Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

2 Utfordringer og muligheter

Netto innflytting til Stavanger ble bedre enn på lenge, men fødselstallene faller fortsatt og er de laveste siden slutten av 1980-tallet. Digitaliseringsarbeidet i kommunen gjennomføres både ved nasjonale og lokale prosjekt. Stavanger tar i bruk stadig flere digitale løsninger. Tidlig innsats i barnehage og skole, bedret folkehelse og større grad av selvhjulpenhet gjennom hverdagsmestring er satsinger som har blitt forsterket og utvidet.
Etableringen av nye Stavanger kommune ble gjennomført slik at den nye kommunen var i drift med et harmonisert og fungerende tjenestetilbud fra 01.01.2020.

2.1 Innledning

Arbeidsledigheten avtok fra 3 prosent ved begynnelsen av året til om lag 2,4 prosent ved utgangen av 2019. Investeringer innen petroleumsrelaterte virksomheter har gitt regionen sysselsettingsvekst og tilflytting. Det er netto innvandring som bidrar til veksten. Stavanger har fortsatt netto innenlandsk utflytting.

Forslag til ny samfunnsdel i kommuneplanen er utarbeidet. Følgende tre satsingsområder er foreslått: Gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss. I tillegg er det en egen del for kommuneorganisasjonen: Vi skaper framtiden sammen. Det er utarbeidet nytt plansystem som grunnlag for politisk styring og administrativ oppfølging.

Folkehelsesatsingen i tråd med Det gode liv i Stavanger – plan for folkehelsearbeidet 2013-2029 – er videreført. Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter er fortsatt prioritert. En ny fireårig plan, Barn vil være med!, med tiltak som skal gi barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet, bidra til inkludering, sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv, ble vedtatt av Stavanger bystyre.

Innen helsesektoren handler det fremdeles mye om å snu måten å jobbe på, slik at brukernes egne ressurser i større grad mobiliseres. Leve HELE LIVET-satsingen er nå videreutviklet til å gjelde alle innbyggere i Stavanger kommune – uavhengig av alder, funksjonsnivå og diagnose.

Stavanger har høye ambisjoner på klimaområdet. Det arbeides kontinuerlig og målrettet med å redusere de lokale utslippene av klimagasser. Arbeidet er forankret i vedtatt Klima- og miljøplan 2018-2030 og tilhørende handlingsplan for perioden 2018-2022.

Etableringen av nye Stavanger kommune var en sentral oppgave i 2019. Både innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte har vært involvert i arbeidet med langsiktige mål, nytt plansystem, innbyggertorg og demokratiutvikling for den nye kommunen. Ny politisk organisering er vedtatt og administrativ organisering er endret.

Utfordringsbildet har imidlertid fått et raskt skifte. Samfunnet preges av koronapandemien og Stavanger kommune vil fremover ha fokus på å begrense smittespredningen og fortsatt levere tjenester til alle innbyggerne på forsvarlig måte. 

2.2 Planstrategi, kommuneplan og nytt plansystem

Stavanger kommune har, på oppdrag fra fellesnemnda for nye Stavanger, utarbeidet forslag til en ny samfunnsdel i kommuneplanen. Forslaget ble behandlet av det nye kommunestyret oktober 2019, og lagt ut til offentlig ettersyn som del av kommunens planstrategi 2020-2023.

Det er foreslått tre satsingsområder: Gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss. I tillegg er det en egen del for kommuneorganisasjonen: Vi skaper framtiden sammen. Kommuneplanens samfunnsdel legges frem for endelig vedtak mars 2020.

Som del av planstrategien har kommunen utarbeidet nytt plansystem. Det nye plansystemet har som mål å gi godt grunnlag for politisk styring og administrativ oppfølging. Det legges større vekt på strategiske planer, og mindre vekt på målstyring og detaljerte mål. Planene skal stimulere til tverrfaglig oppgaveløsning i samarbeid med innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Planene skal være tilgjengelige og lette å få oversikt over.

Det nye plansystemet ivaretar den nye kommunelovens krav til styrket sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og handlings- og økonomiplanen (HØP). I Stavanger utgjør HØP kommuneplanens handlingsdel. I tillegg er kommuneplanens samfunnsdel og arealdel koplet fra hverandre, slik at dokumentene utarbeides i to separate prosesser. Dermed kan samfunnsdelen vedtas av sittende kommunestyre tidlig i valgperioden, og fungere som et styringsdokument i resten av perioden.

Kommuneplanens samfunnsdel og det nye plansystemet er nyskapende og har fått oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Kommunen har blitt invitert til å presentere arbeidet med det nye plansystemet både her i fylket og nasjonalt.

Stavanger kommunestyre vedtok kommuneplanens arealdel med byutviklingsstrategi i desember 2019. Arbeidet med planprogram for samlet arealdel for den nye kommunen er påbegynt.

2.3 Sysselsetting og demografiske endringer

Arbeidsledigheten avtok fra 3 prosent ved inngangen av året til om lag 2,4 prosent ved utgangen av 2019. Utviklingen i arbeidsledigheten er vist i figur 2.1.

Figur 2.1 Arbeidsledigheten for Stavanger og landet 2019

Ved utgangen av 2019 var det om lag 69000 sysselsatte personer bosatt i Stavanger kommune. Dette er om lag 1050 flere enn året før, og utgjør en økning på 1,6 prosent.  Veksten i antall sysselsatte i kommunene på Nord-Jæren ble sterkere enn veksten for fylket og landet. Utviklingen i sysselsatte etter bosted er vist i figur 2.2.

Figur 2.2 Vekst i sysselsatte etter bosted, 2019

Sysselsettingsveksten for personer bosatt i Stavanger ble størst innen Informasjon og kommunikasjon, med hele 12 prosent. Målt i antall sysselsatte var veksten sterkest innenfor bergverk og utvinning med nær 600. Dette utgjør en vekst på om lag 6,5 prosent. Det er negativ utvikling i sysselsettingen innen personlig tjenesteyting, transport og lagring, primærnæringer, helse og sosialtjenester samt varehandelen.

