5.3.1 Skole og SFO

Nytt læreplanverk – LK2020

Utdanningsdirektoratet ferdigstilte i 2019 arbeidet med å fornye læreplanverket. Nye læreplaner tas i bruk av skolene fra høsten 2020. Implementeringen av det nye læreplanverket, og iverksetting av intensjonene i forskriften, blir en prioritert oppgave for stavangerskolene i handlingsplanperioden.

Stavanger samarbeider med andre kommuner i fylket og med Universitet i Stavanger for å sikre god implementering av nytt læreplanverk og øke kapasitet og kvalitet med utgangspunkt i den enkelte kommunes og skoles behov.

Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet

Kommunedirektøren har utarbeidet forslag ny strategi for kvalitet i skole og SFO for perioden 2020 – 2024. Strategiens tre satsingsområder er medborgerskap, utviklende læringsfellesskap og digital kompetanse. Disse er både en videreføring og en forsterking av tidligere fokusområder og bygger på viktige elementer i det nye læreplanverket.

I oppstart av prosessen med utarbeidelse av ny strategi for kvalitet ble Ungdommens bystyre og alle elevrådene i Stavanger, Rennesøy og Finnøy bedt om å fortelle hva som kjennetegner en god skole. Elevstemmen er i strategien benyttet som tegn på god praksis.  I det videre arbeidet har ulike arbeidsgrupper bestående av representanter for rektorer, SFO-ledere, PPT, kommunalt foreldreråd, de tillitsvalgte og stab Oppvekst og utdanning bidratt til utforming av utkast til ny strategi for kvalitet. Strategien legges fram for behandling i kommunestyret i februar 2020.

Følgeforskning – økt lærertetthet

Stavanger deltar i den nasjonale følgeforskningen til satsingen på økt lærertetthet. Prosjektet LÆREEFFEKT skal utvikle kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet i småskolen.

18 skoler bidrar i delprosjektet 1+1 – smågruppeundervisning i matematikk på småskoletrinnet, der målet er å undersøke om matematikkundervisning i små grupper vil gi elevene bedre tilpasset opplæring og større læringsutbytte. Prosjektet er nå inne i sitt siste av fire år.

Videreutdanning

Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere har fortsatt hatt høy prioritet i 2019. 86 lærere har gjennomført videreutdanning gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet. 13 lærere har deltatt på videreutdanning for å bli lærerspesialister i norsk eller matematikk. 60 nytilsatte lærere har fått oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannede lærere. Mange skoleledere har deltatt på det anerkjente programmet Open-to-learning for å videreutvikle lederferdighetene sine

IKT-satsing i skolen

IKT-satsingen i skolen er videreført i 2019. Alle elever i stavangerskolen fikk i løpet av 2019 sin egen digitale enhet til disposisjon i læringsarbeidet. Som et ledd i arbeidet med å implementere bruk digitale verktøy i undervisningen, opprettet Oppvekst og utdanning en egen ressursgruppe bestående av ansatte fra skolene. Ressursgruppen har hatt som oppdrag å hente ut gevinster av kommunens satsing på IKT i skolen gjennom å finne nye bruksområder for digital teknologi for å oppfylle målene om mer og bedre læring for elevene. Gruppen har tilegnet seg spisskompetanse innen VR/AR, programmering med microbit og pedagogisk bruk av verktøyene i stavangerpakken.  Ressursgruppen fungerer som ledestjerner og ressurspersoner for alle skolene i Stavanger.

Nye skjermer

I løpet av de to siste årene har alle ansatte og elever i stavangerskolen fått utdelt Chromebook. Imidlertid er de fleste skjermene i klasserommene gamle og passer teknisk dårlig til Chromebook. Bystyret vedtok å bevilge penger til innkjøp av nye skjermer i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Fagstab Oppvekst og utdanning, IT-avdelingen og skoler i kommunen har testet ut ulike skjermer. Løsningen som er valgt består av en 86’’ multitouchskjerm + en Chrombox. Elever og lærere møter da en verden de kjenner, nemlig G Suite. Det er bevilget fire millioner kroner i 2019 og to millioner kroner i 2020 til innkjøp av slike skjermer.

