Økt arbeidsdeltakelse vil være avgjørende for fremtidens tjenesteleveranser. Gjennom at ansatte øker sin stillingsprosent, øker nærværet og utsetter pensjonsalderen kan vi nå målsettingen om økt arbeidsdeltakelse.
Heltid/deltid
Stavanger kommune har som mål at 80 % av alle ansatte skal ha 80 prosent stilling eller mer. I 2019 har 72 prosent av alle ansatte en stillingsstørrelse på 80 prosent eller mer. Dette er stabilt fra 2017 og 2018. Det er større andel menn enn kvinner som har 100 prosent stilling. Både i 2019 og 2018 gjelder det 67 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene. Samlet sett jobber 61 prosent av ansatte i Stavanger kommune i 100 prosent stilling. Ifølge KS jobber 51 prosent av de ansatte i kommunene heltid (100 prosent) i 2019, men det er store forskjeller mellom de ulike tjenesteområdene når det gjelder heltidsandel og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Det er også tilfelle i Stavanger kommune.
Tjenesteområdet helse og velferd har lavest andel ansatte i heltidsstillinger (80 prosent stilling eller mer). I 2019 utgjør dette 54 prosent av de ansatte, fordelt på 55 prosent av kvinnene og 52 prosent av mennene. Alle tall er stabile fra 2018.
Deltidsandelen er størst blant ansatte uten relevant utdanning. En satsing på kvalitet i tjenestene medfører at ufaglært arbeidskraft begrenses i den grad det er mulig. Det er i hovedsak blant ufaglærte det forekommer ufrivillig deltid. Gjennom stipendordningen tilrettelegger Stavanger kommune for at fast ansatte kan ta relevant fagutdanning, og slik øke sin stillingsprosent. I personalrutinene er det et eget punkt om reduksjon av uønsket deltid som beskriver hvilke overordnede retningslinjer Stavanger kommune har.
Helse og velferd gir døgnbaserte tjenester, flertallet innenfor dette tjenesteområdet arbeider dermed i turnus. Noen stillingstyper, f.eks. rene nattstillinger betraktes som helsemessig belastende, slik at det ikke er anbefalt å jobbe i full stilling.
Av de 1024 ansatte (24 prosent) innenfor helse og velferd som har stillingsstørrelse mellom 0,1 og 39,9 prosent utgjør ansatte i stillinger uten krav til utdanning 55 prosent. Ansatte i studentstillinger utgjør 25 prosent. Disse kombinerer en deltidsstilling med studier og vil ikke ha mål om full stilling. Stavanger kommune har ulike ordninger for å stimulere ansatte til å ta fagutdanning, se punkt om kompetanseutvikling.
Økt innsats for å redusere sykefraværet og øke nærværet
IA-avtalen 2019-2022 gjelder for hele arbeidslivet. Avtalen skal bidra til å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen/arbeidsdeltakelsen. Innsatsbransjene i kommunal sektor er barnehager og sykehjem. Gjennom kommunedirektørens forsterkede innsats i prosjekt «Sammen for redusert sykefravær» blir innsatsområdene ivaretatt. Forsterket innsats innebærer også et tett samarbeid med BHT og NAV arbeidslivssenter, som ivaretar IA-avtalens innsats på forebyggende arbeidsmiljø og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende fravær. Sykefraværsprosjektet ble etablert i 2019 etter vedtak i kommunalstyret for administrasjon i desember 2018.
Det er avsatt dedikerte ressurser til prosjektet som skal jobbe målrettet med virksomhetsområder med høyt sykefravær. Arbeidet med å forankre og konkretisere prosjektet startet i første kvartal 2019. Første pulje som startet sommeren 2019 består av 13 virksomheter innenfor barnehageområdet. Sykefraværstallene viser så langt at virksomhetene som deltar i prosjektet har en positiv utvikling i langtidsfraværet sammenliknet med virksomhetene innenfor barnehageområdet som ikke er med i prosjektet. Når vi sammenlikner sykefraværstallene andre halvår 2018 med andre halvår 2019 så har virksomhetene som deltar i prosjektet hatt en nedgang i sykefraværet på 2,9 prosentpoeng, mens øvrige virksomheter innenfor barnehageområdet har hatt en økning på 0,9 prosentpoeng. Resultatene må tolkes med varsomhet da prosjektet er i en tidlig fase.
