Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

3.1 Økonomiske hovedtall

Økonomiske resultat omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 10. Konsoliderte regnskapstall for kommunekonsernet foreligger i kapittel 13.

Resultatene er bedre enn forventet

De økonomiske resultatene i 2019 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 271,4 mill., tilsvarende 2,5 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn det budsjetterte netto driftsresultatet på 0,2 %.

Flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:

Høyere skatteinngang både lokalt og nasjonalt, medførte endrede inntekter og utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 138 mill. høyere sammenlignet med de statlige styringssignalene i høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 38 mill. høyere enn forventet og pensjonsutgiftene ble kr 32 mill. lavere enn budsjettert.

Tjenesteområdene hadde til sammen et merforbruk på kr 41,5 mill. i 2019, tilsvarende 0,6 % av en samlet budsjettramme på kr 7,4 mrd.  Dette skyldes at områdene Oppvekst og utdanning og Helse og velferd hadde et samlet merforbruk på kr 87,4 mill. De resterende tjenesteområdene hadde et mindreforbruk i 2019.

Samlet gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk i driften på kr 148,9 mill.

Lavere investeringsnivå i 2019

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019 og om lag kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble kr 251 mill. og kr 59 mill. høyere enn justert budsjett i 2019. Investeringsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet. Til slutt omtales finansforvaltningen for 2019.

3.1.1 Finansielle målsettinger

Stavanger kommune har veletablerte, langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.

I tillegg til de tre styringsmålene som bystyret i Stavanger har vedtatt, har Fellesnemnda for nye Stavanger kommune i sak FN 37/18 anmodet om oppfølging av ytterligere to økonomiske måltall som retningsgivende i 2019 – på veien til en ny kommune 01.01.2020. Målene har vært førende for bystyrets behandling av handlings- og økonomiplan 2019-2022, disponeringen av årsresultatet for 2018 og påfølgende justering av budsjett 2019. Følgelig rapporteres det på samtlige måltall for 2019. Se tabell 3.1.

Foreløpig foreligger ikke konsoliderte måltall for konsernet som styringsmål.

Økonomiske mål Mål20192018Gjennomsnitt
siste 5 år
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3 %2,5 %2,5 %3,5 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %55 %72 %57 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %63 %61 %61 %
Investeringer i prosent av driftsinntektene< 11-12 %8 %11 %11 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene6 %6,6 %6,2 %4,7 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettinger
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat ble på 2,5 % i 2019 og er betydelige bedre enn budsjettert. Det langsiktige målet for Stavanger er på 3,0 % og strengere enn Fellesnemndas anbefaling om minimum 2 % på kort sikt. Egenfinansieringsgraden ble 55 % og innfrir kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 63 % og like i overkant av målet om lavere enn 60 %. Investeringene utgjorde kun 8 % av driftsinntektene i 2019. Disposisjonsfond havnet over det lokale kravet med 6,6 % av driftsinntektene. Samtlige måloppnåelser ble bedre enn budsjettert og alle utenom gjeldsgraden nådde ønsket nivå.

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.

3.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat i 2019 ble kr 271,4 mill. og utgjorde 2,5 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,2 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et gjennomsnittlig resultat på 3,5 %, hvilket er rett over det langsiktige måltallet om minimum 3 %. De siste årene med høyere skatteinngang nasjonalt enn forventet har særlig bidratt til de gode resultatene i årene etter den raske omstillingen i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av brutto driftsinntekter

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene i 2019 falt til 3,0 % fra 3,4 % i 2018, mens gjennomsnitt alle kommuner falt til 1,4 % fra 2,3 % i 2018. (2019 er ureviderte bykassetall.) For Stavanger kommunes konsoliderte regnskap (bykasse inkl. kommunale foretak) er netto driftsresultat 2,4 % i 2019 (2,3 % i 2018).

3.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Ved utgangen av 2019 hadde kommunen en brutto lånegjeld på kr 8,8 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 2,0 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusive startlån på 82 %, og en gjeldsgrad eksklusivt startlån på 63 %. Opprinnelig budsjett 2019 innebar en gjeldsgrad på 66 %. Resultatet ble lavere grunnet høyere inntekter og lavere låneopptak enn budsjettert.

Gjeldsgraden var følgelig også i 2019 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

Figur 3.2 Gjeldsgrad

3.1.4 Egenfinansiering av investeringer

Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid bør være minst 50 % egenfinansiert for å unngå at for store lånekostnader veltes over på framtidige generasjoner.

Egenfinansiering av investeringer i 2019 tilsvarer 55 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF og avsetninger). Dette er bedre enn nivået på 35 %, som ble forventet ved tertialrapporteringen per 31. august2019. Kommunens langsiktige mål ble innfridd  i 2019.

Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år og er avhengig av størrelsen på de ulike egenfinansieringskildene, samt investeringsnivået. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.2.1. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2010-2019.

Figur 3.3 Egenfinansiering av investeringer i perioden 2010-2019

 

3.1.5 Investeringsnivå

En viktig forutsetning til kommunens økonomiske måltall er et investeringsnivå som ikke er høyere enn 11-12 % av driftsinntektene. Figur 3.4 viser investeringsnivå i prosent av driftsinntektene i perioden 2010-2019. Utviklingen har vært i ønsket retning – med et fallende nivå siden toppårene fra 2010-2013.

Figur 3.4 Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene 2010-2019

3.1.6 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond

Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune.