Sysselsettingsandelen i Rogaland og Stavanger er nå på nivå med det den var i 2015. Utviklingen er vist i figur 2.3.

Figur 2.3 Utvikling i sysselsatte (iht. bosted) i prosent av befolkning på 15-74 år.

Boligbygging

Boligbyggingen i Stavanger økte i 2019 sammenlignet med 2017 og 2018, selv om den fortsatt er på et lavt nivå. Om lag 504 boliger ble fullført i Stavanger i 2019. Dette er likevel om lag som forventet med utgangspunkt i boligbyggeprogrammet som ligger til grunn for kommunens framskrivings arbeid, og dermed også om lag på nivå med forventet behov i forhold til befolkningsveksten Stavanger har hatt. Utviklingen i boligbyggingen i Stavanger er vist i figur 2.4.

Figur 2.4 Boligbygging i Stavanger 1965-2019

Demografiske endringer

Befolkningsveksten i Norge er nå lavere enn tidligere år på grunn av redusert innvandring. Dette henger først og fremst sammen med lav arbeidsinnvandring fra EU-området. Rogaland hadde i 2019 høyere befolkningsvekst enn landet for øvrig, men veksten i form av netto innflytting er fortsatt lav sammenlignet med landet forøvrig.

For Stavanger og Storbyområdet ble befolkningsveksten klart sterkere enn tidligere år. Dette var forventet med bakgrunn i den sterke sysselsettingsveksten i næringslivet. Kun Trondheim av de større byene hadde større befolkningsvekst. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til tallene for 2019. På grunn av endring i registrering av utvandring, er utvandringen for lav i 2019. Befolkningsutviklingen er vist i figur 2.5.

Figur 2.5 Befolkningsutvikling i prosent, 2019. Storbyområdet er definert som summen av Stavanger, Rennesøy, Finnøy, Sandnes, Forsand, Randaberg og Sola.

I Storbyområdet for øvrig, er det fortsatt Sola og Sandnes som vokser mest. Disse kommunene hadde en vekst på henholdsvis 2,2 og 1,6 prosent. Utviklingen er vist i figur 2.6.

Figur 2.6 Befolkningutvikling i prosent, 2019

I tillegg til høy netto innflytting, har Sola og Sandnes også høye fødselsoverskudd som bidrar sterkt til befolkningsveksten.

Per 1. januar 2020 var det 135 509 innbyggere i gamle Stavanger kommune. Befolkningsveksten var på 1472 innbyggere, og det tilsvarer 1,1 prosent. Dette er en solid bedring fra veksten i 2018 som var på 0,6 prosent og 848 innbyggere.

Utvandringstallene i SSB sin offisielle statistikk er for lave. For Stavanger utgjør dette om lag 270 færre utvandrere enn tidligere beregningsmetoder ville gitt. Korrigert for endringen i beregningsmetoden har Stavanger likevel en god befolkningsvekst på om lag 0,9 prosent.

Stavangers ordning med gratis kollektivkort til studenter som melder flytting til kommunen resulterte i stor netto tilflytting i 3. kvartal, slik denne ordningen også gjorde i 2018.

Befolkningsveksten i Stavanger er vist i figur 2.7

Figur 2.7 Fødselsoverskudd, netto innflytting inkludert inn- og utvandring og befolkningsvekst i Stavanger fra 2010-2019

Stavanger har en økende netto innenlandsk utflytting. Historisk har en økt befolkningsvekst i regionen og i Stavanger medført en økende grad av innenlandsk utflytting fra Stavanger, først og fremst til nabokommunene. Selv om boligmarkedet tilsynelatende ikke er særlig presset fortsatte denne trenden i 2019.

Stavanger hadde også i 2019 en betydelig reduksjon i fødselstallene og dermed et lavere fødselsoverskudd. Stavanger har hatt kontinuerlig reduksjon i fødselstallene siden 2010. Reduksjonen i fødselstallene fra 2010 til 2019 er på hele 21 prosent. Det er foruroligende at Stavanger har lavere fødselstall i 2019 enn i 1989, sett i lys av at befolkningen har vokst med nesten 40000 i samme periode. Utviklingen er vist i figur 2.8.

Figur 2.8 Fødsler i Stavanger

Reduksjonen i aldersgruppen unge voksne 25-34 år, har stoppet siste år. Gruppen 70-79 år er fortsatt den aldergruppen som har klart sterkest vekst. Nå er denne gruppen mer en 50 prosent større enn i 2011. Aldersgruppen 80 år og eldre har fortsatt hatt en moderat utvikling, og ligger under nivået i 2011. Barn og unge 0 – 24 år, har fortsatt en svak utvikling. Befolkningsutviklingen etter alder er vist i figur 2.9.

Figur 2.9 Indeksert befolkningsutvikling i Stavanger

Indikatorer for måloppnåelse

Utviklingen i sysselsettingen var positiv i året som gikk. Det ble bygget 504 boliger i 2019 – en økning på 84 boliger fra 2018. Befolkningsveksten ble positiv og vesentlig høyere enn i 2018. Fødselsoverskuddet falt imidlertid til 0,5 prosent. Netto innflytting hadde en betydelig vekst, med de forbehold som tidligere er nevnt, og var på 0,6 prosent, opp fra 0,1 prosent i 2018.

