Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

5 Oppvekst og utdanning

Tiltak for å inkludere alle barn i barnehage, på skole og på fritidsarenaer har vært høyt prioritert i 2019. Områdesatsinger i bydeler med levekårsutfordringer er sentrale virkemidler i dette arbeidet. Rekruttering og kompetanse er nøkkelfaktorer for å sikre kvalitet i tjenestene. I skolen er det satset stort på digitale verktøy.

5.1 Innledning

Kvalitetsutvikling

I samarbeid med Universitetet i Stavanger har kommunen i 2019 satt i gang et innovasjonsprosjekt for å utvikle et verktøy for vurdering av kvaliteten på innholdet i barnehagene. Prosjektet er i tråd med føringene i den nye rammeplanen.

Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet

Kommunedirektøren har utarbeidet forslag til ny strategi for kvalitet i skole og SFO for perioden 2020 – 2024. Strategiens tre satsingsområder er både en videreføring og en forsterking av tidligere fokusområder og bygger på viktige elementer i det nye læreplanverket.

IKT-satsing i skolen

Alle elever i stavangerskolen fikk i løpet av 2019 sin egen digitale enhet til disposisjon i læringsarbeidet. Som et ledd i arbeidet med å implementere bruk av digitale verktøy i undervisningen, opprettet Oppvekst og utdanning en egen ressursgruppe bestående av ansatte fra skolene.  

Arbeidet med elevenes skolemiljø

Kommunalstyret for oppvekst vedtok våren 2019 at Stavanger kommune skulle opprette et kvalitetsteam for skolemiljø. Målet for teamet er å heve kommunens kapasitet i arbeid med skolemiljøsaker og skal samarbeide tett med Mobbeombudet og Hovedtillitsvalgt. Teamet sørger for retningslinjer på systemnivå, bidrar i vanskelige saker, har et overordnet tilsyn mot virksomhetene og vurderer behovet for kompetanseheving.

Kulturskolen

Kulturskolen har i 2019 samarbeidet med Finnøy og Rennesøy for å tilpasse kulturskolenes tilbud slik at skolen fra 2020 fremstår som én skole. Tilpassingen har hatt fokus på de ulike undervisningstilbudene og på ulike IT-systemer for å håndtere elevpåmeldinger og oppfølging av lærere og brukere. Kulturskolen har, som følge av bystyrevedtak, økt antall tilgjengelige friplasser til 100. Satsene for innvilgning av friplass er lagt på samme nivå som friplasser i SFO.

Kombinasjonsklasser og innføringsklasse/forkurs

Johannes læringssenter har i 2019 vært aktive i to utviklingsprosjekter/tiltak sammen med Rogaland fylkeskommune. Det ene prosjektet er et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om såkalte kombinasjonsklasser for flerspråklige elever. Det andre prosjektet er en innføringsklasse/forkurs til videregående skole. Deltakerne skal kunne velge fagretninger likt med øvrig yrkesrettet tilbud ved Godalen videregående skole.

Tverrfaglig barnehageteam

PPT har en koordinatorrolle i Tverrfaglig barnehageteam i syv bydeler. Sammen med fysio -og ergoterapi tjenesten, helsestasjonen og barnevernet jobber PPT systematisk opp mot barnehagene i den enkelte bydel. Målet er å forebygge, oppdage og iverksette tiltak sammen med barn og foreldre.

Ressursteam – skoler

Høsten 2019 ble reviderte retningslinjer for ressursteam på skole iverksatt. Ordningen skal muliggjøre at PPT og skole sammen forsøker å løse utfordringer på et lavere nivå enn ved henvisning til PPT. Ordningen er ressurskrevende i en overgangsperiode. Det antas at antall henvisninger til PPT på sikt vil være lavere med en slik arbeidsform.

Styrket skolehelsetjeneste

Tverrfaglig skolehelsetjeneste med fysioterapeut, ergoterapeut og helsesykepleier ble skoleåret 2018/2019 prøvd ut i samarbeid med fem skoler. Erfaringen fra arbeidet tas med videre, med mulighet for å utvide til flere skoler.

Tilgjengelighet

Det er etablert et tettere samarbeid mellom ungdomsskoler og fritidsseksjonen for å fange opp ungdommens behov og ønsker for fritidstilbud i bydelene. Både Uteseksjonen og Helsetjenesten for ungdom har i 2019 hatt økt pågang av ungdom med selvmordstanker og andre former for psykiske helseutfordringer.

Samarbeid

Foreldre kan kontakte uteseksjonen og helsestasjon for ungdom for rådgiving og oppfølging. Det har gjennom året vært organisert både individuell veiledning til foreldre, familiesamtaler og foreldregrupper. Videre er det igangsatt prosjekt for nettverksbygging mellom foreldre, kalt Foreldre vil være med. Prosjektet fortsetter ut 2020, og er finansiert av Sparebankstiftelsen SR-bank.

Sammen med Bergen og Kristiansand kommuner har Ungdom og fritid igangsatt et prosjekt for å utvikle aktivitetsoversikt og opplevelseskort ved bruk av app. Avdeling for innovasjon og digitalisering vil lede prosjektet.

Sosial utjevning

Også i 2019 er tilskuddsmidler benyttet til å gi ferie- og fritidstilbud til ungdom. For å gi ungdom arbeidserfaring, mestring og mulighet til å tjene egne penger ble prosjektet Ungjobb etablert i 2019. 88 ungdommer deltok, og tiltaket ble finansiert av tilskuddsmidler fra Bufdir og fra områdeløftet i Hillevåg.

Utviklingsprosjektet Mitt Liv.

Erfaringsformidlere fra Forandringsfabrikken foretok sommeren 2019 en gjennomgang av barneverntjenestens faglige rutiner og standarder, og har gitt råd om endringer/justering av praksis, med særlig oppmerksomhet på at barn skal kunne snakke trygt til barnevernet. Erfaringsformidlere er benyttet i drøftinger/veiledning/samtaler internt i enkeltsaker.

For å styrke foreldrestemmen inn i barnevernets praksis er det i 2019 opprettet en egen stilling som forelderkoordinator.

5.2 Barnehage

5.2.1 Barnehage

God barnehagedekning

Alle barn med lovfestet rett til barnehageplass fikk tilbud om en plass i 2019. På grunn av noe ledig kapasitet var det supplerende opptak gjennom året, slik at også noen barn uten barnehagerett fikk et tilbud.