Opprettholde maskinparken

Utrullingen av Chromebook har foregått i løpet av en treårsperiode. I 2017 fikk elevene på ungdomstrinnet Chromebook. Året etter fikk 2. til 7. trinn Chromebook, mens elever på 1. trinn fikk Chromebook i januar 2019. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at maskinene må byttes ut etter 3 år. Det betyr at de eldste Chromebookene er modne for å bli byttet ut i 2020.

Ferdighetsprøve i svømming 1.-4.trinn

Det er innført strengere kompetansekrav i svømming, og det er nå obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve på 1.-4. trinn.

Stavanger kommune har styrket svømmeopplæringen med kr 1 mill. for å ta høyde for økte utgifter til bemanning og transport i forbindelse med de skjerpede kravene. Det er behov for ytterligere styrking av svømmeopplæringen.

Utdanningsdirektoratet har tatt initiativ til dialog med organisasjoner om lokale samarbeid om svømmeopplæringen. Kommunedirektøren har derfor innledet et samarbeid med SvømBergen som har erfaring fra et slik samarbeid. Målet er å benytte prosjektets erfaringer og kompetanse til å etablere en lignende modell for svømmeopplæringen i Stavanger.

Spesialundervisning i friskoler

Stavanger kommune har endret sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler. Tildelingen til friskolene er basert på et gjennomsnitt av spesialundervisningstimer i den kommunale skole de siste seks år. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler.

Tildelingsmodellen er gjort gjeldende fra skoleåret 2019 – 2020. Tildelingen til friskolene er basert på et gjennomsnitt av spesialundervisningstimer i den kommunale skole de siste seks år.

Universitetsskolesatsing

Lunde skole er utpekt som universitetsskole. I 2019-2020 tar ledelsen og lærerne 15 studiepoeng praksisveilederutdanning. Studiet skal bidra til en skolebasert kompetanseutvikling hvor praksisveiledning blir en del av skolens faglige utviklingsarbeid.

I tillegg til å ha ordinære praksisstudenter, prøver Lunde skole ut nye former for samarbeid med universitetet knyttet til både praksisopplæring og utvikling av felles prosjekter.

Personalet ved skolen samarbeider også med universitetsskoler i Trondheim og i Oslo.

Arbeidet med elevenes skolemiljø

Det er utarbeidet nye retningslinjer for stavangerskolen i arbeidet med opplæringslova kap. 9A, elevens skolemiljø.  Kommunalstyret for oppvekst vedtok våren 2019 at Stavanger kommune skulle opprette et kvalitetsteam for skolemiljø. Teamet består av kommunalsjef skole, rådgiver oppvekst og utdanning, rektor Lenden skole og ressurssenter og leder for PPT. Målet er å heve kommunens kapasitet i arbeid med skolemiljøsaker og teamet skal samarbeide tett med Mobbeombudet og Hovedtillitsvalgt. Teamet sørger for retningslinjer på systemnivå, bidrar i vanskelige saker, har et overordnet tilsyn mot virksomhetene og vurderer behovet for kompetanseheving.

Arbeid mot frafall i videregående opplæring

Glidelåsen skal fange opp de elevene som ikke er i andre kommunale systemer som PPT eller Barnevernet, for å unngå at de velger seg ut av videregående. Dette er elever som trenger ekstra trygghet i skifte mellom grunnskolen og Videregående. Kommunen gir i 2020 tilbud til alle grunnskolene om deltakelse i Glidelåsen.

Forsøk med gratis deltidsplass i SFO

Stavanger kommune har ut 2019 vært med i et prøveprosjekt som en av fire kommuner hvor det ble bevilget midler til gratis deltidsplass i SFO. Stavanger bystyre vedtok å videreføre deler av prosjektet fra og med skoleåret 2020-2021. Dette ble gjort gjennom sak 55/19 Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022 og disponering av kr 10 mill. bevilget i Handlings- og økonomiplan 2019–2022 til styrket innsats mot barnefattigdom.

SFO for elever med særskilte behov på 5.-10. trinn

Stavanger bystyre vedtok i forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2019-2022 at elever med særskilte behov på 5.-10 trinn skulle få friplass i SFO. Dette ble innført høsten 2019.

Økonomi

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et merforbruk på kr 21 mill. av en budsjettramme på kr 1,3 mrd. Dette tilsvarer et forbruk på 101,6 %.