Sysselsetting og demografiske endringer   
Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser   
Indikator:MålsetningResultat 2018Resultat 2019
Antall sysselsatte i StavangerVekst0,03 %0,02 %
Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle   
Indikator:MålsetningResultat 2018Resultat 2019
Boligbygging i andel av årlig byggeprognose100 % av byggeprognosen89 %93 %
Mål: Befolkningsvekst   
Indikator:MålsetningResultat 2018Resultat 2019
Netto befolkningsvekst1 % økning per år0,01 %0,01 %
- Netto innflytting 0,00 %0,01 %
- Fødselsoverskudd 0,01 %0,01 %
Last ned tabelldata (Excel)

2.4 Oppvekst og velferd

Utjevning av sosiale ulikheter

Stavanger kommune har videreført folkehelsesatsingen i tråd med Det gode liv i Stavanger, plan for folkehelsearbeidet 2013-2029.

2019 var det andre driftsåret for områdesatsingen på Storhaug. Arbeidet omfatter tre satsingsområder; Inkludering ved tidlig innsats, Gode bo- og nærmiljø, og Sosialt entreprenørskap – nye veier til arbeid og velferd. De tre satsingsområdene er konkretisert i en overordnet plan Mangfold og muligheter – Plan for områdesatsing i Storhaug bydel 2018-2024 (kommunalutvalget sak 48/18). Denne planen følges opp med årlige handlingsplaner (kommunalutvalget sak 3/19). Det er også utarbeidet en statusrapport (kommunalutvalget sak 58/19).

Det er igangsatt en rekke organisatoriske, fysiske miljømessige og sosiale tiltak i tråd med den overordnende planen og gjeldende handlingsplan. I 2019 ble det også gjennomført en nullpunktsanalyse som kartla trivsel og trygghet blant 1100 innbyggere over 15 år på Storhaug. Undersøkelsen viser i all hovedsak at innbyggerne opplever høy grad av trivsel og trygghet. I 2019 etablerte områdestasingen seg i Kvitsøygata 3. Hensikten var å etablere et bydelsfellesskap og et miljø for tjenesteutvikling, tjenesteyting og innovasjon sammen med relevante aktører. Lokalet skal også være en møteplass som tilrettelegger for aktivitet og deltakelse.

Områdeløftet i Hillevåg (2018-2020) fikk i løpet av 2019 satt i gang alle tiltak vedtatt i planen. I tillegg ble det gjennomført samordningsmøter for å koordinere kommunens totale innsats i Hillevåg. Kommunalutvalget fikk presentert en helhetlig oversikt over aktiviteter i Hillevåg 17. september, presentasjon 1/19. Omformingen av sentrale deler av Hillevåg har stått sentralt med igangsetting av områderegulering og mulighetsstudie for ny skatehall/aktivitetshus. Grønn by etablerte Pådriv i Felleskjøpets lokaler, og det ble holdt møter med ulike aktører i Hillevåg. Det er etablert faste møtepunkter for tverrfaglig samhandling. Målet er å få ny kunnskap og å oppnå synergier som fører til en god utvikling av bydelen.

Pådriv

Pådriv er et nettverk – en samfunnsdugnad – som jobber for bærekraftig utvikling i Hovinbyen. Hovinbyen er Oslos største byutviklingsprosjekt. Pådriv er en blanding av næringsutvikling og innbyggerinvolvering som bidrar til inkludering og mestring. Overføringsverdien til andre byer er stor.

Barns levekår

Arbeidet for å utjevne sosiale ulikheter er fortsatt høyt prioritert. Blant annet ble en ny fireårig plan, Barn vil være med!, vedtatt av Stavanger bystyre i 2019. Denne planen inneholder tiltak og satsinger, som skal gi barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet, bidra til inkludering, sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv.

Resultatene i stavangerskolen er gode. Samlet sett ligger resultatene for både brukerundersøkelser, kartlegginger og karakterresultater over snittet nasjonalt. Stavanger gjør det også godt sammenlignet med de største byene i landet. Gjennomføringstallene for videregående skole er over landssnittet.

Helsetilstand i endring

Både endringer i typen helseutfordringer og antallet som er omfattet, stiller kommunen overfor nye utfordringer med kompetansebehov og tjenestetilpasning. Innen helsesektoren er kommunen fortsatt i et paradigmeskifte hvor det handler om å snu måten å jobbe på, slik at brukernes egne ressurser i større grad mobiliseres. Leve HELE LIVET-satsingen er videreutviklet til å gjelde alle innbyggere i Stavanger kommune uavhengig av alder, funksjonsnivå og diagnose. Spesielt har dette betydning for personer med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og utviklingshemming.

Nye arbeidsmåter ble tatt i bruk for å fremme helse og forebygge sykdom. For å nå ut til flere innbyggere tidligere i sykdomsforløpet ble det gjort en dreining fra individuell oppfølging mot gruppetilbud. Et eksempel er Vite mer om-samlingene, som skal øke innbyggernes helseforståelse gjennom råd om ulike helseutfordringer, og der temaene innen fysisk og psykisk helse er utarbeidet i samarbeid med fastleger og brukere av Helsehuset. Rogaland Revisjons forvaltningsrevisjon Kvalitet i tjenestene – Eldreomsorg fra juni 2019 viste flere indikasjoner på at de overordnede brukerrettede målene med Leve HELE LIVET nås. Blant annet ser det ut til at innslagspunktet for når de eldre trenger hjelp utsettes. I rapporten peker Rogaland Revisjon IKS samtidig på forskjeller i implementeringen av tankegangen i organisasjonen, men målinger mot slutten av året tydet på markant forbedring.

Implementeringen av Leve HELE LIVET-satsingen gjennom bruk av positiv atferdsstøtte (PAS) fortsatte i tjenestene tilbudt personer med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. Et annet tiltak var de nye aktivitetsmessene der kommunen i samarbeid med frivillige organisasjoner viste fram tilgjengelige dag- og aktivitetstilbud for ulike brukergrupper. Den nye aktivitetsmessen Kor går me? ble den offisielle åpningen av Leve HELE LIVET-satsingen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Omstillingsprogrammet for hjemmebaserte tjenester hadde høy aktivitet i en rekke delprosjekter også i 2019. Programmet har vurdert mulige løsninger knyttet til bedre og mer effektiv organisering, arbeidsdeling og samhandling mellom aktuelle aktører.