Innsatsen for å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehage ble videreført i 2019 og det har vært en jevn økning i antall barn i denne gruppen gjennom årene.

Samlet sett har Stavanger overkapasitet av barnehageplasser, mens enkelte bydeler har underkapasitet. Kommunedirektøren forventer at denne ujevnheten vil vedvare fram til 2022-2024 når nye kommunale barnehager på Våland og Storhaug med planlagt etablert og midlertidige barnehager er avviklet.

Bygging av privat barnehage på Storhaug med 90 plasser med planlagt oppstart 2020 er ikke startet opp, og plassene er derfor ikke beregnet inn som økt kapasitet i Storhaug kommunedel.

Nye Stavanger

Som en del av tilpasning til ny kommune fra 2020, har det gjennom 2019 vært rettet en stor innsats for å etablere ny virksomhetsstruktur for de kommunale barnehagene i 2019. I ny struktur fra 2020 er de kommunale barnehagevirksomhetene organisert i større virksomheter, med to ledernivå. Grunnen til omorganiseringen har vært at det er var et stort spenn i størrelsen på virksomhetene, og et stort antall virksomheter.

Det overordnede formålet med ny struktur er styrket ledelse og økt profesjonalitet som skal bidra til høyere kvalitet og mer likeverdig tilbud i den enkelte barnehage.

Videre har tilpasningene til etablering av ny kommune bestått i nye vedtekter, moderasjonsordninger, samordning av opptak, fakturering.

Kvalitetsutvikling

På grunn av etablering av ny virksomhetsstruktur, kommunesammenslåingen og omlegging av tildeling av statlige kompetansemidler til regional ordning for kompetanse i barnehager (REKOMP), er den planlagte revisjonen av kvalitetsplanen utsatt. Satsingsområdene er derfor videreført til 2021.

I samarbeid med Universitetet i Stavanger har kommunen i 2019 satt i gang et innovasjonsprosjekt for å utvikle et verktøy for vurdering av kvaliteten på innholdet i barnehagene. Prosjektet er i tråd med føringene i den nye rammeplanen.

Barnehagene er godt i gang med implementering av ny rammeplan. De avsatte midlene til dette arbeidet er ikke blitt brukt.

Kommunen som lokal barnehagemyndighet har gjennomført to stedlige tilsyn. Tilsynene dreide seg om det faglige innholdet og etterlevelse av ny pedagognorm.

Nye nasjonale normer for pedagogtetthet og bemanningstetthet

Det har over tid vært utfordringer med å få rekruttert nok barnehagelærere i regionen. Stavanger kommune har ikke mange nok barnehagelærere til at pedagognormen kan innfris uten bruk av dispensasjon. Det har vært en betydelig bedring i 2019. I 2018 manglet tre av ti barnehager nok pedagoger, i 2019 var det færre enn én av ti. Kommunedirektøren har videreført tiltak for å rekruttere og beholde pedagogiske ledere, og stimulere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning.

Kommunen har en bemanningstetthet er i tråd med de nasjonale normer.

Pilotprosjekt – økt bemanningstetthet

Etter et toårig pilotprosjekt har kommunedirektøren sammenfattet barnehagenes erfaringer med økt bemanningstetthet. Foreldrenes erfaringer med kvaliteten på barnehagetilbudet, samt personalets erfaringer med egen arbeidssituasjon i prosjektperioden har vært positive.

Begge pilotbarnehagene har i prosjektperioden hatt en nedgang i sykefravær, og samlet er vikarbruken i perioden 0,5 % lavere enn før prosjektet. Dette kan indikere at det kan være en sammenheng mellom økt bemanning og redusert vikarbruk. Det er foreligger imidlertid ikke dokumentasjon som kan utelukke at den redusert vikarbruken skyldes forhold utenfor prosjektet.

Tidlig innsats

Tverrfaglige barnehageteam startet opp i 2018 og skal evalueres i 2020. Teamene skal øke barnehagens kompetanse til tidlig å oppdage behov og tilrettelegge barnehagetilbudet for barn som trenger det. Erfaringene fram til nå viser at det er har vært en økning i antall tverrfaglige saker som drøftes, antall saker som meldes til barnevernet har økt, og det har vært større grad av foreldredeltakelse ved drøftinger.

Arbeid for større deltakelse blant minoritetsspråklige barn

I 2019 har antall barn og foreldre som bruker åpen barnehage økt. Erfaringer viser at blant annet gjennom deltakelse i åpen barnehage, rekrutteres barn til ordinær barnehage.

Arbeid for et psykososialt miljø i barnehagen

Prosjektet inkluderende skole- og barnehagemiljø i regi av Fylkesmannen i Rogaland er avsluttet. Erfaringene og tiltakene som er utviklet i prosjektperioden, videreføres i barnehagene som har vært med i prosjektet.

Foreldreundersøkelsen 2019

Foreldreundersøkelsen for barnehage ble gjennomført i perioden 1. november til 20. desember. Stavanger kommune benytter Utdanningsdirektoratets landsdekkende undersøkelse. Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt ut til over 7.000 foreldre med en svarprosent på 73,6 %. Stavangerbarnehagene har stabilt gode resultater som er godt over målkravet på alle ni hovedområder i undersøkelsen. Barnets trivsel er det området hvor foreldre er mest fornøyde (4,7 av 5 poeng). Generell tilfredshet med tilbudet scorer 4,5 av 5 poeng.

 Økonomi

Barnehagerammen viser et samlet merforbruk på kr 26 mill. av en ramme på kr 1 070 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 102,4. De kommunale barnehagevirksomhetene hadde et merforbruk på kr 9 mill., noe som utgjør 101,3 % av en nettoramme på kr 713 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak merforbruk fra 2018, samt bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær.

Barnetallene har vært som forventet gjennom året, og andelen små og store barn er som tidligere. For å øke barnehagedeltakelsen til barn i lavinntektsfamilier har Stavanger kommune fortsatt gode moderasjonsordninger. Det har vært en økning i kostnader til moderasjoner på om lag kr 2,5 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 108. Det er i hovedsak moderasjoner knyttet til gratis kjernetid som øker, mens søsken- og inntektsmoderasjoner har holdt seg stabil de siste årene.

