Miljø
Klima- og miljøplan med høye ambisjoner
Miljøenheten leder arbeidet med oppfølging av kommunens klima- og miljøplan og dens handlingsplan. Internt og eksternt er det utført omfattende arbeid med oppfølging av planen og formidling av kommunens høye ambisjoner på klima- og miljøområdet. Det er også utarbeidet en egen klima- og miljøhåndbok for grønne handlinger, til bruk for kommunens ansatte.
Lokalt miljøengasjement
Earth Hour og Mobilitetsuken med Miljøsøndag er markert også i 2019. Miljøenheten administrerer det årlige bruktmarkedet på Nytorget, som gjennomføres hver lørdag i sommerhalvåret. Bruktmarkedet fylte 20 år i 2019.
Folkehelsemidler har blitt bevilget til besøksopplegg for barnehager, skoler og studenter på Ullandhaug økologiske gård og naturveiledning for barnehager, skoler og barnefamilier i regi av Naturvernforbundet. I tillegg har Miljøenheten gitt støtte til enkeltarrangement som Økouka og Folkefrokost.
Miljøenheten koordinerer kommunens arbeid med miljøsertifisering. Det ble i 2019 vedtatt at alle kommunens virksomheter skal miljøsertifiseres, fortrinnsvis som Miljøfyrtårn.
Satsing på kollektiv transport, sykkel og gange
Stavanger kommune inngikk i 2016 avtale med HjemJobbHjem (HJH). HJH-prosjektet skal gjøre det enklere å reise uten bil til og fra jobb. Miljøenheten deltar både i referansegruppen til Mobilitetspakke Nord-Jæren, der HJH er et av tiltakene, og i den interne prosjektgruppen i Stavanger kommune. Miljøenheten har ansvar for gjennomføring av HJH-kampanjer i kommunen. I 2019 inngikk 415 ansatte avtale om leasing av elsykkel. 1900 innbyggere i Stavanger deltok i Sykle til jobben-aksjonen, 1000 av dem for første gang. Miljøenheten sto for informasjon til, og premiering av, ansatte i kommunen. Kampanjen Beintøft, en sykkel- og gange-aksjon rettet mot skolebarn, ble gjennomført også i 2019. 15 skoler, 107 klasser og 2310 elever i kommunen deltok. Gausel skole ble beste skole i hele landet, tett fulgt av Hundvåg, Kampen og Vaulen skole (2.,3. og 4. plass).
Stavanger kommune deltok i Mobilitetsuken 2019, 16.- 22. september. Oppmuntrende sitater ble sprayet på gang- og sykkelstier og frokost ble delt ut til syklister, gående og busspassasjerer. Den årlige miljøsøndagen fant sted 8. september. Utstillere fra over 50 organisasjoner og andre aktører deltok, og anslagsvis 5 000 besøkte arrangementet.
Miljøenheten administrerer kommunens medlemskap i Oslo bilkollektiv, avd. Stavanger. Totalt i Stavanger er det registrert 221 brukere (private og bedriftsmedlemmer) i 2019, mot 159 i 2018.
Kommunens støtteordning til ladeinfrastruktur for elbil-lading i borettslag og sameier ble etablert i januar 2019. Over 90 borettslag og sameier fikk tilsagn om støtte til å etablere i alt 3400 ladepunkter.
Støtteordningen til kjøp av el-lastesykkel ble etablert i slutten av 2019 og er beregnet for bedrifter i Stavanger som ønsker å bruke el-lastesykkel som varetransport eller til bruk av håndverkere. Til nå har 10 bedrifter fått til tilsagn om støtte.
Stavangers tverrfaglige arbeid med å tilrettelegge for smarte og miljøvennlige mobiltetstiltak har gitt resultater. Stavanger ble i 2019 kåret til Norges elbilhovedstad. Stavanger ble også kåret til Norges smarteste mobilitetsby i 2019.
Forurenset grunn
Miljø- og renovasjonsavdelingen er myndighet i forbindelse med behandling av saker om forurenset grunn. De fleste sakene er behandling av tiltaksplaner, hvor hovedformålet har vært tilrettelegging av områder for utbygging. I 2019 ble 17 tiltaksplaner behandlet, mot 22 året før.
Forurenset sjøbunn
En tiltaksplan for fjerning av forurenset sjøbunn er utarbeidet for Galeivågen og Jadarholm. Den prioriterte løsningen er å mudre og bruke mudrede masser som byggeelementer i havnefundamenter, og slik støpe inn miljøgiftene. Løsningen forutsetter en samordning om bruk av masse fra flere store anleggsprosjekter.
