Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2019 ble kr 10 738 mill. Dette er en økning på kr 397 mill. tilsvarende 3,8 % fra 2018. Sett mot justert budsjett 2019 viser regnskapet merinntekter på kr 445 mill. Kr 81,4 mill. av driftsinntektene er overført til 2020 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2019 (tilsvarende i 2018 var kr 121,1 mill.). Herav medfører kommunereformarbeidet kr 21 mill. i lavere overføring, jf. oppstart av nye Stavanger kommune 1. januar 2020.

Figur 3.9 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 50 % av de totale driftsinntektene i 2019 (48 % i 2018).

Figur 3.9 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i %
av budsjett
Regnskap 2018
1Brukerbetalinger -465 584 -466 236 -652 100 -462 852
2Andre salgs- og leieinntekter -681 190 -622 468 58 722 109 -643 428
3Overføringer med krav til motytelse -1 251 271 -972 571 278 700 129 -1 226 218
4Rammetilskudd -2 358 802 -2 470 114 -111 312 95 -2 328 567
5Andre statlige overføringer -292 256 -313 370 -21 114 93 -348 980
6Andre overføringer -103 987 -113 517 -9 530 92 -120 396
7Skatt på inntekt og formue -5 317 365 -5 068 000 249 365 105 -4 944 822
8Eiendomsskatt -267 221 -266 000 1 221 100 -265 555
9Sum driftsinntekter -10 737 677 -10 292 276 445 401 104 -10 340 818
Tabell 3.9 Driftsinntekter 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger

Brukerbetalingene (linje 1) viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett for 2019.  Sammenlignet med regnskap 2018 viser brukerbetalingene en økning på kr 2,7 mill. (0,6 % vekst). Gebyrene er økt samtidig som gratis kjernetid og moderasjonsordninger er økt i omfang og volumet for noen av tjenestene er noe lavere, blant annet antall barnehagebarn.

Andre salgs- og leieinntekter

Andre salgs- og leieinntekter er kr 59 mill. høyere enn budsjettert og viser en vekst på 5,9 % fra 2018. Dette skyldes særlig høyere inntekter fra vann- og avløpsgebyrer, fortsatt høye inntekter fra Gamlingen, samt inntekter knyttet til salg fra energisentralen.

 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse viser kr 279 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er særlig økt overføring av ulike statlige refusjonsordninger, samt kr 106 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 76 mill. i høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2018.

 Andre statlige overføringer og andre overføringer

Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 31 mill. lavere enn budsjett. Integreringstilskuddet er om lag kr 21,5 mill. lavere enn forutsatt grunnet lavere mottak av antall flyktninger via IMDI. Dette veies opp av kr 5,3 mill. i økte tilskudd fra andre kommuner når flyktninger flytter til Stavanger i integreringsperioden, samt reduserte tjeneste-kostnader.

I budsjetterte inntekter inngår vel kr 40 mill. som ble overført fra 2018 som merforbruk i virksomhetene til inndekning i 2019 grunnet regelen om +-3 %. Motposten er reduserte kostnader i 2019.

Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør om lag kr 4,7 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF. I tillegg er snaut kr 11 mill. inntektsført i mottatte spillemidler og videreformidlet til eksterne prosjekteiere. Tilsvarende justering av budsjetterte inntekter og kostnader er ikke foretatt i 2019.

 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt utgjør kr 267,2 mill. i 2019 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang.

Frie inntekter 

Frie inntekter (linje 4 og 7 i tabell 3.10) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekterRegnskapOpprinnelig budsjettJustert budsjettAvvikRegnskap
 20192019201920192018
Skatt -5 317 365-5 097 000-5 068 000-249 365-4 944 822
Skattevekst0,08 %0,03 %0,03 % 0,01 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -3 033 945-3 037 114-3 033 914-31-2 891 502
Inntektsutjevning675 143649 000563 800111 343562 935
Prosjektskjønn-3 3000-3 3000-3 630
Delsum-2 362 102-2 388 114-2 473 414111 312-2 332 197
      
