Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

2.5 Klimavennlig og attraktiv by

Klimavennlig by og klimatilpasning

Stavanger har høye ambisjoner på klimaområdet. Det er vedtatt mål om 80 % reduksjon i utslipp av klimagasser i Stavanger innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2015, og det arbeides kontinuerlig og målrettet med å redusere de lokale utslippene. Arbeidet er forankret i vedtatt klima- og miljøplan 2018-2030 og tilhørende handlingsplan for perioden 2018-2022. Planen gir viktige føringer for tiltak som gjennomføres i Stavanger. FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for all planlegging.

Klimagassutslippene i Stavanger kommer fra ulike kilder, men en stor andel av utslippene er knyttet til transport og bruk av fossil energi. Det er i 2019 tilrettelagt for økt bruk av elektriske kjøretøy, blant annet gjennom etablering av en kommunal støtteordning for borettslag og sameier som vil investere i ladeinfrastruktur. Det er også tilrettelagt for en støtteordning for el-lastesykler i bedrifter for å redusere biltrafikkene ytterligere. En egen ladestrategi ligger til grunn for arbeidet med tiltak som skal styrke og koordinere arbeidet med tilrettelegging for elbiler.

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges elbilhovedstad. Stavanger ble også kåret til Norges smarteste mobilitetsby i 2019.

Handlingsplanen til Klima- og miljøplanen har en rekke tiltak for å redusere kommunes energibruk. De fleste kommunale formålsbygg (skoler, barnehager og sykehjem) er tilknyttet en driftssentral, noe som bidrar til god kontroll på varmestyring og driftstider på ventilasjonen. Utover bygg er også energibruk i utendørsanlegg som pumpestasjoner, gatelys, snøsmelteanlegg m.m. tilgjengelig i energioppfølgingen for optimalisering på sikt.

I 2019 er det arbeidet med prosjekter som gir muligheter for å etablere nærenergianlegg, der det eksempelvis kan brukes fornybar energi som bioenergi. Bruk av bioenergi, avløpsvarme og solenergi vil bli viktige tiltak som erstatning for de fossile energikildene. Disse prosjektene skal bidra til å redusere både energibruk og klimautslipp. Innen stasjonær energi er områdeprosjektene viktige grep for å nå målet om 80 % reduksjon i klimautslippene innen 2030.

Kommunens byggeprosjekter har fått krav om mer oppmerksomhet på materialvalg, bruk av fornybare energikilder og at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie. Parallelt med gjennomføring av tiltak og innskjerping av krav, arbeides det med å få på plass et overordnet styringsdokument for energiutredninger i transformasjonsområder og nye områder. Gjennom reguleringsbestemmelser og bestemmelser i kommuneplanen legges det føringer for valg av energiløsninger og krav til utbygger om å gjøre energiutredninger. Det er utarbeidet et forslag til metodikk for gjennomføring av energikonseptutredninger, som skal gjelde for kommunens egen bygg- og områdeplanlegging – og på sikt for hele byen. Dette vil sikre en standard metode for gjennomføring av energiutredninger, samtidig som kommunen vil få god kontroll på om utbygger innfrir krav i reguleringsplan og kommuneplan.

Grønn spydspiss, et av tre satsningsområder i kommuneplanens samfunnsdel, gir føringer for både utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

Stavanger kommunes klimatilpasningsarbeid har i flere år hatt oppmerksomhet på forebygging gjennom god arealplanlegging, utvikling av kompetanse for å forstå klimaendringer, deltakelse i nettverk og forskningsprosjekter.

