Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 362,5 mill. og en vekst på 4,8 % fra 2018. Dette resultatet må til dels sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.
| Linje | Driftsutgifter | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Lønnsutgifter | 4 879 478 | 4 717 035 | 162 443 | 103 % | 4 657 866 |
| 2 | Sosiale utgifter | 1 251 731 | 1 290 715 | -38 984 | 97 % | 1 193 497 |
| 3 | Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon | 1 199 077 | 1 138 814 | 60 263 | 105 % | 1 188 613 |
| 4 | Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 2 103 039 | 2 037 537 | 65 502 | 103 % | 2 010 653 |
| 5 | Overføringer | 905 871 | 921 262 | -15 391 | 98 % | 874 995 |
| 6 | Avskrivninger | 469 202 | 340 494 | 128 708 | 138 % | 392 360 |
| Sum driftsutgifter | 10 808 398 | 10 445 857 | 362 541 | 103 % | 10 317 983 |
Lønn og sosiale utgifter
Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 162 mill. i forhold til budsjett 2019. Nivået utgjør en vekst på 4,8 % sammenlignet med regnskap 2018 og skyldes både ordinær lønnsvekst og økt volumvekst gjennom blant annet strengere bemanningsnormer, herunder lærer-normen. Budsjettavviket i 2019 må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (syke- og foreldrepenger). Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.
Sosiale utgifter (linje 2) innehar isolert sett høyere vekst grunnet merforbruk lønn og samtidig et større, samlet mindreforbruk grunnet lavere pensjon i 2019. Se punkt 3.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mer forbruk på til sammen kr 60,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men er relativt stabilt i forhold til forbruk 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2019 på kr 65,5 mill., og viser en økning på 4,6 % i forhold til 2018. Økningen skyldes i all hovedsak økt kjøp fra kommunale foretak og IKS, og da særskilt innenfor selvkostområdene. Dette må sees i sammenheng med andre salgs- og leieinntekter under pkt. 3.3.1 Det har også vært en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene.
Overføringer
Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 15,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men viser en økning på 3,5 % fra 2018.
Avskrivninger
Avskrivningsnivået (linje 6) er kr 76,8 mill. høyere i 2019 sammenlignet med 2018 og kr 128,7 mill. høyere enn budsjettert, grunnet noe tidsetterslep i budsjettet. Samlet budsjettavvik på avskrivninger utgjør om lag en tredjedel av budsjettavviket på samlede driftskostnader. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.