Stavanger kommune har hatt større kostnader knyttet til barn i andre kommuner enn forventet, samtidig som inntekter fra andre kommuner har vært lavere enn budsjettert. Dette resulterer i et merforbruk på kr 7 mill.

5.2.2 Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud

Vridning fra vedtak om spesialpedagogisk hjelp fra § 19 a til § 19 g

Virksomhetslederne og ressurssenteret rapporterer om en nedgang i antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp (§ 19 a).

Flere barn enn tidligere har mer sammensatte og komplekse utfordringer som krever flere uketimer.

Utviklingen viser at barnehagene selv nå håndterer flere mindre komplekse saker enn før. Det har over tid vært en bevisst satsning på heving av barnehagenes kompetanse. Dette kan være med på å forklare utviklingen, og kan også sees i sammenheng med arbeidet med til tidlig innsats, blant annet i form av tverrfaglig barnehageteam.

Ressurssenteret rapporterer en økning i antall saker som gjelder tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne (§ 19 g). Denne utviklingen ser en ikke i rapportene fra barnehagen, noe som trolig skyldes en feilkategorisering fra virksomhetene. Tallmaterialet må dermed brukes med forbehold.

Endring av organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet

Stavanger kommune har i 2019 evaluert organiseringen av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. På bakgrunn av evalueringen har kommunedirektøren foreslått å endre organiseringen og finansieringen av det spesialpedagogiske barnehagetilbudet med virkning fra 2021. Endringen er knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen mellom ressurssenteret, PPT og barnehagene.

Styrket barnehagetilbud skal ses i sammenheng med det ordinære barnehagetilbudet, og spesialpedagogisk hjelp skal i størst mulig grad gis som en integrert del av barnets barnehagetilbud. Kommunedirektøren ønsker også å gjøre tilpasninger i de spesielt tilrettelagte avdelingene (STA), for å få en mer fleksibel organisering med høyere grad av inkludering i fellesskapet i barnehagen.

Flere modeller for hvordan det spesialpedagogiske barnehagetilbudet best kan organiseres er nå til vurdering. I alle modellene overføres spesialpedagogisk kompetanse fra ressurssenteret til barnehagevirksomhetene.  Ved å inkludere den spesialpedagogiske kompetansen sterkere i barnehagenes ordinære drift, vil barnehagenes kapasitet til å forebygge, og til å gi barn tidlig hjelp og ekstra støtte, bli styrket. Kommunedirektøren vil våren 2020 legge fram en egen sak om status, gjennomføring og prinsipper for den foreslåtte endringen i det spesialpedagogiske barnehagetilbudet.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Ressurssenteret viser balanse for 2019. Prognosen fra 2. tertial var et merforbruk på kr 3,5 mill.

Forskjellen skyldes i hovedsak forhold knyttet til «utenbysbarn». Barn som bor i andre kommuner, men får spesialpedagogisk tilbud i Stavanger kommune gir inntekter til kommunen. På samme måte vil barn bosatt i Stavanger kommune, men som får hjelp i andre kommuner gi Stavanger kommune utgifter. Beregningen for utenbysbarn skjer på slutten av året, og dermed er det vanskelig å vite hvor man ender. Prognosen fra 2. tertial tok utgangspunkt i at inntekter og utgifter for utenbysbarn gikk i balanse, men for 2019 ble inntektene høyere enn forventet, og utgiftene lavere enn budsjettert. Disse forholdene gav en positiv effekt på kr 3,47 mill.

5.3 Skole

5.3.1 Skole og SFO

Nytt læreplanverk – LK2020

Utdanningsdirektoratet ferdigstilte i 2019 arbeidet med å fornye læreplanverket. Nye læreplaner tas i bruk av skolene fra høsten 2020. Implementeringen av det nye læreplanverket, og iverksetting av intensjonene i forskriften, blir en prioritert oppgave for stavangerskolene i handlingsplanperioden.

Stavanger samarbeider med andre kommuner i fylket og med Universitet i Stavanger for å sikre god implementering av nytt læreplanverk og øke kapasitet og kvalitet med utgangspunkt i den enkelte kommunes og skoles behov.

Stavangerskolen mot 2025 – strategi for kvalitet

Kommunedirektøren har utarbeidet forslag ny strategi for kvalitet i skole og SFO for perioden 2020 – 2024. Strategiens tre satsingsområder er medborgerskap, utviklende læringsfellesskap og digital kompetanse. Disse er både en videreføring og en forsterking av tidligere fokusområder og bygger på viktige elementer i det nye læreplanverket.

I oppstart av prosessen med utarbeidelse av ny strategi for kvalitet ble Ungdommens bystyre og alle elevrådene i Stavanger, Rennesøy og Finnøy bedt om å fortelle hva som kjennetegner en god skole. Elevstemmen er i strategien benyttet som tegn på god praksis.  I det videre arbeidet har ulike arbeidsgrupper bestående av representanter for rektorer, SFO-ledere, PPT, kommunalt foreldreråd, de tillitsvalgte og stab Oppvekst og utdanning bidratt til utforming av utkast til ny strategi for kvalitet. Strategien legges fram for behandling i kommunestyret i februar 2020.

Følgeforskning – økt lærertetthet

Stavanger deltar i den nasjonale følgeforskningen til satsingen på økt lærertetthet. Prosjektet LÆREEFFEKT skal utvikle kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet i småskolen.

18 skoler bidrar i delprosjektet 1+1 – smågruppeundervisning i matematikk på småskoletrinnet, der målet er å undersøke om matematikkundervisning i små grupper vil gi elevene bedre tilpasset opplæring og større læringsutbytte. Prosjektet er nå inne i sitt siste av fire år.

Videreutdanning

Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere har fortsatt hatt høy prioritet i 2019. 86 lærere har gjennomført videreutdanning gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet. 13 lærere har deltatt på videreutdanning for å bli lærerspesialister i norsk eller matematikk. 60 nytilsatte lærere har fått oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannede lærere. Mange skoleledere har deltatt på det anerkjente programmet Open-to-learning for å videreutvikle lederferdighetene sine

IKT-satsing i skolen

IKT-satsingen i skolen er videreført i 2019. Alle elever i stavangerskolen fikk i løpet av 2019 sin egen digitale enhet til disposisjon i læringsarbeidet. Som et ledd i arbeidet med å implementere bruk digitale verktøy i undervisningen, opprettet Oppvekst og utdanning en egen ressursgruppe bestående av ansatte fra skolene. Ressursgruppen har hatt som oppdrag å hente ut gevinster av kommunens satsing på IKT i skolen gjennom å finne nye bruksområder for digital teknologi for å oppfylle målene om mer og bedre læring for elevene. Gruppen har tilegnet seg spisskompetanse innen VR/AR, programmering med microbit og pedagogisk bruk av verktøyene i stavangerpakken.  Ressursgruppen fungerer som ledestjerner og ressurspersoner for alle skolene i Stavanger.

