Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

3.3 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2019 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-9.

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2019 ble kr 10 738 mill. Dette er en økning på kr 397 mill. tilsvarende 3,8 % fra 2018. Sett mot justert budsjett 2019 viser regnskapet merinntekter på kr 445 mill. Kr 81,4 mill. av driftsinntektene er overført til 2020 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2019 (tilsvarende i 2018 var kr 121,1 mill.). Herav medfører kommunereformarbeidet kr 21 mill. i lavere overføring, jf. oppstart av nye Stavanger kommune 1. januar 2020.

Figur 3.9 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 50 % av de totale driftsinntektene i 2019 (48 % i 2018).

Figur 3.9 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i %
av budsjett
Regnskap 2018
1Brukerbetalinger -465 584 -466 236 -652 100 -462 852
2Andre salgs- og leieinntekter -681 190 -622 468 58 722 109 -643 428
3Overføringer med krav til motytelse -1 251 271 -972 571 278 700 129 -1 226 218
4Rammetilskudd -2 358 802 -2 470 114 -111 312 95 -2 328 567
5Andre statlige overføringer -292 256 -313 370 -21 114 93 -348 980
6Andre overføringer -103 987 -113 517 -9 530 92 -120 396
7Skatt på inntekt og formue -5 317 365 -5 068 000 249 365 105 -4 944 822
8Eiendomsskatt -267 221 -266 000 1 221 100 -265 555
9Sum driftsinntekter -10 737 677 -10 292 276 445 401 104 -10 340 818
Tabell 3.9 Driftsinntekter 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger

Brukerbetalingene (linje 1) viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett for 2019.  Sammenlignet med regnskap 2018 viser brukerbetalingene en økning på kr 2,7 mill. (0,6 % vekst). Gebyrene er økt samtidig som gratis kjernetid og moderasjonsordninger er økt i omfang og volumet for noen av tjenestene er noe lavere, blant annet antall barnehagebarn.

Andre salgs- og leieinntekter

Andre salgs- og leieinntekter er kr 59 mill. høyere enn budsjettert og viser en vekst på 5,9 % fra 2018. Dette skyldes særlig høyere inntekter fra vann- og avløpsgebyrer, fortsatt høye inntekter fra Gamlingen, samt inntekter knyttet til salg fra energisentralen.

 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse viser kr 279 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er særlig økt overføring av ulike statlige refusjonsordninger, samt kr 106 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 76 mill. i høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2018.

 Andre statlige overføringer og andre overføringer

Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 31 mill. lavere enn budsjett. Integreringstilskuddet er om lag kr 21,5 mill. lavere enn forutsatt grunnet lavere mottak av antall flyktninger via IMDI. Dette veies opp av kr 5,3 mill. i økte tilskudd fra andre kommuner når flyktninger flytter til Stavanger i integreringsperioden, samt reduserte tjeneste-kostnader.

I budsjetterte inntekter inngår vel kr 40 mill. som ble overført fra 2018 som merforbruk i virksomhetene til inndekning i 2019 grunnet regelen om +-3 %. Motposten er reduserte kostnader i 2019.

Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør om lag kr 4,7 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF. I tillegg er snaut kr 11 mill. inntektsført i mottatte spillemidler og videreformidlet til eksterne prosjekteiere. Tilsvarende justering av budsjetterte inntekter og kostnader er ikke foretatt i 2019.

 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt utgjør kr 267,2 mill. i 2019 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang.

Frie inntekter 

Frie inntekter (linje 4 og 7 i tabell 3.10) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekterRegnskapOpprinnelig budsjettJustert budsjettAvvikRegnskap
 20192019201920192018
Skatt -5 317 365-5 097 000-5 068 000-249 365-4 944 822
Skattevekst0,08 %0,03 %0,03 % 0,01 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -3 033 945-3 037 114-3 033 914-31-2 891 502
Inntektsutjevning675 143649 000563 800111 343562 935
Prosjektskjønn-3 3000-3 3000-3 630
Delsum-2 362 102-2 388 114-2 473 414111 312-2 332 197
      
Sum frie inntekter-7 679 467-7 485 114-7 541 414-138 053-7 277 019
Sum endring i prosent av regnskap 20180,06 %0,03 %0,04 %  
Tabell 3.10 Frie inntekter 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 679 mill. i 2019 og dermed kr 138,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2019 ble kr 5 317,4 mill. Dette er en økning på kr 372,5 mill. (7,5 %) sammenlignet med 2018. Nivået er høyere enn budsjettert årsvekst på 2,5 % og gir dermed merinntekter isolert for skatt på kr 249,4 mill. i 2019. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:

Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør snaut 87 % av all skatteinngang i 2019. Inngangen lokalt økte med kr 312,8 mill. (+7,3 %) sammenlignet med 2018, mens landet hadde en tilsvarende vekst på om lag 4,5 %.