Det er utarbeidet forsterkede krav til flomsikring for Kommunedelplan Stavanger sentrum. Ved behandling av kommuneplanens arealdel i desember videreførte Stavanger kommunestyre disse kravene for hele kommunen. Kravene som nå foreligger er viktige tiltak for å forebygge flomskader fra nedbør, havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Overvann skal håndteres lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løsninger. Naturbaserte løsninger handler om å lære av naturens egne prosesser og så ta i bruk de samme prosessene for å løse urbane utfordringer ved å bevare, restaurere eller etablere ny natur, også i byen. Fordelen med naturbaserte løsninger er at de ikke bare løser ett isolert problem, men samtidig tilfører omgivelsene noe mer, som er bra for mennesker og natur. Et eksempel er å etablere en dam i stedet for å drenere ut vann og lede det til avløpsrør.

Vann i Stavanger – hovedplanen for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann ble vedtatt av bystyret i sak 13/19. Klimatilpasning og overvannshåndtering er sentrale tema i hovedplanen.

Det foreligger også en politisk bestilling av en skybruddsplan for Stavanger, og prosjektmandatet ble utarbeidet i 2019. Skybruddsplanen skal legge til rette for trygg avledning av vann ved ekstremnedbør.

Under Arendalsuka i august ble Stavanger kåret til landets best klimatilpassede kommune.

Rogaland fylkeskommune jobber fremdeles med å utarbeide regionalplan for klimatilpasning. Stavanger deltar både i styringsgruppen og prosjektgruppen på vegne av kommunene på Nord-Jæren.

ANYWHERE

EnhANcing emergencY management and response to extreme WeatHER and climate Events, et Horizon 2020 prosjekt

EU-prosjektet skal teste ut bedre modeller og praksis for varsling av ekstremvær. Norske partnere er Sintef og SUS v/ Rakos. Sauda- og Stavanger kommune deltar som pilotkommuner med å teste ut verktøy som utvikles i prosjektet. Universitetet i Ferrara i Italia har utviklet en modell for tidlig stormflovarsling som også er tilpasset Stavangerområdet. Stavanger deltar også i Copernicus-prosjektet, EUs satelittprogram. I samarbeid med Met, Norconsult og Sjødivisjonen i Kartverket, utvikles verktøy for vurdering av bølger og høye stormflonivåer.

Av andre klimatilpasningsaktiviteter deltar Stavanger kommune fortsatt i det nasjonale nettverket iFront1. Ordføreravtalen, Covenant of Mayors, fra 2008 ble signert på nytt i mars 2019. I forbindelse med planlegging av hvordan klimautfordringer grunnet ekstremvær skal håndteres, er det startet et arbeid med utvikling av et klimadashbord. Stavanger deltok også i EU-prosjektet ANYWHERE, som har utviklet verktøy til å håndtere effekter av ekstremvær. Dette prosjektet ble i hovedsak avsluttet i 2019. Evaluering og plan for videreføring gjenstår, herunder kobling mot klimadashbordet. Stavanger er med som følgeby i Horizon 2020 prosjektet UNaLab (Urban nature labs), som skal dokumentere effekten av naturbaserte løsninger i møte med klimaendringene, etablere en visjon for 2050 og et veikart for å nå denne visjonen.  

Verdibevaring av kommunens bygningsmasse har over tid vært en prioritert oppgave. Kartlegginger viser at den tekniske tilstanden gradvis er bedret.

Et grønt skifte i energinæringen er i ferd med å etableres. I denne sammenheng har kommunen startet arbeidet med å tilrettelegge for en nasjonal havvindskonferanse. Stavanger bidrar også i arbeidet med kartlegging av lakselusbeltet, et teknologiprosjekt med hensikt å redusere giftbruk og bevare laksehelsen. Videre deltar Stavanger i Kartverkets prosjekt med kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling av kommunens sjøareal.