Nye skjermer

I løpet av de to siste årene har alle ansatte og elever i stavangerskolen fått utdelt Chromebook. Imidlertid er de fleste skjermene i klasserommene gamle og passer teknisk dårlig til Chromebook. Bystyret vedtok å bevilge penger til innkjøp av nye skjermer i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Fagstab Oppvekst og utdanning, IT-avdelingen og skoler i kommunen har testet ut ulike skjermer. Løsningen som er valgt består av en 86’’ multitouchskjerm + en Chrombox. Elever og lærere møter da en verden de kjenner, nemlig G Suite. Det er bevilget fire millioner kroner i 2019 og to millioner kroner i 2020 til innkjøp av slike skjermer.

Opprettholde maskinparken

Utrullingen av Chromebook har foregått i løpet av en treårsperiode. I 2017 fikk elevene på ungdomstrinnet Chromebook. Året etter fikk 2. til 7. trinn Chromebook, mens elever på 1. trinn fikk Chromebook i januar 2019. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at maskinene må byttes ut etter 3 år. Det betyr at de eldste Chromebookene er modne for å bli byttet ut i 2020.

Ferdighetsprøve i svømming 1.-4.trinn

Det er innført strengere kompetansekrav i svømming, og det er nå obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve på 1.-4. trinn.

Stavanger kommune har styrket svømmeopplæringen med kr 1 mill. for å ta høyde for økte utgifter til bemanning og transport i forbindelse med de skjerpede kravene. Det er behov for ytterligere styrking av svømmeopplæringen.

Utdanningsdirektoratet har tatt initiativ til dialog med organisasjoner om lokale samarbeid om svømmeopplæringen. Kommunedirektøren har derfor innledet et samarbeid med SvømBergen som har erfaring fra et slik samarbeid. Målet er å benytte prosjektets erfaringer og kompetanse til å etablere en lignende modell for svømmeopplæringen i Stavanger.

Spesialundervisning i friskoler

Stavanger kommune har endret sin modell for finansiering av spesialundervisning for elever som går i friskoler. Tildelingen til friskolene er basert på et gjennomsnitt av spesialundervisningstimer i den kommunale skole de siste seks år. Det er ventet at dette vil redusere kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler.

Tildelingsmodellen er gjort gjeldende fra skoleåret 2019 – 2020. Tildelingen til friskolene er basert på et gjennomsnitt av spesialundervisningstimer i den kommunale skole de siste seks år.

Universitetsskolesatsing

Lunde skole er utpekt som universitetsskole. I 2019-2020 tar ledelsen og lærerne 15 studiepoeng praksisveilederutdanning. Studiet skal bidra til en skolebasert kompetanseutvikling hvor praksisveiledning blir en del av skolens faglige utviklingsarbeid.

I tillegg til å ha ordinære praksisstudenter, prøver Lunde skole ut nye former for samarbeid med universitetet knyttet til både praksisopplæring og utvikling av felles prosjekter.

Personalet ved skolen samarbeider også med universitetsskoler i Trondheim og i Oslo.

Arbeidet med elevenes skolemiljø

Det er utarbeidet nye retningslinjer for stavangerskolen i arbeidet med opplæringslova kap. 9A, elevens skolemiljø.  Kommunalstyret for oppvekst vedtok våren 2019 at Stavanger kommune skulle opprette et kvalitetsteam for skolemiljø. Teamet består av kommunalsjef skole, rådgiver oppvekst og utdanning, rektor Lenden skole og ressurssenter og leder for PPT. Målet er å heve kommunens kapasitet i arbeid med skolemiljøsaker og teamet skal samarbeide tett med Mobbeombudet og Hovedtillitsvalgt. Teamet sørger for retningslinjer på systemnivå, bidrar i vanskelige saker, har et overordnet tilsyn mot virksomhetene og vurderer behovet for kompetanseheving.

Arbeid mot frafall i videregående opplæring

Glidelåsen skal fange opp de elevene som ikke er i andre kommunale systemer som PPT eller Barnevernet, for å unngå at de velger seg ut av videregående. Dette er elever som trenger ekstra trygghet i skifte mellom grunnskolen og Videregående. Kommunen gir i 2020 tilbud til alle grunnskolene om deltakelse i Glidelåsen.

Forsøk med gratis deltidsplass i SFO

Stavanger kommune har ut 2019 vært med i et prøveprosjekt som en av fire kommuner hvor det ble bevilget midler til gratis deltidsplass i SFO. Stavanger bystyre vedtok å videreføre deler av prosjektet fra og med skoleåret 2020-2021. Dette ble gjort gjennom sak 55/19 Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022 og disponering av kr 10 mill. bevilget i Handlings- og økonomiplan 2019–2022 til styrket innsats mot barnefattigdom.

SFO for elever med særskilte behov på 5.-10. trinn

Stavanger bystyre vedtok i forbindelse med behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2019-2022 at elever med særskilte behov på 5.-10 trinn skulle få friplass i SFO. Dette ble innført høsten 2019.

Økonomi

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et merforbruk på kr 21 mill. av en budsjettramme på kr 1,3 mrd. Dette tilsvarer et forbruk på 101,6 %.

Skolene har et merforbruk på totalt kr 8,6 mill., herav utgjør utgifter til strøm kr 3 mill. Ti skoler hadde et forbruk over 103 %, mens tre skoler hadde et forbruk under 97 %.

Den nasjonale normen for lærertetthet, som ble innført i høsten 2018, er blitt strammet inn fra og med høsten 2019. Som et resultat av dette har de fleste skoler måttet øke antall lærerårsverk, og samtidig må skolen arbeide med å redusere andre yrkesgrupper. Det har ført til at flere skoler over lang tid hadde flere ansatte enn budsjettert.