I løpet av 2019 har kommunen vedtatt flere planer der premissene for nye omsorgsbygg og helse- og velferdstjenestene de neste årene er lagt. Betydningen av Leve HELE LIVET for de boligene som skal være en del av tjenestetilbudet, danner grunnlaget for planene. Implementeringen av Handlingsplan for velferdsteknologi 2018–2022 er godt i gang, med bl.a. sensorteknologi tilknyttet kommunens eksisterende trygghetsteknologi og nye kommunikasjonsverktøy.

Mål og indikatorer

Barnehage, skole og oppveksttjenestene for øvrig skal stimulere barn og unge til å bli aktive og skapende deltakere i samfunns- og arbeidslivet. Med et høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå blant foreldre, har barn og unge i Stavanger gode forutsetninger for å oppnå skolefaglige resultater over landsgjennomsnittet. Stavanger har derfor et mål om at resultatene på nasjonale prøver skal være høyere enn landsgjennomsnittet på 50 poeng.

Egenmestring og god helse gjennom hele livet viser positiv utvikling.

Inntektsulikhet i Stavanger sammenlignet med landet for øvrig er stabil. Barn i husholdninger med årlig lav inntekt viser en liten økning på 0,1 prosentpoeng.

Oppvekst og velferd   
Mål: Ruste barn og unge til å bli aktive og skapende deltakere i samfunns-og arbeidsliv   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Gjennomsnitt nasjonale prøver 5.trinn>52,5 poeng51,1 poeng52 poeng
Gjennomsnitt nasjonale prøver 8.trinn>52,5 poeng51,7 poeng51,2 poeng
Gjennomføringsandel VG1> 85 %0,87 %0,85 %
Mål: Egenmestring og god helse gjennom hele livet   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Andel innbyggere over 80 år uten hjemme- og institusjonstjenesterØkning med 0,5-1 prosentpoeng per år Økt med 2,1 prosentpoengØkt med 4,2 prosentpoeng
Andel av ressursene i hjemmebaserte tjenester til opplæring og rehabiliteringØkning med 1-2 prosentpoeng per år Nedgang på 1,3 prosentpoengØkt med 1 prosentpoeng
Dekningsgrad helsesykepleiere300 elever per stilling i b.skolen 559 elever per stilling i b.skolen 496 elever per stilling i b.skolen
 550 elever per stilling i u.skolen590 elever per stilling i u.kolen508 elever per stilling i u.skolen
Mål: Redusere sosiale ulikheter   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Inntektsulikhet i Stavanger sammenlignet med landet for øvrigReduksjon med 0,05 per år fra 2016 nivå (3,3) 3,33,3
 Nasjonalt nivå 2,72,82,8
Barn i husholdninger med årlig lav inntekt (EU60)*< 9,4 %0,11 %0,11 %
Mål: Gode tjenester til personer med behov for bistand og oppfølging   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Helhetlig tilfredshet i brukerundersøkelser på levekårsområdet>80 poengIkke gjennomført i 2018Ikke gjennomført i 2019
Ventelister i bofellesskap med stasjonær bemanning10 % reduksjon per år3,7 % økningResultat for 2019 foreligger ikke.
Mål: Inkludering og god integrering av flyktninger   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Andelene minoritetsspråklige barn i barnehage sammenlignet med innvandrerbarn>89 %73 %77 %
Andel sysselsatte etter gjennomført introduksjonsprogram>55 % etter int.program og > 70 % ett år etterpå56 %50 %
  64 %Resultat for 2019 foreligger ikke.
Andel bosatte flyktninger100 % ved utgangen av året100 %98 %
Last ned tabelldata (Excel)

2.5 Klimavennlig og attraktiv by

Klimavennlig by og klimatilpasning

Stavanger har høye ambisjoner på klimaområdet. Det er vedtatt mål om 80 % reduksjon i utslipp av klimagasser i Stavanger innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2015, og det arbeides kontinuerlig og målrettet med å redusere de lokale utslippene. Arbeidet er forankret i vedtatt klima- og miljøplan 2018-2030 og tilhørende handlingsplan for perioden 2018-2022. Planen gir viktige føringer for tiltak som gjennomføres i Stavanger. FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for all planlegging.

Klimagassutslippene i Stavanger kommer fra ulike kilder, men en stor andel av utslippene er knyttet til transport og bruk av fossil energi. Det er i 2019 tilrettelagt for økt bruk av elektriske kjøretøy, blant annet gjennom etablering av en kommunal støtteordning for borettslag og sameier som vil investere i ladeinfrastruktur. Det er også tilrettelagt for en støtteordning for el-lastesykler i bedrifter for å redusere biltrafikkene ytterligere. En egen ladestrategi ligger til grunn for arbeidet med tiltak som skal styrke og koordinere arbeidet med tilrettelegging for elbiler.

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges elbilhovedstad. Stavanger ble også kåret til Norges smarteste mobilitetsby i 2019.

Handlingsplanen til Klima- og miljøplanen har en rekke tiltak for å redusere kommunes energibruk. De fleste kommunale formålsbygg (skoler, barnehager og sykehjem) er tilknyttet en driftssentral, noe som bidrar til god kontroll på varmestyring og driftstider på ventilasjonen. Utover bygg er også energibruk i utendørsanlegg som pumpestasjoner, gatelys, snøsmelteanlegg m.m. tilgjengelig i energioppfølgingen for optimalisering på sikt.