Det er besluttet at sykehjemsområdet skal være med i andre pulje av sykefraværsprosjektet. Forberedelsene til dette arbeidet startet opp i andre halvår 2019.
Hyppig korttidsfravær
Hyppig korttidsfravær defineres i Stavanger kommune som 4 korttidsfravær i løpet av de siste 6 mnd. Korttidsfravær defineres som fravær på mindre enn 16 dager.
I løpet av 2019 har sykefraværsprosessen blitt kartlagt og evaluert. Resultatet av dette er at det har blitt designet en ny prosessbeskrivelse i rutinen for oppfølging av den sykemeldte. Det blir nå stilt større krav til systematisk oppfølging av ansatte med hyppig korttidsfravær og ansatte som har passert maksdato for sykepenger. En tydeliggjøring av leders oppfølgingsansvar ved korttidsfravær vil bidra til at arbeidsgiver kommer tidligere inn i enkeltsaker. Målet er at de nye rutinene skal bidra til en mer effektiv og kvalitativ god prosess i sykefraværsarbeidet.
Sykefraværsutviklingen
Stavanger kommune har en målsetting om at sykefraværet skal være på 6,0 prosent eller lavere per år for kommunen samlet. Et lavt sykefravær er viktig, både for arbeidsmiljøet, økonomien og tjenesteleveransene. Sykefraværet i 2019 er på 8,1 prosent, og har dermed gått ned 0,2 prosentpoeng fra 2018. Sykefraværet har vært stigende fra 2013, men viser nå en nedadgående trend. Nedgangen i 2019 er knyttet til reduksjon i langtidsfravær i 4. kvartal 2019.
Sykefraværet har naturlige og kjente sesongvariasjoner, se figur 4.4. Influensasesongen nådde sin topp i uke 7 og er en medvirkende årsak til høyt sykefravær i første tertial 2019. Influensautbruddene de første månedene i 2019 nådde kun middels intensitet, noe som sammen med 4 prosent høyere vaksinasjonsdekning for sesonginfluensa, kan være med å forklare et lavere sykefravær i første tertial 2019 sammenliknet med tilsvarende periode i 2018.
Tilgjengelige tall fra ASSS-kommunene 1 viser en variasjon i sykefraværet mellom 6,8 prosent og 10,0 prosent. Blant storbyene med oppdaterte data for 2019 har tre kommuner redusert sykefraværet sammenliknet med 2018, mens to kommuner har samme resultat. Bærum (6,8 prosent), Sandnes (7,7 prosent), Kristiansand (7,9 prosent) og Oslo (8,0 prosent) er kommuner med et lavere sykefravær enn Stavanger i 2019 (8,1 prosent). Drammen kommune mangler pr dags dato oppdaterte tall og er derfor ikke med i sammenlikningsgrunnlaget.
Sykefraværsutviklingen i tjenesteområdene
I 2019 har det vært en nedgang i sykefraværet i de fleste tjenesteområdene. Unntaket er Oppvekst og utdanning og By- og samfunnsplanlegging, som har hatt stabilt sykefravær fra 2018 til 2019.
Kommunens samlede mål om sykefravær på 6 prosent eller lavere er differensiert for de ulike virksomhetsområdene. Kontorarbeidsplasser har målkrav 4,5 prosent, skoler har 6 prosent og barnehage og sykehjem har 7,5 prosent. Figur 6 viser sykefraværet i utvalgte virksomhetsområder, samt for lærlinger, for 2017, 2018 og 2019.