Øvrige avvik i forhold til budsjettrammen inkluderer merutgifter til private skoler i forbindelse med spesialundervisning og særskilt norsk opplæring. Stavanger kommune har også hatt en større kostnad knyttet til elever som går på skole i andre kommuner enn forventet, samtidig som inntekter for elever fra andre kommuner har vært lavere enn budsjettert.

5.3.2 Kulturskolen

Kulturskolen har i 2019 samarbeidet sammen med Finnøy og Rennesøy for å tilpasse kulturskolenes tilbud slik at skolen fra 2020 fremstår som en skole. Tilpasningen har hatt fokus på de ulike undervisningstilbudene og på ulike IT systemer for å håndtere elevpåmeldinger og oppfølging av lærere og brukere.

Skolen har, som følge av bystyrevedtak, økt antall tilgjengelige friplasser til 100. Satsene for innvilgning av friplass er lagt på samme nivå som friplasser i SFO.

For å nå ut til barn og unge som ikke naturlig søker seg til kulturskole, har skolen i 2019 hatt et fast samarbeid med Johannes læringssenter.

Kulturskolen har i 2019 startet opp et eget tilbud i tilrettelagt musikklek for barn 0 -5 år.  Dette er gjort i samarbeid med relevante interessegrupper.

Skolen hadde høsten 2019 totalt 3660 elevplasser. I tillegg kommer barn og unge i Stavanger som har et tilbud gjennom kulturskolen i byens kor og korps (dirigentordningen).

Sommeren 2019 gjennomførte kulturskolen eget ferie tilbud i dans for barn og unge.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Kulturskolen viser et merforbruk på kr 0,3 mill. av en budsjettramme på kr 40,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,6 og anses å være balanse.

5.3.3 Johannes læringssenter

Antall aktive deltakere i introduksjonsprogrammet var 4 698 i 2019. Dette er en nedgang på om lag 300 deltakere fra 2018.

Kombinasjonsklasser og innføringsklasse/forkurs

Johannes læringssenter har i 2019 vært aktive i to utviklingsprosjekter sammen med Rogaland fylkeskommune. Det ene prosjektet er et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om såkalte kombinasjonsklasser for flerspråklige elever. Ungdommer med mangelfull skolebakgrunn og kort botid i Norge får ekstra grunnskoleopplæring ved Godalen videregående skole, slik at de står sterkere rustet til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet gikk over til fast tilbud fra høsten 2019.

Det andre prosjektet er en innføringsklasse til videregående skole. Deltakerne skal kunne velge fagretninger likt med øvrig yrkesrettet tilbud ved Godalen videregående skole. Norskavdelingen ved Johannes læringssenter har ansvar for norskundervisningen og avgir lærer fra læringssenteret til de klassene det gjelder. Tilbudet er fylkeskommunalt og er åpent for andre kommuner. Johannes læringssenter gir i tillegg et ettermiddagstilbud i engelsk til deltakerne i prosjektet for å kompensere for manglende engelskkunnskaper i forhold til videregående skoles krav. Prosjektet startet opp høsten 2019.

Utprøving av nye læreplaner

Johannes læringssenter har deltatt i et treårig, nasjonalt prosjekt med utprøving av nye læreplaner for forberedende voksenopplæring. Dette prosjektet har nå fått innvilget deltakelse på i en fase to.

Prosjektet er en oppfølging av stortingsmeldingen Meld. St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse. Målet er at deltakerne skal lære seg norsk og oppnå gjennomført grunnskole i løpet av tre år. Utprøvingen har vist at tre år er for kort tid for mange deltakere. Standardløpet i Stavanger er derfor utvidet til tre og et halvt år. Dette gir deltakere anledning til raskere progresjon.

 Økonomi

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et mindreforbruk på kr 5 mill. av en budsjettramme på kr 121,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 95,9.

Det positive resultatet skyldes i hovedsak at senteret reduserte antall stillinger ved å redusere bruken av midlertidig ansatte, og har holdt stillinger vakante. Dette lot seg gjennomføre ved å øke opp antall deltakere i hver gruppe/klasse.

5.3.4 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

PPT har i 2019 hatt fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid både på individ og systemnivå.

Tverrfaglig barnehageteam

PPT har en koordinatorrolle i Tverrfaglig barnehageteam i syv bydeler. Sammen med fysio -og ergoterapitjenesten, helsestasjonen og barnevernet jobber PPT systematisk opp mot barnehagene i den enkelte bydel. Målet er å forebygge, oppdage og iverksette tiltak sammen med barn og foreldre.

Tverrfaglig barnehageteam skal bidra til å styrke kvaliteten og sikre barns rett til et tilpasset barnehagetilbud, bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling, samt tilby bistand til enkeltbarn. Det vurderes å øke innsatsen på barnehagefeltet ytterligere. Planleggingsarbeidet ble startet høsten 2019.

Språkgrupper og foreldreveiledning

PPT sitt forebyggende arbeid med språk og begrepslæring ble også i 2019 prioritert, blant annet gjennom språkgrupper og foreldreveiledning. I tillegg ble det gjennomført en kursrekke for alle ansatte i PPT i Nyborgs modell for begrepsundervisning. Modellen har fokus på læring som gir overføring, noe som er spesielt aktuelt i forbindelse med dybdelæringsbegrepet i nye læreplaner som tas i bruk skoleåret 2020/2021.

Kurs og kompetanseheving

For å skape en felles forståelsesramme rundt barns reaksjonsmønstre og atferdsuttrykk, har PPT gjennomført kompetansehevingsprogram om Traumebevisst omsorg (TBO) internt i egen organisasjon (arbeidskultur, holdninger og verdier). I dette arbeidet har det vært naturlig å delta i samhandling med Forandringsfabrikken – MITT LIV psykisk helse. Ansatte i PPT har også stått for kompetanseheving og kurs i TBO for alle virksomhetsledere og avdelingsledere i stavangerbarnehagene. I det videre arbeidet tilbyr PPT implementeringsstøtte til barnehagene.

Skolevegring

Skolevegringsproblematikk er en stadig økende årsak til henvendelse hos PPT. I 2019 er det gjennomført rundt 100 konsultasjoner i litt over 50 slike saker. I tillegg kommer flere henvisninger utenom konsultasjonsteamet. Henvendelsene gjøres ofte relativt sent i skoleløpet når fraværet allerede er et faktum. PPT sin innsats i 2019 har derfor vektlagt det forebyggende arbeidet. I den forbindelse har ressursgruppen Psykisk helse og livsmestring laget en kortfilm til visning på foreldremøter på 1. trinn. Hensikten er å forsterke innsatsen for å identifisere risikofaktorer og øke det forebyggende arbeidet allerede de første skoleårene.

