Leve HELE LIVET

Helse- og sosialkontorene har i 2019 tatt i bruk flere av tjenestene og tilbudene som er en del av Leve HELE LIVET-satsingen. Det varierer hvor langt de ulike kontorene har kommet med denne implementeringen. Dette er også blant funnene i Rogaland Revisjons forvaltningsrevisjon «Kvalitet i tjenestene – Eldreomsorg» som kom i juni 2019. Mot slutten av året endret dette seg tydelig, og andelen brukere som fikk opplæringstiltak, økte markant i tre av fire distrikter. Cirka 490 brukere fikk hjelp i form av opplæringstiltak i 2019, noe som er tilnærmet likt antallet i 2018.

Det anslås likevel at flere brukere kunne hatt nytte av tjenestene knyttet til Leve HELE LIVET-satsingen.

Relasjonell kapasitet

Relasjonell kapasitet er evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner om komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

I 2019 ble det prøvd ulike løsninger for samhandling med hjemmebaserte tjenester, sykehjem og fysio- og ergoterapitjenesten. Hensikten har vært å nå målene for satsingen i fellesskap. Eksempler på løsninger er tavlemøter, felles hjemmebesøk, listegjennomgang og utprøving av metoden relasjonell kapasitet.

Leve HELE LIVET-satsingen er utvidet til også å omfatte innbyggere med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk, ved å implementere recovery-orientert tilnærming som metode i arbeidet med disse gruppene. Det arbeides med dette i flere av virksomhetene.

Bruk av velferdsteknologi
I 2019 ble rutiner for iverksetting og drift av velferdsteknologi ferdigstilt. Helse- og sosialkontorenes rolle og ansvar er tydelig definert i disse.

Helse- og sosialkontorene har fått informasjon og opplæring i velferdsteknologiske løsninger for å få mer kunnskap om hvilke brukere som kan ha nytte av disse, enten som et tillegg til, eller i stedet for tradisjonelle helse- og omsorgstjenester.

I 2019 ble fallsensorer og dørsensorer koblet til den digitale trygghetsalarmen. Totalt fikk 14 personer dørsensor og 45 personer fallsensor i 2019.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Prosjektet Styrke koordinerende enhet startet opp i august 2019 da prosjektleder ble ansatt, med påfølgende etablering av tverrfaglig og tverrsektoriell prosjektgruppe og styringsgruppe. Gjennom prosjektet skal helse- og sosialkontorene sørge for at brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester i større grad opplever helhetlige og koordinerte forløp, særlig gjelder dette overfor barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Høsten 2019 er blitt brukt til innsiktsarbeid; dialogsamlinger, workshop samt intervju med brukere, pårørende og ansatte i aktuelle virksomheter i Helse og velferd og Oppvekst og utdanning.

Gode pasientforløp
I 2019 ble det startet opp tavlemøter for alle helse- og sosialkontorene på etterbehandlingsavdelingen på Haugåstunet sykehjem. Dette har bedret samhandlingen, gitt mer effektive forløp, og bidratt til økt fokus på «hva som er viktig for pasienten» for at de skal kunne klare seg bedre når de reiser hjem. I tillegg samarbeider helse- og sosialkontorene bedre på tvers av kontorene for å sikre god utnyttelse av ledige korttids sykehjemsplasser. Dette har ført til en betydelig reduksjon i andelen pasienter som blir liggende utskrivningsklare på sykehuset. I desember 2018 lå 28 prosent av ferdigmeldte pasienter over fristen for utskrivningsklare, i desember 2019 var andelen kun 12 prosent.

Friere faglighet og mindre byråkrati

Det treårige prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati involverer Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester. Den forberedende fasen pågikk høsten 2018 og i starten av 2019, og fra 1. april har prosjektet hatt egen prosjektleder i 50 prosent stilling. Relasjonell kapasitet ble benyttet som metode for å kartlegge og forbedre samhandlingen mellom helse- og sosialkontoret og hjemmesykepleie/miljøtjenesten i tråd med intensjonen i prosjektet. Vedtaksmal og saksbehandlingsrutiner er forenklet og tydeliggjør i større grad sammenhengen mellom brukers mål og tildeling av tjenester.

Ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester har blitt prøvd ut som en del av prosjektet. Modellen legger til rette for at tjenesteutøverne står friere til å tilpasse tjenesten til variasjoner som oppstår i brukers behov.