Lærlingene og hjemmebaserte tjenester fortsetter nedgangen i sykefraværet med henholdsvis 0,8 og 0,9 prosentpoeng fra 2018 til 2019.
Sykehjemmene har hatt en jevn økning i sykefraværet siste tre år. Det er ingen av sykehjemmene som er innenfor måltallet på 7,5 prosent i 2019, mot ett sykehjem som var innenfor måltallet i 2018. Fire sykehjem ble i 2019 valgt ut til å være med i andre pulje av sykefraværsprosjektet «Sammen for redusert sykefravær».
Barnehageområdet hadde en økning i sykefraværet fra 2017 til 2018, men en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra 2018 til 2019. Dette har ført til at det er 28 prosent av barnehagevirksomhetene som er innenfor måltallet på 7,5 prosent, mot 11 prosent i 2018 og 76 prosent i 2017. Dette er en positiv utvikling, og er knyttet til en nedgang i langtidsfraværet.
Skolene har de siste tre årene hatt en jevn økning i sykefraværet. Økningen fra 2018 til 2019 er på 0,2 prosentpoeng. Blant ungdomsskolene er det 85 prosent av skolene som er innenfor måltallet på 6 prosent. Dette er en positiv utvikling fra 54 prosent i 2017 og 69 prosent i 2018. Tilsvarende tall for barneskolene viser at det kun er 7 prosent av skolene som er innenfor målkravet på 6 prosent. I 2018 og 2017 var tilsvarende tall henholdsvis 30 og 33 prosent. Dette er en negativ utvikling som vil bli fulgt opp med nærmere analyser og målrettede tiltak i 2020.
Forskning viser at vold og trusler er en risikofaktor for sykefravær for flere yrkesgrupper i kommunale tjenester, også innen skole. Arbeidet med å systematisk forebygge vold og trusler mot lærere og medelever, har startet opp i skoleområdet. Kompetansehevende tiltak er en del av dette. I 2019 ble det inngått rammeavtale med kursholder som leverer tilpasset opplæring i forebygging og håndtering av vold og trusler. Ansatte på skoler med særskilt tilrettelagte avdelinger har startet med denne opplæringen i 2019. Det planlegges tilsvarende opplæring i ordinær skole.
Rekrutteringssituasjonen
At Stavanger kommune har den nødvendig kompetanse og kapasitet er, og vil være, avgjørende for tjenesteleveransene i årene fremover. Vi må derfor jobbe systematisk med å rekruttere og utvikle nødvendig kompetanse i hele organisasjonen.
Rogaland har hatt en reel vekst i sysselsetting på 1,5 prosent fra 4. kvartal 2018 til 4. kvartal 2019 (SSB). Nasjonalt har det vært en økning i sysselsetting innenfor IKT og bygge- og anleggsvirksomhet, og det har i 2019 vært mangel på arbeidskraft innen ingeniør- og IKT-fag (NAV). Dette merkes også i Stavanger kommune.
Både på landsbasis og i Stavanger kommune er det utfordrende å rekruttere fastleger. Det ble i 2018 opprettet en arbeidsgruppe som jobber med tiltak for å rekruttere fastleger. Arbeidet har blitt videreført i 2019.
Den største utfordringen i tilgang til arbeidskraft, både nasjonalt og lokalt, er likevel sykepleiere. Ifølge NAV er sykepleier det enkeltyrket det er størst mangel på. Dette bekreftes også i KS arbeidsgivermonitor for 2019 publisert 11.09.2019. Tre av fire kommuner har oppgitt at det er «ganske eller meget utfordrende» å rekruttere sykepleiere. Dette gjelder fortsatt for Stavanger kommune. Det ble i 2018 nedsatt en arbeidsgruppe som i 2019 har systematisert arbeidet med å rekruttere sykepleiere til Stavanger kommune. Siste halvdel av 2019 arbeidet helse og velferd med å utvikle et veiledningsprogram for nyutdannede sykepleier som skal prøves ut våren 2020. Det har også blitt planlagt en fagdag for samme målgruppe som skal gjennomføres årlig.