Forskuddsskatten 1 ble på kr 441,1 mill. og dermed kr 26,5 mill. (6,4 %) over fjorårets historisk lave nivå. Landet erfarte en vekst rundt 4,3 %.

Restanseinngangen ble kr 33,3 mill. (13,7 %) høyere enn fjoråret og havnet dermed i øvre sjikt historisk for Stavanger. Kommunene i landet fikk snaut 9 % i tilsvarende vekst. Utvikling i hvor positivt skatteveksten har utviklet seg gjennom året sammenlignet med de to foregående årene for Stavanger kommune framkommer i figur 3.10.

Figur 3.10 Skattevekst i Stavanger kommune- utvikling i årene 2017-2019

Vekstprofilen ved starten av 2019 er påvirket av for mye penger tilført primo 2018 grunnet feilkoblingen i skattemanntallet som ble rettet opp i november samme år. I november 2019 ble resultatene av alle skatteoppgjørene for 2018 kjørt inn i skatteregnskapet – og figuren viser helt klart at Stavanger ble tilført betydelige beløp med bakgrunn i 2018-tall.

Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang 2019 for kommunene framkommer i figur 3.11.

Figur 3.11 Akkumulert skattevekst per måned i 2019

Samlet skatteinngang for kommunene i 2019 ble på kr 170,1 mrd. og gir en vekst på 4,7 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 3,8 % for kommunene i 2019 (jf. forslag til statsbudsjett 2020).

Med bakgrunn i endret skattevekst-nivå i 2019 for både Stavanger kommune og for kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune til kr 675,1 mill. i 2019. Dette innebærer at trekket blir kr 111,3 mill. høyere enn budsjettert og kr 112,2 mill. høyere enn i 2018.

Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 39 671 per innbygger i 2019, en økning på 6,8 % fra 2018. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,0 % til kr 31 928 per innbygger. Tilsvarende veksttall var 0,9 % for Stavanger og 3,1 % for landets kommuner i 2018. Skatteoppgjøret for 2018 viser blant annet at Stavanger ble tilført mer midler enn det som ble forutsatt i skattekortene 2

Utviklingen i 2019 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 124,2 % av landsgjennomsnittet og dermed en etterlengtet endring i utviklingstrenden med en oppgang fra 121,0 % i 2018. Trenden framkommer i figur 3.12 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.12 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet

Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 7,5 %, mens Sola kommune oppnådde 8,1 % og Sandnes kommune 4,1 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,7 % (Kristiansand) til 7,6 % (Bærum). Snittet for ASSS-kommunene ble 5,1 % sammenlignet med 4,7 % for landet.

Rennesøy kommune oppnådde 2,7 % skattevekst, mens Finnøy kommune hadde en lavere vekst på 0,5 %. Rekonstruerte tall for nye Stavanger 2019 vil dermed bli noe lavere enn for Stavanger alene.

Figur 3.13 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommune og landsgjennomsnittet 2019

Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk fra tjuende til attende plass i 2019 på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer fem på listen over skattesterke kommuner i 2019 (med et snitt på 168,6 %) og Oslo kommune ligger på trettende plass med 135,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.

Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2018 og foreløpige regnskapstall for 2019 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.14 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2018-2019.

3.3.2 Driftsutgifter

Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 362,5 mill. og en vekst på 4,8 % fra 2018. Dette resultatet må til dels sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2018
1Lønnsutgifter4 879 4784 717 035162 443103 %4 657 866
2Sosiale utgifter1 251 7311 290 715-38 98497 %1 193 497
3Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon1 199 0771 138 81460 263105 %1 188 613
4Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon2 103 0392 037 53765 502103 %2 010 653
5Overføringer905 871921 262-15 39198 %874 995
6Avskrivninger469 202340 494128 708138 %392 360
 Sum driftsutgifter10 808 39810 445 857362 541103 %10 317 983
Tabell 3.11 Driftsutgifter i 2019. Alle tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter

Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 162 mill. i forhold til budsjett 2019. Nivået utgjør en vekst på 4,8 % sammenlignet med regnskap 2018 og skyldes både ordinær lønnsvekst og økt volumvekst gjennom blant annet strengere bemanningsnormer, herunder lærer-normen. Budsjettavviket i 2019 må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (syke- og foreldrepenger).  Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.

