Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

1 Innledning

Stavanger har hatt en positiv utvikling de siste årene, og 2019 var også et godt år på mange områder. Det var mye å glede seg over i året som gikk, og kommunen kan sette av økonomiske midler til vanskelige tider. Situasjonen har imidlertid endret seg dramatisk bare kort tid inn i 2020. De utfordringene som kommunen, lokalsamfunnet, regionen og nasjonen står ovenfor i lys av Covid-19 pandemien, gjør at framtiden er mer usikker enn noen gang. Sjeldent har et regnskap gitt så liten informasjon om det som skal komme.

Utviklingen i 2019 var positiv

Veksten i regionen har vært god i 2019 og arbeidsmarkedet i Stavanger hadde en positiv utvikling. Arbeidsledigheten avtok fra 3 prosent ved begynnelsen av året til 2,4 prosent ved utgangen av 2019. Dette er fremdeles over landsgjennomsnittet, men nedgangen i Stavanger har vært større enn for resten av landet. Befolkningsutviklingen ble på 1,1 prosent. Det er  betydelig høyere enn i 2018.

Den økte sysselsettingen har ført til at antallet sosialhjelpsmottakere har blitt redusert for andre år på rad. Antallet nye mottakere av sosialhjelp har blitt redusert med 25 prosent, mens nye mottakere under 25 år har blitt redusert med hele 34 prosent siden 2018. Det mest gledelige er likevel at antallet langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har blitt redusert for første gang på flere år.

En framoverlent kommune

Stavanger kommune ble i 2019 kåret til Norges beste vertskommune for næringslivet, Norges smarteste by innen transport, Norges mest klimatilpassede kommune og Norges elbilhovedstad.  I tillegg ble kommunens arbeid med åpne data kåret til årets smartby-løsning av Den norske dataforening.  Kåringene er alle eksempler på grep Stavanger kommune har tatt for å kunne bli en smartere og mer framtidsrettet kommune.

Et trygt, aktivt og selvstendig liv

Satsingen Leve HELE LIVET ble utvidet til å omfatte nye grupper, samtidig som arbeidet fortsatte med å gi innbyggerne i Stavanger større muligheter til å ha et aktivt liv og klare seg selv. Ved å støtte brukernes vilje og evne til å mestre egen hverdag, utnytte ny velferdsteknologi og etablere nye arbeidsmåter, jobber kommunen målrettet for å utsette behovet for hjelp og redusere behovet for institusjonsplasser. I 2019 ble innbyggere med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser inkludert i satsingen.

Fellesskapsdeltakelse og ny strategi for kvalitet i skole og SFO

Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter er fortsatt høyt prioritert. Blant annet ble en revidert fireårig plan, Barn vil være med!, vedtatt av Stavanger bystyre. Denne planen inneholder tiltak og satsinger, som skal gi barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet, bidra til inkludering, sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv.

Det ble i 2019 lagt frem en ny strategi for kvalitet i Stavangerskolen. Strategiens satsningsområder, medborgerskap, utviklende læringsfellesskap og digital kompetanse, bygger på og forsterker tidligere fokusområder i Stavangerskolen.

Samfunnsutvikling til det beste for innbyggerne

Stavanger kommune har utarbeidet forslag til en ny samfunnsdel i kommuneplanen. Planen er felles for de tre kommunene som utgjør nye Stavanger kommune og handler om hvordan den nye kommunen skal utvikle seg i årene som kommer. Det ble foreslått tre satsingsområder: Gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss.

Den nye kulturplanen ble vedtatt i mai 2019. Planen har tre prioriterte områder: 900-årsjubileet i 2025, utviklingen av området til Rogaland teater og Museum Stavanger, samt en tydeligere kunstnerpolitikk som gjør det mulig å leve av kunst og kultur i kommunen.

Høyere skatteinntekter, men kostnadsvekst i tjenestene

Det økonomiske resultatet for 2019 ble bedre enn forventet. Stavanger kommune fikk et netto driftsresultat på kr 271 mill. Dette tilsvarer 2,5 prosent av driftsinntektene og er betydelig høyere enn det budsjetterte driftsresultatet, som var på 0,2 prosent. De siste fem årene har det gjennomsnittlige driftsresultatet vært på 3,5 prosent.