I 2019 er det arbeidet med prosjekter som gir muligheter for å etablere nærenergianlegg, der det eksempelvis kan brukes fornybar energi som bioenergi. Bruk av bioenergi, avløpsvarme og solenergi vil bli viktige tiltak som erstatning for de fossile energikildene. Disse prosjektene skal bidra til å redusere både energibruk og klimautslipp. Innen stasjonær energi er områdeprosjektene viktige grep for å nå målet om 80 % reduksjon i klimautslippene innen 2030.

Kommunens byggeprosjekter har fått krav om mer oppmerksomhet på materialvalg, bruk av fornybare energikilder og at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie. Parallelt med gjennomføring av tiltak og innskjerping av krav, arbeides det med å få på plass et overordnet styringsdokument for energiutredninger i transformasjonsområder og nye områder. Gjennom reguleringsbestemmelser og bestemmelser i kommuneplanen legges det føringer for valg av energiløsninger og krav til utbygger om å gjøre energiutredninger. Det er utarbeidet et forslag til metodikk for gjennomføring av energikonseptutredninger, som skal gjelde for kommunens egen bygg- og områdeplanlegging – og på sikt for hele byen. Dette vil sikre en standard metode for gjennomføring av energiutredninger, samtidig som kommunen vil få god kontroll på om utbygger innfrir krav i reguleringsplan og kommuneplan.

Grønn spydspiss, et av tre satsningsområder i kommuneplanens samfunnsdel, gir føringer for både utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

Stavanger kommunes klimatilpasningsarbeid har i flere år hatt oppmerksomhet på forebygging gjennom god arealplanlegging, utvikling av kompetanse for å forstå klimaendringer, deltakelse i nettverk og forskningsprosjekter.

Det er utarbeidet forsterkede krav til flomsikring for Kommunedelplan Stavanger sentrum. Ved behandling av kommuneplanens arealdel i desember videreførte Stavanger kommunestyre disse kravene for hele kommunen. Kravene som nå foreligger er viktige tiltak for å forebygge flomskader fra nedbør, havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Overvann skal håndteres lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løsninger. Naturbaserte løsninger handler om å lære av naturens egne prosesser og så ta i bruk de samme prosessene for å løse urbane utfordringer ved å bevare, restaurere eller etablere ny natur, også i byen. Fordelen med naturbaserte løsninger er at de ikke bare løser ett isolert problem, men samtidig tilfører omgivelsene noe mer, som er bra for mennesker og natur. Et eksempel er å etablere en dam i stedet for å drenere ut vann og lede det til avløpsrør.

Vann i Stavanger – hovedplanen for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann ble vedtatt av bystyret i sak 13/19. Klimatilpasning og overvannshåndtering er sentrale tema i hovedplanen.

Det foreligger også en politisk bestilling av en skybruddsplan for Stavanger, og prosjektmandatet ble utarbeidet i 2019. Skybruddsplanen skal legge til rette for trygg avledning av vann ved ekstremnedbør.

Under Arendalsuka i august ble Stavanger kåret til landets best klimatilpassede kommune.

Rogaland fylkeskommune jobber fremdeles med å utarbeide regionalplan for klimatilpasning. Stavanger deltar både i styringsgruppen og prosjektgruppen på vegne av kommunene på Nord-Jæren.

ANYWHERE

EnhANcing emergencY management and response to extreme WeatHER and climate Events, et Horizon 2020 prosjekt

EU-prosjektet skal teste ut bedre modeller og praksis for varsling av ekstremvær. Norske partnere er Sintef og SUS v/ Rakos. Sauda- og Stavanger kommune deltar som pilotkommuner med å teste ut verktøy som utvikles i prosjektet. Universitetet i Ferrara i Italia har utviklet en modell for tidlig stormflovarsling som også er tilpasset Stavangerområdet. Stavanger deltar også i Copernicus-prosjektet, EUs satelittprogram. I samarbeid med Met, Norconsult og Sjødivisjonen i Kartverket, utvikles verktøy for vurdering av bølger og høye stormflonivåer.

Av andre klimatilpasningsaktiviteter deltar Stavanger kommune fortsatt i det nasjonale nettverket iFront1. Ordføreravtalen, Covenant of Mayors, fra 2008 ble signert på nytt i mars 2019. I forbindelse med planlegging av hvordan klimautfordringer grunnet ekstremvær skal håndteres, er det startet et arbeid med utvikling av et klimadashbord. Stavanger deltok også i EU-prosjektet ANYWHERE, som har utviklet verktøy til å håndtere effekter av ekstremvær. Dette prosjektet ble i hovedsak avsluttet i 2019. Evaluering og plan for videreføring gjenstår, herunder kobling mot klimadashbordet. Stavanger er med som følgeby i Horizon 2020 prosjektet UNaLab (Urban nature labs), som skal dokumentere effekten av naturbaserte løsninger i møte med klimaendringene, etablere en visjon for 2050 og et veikart for å nå denne visjonen.  

Verdibevaring av kommunens bygningsmasse har over tid vært en prioritert oppgave. Kartlegginger viser at den tekniske tilstanden gradvis er bedret.

Et grønt skifte i energinæringen er i ferd med å etableres. I denne sammenheng har kommunen startet arbeidet med å tilrettelegge for en nasjonal havvindskonferanse. Stavanger bidrar også i arbeidet med kartlegging av lakselusbeltet, et teknologiprosjekt med hensikt å redusere giftbruk og bevare laksehelsen. Videre deltar Stavanger i Kartverkets prosjekt med kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling av kommunens sjøareal.

Transport

Kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i desember, legger vekt på å stramme inn byutviklingsstrategien2 og at sammenhengen mellom arealbruk og transport skal bli tydeligere. Kommuneplanens arealdel legger til rette for en byutvikling som støtter opp under målet om nullvekst i personbiltransporten og Klima og miljøplanens mål om at minimum 70 prosent av personreisene skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport i 2030. Arealdelen inneholder både en ny retningslinje for gange, og en for mobilitetspunkt som skal gjøre det lettere å bytte mellom transportmidler. For å unngå at prosjekter påføres kostnader med å bygge unødvendig parkering, er parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen revidert. I stedet for et fast krav til antall plasser i tilhørende geografisk sone, angir bestemmelsen nå et intervall slik at utbyggere kan tilpasse antall parkeringsplasser ut fra behov, tilgjengelighet og mobilitetstiltak knyttet til prosjektet.