Sosiale utgifter (linje 2) innehar isolert sett høyere vekst grunnet merforbruk lønn og samtidig et større, samlet mindreforbruk grunnet lavere pensjon i 2019. Se punkt 3.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mer forbruk på til sammen kr 60,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men er relativt stabilt i forhold til forbruk 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2019 på kr 65,5 mill., og viser en økning på 4,6 % i forhold til 2018. Økningen skyldes i all hovedsak økt kjøp fra kommunale foretak og IKS, og da særskilt innenfor selvkostområdene. Dette må sees i sammenheng med andre salgs- og leieinntekter under pkt. 3.3.1 Det har også vært en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene.

Overføringer

Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 15,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men viser en økning på 3,5 % fra 2018.

Avskrivninger

Avskrivningsnivået (linje 6) er kr 76,8 mill. høyere i 2019 sammenlignet med 2018 og kr 128,7 mill. høyere enn budsjettert, grunnet noe tidsetterslep i budsjettet. Samlet budsjettavvik på avskrivninger utgjør om lag en tredjedel av budsjettavviket på samlede driftskostnader. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.

3.3.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2019 ble foretatt før 2018-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 796,4 mill. er i 2019 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 72,4 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 5 % høyere enn i 2018. I 2019 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 170,9 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 77,1 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2019 er kr 107,1 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2018 en inntektsføring på kr 53,3 mill. Forskjellen utgjør kr 53,7 mill. i resultatforbedring.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 533,2 mill. per 31. desember 2019 og viser en økning på kr 107,1 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.15 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2010 til 2019.

Stavanger kommune har satt av kr 263,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 27,2 mrd. i 2018 til kr 28,5 mrd. i 2019.

Figur 3.15 Utvikling av premieavvik 2010-2019 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader
Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

 

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.12 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 37,8 mill. mot justert budsjett 2019. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

LinjeEksterne finanstransaksjoner.Regnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2018
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-445 255-414 126-31 129104,3-425 650
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter572 385579 090-6 70598,6579 518
3Sum eksterne finanstransaksjoner127 130164 964-37 834 153 868
Tabell 3.12 Eksterne finanstransaksjoner, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,5 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 3,6 mill. lavere enn budsjett. Hovedårsaken er at lånerammen for investeringslån i 2019 ikke ble fullt ut disponert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 0,5 mill. lavere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 240,2 mill. i 2019 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 1 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 20,5 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,29 mrd. i 2019, noe som er kr 263 mill. høyere enn i 2018. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,9 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 8,5 mill., netto realisert gevinst på kr 0,9 mill. og direkteavkastning på kr 21,2 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 30,6 mill. i 2019. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 3.6 og Årsrapport 2019 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 271,4 mill. Dette kr 249,4 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.13. Midlene er sammen med fjorårets mindreforbruk benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 209,8 mill. og netto avsetning alle fond med kr 112,7 mill. Dette gir et regnskapsmessig mindreforbruk med kr 148,9 mill. i 2019 sammenlignet med planlagt nivå.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2018
1Netto driftsresultat -271 351-21 949-249 4021236 %-261 326
2Bruk av tidligere års mindreforbruk-200 013-200 000-13100 %-178 148
3Bruk av disposisjonsfond-133 276-105 415-27 861126 %-156 245
4Bruk av bundne fond-124 755-136 02111 26692 %-149 568
5Sum bruk av avsetninger-458 043-441 436-16 607104 %-483 961
6Overført til investeringsregnskapet209 785209 7850100 %167 295
7Avsetning til disposisjonsfond289 382238 11551 267122 %256 840
8Avsetninger til bundne fond81 35115 48565 866525 %121 139
9Sum avsetninger580 518463 385117 133125 %545 274
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-148 8770  -200 013
Tabell 3.13 Årsresultat 2019 - driftsregnskapet
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 458,0 mill. i 2019 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 580,5 mill. (linje 9). Sistnevnte økte noe fra 2018 grunnet høyere overføringer til investeringer. Overføringen til investeringene utgjør om lag 2,0 % av driftsinntektene i 2019 (tilsvarende 1,6 % i 2018) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2018 om å styrke disposisjonsfond og for bruk av disposisjonsfondet i tertialsakene. Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes primært at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført iht. delegasjonsreglementet og uten tilsvarende budsjettjustering. Klima- og miljøfondet har kun finansiert kr 4,2 mill. av planlagte tiltak på kr 10 mill. Likeså har enkelte andre budsjetterte tiltak blitt rimeligere enn forutsatt. Ved årsslutt er det avsatt kr 8,3 mill. i urealisert gevinst til kursreguleringsfondet iht. tidligere bystyrevedtak.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 81,4 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen med til sammen kr 10,5 mill.

