Pensjonsberegningene for 2019 ble foretatt før 2018-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 796,4 mill. er i 2019 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 72,4 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 5 % høyere enn i 2018. I 2019 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 170,9 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 77,1 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2019 er kr 107,1 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2018 en inntektsføring på kr 53,3 mill. Forskjellen utgjør kr 53,7 mill. i resultatforbedring.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 533,2 mill. per 31. desember 2019 og viser en økning på kr 107,1 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.15 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2010 til 2019.

Stavanger kommune har satt av kr 263,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 27,2 mrd. i 2018 til kr 28,5 mrd. i 2019.

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.