Kommunedelplan for Stavanger sentrum ble vedtatt i mars, og det er lagt fram en sak for videreutvikling av sentrumssatsingen. Denne planen legger til rette for en utvikling av sentrum som styrker tilgjengeligheten til miljøvennlig transport. Parallelt har det vært jobbet med strategi for utvikling av byrommene i Stavanger sentrum.

Bymiljøpakken for Nord-Jæren er i drift, og det brukes mye ressurser til planlegging og klargjøring av prosjekter for gående, syklende og kollektivtransport. Tiltakene finansiert av bymiljøpakken etableres gradvis. Med Ryfastprosjektet er kulverten mellom Våland og Mosvannet tatt i bruk, og det er mulig å sykle første strekning på sykkelstamveien fra Madlaveien til SIF stadion. I tillegg fikk sykkelfeltene på Nord-Jæren rødt dekke i løpet av sommeren.

Reforhandling av byvekstavtalen ble sluttført i 2019. Det ble inngått ny byvekstavtale mellom staten, fylkeskommunen og kommunene på Nord-Jæren. Avtalen sikrer statlig finansieringsbidrag til prioriterte prosjekter i bymiljøpakken og økte belønningsmidler. Det ble vedtatt en justering av bompengeopplegget, som innebærer at rushtidsavgiften fjernes og at det innføres 50 prosent betaling for nullutslippskjøretøy, det vil si elbiler og hydrogenbiler. Bymiljøpakken har hatt en kostnadsgjennomgang av prosjektene som inngår i bussveien og transportkorridor vest. Denne gjennomgangen omfattet vurderinger av enklere og kostnadsbesparende løsninger i prosjektene.

Indikatorer for måloppnåelse

Det er en økning i CO₂ tonn utslipp fra kommunale bygg. Forklaringen er at kommunens administrasjonsbygg og svømmehallen i Olav Kyrresgate 19 ble tatt i bruk i 2019. I samme periode har utslippene fra skoler og barnehager gått noe ned.

Klimarobust og attraktiv by   
Mål: Sikre god luftkvalitet i Stavanger   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Vekst i biltransport0-vekst i personbiltransport3,1 % reduksjon Data er foreløpig ikke tilgjengelige,
fordi Statens vegvesen har endret
metode for trafikktellinger
Totalt energiforbruk (kWh/m2) fra kommunale bygg<3 % vekst i energiforbruk per årTallene er fra omstillingsprosjekt
2012-2017.Tilsvarende måltall
finnes ikke for 2018.
9,5 % reduksjon skole
   Uendret på Barnehage
   8,3 % økning på idrettsbygg
   15,1 % reduksjon på bydelshus
   7,3 % reduksjon på helsebygg
CO₂ tonn utslipp fra kommunale bygg2 % reduksjon per år1 % reduksjon2,4 % økning
Mål: Omstille Stavanger til å bli et lavutslippssamfunn   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Overskridelse av nasjonal målsetning for bedre luftkvalitet<7 overskridelser per år5 overskridelser 4 overskridelser
Mål: Stimulere til fossilfri transportsektor og energi- og varmeløsninger   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Reisevaner ved bruk av miljøvennlig transport1 prosentpoeng forbedring per år for andel
reisende med sykkel, kollektivt eller til fots
2 prosentpoeng forbedring
fra 2014 til 2018
Data er foreløpig ikke
tilgjengelig for 2019
Last ned tabelldata (Excel)

2.6 Handlekraftig og innovativ organisasjon

Nye arbeidsformer og digitale løsninger

Bedre tjenestekvalitet er tema for noen av kommunens interne innovasjons- og utviklingsprosjekt. Flere av prosjektene skal utvikle digitale verktøy som vil forenkle og forbedre tilgjengeligheten til kommunale tjenester for innbyggere, brukere eller ansatte. Prosjektene følges aktivt opp.

Stavanger kommune var i 2019 medarrangør for den årlige Innovasjonskonferansen på Sola. Tema var Innbyggerinvolvering og digitalisering – som hånd i hanske? og oppslutningen om konferansen var dette året rekordhøy. En effekt av denne konferansen har vært nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom kommunene om temaene innovasjon og samskaping.

Samhandling på tvers av ulike fagområder og sammen med innbygger, kunnskapsinstitusjoner og næringslivet er en ny måte å løse oppgaver på.

Samshusetet kreativt hus utenfor kommunens administrasjonsbygg – er testet ut. Det viste seg at denne typen tilrettelegging for ulike aktiviteter fungerte godt til samskapingsarbeid. Erfaringene fra blant annet arbeidet i Smartbyen og Samshuset, har ført til at Samskapingskurset etableres på UiS. I tillegg etableres en ny etter- og videreutdanning i Tjenesteinnovasjon og servicedesignUiS for å komplettere Samskapingskurset.

Stavanger er, som første kommune i Norge, ferdig med å teste ut innovasjonspartnerskap – en ny anskaffelsesprosedyre. Kommunen har sammen med to leverandører utviklet en aktiviseringsrobot og en smartrullator med brukertilpassede applikasjoner. Målet er at de to produktene skal gjøre brukere med korttidsopphold på sykehjem mer aktive og selvhjulpne. Produktutviklingen er nå ferdig og kommunen har besluttet å kjøpe aktiviseringsroboten.

Fylkesmannen i Rogaland tildelte i 2019 innovasjonsmidler til to interkommunale samarbeidsprosjekt: Digi Rogaland og Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART).