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av kommunestyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2019.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et negativt avvik på kr 41,5 mill. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 % for 2019.

TjenesteområdeRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Oppvekst og utdanning3 265 1073 223 82041 287101,33 223 335
Helse og velferd2 966 7862 920 69546 091101,62 746 449
By- og samfunnsplanlegging60 47165 961-5 49091,759 514
Bymiljø og utbygging558 332580 297-21 96596,2541 774
Innbygger- og samfunnskontakt243 362251 755-8 39396,7219 907
Stab og støttefunksjoner316 982327 037-10 05596,9284 364
Sum tjenesteområdene7 411 0407 369 56541 475100,67 075 344
Tabell 3.14 Økonomisk resultat per tjenesteområde. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og utdanning

Regnskapsresultatet samlet for Oppvekst og utdanning viser et merforbruk på kr 41,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,22 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,3.

Oppvekst og utdanningRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Stab Oppvekst og utdanning34 68636 692-2 00694,535 876
Barnehage1 097 3951 071 29926 096102,41 048 155
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud91 68091 6384210089 306
Grunnskole1 359 5891 338 64920 940101,61 317 012
Johannes læringssenter116 480121 498-5 01895,9186 463
Stavanger kulturskole41 15440 896258100,639 776
Pedagogisk-psykologisk tjeneste47 13448 475-1 34197,243 575
Ungdom og fritid65 60067 088-1 48897,871 006
Helsestasjon og skolehelsetjenesten83 60786 650-3 04396,578 473
EMbo60 12860 149-2110063 455
Barnevernstjenesten267 653260 7866 867102,6250 237
Sum Oppvekst og utdanning3 265 1073 223 82041 287101,33 223 335
Tabell 3.15 Oppvekst og utdanning. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsresultatet for grunnskolene og barnehagene i Stavanger, som har de største budsjettrammene innenfor oppvekst og utdanning, viser begge merforbruk. Det samme gjør barnevernet.

Skolenes merforbruk knyttes til høye strømutgifter, merutgifter til private skoler og kostnader knyttet til barn som går på skole i andre kommuner.

Barnehagenes merforbruk knyttes i hovedsak til overført merforbruk fra 2018, samt bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær.

Barnevernet har hatt vekst i klientutgifter og utgifter til statlige tiltak.

Helse og velferd

Regnskapsresultatet samlet for Helse og velferd viser et merforbruk på kr 46,1 mill. av en samlet netto budsjettramme på kr 2,92 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,6.

Helse og velferdRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Helse- og sosialkontor604 852575 60129 251105,1666 128
NAV304 561304 656-95100298 813
Fysio- og ergoterapitjenesten69 98670 588-60299,164 380
Helsehuset i Stavanger24 58223 611971104,123 237
Hjemmebaserte tjenester190 432179 26411 168106,290 707
Bofellesskap478 235473 8814 354100,9447 550
Alders- og sykehjem865 350860 8884 462100,5837 069
Stavanger legevakt64 72561 4453 280105,359 792
Rehabiliteringsseksjonen60 13959 318821101,446 726
Arbeidstreningsseksjonen14 26015 352-1 09292,913 032
Boligkontoret7 9828 136-15498,17 414
Flyktningseksjonen117 524113 3774 147103,732 067
Dagsenter og avlastningsseksjonen209 281202 5776 704103,3193 483
Tekniske hjemmetjenester4 8268 209-3 38358,82 443
Krisesenteret i Stavanger13 58712 885702105,412 994
Sentrale midler levekår-179 714-163 673-16 041109,8-156 624
Sentrale midler legetjeneste77 37275 5201 852102,572 102
Stab Helse og velferd38 80739 060-25399,435 135
Sum Helse og velferd2 966 7862 920 69546 091101,62 746 449
Tabell 3.16 Helse og velferd. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

De største utfordringene i 2019 har vært knyttet til tjenestene ved helse- og sosialkontorene og hjemmebaserte tjenester. I 2019 var det en kostnadsvekst i kjøp av tjenester fra eksterne leverandører på 6 %. Veksten i kostnader av kan i all hovedsak knyttes til økning i kjøp av Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og økte utgifter til utskrivningsklare pasienter. Hjemmebaserte tjenester har hatt en nedgang i bestilte tjenester og har et merforbruk som en følge av utfordringer med å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå.
Foreløpige prognoser for tilskudd ressurskrevende tjenester indikerer fortsatt vekst i tilskudd som kommunen mottar. Brukergruppen som er omfattet av ordningen ressurskrevende tjenester mottar i all hovedsak tjenester fra virksomhetene dagsenter og avlastning, bofellesskap og helse- og sosialkontorene. Merforbruket i disse virksomhetene kan til dels ses i sammenheng med økning i utgiftene knyttet til denne brukergruppen.

Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetsområdene i kap. 6.

Bymiljø og utbygging

Regnskapet samlet for Bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 21,96 mill. av en netto budsjettramme på kr 580,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 96,2. I tjenesteområdet er det store svingninger innenfor rammen, særlig for Miljø, Stavanger Eiendom og Renovasjon.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Stab Bymiljø og utbygging5 7976 245-448 92,8 4 656
Juridisk9 85510 482-627 94,0 11 195
Stavanger Eiendom260 623273 654-13 031 95,2 265 137
Park og vei169 204172 700-3 496 98,0 173 236
Idrett110 549107 6902 859 102,7 100 511
Vannverket-63 - -63 - -536
Avløpsverket1 638 - 1 638 - -1 406
Renovasjon4 8421404 702 3 458,5 122
Plan og anlegg-16 - -16 - -301
Miljø-3 9929 362-13 354 -42,6 -10 828
Triangulum-10424-128 -431,9 -11
Sum Bymiljø og utbygging558 332580 297-21 965 96,2 541 774
Tabell 3.17 Bymiljø og utbygging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Årsaken til mindreforbruket hos Miljø er tilknyttet høyere inntekter enn budsjettert fra piggdekkavgiften og en mindre kostnad enn antatt i forbindelse med pant på gamle vedovner. Miljø har også brukt mindre enn budsjettert av klima- og miljøfondet.

Hos Stavanger eiendom skyldes avviket hovedsakelig mindre bruk av vedlikeholdstjenester enn antatt, i tillegg til en merinntekt hos energisentralen.

Renovasjon har hatt høyere utgifter enn antatt i forbindelse med kommunesammenslåingen, i tillegg til kostnader tilknyttet høyere avfallsmengde per innbygger, utlevering av større restavfallsbeholdere og at ettersorteringsanlegget var i full drift senere enn planlagt. Selvkostområdet fikk dermed et fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. I underskuddet inngår også kr 0,67 mill. som gjelder Finnøy kommune da Stavanger overtok for tjenesten og viderefakturering av kostnadene. Se nærmere kommentar i note 21.

Også øvrige selvkosttjenester tappet tidligere opptjente reserver i 2019.

By- og samfunnsutvikling

Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 5,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 65,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 91,7.

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Stab By- og samfunnsplanlegging9 27013 108-3 83870,77 163
Byggesaksavdelingen2 3003 909-1 60958,83 071
Byutvikling22 71122 781-7099,722 397
Beredskap og samfunnsutvikling10 9239 2951 628117,511 396
Kart og digitale tjenester15 26716 868-1 60190,515 488
Sum By- og samfunnsplanlegging60 47165 961-5 49091,759 514
Tabell 3.18 By- og samfunnsplanlegging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det positive avviket skyldes i hovedsak lavere utgifter til digitalisering av arkivet, da digitalisering av arkivene på Finnøy og Rennesøy fikk høyere prioritet i 2019. Kart og digitale tjenester fikk dekket lønnsmidler av Vann- og avløp til en stilling til oppmåling for å få på plass arealer på alle bygg i matrikkelen i Finnøy og Rennesøy, utførte alle oppmålingsoppgaver for Rennesøy, samt at høy aktivitet i boligmarkedet medførte høyere inntekter ved salg av meglerpakker.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 8,4 mill. av en budsjettramme på kr 251,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,7.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Smartby8 23110 116-1 88581,48 744
Næring15 46816 481-1 01393,97 094
Kommunikasjon9 4239 488-6599,39 137
Kultur178 623180 276-1 65399,1166 900
Innbyggerdialog19 21421 903-2 68987,716 248
Stab Innbygger- og samfunnskontakt2 4722 865-39386,32 145
Politisk sekretariat9 93110 626-69593,59 639
Sum Innbygger- og samfunnskontakt243 362251 755-8 39396,7219 907
Tabell 3.19 Innbygger- og samfunnskontakt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

På Kulturavdelingen skyldes mindreforbruket i hovedsak at driftsmidler på kr 1,6 mill. til Holmeegenes ikke ble utbetalt. Flytting ble gjennomført i 2019, og drift vil komme i 2020. Politisk sekretariat hadde langtidssykemeldte og har lavere driftsutgifter som følge av at det ikke har vært gjennomført kurs/opplæringer/reiser i 2019. Smartby har hatt forsinkelser i leveranser av noen prosjekter, og innbyggerdialog har hatt lavere lønnskostnader som følge av høyt sykefravær.