Kommunen har tatt prøver og vurdert risikoen for forurenset sjøbunn i Hillevågsvannet og ved Strømvik. Dataene indikerer at det er behov for tiltak. Det gjenstår å klarlegge om bedre kontroll med forurensningskilder og reduksjon av tilførsel bør prioriteres før eller parallelt med tiltak på sjøbunnen. Omfattende utbygginger i Hillevåg taler for parallell oppfølging.
Arbeidet med forurenset sjøbunn er støttet av Miljødirektoratet.
Luftkvalitet
Stavanger har tre målestasjoner for luftkvalitet, henholdsvis Kannik, Schancheholen og Våland. De gir data for svevestøv og nitrogendioksid. Målestasjonene er etablert i henhold til sentrale kriterier for denne type målestasjoner.
I 2019 ble det registrert overskridelser av grenseverdiene i Stavanger, men ikke flere enn det som er tillatt med utgangspunktet i forurensningsforskriften og i de nasjonale målene, med unntak av den minste støvfraksjonen, PM2,5.
Luftkvalitet
Svevestøv (partikler, PM) består av små, luftbårne partikler som kan stamme fra forbrenningsprosesser eller mekanisk slitasje. Svevestøv varierer i størrelse og sammensetning, de viktigste størrelsesgruppene blir angitt i mikrometer:
– Ultrafin fraksjon – PM₀‚₁
– Finfraksjon – PM₂‚₅
– Grovfraksjon – PM₁₀₋₂‚₅
– Grovfraksjon+ finfraksjon – PM₁₀De viktigste kildene til partikler (PM₁₀ og PM₂‚₅) er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensing.
Med utgangspunkt i nasjonale varslingsklasser, gikk helsesjefen ut én gang med informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet i 2019, for å advare utsatte grupper. Været har stor betydning for omfanget av lokal luftforurensning.
Målrettede tiltak som utvidet renhold og støvbinding på veiene, og gebyr for bruk av piggdekk, som bidrar til redusert bruk av piggdekk, bidrar til redusert mengde svevestøv. Dette gjelder særlig de største støvpartiklene kommunen har krav om å rapportere på.
Ordningen med pant på gamle vedovner ble innført i 2018, og er videreført i 2019. Utslipp fra vedovner har betydning for de totale utslippene av den miste støvfraksjonen PM2,5. Ved utgangen av 2019 har ca. 800 personer benyttet seg av tilbudet.
Nasjonale og internasjonale samarbeid
Miljøenheten deltar i et storbynettverk for klima og nullutslippsløsninger. Nettverket deler erfaringer med ulike klimatiltak og består av representanter fra de fire største byene i Norge. Kommunen deltar også i europeiske nettverkssamarbeid, blant gjennom medlemskap i Eurocities (miljøforum), og ble i 2017 medlem av Climate KIC, et offentlig-privat partnerskap knyttet til EUs European Institute of Innovation and Technology.
Kommunen deltar også i nettverksarbeid knyttet til Covenant of Mayors (Ordføreravtalen), og ble i 2019 godkjent som partner i EU-prosjektet AI4Cities, som handler om bruk av kunstig intelligens for mer bærekraftige transport- og energiløsninger.
Miljøenheten har siden 2007 hatt prosjektlederansvar for klimatiltak i to av Stavangers vennskapsbyer, Nablus i Palestina og Antsirabé på Madagaskar. Dette er tiltak som bidrag for å kompensere for utslipp fra flyreiser til Stavanger kommunens ansatte. I Nablus er prosjektets hovedfokus treplanting. Nablusforeningen i Stavanger er en god støttespiller. På grunn av politisk uro i Antsirabé har klimakvoteprosjektet stått på vent i flere år, men kommunens avtale med Antsirabé ble revitalisert i 2019.
Økonomi
Regnskapet for Miljø viser et mindreforbruk på kr 13,4 mill. av en budsjettramme på kr 9,4 mill. Årsakene til mindreforbruket er kr 4,7 mill. i merinntekter fra piggdekkavgiften og kr 3,5 mill. i lavere utbetalinger for pant på gamle vedovner grunnet færre søkere enn forventet.
Bystyret vedtok klima- og miljøtiltak for kr 10 mill. i budsjettet for 2019, hvorav kr 4,2 mill. er benyttet. Ved en inkurie ble ikke budsjettet justert i 2. tertial i henhold til reell framdrift og eldre tiltaksplaner. Kostnader på kr 2,55 mill. til kjøp av nye bysykler er dermed ført i investeringsregnskapet uten tilsvarende budsjettdekning. En av hovedårsaken til mindreforbruket skyldes også at det har tatt mer tid enn forventet å rekruttere inn i nye stillinger.
Renovasjon
Henteordning for husholdningsavfall
Stavanger kommune har henteordninger for grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy, samt for glassemballasje som ble innført i 2019. Over 40 prosent av innbyggerne i kommunen har ordning for kildesortering av glass hjemme. Innbyggerne bestiller henting av disse typene avfall via hentavfall.no.