Digitaliseringsarbeidet i kommunen pågår i form av både nasjonale og lokale prosjekt. Stavanger tar i bruk stadig flere digitale løsninger, som skal føre til forbedring og effektivisering. Mer om dette finnes i kapittel 4: Organisasjon, utvikling og kontroll.

Utvikling og bruk av ny teknologi og nye digitale løsninger stiller blant annet krav til kommunens arbeid med dataoppbevaring og sikkerhetssystemer. Kommunen har derfor blant annet igangsatt et prosjekt som vurderer IT-arkitekturen på datasenteret i Green Mountain. Prosjektet skal avdekke eventuelle forbedringsområder og utarbeide et designforslag som skal gi så solid og sikker drift av løsningene i datasenteret som mulig (implisitt optimal trygghet for våre data). Dessuten ble det i løpet av fjoråret gjort endringer på kommunens backupløsning som sikrer dataene ytterligere. Det ble etablert langtidsoppbevaring av dataene på Rjukan – i tillegg til at live-data oppbevares på to adskilte steder i datasenteret på Rennesøy.

I 2019 har kommunen prioritert tilrettelegging av et system for digitaliseringsarbeidet. Kommunedirektøren opprettet en ny avdeling for innovasjon og digitalisering høsten 2019.  Innovasjon og digitalisering har ansvar for forskning og utviklingsarbeid (FoU), og skal være en pådriver for innovasjon, digitalisering, systematisk forbedringsarbeid og gevinstrealiseringsarbeid.

Arbeidet med å etablere et rammeverk for porteføljestyring, som skal sikre en standardisert og profesjonell gjennomføring av digitaliserings- og innovasjonsprosjekt i kommunen, er startet. Porteføljestyringsmodellen skal også bidra til at kommunen når de strategiske målene, og styrer i én, felles retning på digitaliseringsområdet. Felles verktøy og støtte til organisasjonen står sentralt i dette arbeidet.

Utvikling av nye måter å jobbe og organisere arbeidet på, krever ny kunnskap om de kommunale tjenestene.  Forskning, innovasjon og utvikling vil bidra til mer innsikt på dette feltet. Et kunnskapsløft for kommunehelsetjenesten er en av hovedprioriteringene i strategien til HelseOmsorg21. I 2019 ble det lagt fram en rapport som foreslår en struktur for forskning innenfor de kommunale helse og omsorgstjenestene, samt forslag til mulige finansieringsmodeller, Rapport -Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). Stavanger kommune har i 2019 fulgt opp denne rapporten. I slutten av året ble det arrangert en lokal samling der alle kommunene i fylket var inviterte til å drøfte mulig interkommunalt samarbeid om forskning innenfor helse- og omsorgstjenestene. Arbeidet fortsetter i 2020. Mer om dette finnes i kapittel 4: Organisasjon, utvikling og kontroll.

HelseOmsorg21-rådet

Rådet er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal Rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Sikre tilstrekkelig og rett kompetanse

Ledelse og organisering av arbeidet i kommunen må klare å imøtekomme stadig raskere endringer i rammebetingelser og etterspørsel etter tjenester. Lederopplæringsprogrammet FOR- ANDRE er et viktig tiltak i denne sammenhengen.

For å kunne nyttiggjøre seg tilgjengelig kunnskap og informasjon, må kommunens ansatte ha både faglig og digital kompetanse.

Tall fra NAV viser at det på nasjonalt nivå i 2019 var mangel på arbeidskraft innen ingeniør- og IKT-fag. Dette merkes også i Stavanger kommune. Bedre økonomiske utsikter medfører konkurranse om arbeidskraft innen flere fagområder.

Tall fra Nav og KS bekrefter at sykepleiere fortsatt er det enkeltyrket som det er størst mangel på. Det er her hovedutfordringen ligger, både for Stavanger og for kommune- Norge generelt. Av tiltak Stavanger kommune har satt i verk kan nevnes at det i siste halvdel av 2019 er utviklet et veiledningsprogram og planlagt en årlig fagdag for nyutdannede sykepleiere.

Ny pedagognorm både innenfor skole og barnehage har medført behov for flere pedagoger. I flere år har det vært utfordrende å rekruttere barnehagelærere. Pedagognormen er ikke innfridd, men det har vært en betydelig bedring i antall barnehagelærere i 2019. Tiltak for å stimulere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning og for å rekruttere og beholde barnehagelærere er videreført. Innenfor skoleområdet er søkertallene til hovedtilsettingen bra, men det er utfordrende å rekruttere lærere med kompetanse til å undervise på 1.-4. trinn.

Økt arbeidsdeltakelse

Økt arbeidsdeltakelse vil være avgjørende for fremtidens tjenesteleveranser. Høyere stillingsprosent blant ansatte generelt, øker nærværet og utsetter pensjonsalderen slik at kommunen kan nå målet om økt arbeidsdeltakelse. I 2019 har det vært arbeidet målrettet med å øke nærværet i utvalgte virksomheter.

Som del av kommunedirektørens forsterkede innsats for redusert sykefravær i Stavanger kommune, ble prosjektet Sammen for redusert sykefravær etablert i 2019. Det er avsatt dedikerte ressurser til prosjektet, som skal jobbe spesielt mot virksomhetsområder med høyt sykefravær.

Første pulje som startet sommeren 2019 består av 13 virksomheter innenfor barnehageområdet. Sykefraværstallene viser så langt at virksomhetene som deltar i prosjektet har en positiv utvikling i langtidsfraværet, sammenliknet med virksomhetene som ikke er med i prosjektet.

Sykehjemsområdet skal være med i andre pulje av prosjektet. Forberedelsene til dette arbeidet startet opp i andre halvår 2019.

