Etablering av interkommunalt samarbeid om forskning innen helse og omsorgstjenestene

Et kunnskapsløft for kommunehelsetjenesten er en av fem hovedprioriteringer for HelseOmsorg21-strategien. Strategien slår blant annet fast at det må være effektive og behovstilpassede tjenester for at flest mulig er friske lengst mulig. For å få til dette vil det kreve økt satsing på forskning, innovasjon og utdanning i kommunesektoren.

I den forbindelse ble det våren 2019 utgitt en rapport som foreslår styrking av kommunenes forskningsinnsats innen helse- og omsorg gjennom en nasjonal satsing med lokal forankring. Rapporten foreslår både en struktur for forskningen, samt forslag til mulige finansieringsmodeller (Rapport -Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Infrastruktur for forskning som foreslås opprettet innenfor helse og omsorgtjenestene i Norge består av tre nivåer; et nasjonalt organ, et samarbeidsorgan over flere fylker- tilsvarende helse foretakenes nedslagsfelt, og til slutt etablering av «klynge»-samarbeid mellom kommunene. Et klyngesamarbeid kan styrke kommunenes samlede forskningsinnsats og bidra til at ny kunnskap utvikles og tas i bruk i tjenestene. KS sentralt har vedtatt at de kan påta seg ansvaret for det nasjonale arbeidet.

Kommunedirektøren har i 2019 fulgt opp rapporten lokalt ved at det er tatt initiativ overfor de andre kommunene i Rogaland for å drøfte mulig «klyngesamarbeid» Rogaland. Stavanger har også tilbudt seg å lede dette samarbeidet.  Så langt er det positiv tilbakemelding fra kommunene om ønsket samarbeid om forskning innenfor helse og omsorg.  Rådmannsutvalget i KS- Rogaland støtter også Stavanger kommunes initiativ til etablering av et lokalt samarbeid.

Arbeidet med å etablere et lokalt klyngesamarbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene fortsetter i 2020.

Forskning i kommunen og bruk av forskerkompetanse

Kommunen deltar i eller leder ulike forskningsprosjekter. Det er per i dag ingen samlet oversikt over den totale innsatsen og erfaringene innenfor forskningsområdet. Arbeidet med å lage et system for kartlegging starte opp i siste del av 2019 og vil fortsette inn i 2020. Det skal utvikles en digital løsning både for eksternt og internt bruk. I løsningen ser en for seg at alle pågående og evt. ferdigstilte prosjekter skal registreres gjennom kommunens felles digitale løsning.

Kommunen har i dag to pågående doktorgradsprosjekter (PhD) i egen regi. Et innenfor Helse og velferd og hvor prosjektets tittel er «Frisklivssentralen under lupen». Det andre prosjektet «Aktiv skole» er innenfor skoleområdet.  Etter planen skulle avhandlingene leveres i slutten av 2019. Dette er nå forskjøvet til første halvår 2020. Erfaringene viser at framdrift i denne type prosjekt ofte blir forsinket. Dette kan skyldes flere forhold, f. eks. kompleksiteten i prosjektet, antall tilgjengelige informanter, lang tid for godkjenning av artikler mv. Det vurderes nå om en fra 2020 skal gå fra treårig PhD forløp til fireårige.

Program for storbyrettet forskning

Programstyret for storbyrettet forskning (Program for storbyforskning) skal styrke storbyenes interesser og sikre at de er i stand til å løse oppgavene de er satt til å utføre. Kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand samarbeider med KS om forsknings- og utviklingsprosjekter som er særlig relevante for storbyene.

Gjennomførte prosjekter i 2019:

FoU prosjektet «Samfunnsplanlegging i storbyene» ble sluttført i april 2019. Formålet med prosjektet var å gi et bedre grunnlag for god planpraksis, som vil kunne styrke den politiske og økonomiske styringsevne og gjennomføringskraft.

Et av de viktigste funnene er blant annet behovet for å styrke koblingen mellom kommuneplanen (samfunnsdel) og andre planer, blant annet handlings- og økonomiplanen. Stavanger kommune har fulgt opp prosjektet og brukt resultatene inn i arbeidet med ny kommuneplan. Det er gjort flere grep for å styrke kommuneplanens samfunnsdel som det overordnede styringsdokument for kommunen.  Det er blant annet tydeliggjort at handlings- og økonomiplanen (HØP) er og skal være handlingsplanen for kommuneplanens samfunnsdel. Det er også utarbeidet en overordnet planstruktur som kobler kommunens øvrige planer bedre opp mot kommuneplanens samfunnsdel og HØP. Målene i kommuneplanens samfunnsdel er lagt til grunn for handlings- og økonomiarbeid for 2020-2023.

Digitalisering av arbeidsprosesser og konsekvenser for storbyene

Denne FoU-rapporten inneholder en kunnskapsoppsummering om digitalisering i storbykommunene. Hensikten med arbeidet har vært å innhente og sammenstille kunnskap som skal gjøre kommunene bedre i stand til å realisere mulighetene knyttet til digitalisering. I tillegg til selve rapporten er det også utarbeidet et vedlegg som er en oppsummering av ulike teknologiområder som kan være særlig relevante for storbyene. Her fremkommer det også en vurdering av hvilke teknologiske løsninger som er anvendbare på nåværende tidspunkt. Rapporten ble publisert i slutten av 2019 og vil bli fulgt opp i 2020. Rapporten kan bli et nyttig dokument i arbeidet med å utvikle den digitale kompetansen i organisasjonen.

Menneskehandel i arbeidslivet  

Rapporten ble publisert i desember 2019. Den diskuterer hva menneskehandel i arbeidslivet er og avgrensningen mot andre begrep som er vanlige å bruke om utnytting i arbeidslivet. For å avdekke menneskehandel i arbeidslivet er det for eksempel behov for mer kunnskap hos ulike tilsynsmyndigheter.  Det er under planlegging lokal formidling av rapporten. Denne rapporten kan være et viktig bidrag til å øke kompetansen innen dette komplekse fagområde.