Skolene har et merforbruk på totalt kr 8,6 mill., herav utgjør utgifter til strøm kr 3 mill. Ti skoler hadde et forbruk over 103 %, mens tre skoler hadde et forbruk under 97 %.

Den nasjonale normen for lærertetthet, som ble innført i høsten 2018, er blitt strammet inn fra og med høsten 2019. Som et resultat av dette har de fleste skoler måttet øke antall lærerårsverk, og samtidig må skolen arbeide med å redusere andre yrkesgrupper. Det har ført til at flere skoler over lang tid hadde flere ansatte enn budsjettert.

Øvrige avvik i forhold til budsjettrammen inkluderer merutgifter til private skoler i forbindelse med spesialundervisning og særskilt norsk opplæring. Stavanger kommune har også hatt en større kostnad knyttet til elever som går på skole i andre kommuner enn forventet, samtidig som inntekter for elever fra andre kommuner har vært lavere enn budsjettert.

5.3.2 Kulturskolen

Kulturskolen har i 2019 samarbeidet sammen med Finnøy og Rennesøy for å tilpasse kulturskolenes tilbud slik at skolen fra 2020 fremstår som en skole. Tilpasningen har hatt fokus på de ulike undervisningstilbudene og på ulike IT systemer for å håndtere elevpåmeldinger og oppfølging av lærere og brukere.

Skolen har, som følge av bystyrevedtak, økt antall tilgjengelige friplasser til 100. Satsene for innvilgning av friplass er lagt på samme nivå som friplasser i SFO.

For å nå ut til barn og unge som ikke naturlig søker seg til kulturskole, har skolen i 2019 hatt et fast samarbeid med Johannes læringssenter.

Kulturskolen har i 2019 startet opp et eget tilbud i tilrettelagt musikklek for barn 0 -5 år.  Dette er gjort i samarbeid med relevante interessegrupper.

Skolen hadde høsten 2019 totalt 3660 elevplasser. I tillegg kommer barn og unge i Stavanger som har et tilbud gjennom kulturskolen i byens kor og korps (dirigentordningen).

Sommeren 2019 gjennomførte kulturskolen eget ferie tilbud i dans for barn og unge.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Kulturskolen viser et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 40,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,6 og anses å være balanse.

5.3.3 Johannes læringssenter

Antall aktive deltakere i introduksjonsprogrammet var 4 698 i 2019. Dette er en nedgang på om lag 300 deltakere fra 2018.

Kombinasjonsklasser og innføringsklasse/forkurs

Johannes læringssenter har i 2019 vært aktive i to utviklingsprosjekter sammen med Rogaland fylkeskommune. Det ene prosjektet er et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om såkalte kombinasjonsklasser for flerspråklige elever. Ungdommer med mangelfull skolebakgrunn og kort botid i Norge får ekstra grunnskoleopplæring ved Godalen videregående skole, slik at de står sterkere rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet gikk over til fast tilbud fra høsten 2019.

Det andre prosjektet er en innføringsklasse til videregående skole. Deltakerne skal kunne velge fagretninger likt med øvrig yrkesrettet tilbud ved Godalen videregående skole. Norskavdelingen ved Johannes læringssenter har ansvar for norskundervisningen og avgir lærer fra læringssenteret til de klassene det gjelder. Tilbudet er fylkeskommunalt og er åpent for andre kommuner. Johannes læringssenter gir i tillegg et ettermiddagstilbud i engelsk til deltakerne i prosjektet for å kompensere for manglende engelskkunnskaper i forhold til videregående skoles krav. Prosjektet startet opp høsten 2019.

Utprøving av nye læreplaner

Johannes læringssenter har deltatt i et treårig, nasjonalt prosjekt med utprøving av nye læreplaner for forberedende voksenopplæring. Dette prosjektet har nå fått innvilget deltakelse på i en fase to.

Prosjektet er en oppfølging av stortingsmeldingen Meld. St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse. Målet er at deltakerne skal lære seg norsk og oppnå gjennomført grunnskole i løpet av tre år. Utprøvingen har vist at tre år er for kort tid for mange deltakere. Standardløpet i Stavanger er derfor utvidet til tre og et halvt år. Dette gir deltakere anledning til raskere progresjon.

