2016		2017		2018
		EU60	OECD50	EU60	OECD50	EU60	OECD50
	Fredrikstad	17,6	13,2	18,6	14	19,1	14,4
	Bærum	7,9	5,8	8,2	5,9	8,1	5,9
	Oslo kommune	18,4	14	18,2	13,8	17,8	13,6
	Drammen	19,4	14,3	19,9	15	19,7	14,7
	Kristiansand	14	10,2	14,6	10,4	14,7	10,4
	Sandnes	9,4	6,6	10,2	7,1	10,5	7,5
	Stavanger	10,2	7,4	11,3	8,1	11,4	8,3
	Bergen	10,8	7,5	11,7	8	11,9	8,5
	Trondheim	9	6	9,7	6,4	10	6,5
	Tromsø	7,5	4,7	7,8	4,8	7,9	5,1

	2016		2017		2018
	EU60	OECD50	EU60	OECD50	EU60	OECD50
Fredrikstad	13,3	7,1	13,7	7,2	14	7,4
Bærum	8,4	5	8,4	5	8,5	5
Oslo kommune	15,6	9,4	15,5	9,2	15,3	9,1
Drammen	14,6	8,2	14,5	8,2	14,3	8
Kristiansand	12,7	6,7	13,1	6,7	13,2	6,6
Sandnes	8,9	4,8	9,4	4,9	9,5	5
Stavanger	10,2	5,6	11	6,1	11,1	6,2
Bergen	10,7	5,5	11,2	5,7	11,7	6
Trondheim	10,3	5	11,1	5,4	11,2	5,5
Tromsø	8,9	4,2	8,8	4,2	9,2	4,4

Det finnes flere måter å måle fattigdom på, knyttet til inntekt og andre forhold. EUs statistikkbyrå Eurostat operer med en fattigdomsgrense som er på 60 prosent av medianinntekten, mens OECD baserer sin statistikk på 50 prosent av medianinntekten. I tillegg vektes husholdningsmedlemmene (såkalte forbruksenheter) litt forskjellig i de to statistikkene. OECD vurderer det slik at en husholdning bestående av to voksne og to barn trenger 2,7 ganger inntekten til en enslig for å ha samme levestandard, EU vurderer det slik at en tilsvarende husholdning trenger 2,1 ganger inntekten.

I Norge er det ikke en egen offisiell fattigdomsgrense, SSB publiserer tall på begge, avhengig av hvem man vil sammenligne seg med. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) valgte å legge vekt på EUs lavinntektsmål. Ved å velge det mest sjenerøse mål ønsket utvalget å sikre seg at de inkluderte grupper som kan hevdes å ligge i grenselandet for lavinntekt. Utvalget tok ikke stilling til om ett lavinntektsmål gir et mer treffende bilde enn et annet i levekårsmessig betydning.