Nedgravde containere
Antall nedgravde avfallscontainere har økt jevnt de siste årene. Omlag 28 prosent av Stavangers innbyggere benytter nå denne renovasjonsløsningen.
Overvåking ved lokale returpunkt
Fire overvåkingskameraer er i drift ved returpunkt og nedgravde avfallsstasjoner, for å unngå forsøpling. Resultatet er anslagsvis 90 prosent færre tilfeller av at folk setter fra seg avfall, og at mengden hensatt avfall også er betydelig redusert.
Drift av sentrale avfallsanlegg
Både biogassanlegg på Grødaland og ettersorteringsanlegg på Forus er i drift. Endringene i renovasjonsordningene er at plast- og metallemballasje nå kan legges i restavfallsbeholderen, og en henteordning for glassemballasje. Mange returpunkt som tidligere har tatt imot plast, metall og glass, ble fjernet i 2019. Årsakene er at ettersorteringsanlegget kan sortere ut plast og metall, og den nye henteordningen for glass. Noen steder er returpunktene byttet ut med overflatecontainere for glassemballasje.
Hageavfall, som kvister og greiner, skaper utfordringer for biogassanlegget. Kommunen vurderer alternative løsninger for denne avfallsfraksjonen, i dialog med IVAR.
God regularitet i henting av husholdningsavfall
Regulariteten med hensyn til tømming av avfallsbeholdere er god, og håndteringen av avvik på kommunens meldingssystem VOF (Varsle om feil) er foretatt raskt og systematisk i 2019.
Andel resirkulert avfall
Total mengde avfall økte fra 2018 til 2019 med ca. 6 prosent til 430 kg per innbygger.
I 2019 ble 69 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger sortert og levert til gjenvinning (summen av kildesortert og utsortert i ettersorteringsanlegget). Av den totale mengden avfall gikk
- 2,3 prosent til ombruk
- 51,4 prosent til materialgjenvinning
- 42,3 prosent til energigjenvinning,
- 3,6 prosent (aske fra forbrenningsanlegg) til deponi.
For 2020 forventes en økning i andelen materialgjenvunnet avfall, som følge av full drift av IVARs ettersorteringsanlegg.
Kommunesammenslåing
Det er utført en rekke forberedelser til kommunesammenslåingen, for å harmonisere tjenestetilbudet innen renovasjon.
Henteordninger for avfall ble i 2019 innført i kommunedelen Finnøy, og i kommunedelen Rennesøy er henteordningen utvidet til også å inkludere farlig avfall. Gjenvinningsstasjonene på Hausken og på Judaberg eies av kommunen, men driftes i samarbeid med IVAR og Renovasjonen IKS.
Informasjonsarbeid
Avdelingen driver informasjonsarbeid for å fremme gode renovasjonsløsninger med høy grad av avfallsminimering, ombruk og gjenvinning. Dette skjer sammen med nabokommuner og IVAR. Viktige informasjonstiltak gjennomføres i forbindelse med at ettersorterings- og biogassanleggene er satt i drift. Det ble også gjennomført egen informasjonskampanje for glassinnsamling. Konseptene Repair café og Søndagsåpne garasjer er videreført, og digitale løsninger for effektiv og god innbyggerdialog er videreutviklet. Avdelingen har også innført en ny og forbedret løsning for bestilling av avfallsbeholdere via skjema på internett.
Økonomi
Renovasjonen er en del av selvkostområdet i Stavanger kommune og finansieres gjennom gebyrinntekter. Ved utgangen av 2018 var balansen på selvkostfondet til Renovasjon kr 9,3 mill., mens selvkostresultatet i 2019 var på kr -14,3 mill. Resultatet er et i fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. som må hentes inn via fremtidige gebyrinntekter.
Dette skyldes delvis tilleggstjenester fra Renovasjonen IKS som omfatter utlevering av beholdere for glass og større restavfallsbeholdere, som en følge av at plast nå går i restavfallet. Full drift av ettersorteringsanlegget ble forsinket. Som en følge ble også utfasingen av kommunale miljøstasjoner senere enn planlagt, noe som førte til merkostnader.
Innleverte avfallsmengder per innbygger har økt, noe som har medført merkostnader til IVAR IKS. Det har også vært høyere kostnader enn budsjettert i forbindelse med tilpasning og harmonisering av fagsystemer, som forberedelse til kommunesammenslåingen. I tillegg er det kjøpt inn flere nedgravde avfallscontainere enn budsjettert for videresalg til borettslag/sameier og utbyggere, dette for å ha tilstrekkelig tilbud til markedet. Inntektsføring skjer i 2020.