 Økonomi

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et mindreforbruk på kr 5 mill. av en budsjettramme på kr 121,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 95,9.

Det positive resultatet skyldes i hovedsak at senteret reduserte antall stillinger ved å redusere bruken av midlertidig ansatte, og har holdt stillinger vakante. Dette lot seg gjennomføre ved å øke opp antall deltakere i hver gruppe/klasse.

5.3.4 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

PPT har i 2019 hatt fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid både på individ og systemnivå.

Tverrfaglig barnehageteam

PPT har en koordinatorrolle i Tverrfaglig barnehageteam i syv bydeler. Sammen med fysio -og ergoterapitjenesten, helsestasjonen og barnevernet jobber PPT systematisk opp mot barnehagene i den enkelte bydel. Målet er å forebygge, oppdage og iverksette tiltak sammen med barn og foreldre.

Tverrfaglig barnehageteam skal bidra til å styrke kvaliteten og sikre barns rett til et tilpasset barnehagetilbud, bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling, samt tilby bistand til enkeltbarn. Det vurderes å øke innsatsen på barnehagefeltet ytterligere. Planleggingsarbeidet ble startet høsten 2019.

Språkgrupper og foreldreveiledning

PPT sitt forebyggende arbeid med språk og begrepslæring ble også i 2019 prioritert, blant annet gjennom språkgrupper og foreldreveiledning. I tillegg ble det gjennomført en kursrekke for alle ansatte i PPT i Nyborgs modell for begrepsundervisning. Modellen har fokus på læring som gir overføring, noe som er spesielt aktuelt i forbindelse med dybdelæringsbegrepet i nye læreplaner som tas i bruk skoleåret 2020/2021.

Kurs og kompetanseheving

For å skape en felles forståelsesramme rundt barns reaksjonsmønstre og atferdsuttrykk, har PPT gjennomført kompetansehevingsprogram om Traumebevisst omsorg (TBO) internt i egen organisasjon (arbeidskultur, holdninger og verdier). I dette arbeidet har det vært naturlig å delta i samhandling med Forandringsfabrikken – MITT LIV psykisk helse. Ansatte i PPT har også stått for kompetanseheving og kurs i TBO for alle virksomhetsledere og avdelingsledere i stavangerbarnehagene. I det videre arbeidet tilbyr PPT implementeringsstøtte til barnehagene.

Skolevegring

Skolevegringsproblematikk er en stadig økende årsak til henvendelse hos PPT. I 2019 er det gjennomført rundt 100 konsultasjoner i litt over 50 slike saker. I tillegg kommer flere henvisninger utenom konsultasjonsteamet. Henvendelsene gjøres ofte relativt sent i skoleløpet når fraværet allerede er et faktum. PPT sin innsats i 2019 har derfor vektlagt det forebyggende arbeidet. I den forbindelse har ressursgruppen Psykisk helse og livsmestring laget en kortfilm til visning på foreldremøter på 1. trinn. Hensikten er å forsterke innsatsen for å identifisere risikofaktorer og øke det forebyggende arbeidet allerede de første skoleårene.

Ressursteam – skoler

Høsten 2019 ble reviderte retningslinjer for ressursteam på skole iverksatt. Ordningen skal muliggjøre at PPT og skole sammen forsøker å løse utfordringer på et lavere nivå enn ved henvisning til PPT. Ordningen er ressurskrevende i en overgangsperiode. Det antas at antall henvisninger til PPT på sikt vil være lavere med en slik arbeidsform.

Arbeidet med nytt læreplanverk – Fagfornyelsen, ble påstartet i 2019 og økes i intensitet i 2020.

Nytt journalsystem

Innføring av nytt journalsystem i juni 2019 har medført økt tidsbruk i sakkyndighetsarbeidet, noe som har ført til en betydelig økning i ventetid. Det brukes nå vesentlig mer tid på administrative oppgaver og selve saksbehandlingen i systemet. Dette er ikke i tråd med at PPT er foreslått tettere på skoler og barnehager i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Økonomi

Regnskapsresultatet for PPT viser et mindreforbruk på kr 1,3 mill. av en budsjettramme på kr 48,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 97,2. Mindreforbruket skyldes i hovedsak rekrutteringsutfordringer og vakanser i forbindelse med sykefravær.