Ny pedagognorm innenfor skole og barnehage har medført behov for flere pedagoger. Det har over flere år vært utfordrende å rekruttere barnehagelærere. Pedagognormen er ikke innfridd, men det har vært en betydelig bedring i antall barnehagelærere i 2019. Tiltak for å stimulere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning og rekruttere og beholde allerede ansatte er videreført.
I 2019 har Stavanger kommune innført ny prosess for utlysning av lærerstillinger til hovedtilsettingen i august. Ledige stillinger lyses ut av den enkelte skole fortløpende når det er klart hvilke behov og ressurser skolene har. Skolene rapporterer at ny prosess fungerer godt og at søkeromfanget er bra, men at det er utfordrende å få tak i lærere med kompetanse til å undervise på 1.-4. trinn.
Lærlingeordningen og «Menn i helse»
Målet med lærlingordningen er å rekruttere god arbeidskraft til organisasjonen. Stavanger kommune tilbyr læreplasser innen områdene helse, barne- og ungdomsarbeid, IKT, kontor og kjøkken, og i 2019 tok 101 lærlinger fagbrev i disse lærefagene. Våren 2019 hadde Opplæringskontoret 281 søkere til 90 læreplasser. Dette er en markant økning fra 122 søkere året før, og er en veldig positiv utvikling. Per 31.12.2019 hadde Opplæringskontoret 180 aktive lærekontrakter.
Prosjekt «Menn i helse» startet opp i 2017 og har som mål å rekruttere flere menn til helsesektoren. Prosjektets målgruppe er menn mellom 25 og 55 år som mottar ytelser fra NAV. I 2019 tok 13 deltakere fagprøven, mens det ble tegnet lærekontrakt med 7 nye menn gjennom prosjektet. For kullet som startet opp i 2019 garanterte Stavanger kommune for inntil 15 praksisplasser og 11 læreplasser. 13 av 26 interesserte fikk en 3 måneders utprøvingsperiode som helserekrutt. 11 av disse fikk tilbud om sommerjobb i kommunen og startet på skolebenken august 2019. Samtlige hadde fullført og bestått VG1 til jul.
Kompetanseutvikling
Stavanger kommune har en stipendordning for ansatte som utdanner seg til sykepleier, vernepleier eller barnehagelærer. Åtte ansatte fullførte en ettertraktet utdanning i 2019 og kommunen fikk dermed tre vernepleiere, fire barnehagelærere og én sykepleier. I 2019 fikk 29 nye ansatte stipend til å utdanne seg til barnehagelærer (16), sykepleier (8) og vernepleier (5).
Per 31.12.2019 er det totalt 61 ansatte som får støtte for å være i et utdanningsløp til å ta en etterspurt bachelorgrad gjennom stipendordningen. Av disse studerer 35 til å bli barnehagelærere, 14 til å bli sykepleiere og 12 til å bli vernepleiere.
Gjennom kommunens stipendordning for relevant etter- og videreutdanning fikk ti ansatte i 2019 tildelt stipend. Studier som underbygger kommunens arbeid med forbedrings-, nytenkings- og innovasjonsarbeid, digitalisering, og/eller langsiktige velferdsutfordringer ble prioritert.
Opplæringskontoret startet i 2019 arbeidet med å lage retningslinjer for ordningen «Fagbrev på jobb». Ansatte vil gjennom denne ordningen få mulighet til å ta fagbrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid.
Ny medarbeiderundersøkelse
Stavanger kommune tok i 2019 for første gang i bruk medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, som er en medarbeiderundersøkelse tilpasset norske kommuner. 10-faktor bygger på forskning om hva som er viktige innsatsfaktorer for at organisasjonen skal oppnå gode resultater knyttet til sine mål og kvalitet på tjenestene. Det ideelle er at snittverdien på hver faktor ligger over 4,0 – helst rundt 4.5.
