Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

3.5 Likviditet og soliditet

3.5.1 Likviditet

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er styrket per 31. desember 2019. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2019 på 1,7.

 20152016201720182019
Likviditetsgrad 11,471,641,91,852,01
Tabell .3.24 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

 20152016201720182019
Likviditetsgrad 20,781,031,31,271,34
Tabell 3.25 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i kapittel 3.6.

3.5.2 Soliditet

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

 20152016201720182019
Egenkapitalprosent31,330,732,333,932,9
Tabell 3.26 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2019 på 32,9 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak vil over tid bidra til å svekke soliditeten.

3.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2010-2019 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 304 mill. i 2019 som følge av at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL2010201120122013201420152016201720182019
Omløpsmidler 01.01.1 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 132
Omløpsmidler 31.121 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 1323 492 013
Endring omløpsmidler-75 195320 449158 926-137 116190 895342 783393 260294 27282 254357 881
Kortsiktig gjeld 01.01.1 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 680 237
Kortsiktig gjeld 31.121 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 680 2371 733 664
Endring i kortsiktig gjeld-82 987286 10376 310-60 49270 88957 33073 123-80 38474 33153 427
Endring i arbeidskapital7 79234 34682 616-76 624120 006285 454320 136374 6567 923304 454
Tabell 3.27 Endring i arbeidskapital 2010-2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2019 var på kr 1,2 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 533 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 107 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen økte med kr 197 mill. fra 2018 til 2019. Per 31. desember 2019 var premieavviket ca. 15 % av omløpsmidlene. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2010-2019.

Arbeidskapital 2010 -201912/31/201012/31/201112/31/201212/31/201312/31/201412/31/201512/31/201612/31/201712/31/20181/1/2019
Omløpsmidler 31.121 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 1323 492 013
Kortsiktig gjeld 31.121 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 680 2371 733 664
Arbeidskapital305 383339 730422 345345 721465 727751 1811 071 3161 445 9721 453 8951 758 349
Herav premieavvik285 507271 538395 791407 617528 271410 950389 708372 805426 146533 202
Korrigert arbeidskapital19 87668 19226 554-61 896-62 544340 230681 6091 073 1681 027 7491 225 148
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap7 79234 34782 615-76 624120 006285 454320 135374 6567 923304 454
Endring / korrigert arbeidskapital-24 28548 316-41 638-88 450-648402 774341 379391 559-45 418197 398
Tabell 3.28 Arbeidskapital 2010-2019, korrigert for premieavvik. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 183 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr2010201120122013201420152016201720182019
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser4 8025 3475 7436 2346 9097 4177 7988 1358 2138 786
- Videre utlån / startlån893101412311400157117841 8601 9081 9502 006
- Ubrukte lånemidler13690211176300374290410422585
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen301287273259245231218204190172
- Lån ifm. Reform 972016129622000
- Lån skolebygg (staten betjener rentene)473456438421403372353323290288
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene)7979858380140145139164232
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner2 9003 4053 4933 8864 3044 5144 9305 1515 1985 504
Tabell 3.29 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 573 mill. fra 2018 til 2019. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 306 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler og nye prosjekt som gir rentekompensasjon.

Figur 3.16 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2010-2019.

Figur 3.16 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2010-2019

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2010-2019, og var per 31. desember 2019 på kr 50 181.