsmidler av Vann- og avløp til en stilling til oppmåling for å få på plass arealer på alle bygg i matrikkelen i Finnøy og Rennesøy, utførte alle oppmålingsoppgaver for Rennesøy, samt at høy aktivitet i boligmarkedet medførte høyere inntekter ved salg av meglerpakker.
Innbygger- og samfunnskontakt
Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 8,4 mill. av en budsjettramme på kr 251,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,7.
Innbygger- og samfunnskontakt | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Smartby | 8 231 | 10 116 | -1 885 | 81,4 | 8 744 |
Næring | 15 468 | 16 481 | -1 013 | 93,9 | 7 094 |
Kommunikasjon | 9 423 | 9 488 | -65 | 99,3 | 9 137 |
Kultur | 178 623 | 180 276 | -1 653 | 99,1 | 166 900 |
Innbyggerdialog | 19 214 | 21 903 | -2 689 | 87,7 | 16 248 |
Stab Innbygger- og samfunnskontakt | 2 472 | 2 865 | -393 | 86,3 | 2 145 |
Politisk sekretariat | 9 931 | 10 626 | -695 | 93,5 | 9 639 |
Sum Innbygger- og samfunnskontakt | 243 362 | 251 755 | -8 393 | 96,7 | 219 907 |
På Kulturavdelingen skyldes mindreforbruket i hovedsak at driftsmidler på kr 1,6 mill. til Holmeegenes ikke ble utbetalt. Flytting ble gjennomført i 2019, og drift vil komme i 2020. Politisk sekretariat hadde langtidssykemeldte og har lavere driftsutgifter som følge av at det ikke har vært gjennomført kurs/opplæringer/reiser i 2019. Smartby har hatt forsinkelser i leveranser av noen prosjekter, og innbyggerdialog har hatt lavere lønnskostnader som følge av høyt sykefravær.