Arbeidet med bosetting og oppfølging av flyktninger

Formannskapet vedtok i februar 2019 at Stavanger kommune skulle bosette 120 flyktninger i 2019, inkludert seks enslige mindreårige. Vedtaket var i tråd med anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Ved utgangen av 2019 hadde flyktningseksjonen bosatt 110 flyktninger. I tillegg til disse kommer sju enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i kommunens botiltak for enslige mindreårige flyktninger, EMbo. Ca. 50 prosent av de som ble bosatt var kvoteflyktninger som kom direkte til Stavanger fra flyktningleir i utlandet, resten kom fra ulike mottak i Norge. Kun 19 personer fikk familiegjenforening med herboende flyktning i 2019, tallet var lavere enn forventet. Også antallet personer som fikk alternativ mottaksplass i Stavanger, og antall sekundærbosettinger ble lavere enn forventet, totalt seks personer.

Flyktningseksjonen har på det meste hatt over 890 personer under oppfølging i 2019. Tallet inkluderer alle i husstander der en eller flere personer er deltaker i introduksjonsprogrammet. Oppfølgingen omfatter praktisk bistand og koordinering av tiltak vedrørende helse, økonomi, bolig og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Per 31. desember 2019 var antallet gått ned til ca. 800.

Introduksjonsprogrammet ble reorganisert

I 2019 ble hele introduksjonsprogrammet, med unntak av grunnskole-, norsk- og samfunnsfagundervisning, lagt inn under flyktningseksjonens ansvarsområde. Oppfølging av den enkelte deltakers kvalifiseringsløp, kontakt med arbeidsplasser og næringsliv samt tiltak som forbereder til yrkesdeltakelse, ble samlet under én ledelse.

I januar 2019 opprettet flyktningseksjonen kvalifiseringsteamet. Teamet har gjennom hele året jobbet med å etablere, utvikle og videreutvikle det faglige innholdet i introduksjonsprogrammet. Målet er at innholdet i programmet skal bidra til en så rask som mulig overgang til lønnet arbeid eller utdanning. Kvalifiseringskursene ble delt i tre hovedkategorier: jobb, data/digital kompetanse og livsmestring. Kursene er individuelt tilpasset for deltakerne. Jobbteamet ble også etablert i starten av året. Teamet har hovedansvar for å rekruttere praksisplasser og sikre en tidlig og best mulig tilknytning til arbeidsliv, plassere deltaker i praksis, følge opp både deltaker og arbeidsgiver og vedlikeholde eksisterende praksisrelasjoner.

Mange deltakere i introduksjonsprogrammet gjennom 2019
Deltakerantallet i introduksjonsprogrammet har gått jevnt nedover i 2019, fra ca. 480 til 420 ved årets slutt. 150 deltakere har avsluttet programmet og 90 nye har startet i løpet av året. Antall deltakere som hadde praksisplass i ulike bedrifter, har økt fra 50 til 95. Det er opprettet kontakt med totalt 338 bedrifter, en sterk økning fra tidligere år.

Kommunen har som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program. Andelen personer som gikk direkte til arbeid eller utdanning i 2019, var på 50 prosent (henholdsvis 16 og 34 prosent). I tillegg gikk 14 prosent videre til å fullføre grunnskole.

Differensierte utdanningsløp

Deltakere med lite skolegang trenger mer tid for å kvalifisere seg til arbeid og utdanning. 202 deltakere har i 2019 søkt om utvidelse av introduksjonsprogrammet utover to år. 85 prosent av søknadene ble innvilget.

For å øke muligheten for fagbrev på lang sikt, samarbeidet Flyktningseksjonen med Rogaland fylkeskommune, Nav, nærliggende kommuner og aktuelle arbeidsplasser. 95 personer har hatt videregående opplæring som programinnhold i 2019. Flere deltakere har kombinert 2-3 fag på videregående med praksisfag og/eller norskopplæring og individuelt tilpassede tiltak på henholdsvis Johannes læringssenter og flyktningseksjonen. I tillegg har Rogaland fylkeskommune startet to prosjekter tilrettelagt for innvandrere, et på Bryne videregående skole og et på Godalen videregående skole. Stavanger har hatt 11 flyktninger med i prosjektet.

Oppfølging av helsemessige utfordringer
Blant de flyktningene som kommunen har bosatt de siste tre årene, har et betydelig antall personer helsemessige utfordringer og varig behov for kommunale tjenester, i tillegg til oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Flyktningseksjonen har i 2019 jobbet for å forbedre flyktningenes tilgang på psykiske helsetjenester. Psykologen som er ansatt ved seksjonen har gjennomført både individuell samtaleoppfølging og veiledning i gruppe. Tett samarbeid med fastlegene har vært nødvendig i mer enn en tredel av sakene.

Forebyggende arbeid med familier og utsatte grupper

Oppfølging av familier med barn har vært en prioritert oppgave i 2019. Flyktningseksjonen har videreutviklet samtaletilbudet til familier som har ulike utfordringer, blant annet i forbindelse med familiegjenforening. Tilbudet gis også til alle andre bosatte som ønsker dette. Ca. 25 familier har brukt tilbudet i 2019.

For at flyktningene skal få et godt, helhetlig tilbud, er psykisk helse en del av livsmestringskursene som tilbys alle flyktningene. Livsmestringskursene inneholder migrasjonshelse, fysisk helse, veiledning, søvngruppe, foreldreveiledning i barnehagen ved Johannes læringssenter samt gruppetilbud med foreldreveiledning gjennom ICDP (International Child Development Program). ICDP-gruppene går over 6 måneder, og det har vært avholdt 3 grupper i 2019, en for arabisktalende og to for tigrinjatalende foreldre.

Å sikre deltakelse i fritid og andre aktivitetstilbud, samt en god tilknytting til nærmiljøet, har vært en annen prioritert oppgave i 2019. Via frivillighetskoordinatoren ved flyktningseksjonen, er det etablert samarbeid, nettverk og kontakt med over 70 frivillige organisasjoner, private bedrifter og offentlige virksomheter. Koordinatoren har jevnlig kontakt og samarbeid med frivilligsentralene og bydelshusene, og er oppdatert på deres aktiviteter. En måling gjort i 4. kvartal viser at 54 prosent av deltakerne er involvert i fritidsaktiviteter. Målingen viser stor bredde i aktiviteter, barn og unge var i stor grad fast tilknyttet til en aktivitet.

Flyktningseksjonen har arrangert fire seminardager om psykisk helse og bearbeiding av traumer. Deltakerne var egne ansatte og andre som arbeider med flyktninger: Nav-kontorene, helse- og sosialkontorene, skoler, Johannes læringssenter, EMbo, politiet og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved SUS.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Flyktningseksjonen viser et merforbruk på kr 4,1 mill. av en budsjettramme på kr 113,4 mill., etter at virksomheten ble styrket med kr 15,8 mill. i 2. tertial.  Dette tilsvarer en forbruksprosent på 103,7.

Introstønaden har et merforbruk i 2019 på kr 2,5 mill. Det resterende merforbruket er knyttet til drift og skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Dette må sees i sammenheng med omorganisering av arbeidet med introduksjonsprogrammet i 2019 og overtakelse av nye arbeidsoppgaver.