I tillegg gir det økonomisk handlekraft når forutsetningene endrer seg raskt i uønsket retning. Disposisjonsfullmakten og ansvar for fondsnivå ligger hos by-/kommunestyret.

Fellesnemnda anmodet om at disposisjonsfond bør utgjøre minimum 6 % av driftsinntektene i 2019, jf. FN sak 37/18. Målet har vært førende for bystyrets behandling av budsjett- og økonomisaker for 2019 og er innlagt som prikket linje i figur 3.5 da det ikke har vært et gjeldende mål historisk.

Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 6,6 % av driftsinntektene ved utgangen av 2019, like over  nivået ved utgangen av 2018. Nivået innebærer at oppbyggingen av fondet gjennom mindreforbruket fra årsregnskapet for 2018 i all hovedsak har gått med til å finansiere særskilte tiltak i drift og investeringer i løpet av 2019, jf. bystyrets vedtak i tertialsakene.

Selv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklingen og sakene i 2019 hvor viktig det er å bygge opp disposisjonsfond i gode tider for å skape handlekraft i framtiden.

Se nærmere omtale om sammensetningen av fondene og årets bevegelser i avsnitt 3.4.2.

Figur 3.5 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter i perioden 2010-2019

3.1.7 Investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019. Det er om lag kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble i 2019 kr 251 mill., som er kr 59 mill. høyere enn justert budsjett.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utbetalt startlån og høyere inntekter enn forventet medførte at finansieringsbehovet i 2019 ble kr 435 mill. lavere enn justert budsjett. Omfanget ble noe større enn avdekket ved tertialrapporteringene. Som følge av dette ble bruk av lån kr 496 mill. lavere enn budsjett. Udisponerte lånemidler fra 2019 er forventet brukt i løpet av 2020 for å finansiere utgifter som blir forskjøvet mellom regnskapsårene. Låneopptaket bidrar isolert sett til økt gjeldsgrad.

Hovedoversikt investeringRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap 2018
Sum investeringsinntekter-251 072-192 41858 654-529 293
Brutto investeringsutgifter843 3141 062 133218 8191 131 456
Finanstransaksjoner875 6731 032 926157 253512 636
Finansieringsbehov1 467 9151 902 641434 7261 114 799
Dekket slik:    
Bruk av lån-900 781-1 396 251-495 470-560 618
Salg av aksjer og andeler-227 - 227-54
Mottatte avdrag på utlån-217 073-169 80547 268-242 354
Overført fra driftsregnskapet-209 785-209 785 - -167 295
Bruk av disposisjonsfond-96 499-96 800-3010
Bruk av bundne driftsfond-44 - 44-86
Bruk av ubundne investeringsfond-30 000-30 000 - -80 900
Bruk av bundne investeringsfond-13 507 - 13 507-63 492
Sum finansiering-1 467 915-1 902 641-434 726-1 114 799
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.2 Hovedoversikt investering, tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.8 Driftsregnskapet

Driftsregnskapet for 2019 viser et regnskapsmessig resultat på kr 148,9 mill. Resultatet for 2018 var på kr 200 mill.

Driftsinntektene i 2019 ble noe lavere enn driftskostnadene. Dette gir et negativt brutto driftsresultat på kr – 70,7 mill. Resultatet er kr 93,6 mill. lavere enn tilsvarende for 2018 (som ble kr + 22,8 mill.).

Netto driftsresultat ble positivt i 2019 med kr 271,4 mill. Dette er høyere enn forventet i justert budsjett og like over nivået i 2018 på kr 261,3 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Hovedoversikt driftRegnskap 2019Just. budsjett 2019AvvikRegnskap 2018
Sum driftsinntekter-10 737 677-10 292 276-445 401-10 340 817
Sum driftsutgifter10 808 39810 445 857362 54110 317 983
Brutto driftsresultat 70 721153 581-82 860-22 834
Resultat eksterne finanstransaksjoner127 130164 964-37 834153 868
Motpost avskrivninger-469 202-340 494-128 708-392 360
Netto driftsresultat -271 351-21 949-249 402-261 326
Netto avsetninger, fond-87 311-187 836100 525-105 982
Overført til investeringsregnskapet209 785209 785 - 167 295
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-148 8770 -200 013
Tabell 3.3 Sammendrag av hovedoversikt drift 2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.9 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 457 mill. i 2019. Anleggsmidlene økte med kr 1 099 mill. blant annet som følge av økte pensjonsmidler og aktiverte investeringer. Økningen i omløpsmidler på kr 358 mill. er hovedsakelig et resultat av økning i premieavvik og bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 172 mill., noe som er kr 1 064 mill. mindre enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 54 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 304 mill. fra 2018 til 2019. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.4.

BalanseregnskapetRegnskap 2019Andel 2019Regnskap 2018Andel 2018Endring
2019-2018
Anleggsmidler28 61789,1 %27 51889,8 %1 099
Omløpsmidler3 49210,9 %3 13410,2 %358
Sum eiendeler32 109100 %30 652100 %1 457
Egenkapital10 57032,9 %10 39833,9 %172
Langsiktig gjeld19 80661,7 %18 57060,6 %1 236
Kortsiktig gjeld1 7345,4 %1 6845,5 %49
Sum egenkapital og gjeld32 109100 %30 652100 %1 457
      
Arbeidskapital1 758 1 454 304
Tabell 3.4 Balanseregnskap. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)