Transport

Kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i desember, legger vekt på å stramme inn byutviklingsstrategien2 og at sammenhengen mellom arealbruk og transport skal bli tydeligere. Kommuneplanens arealdel legger til rette for en byutvikling som støtter opp under målet om nullvekst i personbiltransporten og Klima og miljøplanens mål om at minimum 70 prosent av personreisene skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport i 2030. Arealdelen inneholder både en ny retningslinje for gange, og en for mobilitetspunkt som skal gjøre det lettere å bytte mellom transportmidler. For å unngå at prosjekter påføres kostnader med å bygge unødvendig parkering, er parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen revidert. I stedet for et fast krav til antall plasser i tilhørende geografisk sone, angir bestemmelsen nå et intervall slik at utbyggere kan tilpasse antall parkeringsplasser ut fra behov, tilgjengelighet og mobilitetstiltak knyttet til prosjektet.

Kommunedelplan for Stavanger sentrum ble vedtatt i mars, og det er lagt fram en sak for videreutvikling av sentrumssatsingen. Denne planen legger til rette for en utvikling av sentrum som styrker tilgjengeligheten til miljøvennlig transport. Parallelt har det vært jobbet med strategi for utvikling av byrommene i Stavanger sentrum.

Bymiljøpakken for Nord-Jæren er i drift, og det brukes mye ressurser til planlegging og klargjøring av prosjekter for gående, syklende og kollektivtransport. Tiltakene finansiert av bymiljøpakken etableres gradvis. Med Ryfastprosjektet er kulverten mellom Våland og Mosvannet tatt i bruk, og det er mulig å sykle første strekning på sykkelstamveien fra Madlaveien til SIF stadion. I tillegg fikk sykkelfeltene på Nord-Jæren rødt dekke i løpet av sommeren.

Reforhandling av byvekstavtalen ble sluttført i 2019. Det ble inngått ny byvekstavtale mellom staten, fylkeskommunen og kommunene på Nord-Jæren. Avtalen sikrer statlig finansieringsbidrag til prioriterte prosjekter i bymiljøpakken og økte belønningsmidler. Det ble vedtatt en justering av bompengeopplegget, som innebærer at rushtidsavgiften fjernes og at det innføres 50 prosent betaling for nullutslippskjøretøy, det vil si elbiler og hydrogenbiler. Bymiljøpakken har hatt en kostnadsgjennomgang av prosjektene som inngår i bussveien og transportkorridor vest. Denne gjennomgangen omfattet vurderinger av enklere og kostnadsbesparende løsninger i prosjektene.

Indikatorer for måloppnåelse

Det er en økning i CO₂ tonn utslipp fra kommunale bygg. Forklaringen er at kommunens administrasjonsbygg og svømmehallen i Olav Kyrresgate 19 ble tatt i bruk i 2019. I samme periode har utslippene fra skoler og barnehager gått noe ned.

Klimarobust og attraktiv by   
Mål: Sikre god luftkvalitet i Stavanger   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Vekst i biltransport0-vekst i personbiltransport3,1 % reduksjon Data er foreløpig ikke tilgjengelige,
fordi Statens vegvesen har endret
metode for trafikktellinger
Totalt energiforbruk (kWh/m2) fra kommunale bygg<3 % vekst i energiforbruk per årTallene er fra omstillingsprosjekt
2012-2017.Tilsvarende måltall
finnes ikke for 2018.
9,5 % reduksjon skole
   Uendret på Barnehage
   8,3 % økning på idrettsbygg
   15,1 % reduksjon på bydelshus
   7,3 % reduksjon på helsebygg
CO₂ tonn utslipp fra kommunale bygg2 % reduksjon per år1 % reduksjon2,4 % økning
Mål: Omstille Stavanger til å bli et lavutslippssamfunn   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Overskridelse av nasjonal målsetning for bedre luftkvalitet<7 overskridelser per år5 overskridelser 4 overskridelser
Mål: Stimulere til fossilfri transportsektor og energi- og varmeløsninger   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Reisevaner ved bruk av miljøvennlig transport1 prosentpoeng forbedring per år for andel
reisende med sykkel, kollektivt eller til fots
2 prosentpoeng forbedring
fra 2014 til 2018
Data er foreløpig ikke
tilgjengelig for 2019
Last ned tabelldata (Excel)