Høyere skatteinngang både lokalt og nasjonalt gav om lag kr 138 mill. mer i frie inntekter enn de statlige styringssignalene i høst la til grunn. I tillegg ble resultat av finanstransaksjonene kr 38 mill. bedre enn budsjettert og pensjonsutgiftene ble kr 32 mill. lavere enn forventet.

Tjenesteområdene hadde til sammen et merforbruk på kr 42 mill. i 2019, tilsvarende 0,6 prosent av en samlet budsjettramme på kr 7,4 mrd.

Det samlede regnskapsmessige mindreforbruket i driften ble på kr 149 mill.

Lavere investeringsnivå

Investeringsutgifter ble på kr 843 mill. i 2019. Dette er om lag kr 219 mill. lavere enn budsjettert. Årsaken er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter.

Den budsjetterte egenfinansieringsgraden var på 35 prosent, men lavere investeringsutgifter innebar at den ble 55 prosent for investeringsprosjekter gjennomført i 2019. Dette betyr at kommunens langsiktige mål på 50 prosent egenfinansiering ble innfridd i 2019.

Kommunens lånegjeld var på kr 6,8 mrd. ved utgangen av 2019. I tillegg kommer startlån på kr 2 mrd. Gjeldsgrad eksklusivt startlån var budsjettert til 67 prosent, men endte opp på 63 prosent i 2019. Dette er dermed i overkant av kommunens langsiktige mål på 60 prosent.

Stavanger – storbyen og øyriket

Etableringen av nye Stavanger kommune var en sentral oppgave i 2019. Både innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte har vært involvert i arbeidet med den nye kommunen. Ny politisk organisering er vedtatt og administrativ organisering er endret.

Stavanger kommune blir en språknøytral hav- og landbrukskommune, en storby med 37 øyer og mange små lokalsamfunn. Samtidig som innbyggerne har fått sine faste tjenester har tusenvis av ansatte i tre kommuner har lagt ned en stor innsats i sammenslåingsprosessen. Det har vært et krevende og spennende år. Kommunedirektøren vil rette en stor takk til alle ansatte i nye Stavanger kommune for arbeidet som er gjort.

Årsresultat sett i lys av koronapandemien?

Regnskapet gir viktig informasjon om året som er gått. Mens budsjettet er basert på kvalifiserte antagelser om økonomisk utvikling og politiske prioriteringer, viser regnskapet “fasiten”. Normalt vil regnskapet og oppnådde mål for kommunen gi nyttig kunnskap om retningen kommunen går i og gi godt grunnlag for utarbeidelse av neste års budsjett. Men når premissene for kommunens økonomi endres raskere enn noen gang etter 2. verdenskrig, må en innse at historiske data og regnskapsinformasjon gir få sikre svar om framtiden, særlig om inntektssituasjonen.

Fra regnskapsårets slutt og til årsregnskapet og årsmeldingen skrives ferdig, en periode på under tre måneder, har en verdensomspennende pandemi endret premissene for kommunens drift og inntekter. Landegrenser stenges og verdenshandelen stopper opp. En allerede fallende oljepris får negative vekstimpulser når industrien, flyreiser og aktiviteten i verdensøkonomien reduseres kraftig. Det er vanskelig å fastslå hvor kraftig Covid-19 pandemien vil påvirke kommunes økonomi i 2020. Foreløpige anslag viser at det vil dreie seg om mellom  450 millioner kroner og 750 millioner kroner i reduserte inntekter og økte kostnader. Men ennå vet vi ikke hvor lenge pandemien vil begrense samfunnet og prege økonomien. Anslaget kan derfor også bli verre. Det er grunn til å tro at staten vil kompensere i stor grad for merkostnader og mindreinntekter i 2020, men det er åpenbart at skatteinntektene til kommunene vil falle kraftig både 2020 og i 2021. Det kan også gå lenger tid før verdensøkonomien tar igjen det tapte.

Et godt årsresultat for 2019 kan komme godt med i tiden som kommer, og samtidig må kommunen forberede seg på svakere vekst og reduserte inntekter på sikt. Kommunedirektøren foreslår derfor at årets resultat og mindreforbruk i sin helhet avsettes til disposisjonsfondet for å gi kommunen økonomisk rom for vanskeligere tider.

Per Kristian Vareide

kommunedirektør