Sum frie inntekter-7 679 467-7 485 114-7 541 414-138 053-7 277 019
Sum endring i prosent av regnskap 20180,06 %0,03 %0,04 %  
Tabell 3.10 Frie inntekter 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 679 mill. i 2019 og dermed kr 138,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2019 ble kr 5 317,4 mill. Dette er en økning på kr 372,5 mill. (7,5 %) sammenlignet med 2018. Nivået er høyere enn budsjettert årsvekst på 2,5 % og gir dermed merinntekter isolert for skatt på kr 249,4 mill. i 2019. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:

Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør snaut 87 % av all skatteinngang i 2019. Inngangen lokalt økte med kr 312,8 mill. (+7,3 %) sammenlignet med 2018, mens landet hadde en tilsvarende vekst på om lag 4,5 %.

Forskuddsskatten 1 ble på kr 441,1 mill. og dermed kr 26,5 mill. (6,4 %) over fjorårets historisk lave nivå. Landet erfarte en vekst rundt 4,3 %.

Restanseinngangen ble kr 33,3 mill. (13,7 %) høyere enn fjoråret og havnet dermed i øvre sjikt historisk for Stavanger. Kommunene i landet fikk snaut 9 % i tilsvarende vekst. Utvikling i hvor positivt skatteveksten har utviklet seg gjennom året sammenlignet med de to foregående årene for Stavanger kommune framkommer i figur 3.10.

Figur 3.10 Skattevekst i Stavanger kommune- utvikling i årene 2017-2019

Vekstprofilen ved starten av 2019 er påvirket av for mye penger tilført primo 2018 grunnet feilkoblingen i skattemanntallet som ble rettet opp i november samme år. I november 2019 ble resultatene av alle skatteoppgjørene for 2018 kjørt inn i skatteregnskapet – og figuren viser helt klart at Stavanger ble tilført betydelige beløp med bakgrunn i 2018-tall.

Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang 2019 for kommunene framkommer i figur 3.11.

Figur 3.11 Akkumulert skattevekst per måned i 2019

Samlet skatteinngang for kommunene i 2019 ble på kr 170,1 mrd. og gir en vekst på 4,7 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 3,8 % for kommunene i 2019 (jf. forslag til statsbudsjett 2020).

Med bakgrunn i endret skattevekst-nivå i 2019 for både Stavanger kommune og for kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune til kr 675,1 mill. i 2019. Dette innebærer at trekket blir kr 111,3 mill. høyere enn budsjettert og kr 112,2 mill. høyere enn i 2018.

Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 39 671 per innbygger i 2019, en økning på 6,8 % fra 2018. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,0 % til kr 31 928 per innbygger. Tilsvarende veksttall var 0,9 % for Stavanger og 3,1 % for landets kommuner i 2018. Skatteoppgjøret for 2018 viser blant annet at Stavanger ble tilført mer midler enn det som ble forutsatt i skattekortene 2

Utviklingen i 2019 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 124,2 % av landsgjennomsnittet og dermed en etterlengtet endring i utviklingstrenden med en oppgang fra 121,0 % i 2018. Trenden framkommer i figur 3.12 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.12 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet

Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 7,5 %, mens Sola kommune oppnådde 8,1 % og Sandnes kommune 4,1 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,7 % (Kristiansand) til 7,6 % (Bærum). Snittet for ASSS-kommunene ble 5,1 % sammenlignet med 4,7 % for landet.

Rennesøy kommune oppnådde 2,7 % skattevekst, mens Finnøy kommune hadde en lavere vekst på 0,5 %. Rekonstruerte tall for nye Stavanger 2019 vil dermed bli noe lavere enn for Stavanger alene.

Figur 3.13 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommune og landsgjennomsnittet 2019

Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk fra tjuende til attende plass i 2019 på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer fem på listen over skattesterke kommuner i 2019 (med et snitt på 168,6 %) og Oslo kommune ligger på trettende plass med 135,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.

Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2018 og foreløpige regnskapstall for 2019 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.14 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2018-2019.