Stavanger kommune har siden 2004 hatt en seniorordning for å stimulere ansatte som har fylt 62 år til å fortsette i arbeid uten å ta ut avtalefestet pensjon. Ordningen er videreført ut 2020. Forskning, og Stavanger kommunes egne tall, viser at denne type ordninger ikke er avgjørende for at ansatte står lenger i arbeid. Etter drøftinger med tillitsvalgte besluttet kommunedirektøren i 2019 at det i 2020, som del av kommunens arbeidsgiverstrategi, skal utarbeides en tydeligere livsfasepolitikk som skal ivareta alle ansatte.

Internkontroll

Internkontroll utgjør en viktig del av kommunens helhetlige virksomhetsstyring. Internkontroll, og er en forutsetning for styring, kvalitet, måloppnåelse og læring på alle nivå. God internkontroll bidrar til mer effektiv ressursbruk i organisasjonen. Risikostyring er en viktig del av internkontrollen.

Kapittel 25 om internkontroll i ny kommunelov er nedfelt i Stavanger kommunes arbeid med å styrke internkontrollen.

Videreutvikling av en digital løsning for virksomhetsstyring pågår. Løsningen skal bidra til å styrke internkontrollen for ledere ved å sammenstille relevant styringsinformasjon for den enkelte virksomhet / enhet. Arbeidet koordineres med andre digitale løsninger som er i bruk i kommunen.

Kommunens nye digitale løsning for avvik og forbedring «Si ifra!» er ferdig utviklet og tatt i bruk. Løsningen vil være fullt implementert i løpet av 1. tertial 2020. «Si ifra» er del av et helhetlig kvalitetssystem, og inkluderer også moduler for dokumentstyring og utarbeidelse av risikovurderinger. Utvikling av disse modulene er nå i startfasen.

Mer om internkontroll finnes i kapittel 4: Organisasjon, utvikling og kontroll.

Etablering av nye Stavanger

Arbeidet med å etablere nye Stavanger kommune stod sentralt i 2019. Det ble gjennomført mer enn 20 prosjekter i forbindelse med kommunesammenslåingen. Både innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte har vært involvert i arbeidet med langsiktige mål for den nye kommunen, nytt plansystem, innbyggertorg, demokratiutvikling med mer.

Fellesnemnda har gjennomført prosjektet Lokaldemokrati og politisk organisering for å styrke lokaldemokratiet og politikerrollen, og for å legge til rette for et styrket lokaldemokrati i den nye kommunen. Fellesnemnda har lagt frem forslag til organisering av de folkevalgte utvalgene og rådene, nytt delegeringsreglement og oppdaterte saksbehandlingsregler. Den nye politiske organiseringen ble vedtatt i forbindelse med konstituering av nytt kommunestyre.

Administrativ organisering er endret og fastsatt. Alle medarbeidere, mange med nye oppgaver, er innplassert i ny organisasjon. Store deler av tjenestetilbudet i de tre kommunene er gjennomgått for å avklare videre håndtering av tjenester som var ulike i de tre kommunene. Målet har vært å harmonisere tjenestetilbudet, og å identifisere mulige forbedringsområder innen tjenesteleveransene. Lokalisering av tjenestetilbudet har også vært vurdert.

Det er gjennomført et it-migreringsprosjekt for å samordne datasystemene i de tre kommunene til felles systemer i den nye kommunen. Bruk av robotteknologi bidro til bedre kvalitet på dette arbeidet – i tillegg til redusert tids- og ressursbruk.

Mer om nye Stavanger finnes i sluttrapporten fra prosjektorganisasjonen.

Stramme økonomiske rammer

Selv om kommunens årsregnskap viser et bedre resultat enn forventet, er det viktig å ha kontinuerlig oppmerksomhet på kostnadskontroll, produktivitetsøkning, forbedring, nytenkning og innovasjon og gevinstrealisering. En solid kommuneøkonomi er avhengig av god balanse mellom inntekter og kostnader.

Indikatorer for måloppnåelse

Sykefraværet viser en nedgang på 0,2 prosentpoeng. Andelen heltidsansatte er stabil.

Både antall rapporterte avvik og andel avvik som er saksbehandlet, er redusert. Mer informasjon om dette finnes i kapittel 4.

Netto driftsresultat ble på 2,4 % som er lavere enn det langsiktige målet på 3 %. Det ble likevel betydelig bedre enn det budsjetterte driftsresultatet på 0,2%. Egenfinansiering av investeringer er over målet på 50 % og gjeldsgraden er økt med 2 prosentpoeng. Mer informasjon

Les mer:

HelseOmsorg21-rådet (Rådet) er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal Rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Handlekraftig og innovativ organisasjon   
Mål: God utnyttelse av arbeidskraft   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Sykefravær i organisasjonen<6 %0,08 %0,08 %
Andelen heltidsansatte i Stavanger kommune80 %72 %72 %
Mål: Kompetente og engasjerte medarbeidere   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Helhetlig brukertilfredshet målt i brukerundersøkelser>70 %Se kapittel 11: StatistikkSe kapittel 11: Statistikk
Andel ansatte som har registrert sin kompetanse i lønns- og personalsystemet100 %43 %56 %
Mål: Forbedret meldekultur   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019
Antall rapporterte avvik>3 prosentpoeng økning per år16 % økning fra 2017*1% nedgang fra 2018
Andel avvik som er saksbehandlet100 % saksbehandling av innrapporterte avvik77 %**70%
Mål: Opprettholde det økonomiske handlingsrommet   
IndikatorMålsetningResultat 2018Resultat 2019 
Netto driftsresultat3 %2,30 %2,40 %
Egenfinansiering av investeringer>50 %72 %55 %
Gjeldsgrad<60 %61 %63 %
 Foreløpige, ureviderte tall   
*   
*Startet opp implementering av nytt avviks- og forbedringssystem november 2019.   
**Resultatet for 2019 er ikke endelig, siden avvik fortsatt er under behandling.    
Last ned tabelldata (Excel)