Ressursteam – skoler

Høsten 2019 ble reviderte retningslinjer for ressursteam på skole iverksatt. Ordningen skal muliggjøre at PPT og skole sammen forsøker å løse utfordringer på et lavere nivå enn ved henvisning til PPT. Ordningen er ressurskrevende i en overgangsperiode. Det antas at antall henvisninger til PPT på sikt vil være lavere med en slik arbeidsform.

Arbeidet med nytt læreplanverk – Fagfornyelsen, ble påstartet i 2019 og økes i intensitet i 2020.

Nytt journalsystem

Innføring av nytt journalsystem i juni 2019 har medført økt tidsbruk i sakkyndighetsarbeidet, noe som har ført til en betydelig økning i ventetid. Det brukes nå vesentlig mer tid på administrative oppgaver og selve saksbehandlingen i systemet. Dette er ikke i tråd med at PPT er foreslått tettere på skoler og barnehager i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Økonomi

Regnskapsresultatet for PPT viser et mindreforbruk på kr 1,3 mill. av en budsjettramme på kr 48,5 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 97,2. Mindreforbruket skyldes i hovedsak rekrutteringsutfordringer og vakanser i forbindelse med sykefravær.

5.4 Barn, unge og familie

5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Svangerskaps- og barselomsorg

Svangerskaps- og barselomsorgen er gjennom ekstern finansiering styrket med to jordmorstillinger. Stillingene har bidratt til å utvide tilbudet om hjemmebesøk av jordmor til fire av seks kommunedeler. Det er i 2019 gjennomført 156 hjemmebesøk, som er en dekningsgrad på 10 prosent. Dekningsgrad for hjemmebesøk etter fødsel av helsesykepleier er 89 prosent, mot 83 prosent i 2018.

Samarbeidsavtalen mellom jordmødre og legetjenesten om gjennomføring av svangerskapsomsorgen er fortsatt i prosess.

Tidlig innsats og lavterskeltilbud

Samarbeidsprosjektet Nurse Family Partnership (NFP)- familie for første gang fortsetter.
Rekrutteringen er avsluttet. Familiene blir fulgt opp til barnet er to år. Siste barn vil gå ut av prosjektet våren 2021. Det blir arbeidet for å avklare økonomisk betingelser og praktisk gjennomføring dersom prosjektet skal overføres til kommunene.

Stillingsressurser til Forsterket helsestasjon- tettere oppfølging av familier med rusrelaterte utfordringer ble i 2018 fordelt ut på de 6 helsestasjonene. Det viste seg den avsatte ressurs i hvert distrikt ikke var tilstrekkelig for å sikre god nok oppfølging. Tilbudet er derfor styrket med midler fra Helsedirektoratet.

Familiesenteret har tatt i bruk metoden Feedback Informerte Tjenester (FIT) som en del av kvalitetsarbeidet. Innføringen har vært tidkrevende. Tjenesten har i 2019 tatt imot 691 henvendelser, som er en liten økning fra 2018.

Styrket skolehelsetjeneste

Samarbeidet med Forandringsfabrikken gjennom Mitt Liv Psykisk helse er viktig i kvalitets- og utviklingsarbeid i skolehelsetjenesten. Helsesamtaler på 1. og 8. trinn er endret for å være i tråd med nye faglige retningslinjer. Dette arbeidet er tidkrevende. Det er fortsatt stort avvik mellom anbefalt stillingsressurs på barneskoler og den reelle ressursen, og flere steder er det ikke mulig å gjennomføre anbefalt program.

Tverrfaglig skolehelsetjeneste med fysioterapeut, ergoterapeut og helsesykepleier ble skoleåret 2018/2019 prøvd ut i samarbeid med fem skoler. Erfaringen fra arbeidet tas med videre, med mulighet for å utvide til flere skoler. Tilbudet blir nå gitt i tverrfaglige team, et for barneskoler og et for ungdomsskoler. Nye tiltak blir utprøvd i samarbeid med elever, foreldre og skolens personale.

Områdesatsingen på Storhaug – Inkludering ved tidlig innsats i oppveksttjenestene

Arbeidet med utvikling og styrking av jordmortjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Storhaug kommunedel er godt i gang. Stillingsressurser er økt, gravide får tettere oppfølging, og det er tilbud om foreldreveiledningsgrupper. Skolehelsetjenesten har i samarbeid med elever, foreldre og lærere utviklet undervisningsopplegg som tar opp temaet vold og overgrep.

Digitale løsninger- DigiHelsestasjon

Arbeidet med å etablere sikker digital meldingsutveksling mellom tjenestene og brukere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten (DigiHelsestasjon) er fremdeles under utvikling. Pilotering og utprøving kan først gjøres når fagsystemene er tilrettelagt for de nye digitale løsningene.

Rekruttering og organisering av tjenestetilbudet

Det er fortsatt store utfordringer med rekruttering av helsesykepleiere. Per 31.12.2019 er det ansatt 16 sykepleiere i helsesykepleierstillinger, noe som utgjør ca. 12 årsverk av totalt 59. Om lag halvparten av disse sykepleierne tar helsesykepleierutdanning. Dette er en krevende situasjon for organisasjonen.

Det er lagt ned en betydelig innsats med harmonisering av tjenestetilbudet i forbindelse med kommunesammenslåing og forberedelse til ny organisering fra 2020.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helsestasjon- og skolehelsetjenesten viser at virksomheten har hatt et forbruk på 96,5 prosent av en budsjettramme på kr 86,7 mill., dette tilsvarer kr 3 mill. Mindreforbruket skyldes rekrutteringsutfordringer samt vakante stillinger på grunn av sykefravær. Det er stor mangel på helsesykepleiere i regionen og for lav utdanningskapasitet.

5.4.2 Ungdom og fritid

Samordnede tilbud

I lokalene til Ungdom og fritid på Nytorget 1 er ulike tjenestetilbud til ungdom samlet. Dette gir unge én dør inn til tjenester som Ungbo, Uteseksjonen, Metropolis ungdomskulturhus og Helsestasjon for ungdom. Tilbudene er samordnet, har tett samarbeid og er lett tilgjengelige.