Avlastning

I løpet av året har det vært stor etterspørsel etter avlastning, noe som periodevis har resultert i venteliste. Tre av de fire plassene for akutt midlertidig avlastning (AMA) har stort sett vært i bruk hele året. 93 familier har mottatt avlastning i kommunale avlastningsboliger, og 24 familier har mottatt avlastning fra privat leverandør.

I november 2019 vedtok kommunestyret å ikke videreføre ordningen om fritt brukervalg på avlastning i bolig for barn og unge, når gjeldende avtale utløper.

Heldøgns bo- og omsorgstjenester fra privat leverandør

Etter gjennomført konkurranse om rammeavtale for kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester for voksne med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengighet ble ny avtale iverksatt 1. mai 2019. Anbudet omfattet også barnebolig, med avtale gjeldende fra 1. april 2019. Rådmannen følger utviklingen av kjøp av tjenester, og hovedregelen er at kjøp skal skje midlertidig. Ved utgangen av året hadde kommunen avtale om 14 kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester med privat leverandør.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Antallet personer med brukerstyrt personlig assistanse økte fra 74 personer i desember 2018 til 82 i desember 2019. Denne økningen var i hovedsak hos private leverandører. Ved utgangen av året hadde omtrent 60 prosent av brukerne av BPA privat leverandør.

Betalingsplikt for alle utskrivningsklare pasienter
Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med somatiske lidelser ble innført som en del av samhandlingsreformen. Betalingsplikt for pasienter innen rus og psykisk helse ble innført fra 1. januar 2019. Antallet pasienter som har vært utskrivningsklare og ventet på tjenester fra kommunen, har gjennom året beveget seg fra 12 til 3. Den største utfordringen har vært at behovet for bofellesskap med heldøgns bemanning på utskrivingstidspunktet ikke har samsvart med tilgjengelige plasser. Gjennom høy prioritet av utskrivningsklare i alle ledd i kommunen har en klart å få ned antallet. Arbeidet med å innarbeide gode samarbeidsrutiner rundt utskrivningsklare innen rus og psykisk helse fortsetter i 2020.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helse- og sosialkontorene viser et samlet merforbruk på kr 29,3 mill. av en budsjettramme på kr 575,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 105,1.

Budsjettavvik er relatert til kjøp av bolig-, avlastning-, og BPA tjenester fra private leverandører, samt betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, både innen somatikk og psykisk helse. De viktigste årsakene til det negative resultatet knytter seg til økningen i antall brukere som mottok BPA tjenester fra privat leverandør, samt merkostnader til betaling for utskrivningsklare pasienter.

Utgifter til BPA-tjenester fra de private leverandørene økte med ca. 40 %, fra kr 37 mill. til kr 52 mill. Kostnadsvekst skyldes økning i antall brukere som mottar BPA fra privat leverandør. Kostnadene knyttet til utskrivningsklare pasienter innen somatikk gikk ned med kr 2,5 mill. i 2019, fra kr 12,5 mill. til kr 10 mill. Fra 2019 ble det innført betalingsplikt også for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utgifter knyttet til disse pasientgruppene kom på kr 6 mill.  Til sammen økte kostnadene til utskrivningsklare pasienter med 26 %, fra kr 12,7 mill. i 2018 til kr 16 mill. i 2019.

Administrasjonen inkludert klientutgifter, samt den kommunale tjenesteproduksjonen gikk i balanse i 2019. Den viktigste årsaken til at den kommunale tjenesteproduksjonen gikk i balanse i 2019 er reduksjon i antall vedtakstimer av tjenesten pleie i hjemmet. Fra 2018 til 2019 har tjenesten pleie i hjemmet hatt en reduksjon i antall timer på 7 %, som igjen fører til lavere utbetalinger fra helse- og velferdskontorene til hjemmebaserte tjenester. Samtidig har utgiftene til tjenestene personlig assistent, omsorgslønn og støttekontakt økt med totalt kr 7,5 mill. fra 2018, en vekst på 20 %.

Det ble vedtatt i 1. tertialbehandling å øke inntektsbudsjettet som gjelder refusjon for særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester påløpt i 2019 med kr 36,2 mill. Det er naturlig at deler av denne merinntekten sees i sammenheng med merforbruket på helse- og sosialkontorene. Kjøp av tjenester fra private leverandører har økt i 2019 som følge av flere nye brukere med omfattende bistandsbehov, og forsinkelser i ferdigstilling av nye bofellesskap for brukere med behov for ressurskrevende tjenester.