Flere kjøper bolig ved hjelp av startlån

Startlån er et virkemiddel for å få vanskeligstilte inn på boligeiermarkedet. Prioriterte grupper er barnefamilier og mennesker som leier kommunal bolig. Et av målene i Boligsosial handlingsplan 2018-2023 er at flere vanskeligstilte skal få mulighet til å kjøpe en egnet bolig ved hjelp av startlån og eventuelt tilskudd.

I 2019 behandlet boligkontoret cirka 820 søknader om startlån og tilskudd, noe som er en økning på 12 prosent fra 2018 og 28 prosent fra 2017. I 2019 fikk 20 prosent flere enn året før utbetalt startlån, totalt vel 150 husstander. I overkant av 60 prosent av utbetalte startlån gikk til barnefamilier.

For å skaffe bolig til flere vanskeligstilte er sirkulasjon i den kommunale boligmassen av stor betydning. Boligkontoret har vektlagt å kartlegge den økonomiske og sosiale situasjonen til leietakere ved utløp av leiekontrakter. Normal leieperiode er tre år. Ved fornyelse av leiekontrakter blir aktuelle leietakere orientert om mulighetene til å søke startlån. Vel 30 kommunale leietakere ble innvilget startlån og tilskudd til kjøp av egen bolig i 2019.

Økt bruk av tilskuddsordningene

Tilskudd til etablering i bolig og tilskudd til tilpasning av bolig var tidligere øremerkede midler fra Husbanken, som ble tildelt videre av kommunene. Tilskudd til etablering benyttes i forbindelse med kjøp av egen bolig, som toppfinansiering i kombinasjon med startlån. I 2019 lå tilskudd til etablering på samme nivå som året før.

Tilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne og eldre som ønsker å tilpasse boligen slik at de fortsatt kan bo hjemme. Boligkontoret innvilget og utbetalte nær kr 24 mill. samlet til begge formål i 2019, stabilt fra 2018, men med en økning på 46 prosent fra 2017.

I 2019 overtok boligkontoret i forbindelse med kommunesammenslåingen saksbehandlingen for søknader om startlån og tilskudd fra Rennesøy og Finnøy.

Tilskuddsordningene under omlegging

I 2019 har boligkontoret forberedt omleggingen av de to tilskuddsordningene som fra 2020 er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Boligkontoret har i tillegg laget rutiner for søknad om tilskudd til prosjektering og utredning. Dette er en ny kommunal oppgave fra og med 2020. All saksbehandling ble tidligere gjort av Husbanken.

Økt digitalisering i saksbehandlingen

Boligkontoret har i 2019 gjort forberedelser for å kunne ta i bruk Husbankens nye saksbehandlingssystem for startlån og tilskudd. All saksbehandling er etter 1. januar 2020 digitalisert.

Flere har fått kommunal bostøtte

Kommunal bostøtte omfatter personer som bor i kommunale bofellesskap, eller beboere i private omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett. For å sikre optimal bruk har boligkontoret i 2019 gjort flere grep for å informere og komme i kontakt med potensielle søkere i målgruppen. Mottakergruppen økte med 38 prosent siste halvår til 135 husstander per desember. Utbetalingen samme periode økte med 22 prosent. Samlet utbetaling i hele 2019 var kr 3,3 mill.

Færre med statlig bostøtte

Utbetalinger i Husbankens bostøtte har både på landsbasis og for Stavanger hatt en nedgang i 2019. Husbankens bostøtte i Stavanger utgjorde en samlet utbetaling på kr 83,7 mill. i 2019, mot 87,2 mill. i 2018. Noe av årsaken kan være trygdeoppgjøret og nedgang i arbeidsledigheten. I Stavanger ble det utbetalt nesten 3560 bostøtter, det er en nedgang på cirka 170 husstander. Boligkontoret samarbeider tett med Nav-kontorene, som ikke utbetaler sosialhjelp før boligkontoret har dokumentert at det er søkt om bostøtte fra Husbanken.

Boligkontoret overtok all saksbehandling av Husbankens bostøtte for Rennesøy kommune i forkant av kommunesammenslåingen.

Samarbeidsrutiner rundt kommunal bolig er videreutviklet

Ny rutine for saksbehandling av søknad om bolig med oppfølgingstjenester for mennesker med ruslidelser er utarbeidet og implementert. Rutinen beskriver prosessen og klargjør ansvarsfordelingen mellom helse- og sosialkontorene, boligkontoret, Stavanger Boligbygg KF, rehabiliteringsseksjonen og Nav-kontorene.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Boligkontoret viser et mindreforbruk på 0,15 mill. av en budsjettramme på 8,1 mill. dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,1. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak sykefravær som ikke har blitt erstattet av vikariat.