Tilgjengelighet

Helsestasjon for ungdom har hatt kveldsåpent tilbud hele sommeren i 2019, i tillegg til åpningstider på dagtid. Dette har økt tilgjengeligheten til tjenesten, og den er bedre tilpasset ungdoms behov. Uteseksjonen har vært fast til stede i friminutt på byens ungdomskoler. Helsetjenesten for videregående skoler er til stede på alle videregående skoler.

Det er etablert et tettere samarbeid mellom ungdomsskoler og fritidsseksjonen for å fange opp ungdommens behov og ønsker for fritidstilbud i bydelene. Både Uteseksjonen og Helsetjenesten for ungdom har i 2019 hatt økt pågang av ungdom med selvmordstanker og andre former for psykiske helseutfordringer.

Samarbeid

Uteseksjonen, forebyggende politi og barneverntjenesten har sammen med SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) utviklet en ny modell for samarbeid. Instansene melder om bedre samordning og bedre utnyttelse av tiltak.

Foreldre kan kontakte uteseksjonen og helsestasjon for ungdom for rådgiving og oppfølging. Det har gjennom året vært organisert både individuell veiledning til foreldre, familiesamtaler og foreldregrupper. Videre er det igangsatt prosjekt for nettverksbygging mellom foreldre, kalt Foreldre vil være med. Prosjektet fortsetter ut 2020, og er finansiert av Sparebankstiftelsen SR-bank.

Skolehelsetjenesten i videregående skole har prosjektet Skoleresept sammen med klinikk psykisk helsevern ved Helse Stavanger. Tiltaket skal bidra til at ungdom med psykisk helseutfordringer fanges opp, får tidligere hjelp og unngår frafall fra skolen. Tiltaket er knyttet til Godalen videregående skole.

Ungdom og fritid utvikler nye metoder for å legge til rette for brukermedvirkning fra barn og unge. Blant annet ble det 2019 avholdt ungdomskonferanser i Kvernevik og Tasta. Videre ble det gjennomført Barnetråkk på skolene Vassøy, Storhaug, St. Svithun, Kampen, Byfjord og Tastaveden i samarbeid med områdesatsingen på Storhaug.

I samarbeid med Ullandhaug skole og Kristianlyst skole har områdeløftet i Hillevåg gjennomført medvirkning for ungdom tematisert i skoletiden.

Kvernevik fritidsklubb fikk i 2019 en pris fra organisasjonen Ungdom og fritid for sin innsats for ungdomsmedvirkning i fritidsklubben.

Sammen med Bergen og Kristiansand kommuner har Ungdom og fritid igangsatt et prosjekt for å utvikle aktivitetsoversikt og opplevelseskort ved bruk av app. Avdeling for innovasjon og digitalisering vil lede prosjektet.

Ungdomsundersøkelsen

I 2019 ble ungdomsundersøkelsen Hørpåmeg gjennomført ved alle ungdomskoler og videregående skoler i Stavanger. Gjennomsnittlig svarprosent var på 85. Uteseksjonen hadde ansvar for å koordinere arbeidet og formidle resultater. Ungdom flest opplever gode liv, med trivsel i skole, god kontakt med foreldre og minst en venn de kan stole på. Men også i denne undersøkelsen er det avdekket at omkring en tredjedel av ungdommer opplever psykiske utfordringer som bekymringer, stress og ensomhet. Resultatene fra ungdomsundersøkelsen og levekårsundersøkelsen er lagt til grunn for nye innsatser, blant annet flere ferie- og fritidstilbud til ungdom.

Levende bydeler

Bydelshusene opplever stor pågang fra befolkningen, blant annet fra organisasjoner som ønsker møteplass for sine medlemmer, og familier som ønsker et sted å feire barnebursdag til en billig penge. I Bekkefaret bydelshus ble det i 2019 startet opp bydelskafé med billig middag til befolkningen en gang i uka. Fritidsleder samarbeider med Frivilligsentral, Open hands for you, Ungjobb og frivillige ungdommer om å drifte kafeen. 80-120 mennesker i alle aldre er innom og spiser middag ved langbord hver uke.

Ungdom og fritid har deltatt i arbeidet med oppstart av et nytt bydelssenter ved Kvitsøygata 3 på Storhaug. Det er startet nye aktiviteter her, og nye nettverk er utviklet. Hver uke er det juniortilbud for 5.-7. klasse i lokalene, hvor rundt 70 barn deltar.

Det er også igangsatt juniortilbud til barn i de øvrige bydelshusene.

Frivilligsentralene ble i september 2019 omorganisert, og tilhører nå Innbyggerdialog og samfunnskontakt. Ny sentral i Hillevåg ble opprettet vår 2019, med base på Bekkefaret bydelshus. Sentralen er allerede i god aktivitet.

Sosial utjevning

Attraktive universelle tilbud med lav eller ingen kostnad er nøkkelen for å få alle med, uten stigmatisering. Dette er i tråd med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) anbefaling om innretting av tilbud for å innfri Fritidserklæringen.

Også i 2019 er tilskuddsmidler benyttet til å gi ferie- og fritidstilbud til ungdom. For å gi ungdom arbeidserfaring, mestring og mulighet for å tjene egne penger ble prosjektet Ungjobb etablert i 2019. 88 ungdommer deltok, og tiltaket ble finansiert av tilskuddsmidler fra Bufdir og fra områdeløftet i Hillevåg.

Ungdom har også fått mulighet til å delta som lønnede ledere i fritidsklubb. Det har økt ungdommens medvirkning i tilbudene, samtidig som det har gitt 18 ungdommer mulighet til å tjene penger og oppleve mestring.

Fritid øst har i samarbeid med barneverntjenesten og Ungbo startet tiltaket Fritidsmentor. Tilbudet gir ungdom fra 11 til 15 år støtte og veiledning til økt deltakelse i fritidsaktiviteter. Det er stor pågang på plassene i tiltaket.

Økonomi

Ungdom og fritid avlegger et resultat med et mindreforbruk på kr 1,5 mill. av en budsjettramme på kr 67,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 97,8. Dette skyldes stram kostnadskontroll gjennom hele året.

5.4.3 EMbo

Nedleggelse av tiltak

Grunnet svært lave anmodningsantall fra IMDi i 2019, måtte EMbo redusere ytterligere i tilbudet sitt. Én institusjon og ett bofellesskap ble nedlagt. Ved utgangen av 2019 hadde EMbo en bosettingskapasitet på 25 ungdommer. Omstilling og nedbemanning over flere år har medført at EMbo har fått mange overtallige ansatte.