Resultatene viser at hoveddelen av Stavanger kommuner sine resultater ligger over landsgjennomsnittet til de 120 kommunene som har tatt i bruk verktøyet. Mestringsorientert ledelse er den viktigste innsatsfaktoren for utvikling, engasjement og motivasjon på den enkelte arbeidsplass. Å jobbe med utvikling på dette området har stor effekt på mange av de andre faktorene. Mestringsorientert ledelse skårer over 4,0 i Stavanger kommune.
Relevant kompetanseutvikling er en faktor som generelt har lav skår i landet (3,77) og i Stavanger kommune (3,84). Flere faktorer har likevel en skår som er høy. Medarbeiderne gir uttrykk for at de har stor vilje til fleksibilitet, viser høy grad av motivasjon for å gjøre noe nyttig og bra for andre, og bidra til andres måloppnåelse.
Medarbeiderundersøkelse ble sendt ut til ansatte i januar 2019. Svarprosenten var på 77 prosent, som er en økning på 4 prosentpoeng fra sist medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført i 2017. Helse og velferd har hatt den største økningen i svarprosent fra 63 prosent i 2017, til 74 prosent i 2019.
Fra seniorordning til livsfasepolitikk
Stavanger kommune har siden 2004 hatt en seniorordning for å stimulere ansatte som har fylt 62 år til å fortsette i arbeid uten å ta ut avtalefestet pensjon. Ordningen er videreført ut 2020. Av de ansatte i målgruppen er det 64 % som per 31.12.2019 har skrevet senioravtale. Tilsvarende tall i 2017 og 2018 var 74 %. Det registreres at det er en markant nedgang i antall inngåtte avtaler per 31.12.2019, men det er vanskelig å vite hva som er årsaken til dette.
Forskning, og Stavanger kommunes egne tall, viser at denne type ordninger ikke er avgjørende for at ansatte står lenger i arbeid. Etter drøftinger med tillitsvalgte besluttet kommunedirektøren i siste tertial 2019 at det i 2020 skal utarbeides en tydeligere livsfasepolitikk, som skal ivareta alle ansatte, som del av kommunens arbeidsgiverstrategi.
Brudd på arbeidstidsbestemmelsene
Virksomhetenes turnusavtale, godkjent av tillitsvalgte, danner grunnlag for beregning av antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Telling av brudd gjøres for; Hviletid mellom to arbeidsøkter (AML §10-8), Lovbestemt ukefridag og dens lengde «F1» (AML §10-8), Arbeidstimer per dag (AML §10-5) og Arbeidstimer per uke (AML §10-5) De fleste brudd oppstår som en direkte årsak av fravær i avdelingen eller pga. vakante vakter. Avdelinger med mer enn ti brudd i en måned blir varslet om bruddene og blir etterspurt om årsakene til brudd.
På grunn av oppgradering i turnusprogrammet Visma Ressursstyring 07.01.2020 ble det umulig å telle brudd for siste halvår av 2019. Leverandøren av turnusprogrammet arbeider med å forbedre varslingen om brudd og en ny modul for telling av brudd vil bli implementert i 2020. Tallene for 2019 er derfor kun for 1. halvår.
Månedlig gjennomføres det ca. 24 000 antall vakter ved avdelingene som har sitt arbeid regulert gjennom turnus. Det totale antall brudd i første halvår i 2019 var 547 brudd, mot 585 brudd i første halvår i 2018. På årsbasis var det 1034 brudd i 2016, 1365 brudd i 2017 og 1283 brudd i 2018. Dette utgjør brudd på 3,8 promille av antall gjennomførte vakter. Antall brudd vurderes å være på et lavt nivå.
Gode kunnskaper om gjeldende lov- og avtaleverk er grunnleggende for å unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Det blir derfor kontinuerlig gitt opplæring, både i lov- og avtaleverk, og i hvordan best gjøre nytte av turnusprogrammet. Opplæring og veiledning blir videreført.