Det har i hele 2019 vært stor oppmerksomhet rettet mot å kvalitetssikre det faglige arbeidet. Samtidig har virksomheten vært i omstilling og blitt nedbemannet. Dette har vært svært krevende.

Basen

I 2019 har det vært arbeidet med å styrke tilbudet til ungdommene ved EMbo Basen. Blant annet er det inngått en avtale med Røde kors om leksehjelp. Åpningstiden er utvidet til tre dager i uken.

I tillegg har Basen ulike prosjekter for å forebygge rus og utenforskap, samt skape identitet og tilhørighet.

Økonomi

Regnskapsresultatet for EMbo viser et resultat i balanse med en budsjettramme på kr 60,1 mill. I løpet av 2019 ble Hundvåg bofelleskap besluttet nedlagt på grunn av lavere antall plasserte mindreårige og lave anmodningstall fra IMDI. Rammen ble derfor har i løpet av 2019 blitt redusert med kr 3,0 mill.

5.4.4 Barneverntjenesten

Barneverntjenesten fikk i 2019 politisk vedtatt sin første kvalitetsplan. Satsningsområdene i planen er en prioritert oppgave for barneverntjenesten.

Samarbeid med barn og foreldre

Barneverntjenesten har i 2019 arbeidet for å styrke barn og foreldres rett til medvirkning med videreføring av god faglig praksis, slik den er utformet i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv.

Barne- og ungdomskontaktstillingen er omgjort til fast stilling, og i løpet av 2019 er det etablert en fast, stabil gruppe med fire unge erfaringsformidlere. Disse har ukentlige møter, og fungerer etter hvert som høringsinstans i forhold til planer, høringer, revisjoner og annet.

Erfaringsformidlere fra Forandringsfabrikken foretok sommeren 2019 en gjennomgang av barneverntjenestens faglige rutiner og standarder, og har gitt råd om endringer og justering av praksis, med særlig oppmerksomhet på at barn skal kunne snakke trygt til barnevernet. Erfaringsformidlere er benyttet i drøftinger, veiledning og samtaler internt i enkeltsaker.

Barne- og ungdomskontakten har gjennomført undersøkelser rettet mot unge som er hasteflyttet og som bor i institusjon, eller som har spesialiserte hjelpetiltak. Dette har gitt viktig ny kunnskap om utfordringer i samarbeidet med ungdom som har det vanskelig.

For å styrke foreldrestemmen inn i barnevernets praksis er det i 2019 opprettet en egen stilling som forelderkoordinator. Denne skal ha ansvar for oppfølging og drift av erfaringsformidlere fra foreldregruppen, men skal også arbeide med oppfølging av foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn. Erfaringsformidlere fra foreldregruppen deltar i internopplæring og utviklingsarbeid i barneverntjenesten og gir bidrag til i utdanningene på universitetet.

En kompetent barneverntjeneste

I forbindelse med et dialogmøte mellom kommuneledelsen og Fylkesmannen i mai 2019, ble det foretatt en risikoanalyse av kvalitetsutfordringene i barneverntjenesten. Dialogen konkluderte med en felles forståelse av at kvaliteten på de fleste områder var tilfredsstillende, men at tjenesten er presset på kapasitet. Det er fortsatt utfordringer i overganger mellom avdelinger, og oppfølgingen av hjelpetiltak er ikke god nok. Derfor ble det besluttet sommeren 2019 en organisatorisk endring av tjenesten, som innebærer felles ledelse for undersøkelse og hjelpetiltak. Omorganiseringen blir evaluert sommeren 2020, og erfaringene første halvår viser at endringen har hatt positiv effekt.

2019 har vært et år preget av planlagte endringer. Etablering av nye Stavanger har medført overtakelse av oppgaver og ansvar for tidligere Finnøy og Rennesøy. Det er videre lagt ned et omfattende arbeid med å planlegge flytting av barneverntjenesten til nye lokaler i Hermetikkgata 5 i januar 2020.

Et likeverdig barnevern

Fra høsten 2019 har barneverntjenesten opprettet et prøveprosjekt med å ansette en minoritetsrådgiver. Vedkommende har høsten 2019 gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot foreldre med minoritetsbakgrunn om deres erfaringer i møtet med barneverntjenesten. 157 informanter fordelt på 15 land har deltatt i undersøkelsen. Funnene skal danne grunnlaget for videre arbeid med å øke minoritetsfamiliers tillit til barnevernet.

Minoritetsrådgiveren skal også videreføre og styrke brukerdialogen med innvandrermiljøer og organisasjoner, samt bidra til at medarbeidere med innvandrerbakgrunn blir værende i tjenesten.

Barneverntjenesten og Stavangerskolen

Høsten 2019 startet arbeidet med å utforme en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Stavangerskolen. Sentralt i dette står revidert nasjonal veileder for samarbeid mellom skole og barnevern. Avtalen innebærer blant annet faste samarbeidsmøter, og at alle skoler vil få dedikerte kontaktpersoner i barneverntjenesten.

Økonomi

Regnskapsresultatet for 2019 viser et merforbruk på kr 6,8 mill. av en ramme på kr 260,8 mill., dette tilsvarer en forbruksprosent på 102,6.

Barnevernsutgiftene vokste i 2019 som følge av kraftig klientvekst i 2018. Det har særlig vært bekymringsfull vekst i utgifter til statlige tiltak (institusjon og familiehjem).  Erfaringene med institusjonsopphold for unge med rus og kriminalitet er ikke tilfredsstillende. Dette understrekes av flere nasjonale rapporter, blant annet fra Barneombudet.  Det har vært arbeidet aktivt med å etablere alternativer til institusjonsopphold, deriblant en styrking av tidlig innsats i hjemmet. Som en konsekvens av vekst i plasserte barn, har det vært vekst i utgifter knyttet til lovpålagt tilsyn av plasserte barn. Administrativ drift er i balanse.

Utover i 2019 har veksten flatet ut. Et eget økonomiprosjekt er etablert for å utrede tiltak som kan bidra til å snu kostnadsveksten. Flere tiltak er også igangsatt i løpet av året, og det forventes å se effekt av disse inn i 2020.