Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

10 Kommunale foretak

10.1 Stavanger parkeringsselskap KF

ÅRSBERETNING 2019

Stavanger Parkeringsselskap KF (Foretaket) ble etablert i april 2002 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune i medhold av Kommunelovens § 11. Dette var en videreføring av særbedriften Stavanger Parkeringsselskap SB. Selskapet har et datterselskap, Rogaland Parkering AS, og som er heleid av foretaket (morselskapet). Datterselskapet ble etablert i desember 2008 for å ivareta de konkurranseutsatte forhold ved driften, jamfør eierstrategiens punkt 4 nedenfor.

Stavanger Parkeringsselskap KF sine oppgaver er tydelig definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) av 2010:

  1. Stavanger Parkeringsselskap KF skal bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk
  2. Stavanger Parkeringsselskap KF skal forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, samt håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven
  3. Stavanger Parkeringsselskap KF skal oppføre, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei
  4. Stavanger Parkeringsselskap KF kan engasjere seg i oppgaver som inngår i formålet også utenfor Stavanger kommune
  5. Stavanger Parkeringsselskap KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets tjenestetilbud i tråd med parkeringspolitiske mål, endrede brukermønstre og teknologisk utvikling innenfor tjenesteområdet
  6. Foretaket skal sikre en funksjonell organisering av tjenesteproduksjonen, en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon
  7. Stavanger Parkeringsselskap KF skal søke å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet. Stavanger kommune skal nyttiggjøre seg av foretakets kompetanse ved å aktivt anvende foretaket som høringsinstans i både planarbeid og enkeltsaker
  8. Stavanger Parkeringsselskap KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil

Selskapets hovedformål er med andre ord håndheving av statlige parkeringsbestemmelser, utøvelse av kommunens parkeringspolitikk samt drift av parkeringsanlegg og parkeringsplasser. Selskapet utøver den parkeringspolitikk som til enhver tid er vedtatt av bystyret, og er dermed et viktig redskap i kommunens byutviklingspolitikk. Stavanger Parkeringsselskap KF har som en direkte konsekvens av dette organisert seg som følger:

Oppgavene til foretaket kan sammenfattes i to hovedområder; Forvaltning og Drift.

Forvaltningen i foretaket består av to avdelinger:

  1. Håndheving
  2. Brukertorg

Håndheving er avdelingen som håndhever trafikkbestemmelsene og annen trafikkhåndheving på offentlig veg med hjemmel i Vegtrafikkloven. Håndhevingen av parkeringsbestemmelsene er delegert til Stavanger Parkeringsselskap KF av vegdirektoratet og denne omfatter den nye Stavanger kommune. Foretaket har dermed fått et større geografisk område å jobbe med. Foruten kontroll av parkeringstillatelser og parkerte motorvogner på og utenfor offentlig veg, har avdelingen kontroll av piggdekkoblater i samarbeid med Statens Vegvesen.

Forvaltningsavdelingen, det vil si Brukertorget, har mange oppgaver, der de vesentligste omfatter håndtering av boligsoneordningen, søknader om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, klage på ileggelser, behandling av innkommende henvendelser og spørsmål om parkering i kommunen, samt administrasjon og innkreving av piggdekkavgift på vegne av Stavanger kommune. Det er ikke til å legge skjul på at den nye parkeringsforskriften av 2017 har skapt et mer komplekst saksbilde innen parkeringshåndheving, særlig innen bevisførsel. I tillegg har saksmengden innen parkering for forflytningshemmede økt betydelig. Dermed har behovet for mer ressurser ført til at Brukertorget nå har flere ansatte enn tidligere.

For alle ansatte innen forvaltningen har foretakets ansatte gjennomført og bestått kurs i fagene hos bransjeforeningen Norpark, som er den eneste sertifiserte organisasjonen til å avholde og gjennomføre slike kurs av Vegdirektoratet.

Videreføring av piggdekkavgift i Stavanger kommune

For foretaket var det usikkerhet knyttet til hvorvidt piggdekkavgiften skulle fortsette eller ei, basert på piggfriandelen. Det er nå bestemt at denne avgiften fortsetter og det skaper større forutsigbarhet for Stavanger Parkering. Ettersom man nå har hatt denne avgiften i noen sesonger har piggfriandelen gått kraftig opp og dermed er mye av målet nådd. Samtidig har avgiften innbrakt betydelige inntekter til Stavanger kommune og det er siden oppstart nå overført 44,3 millioner kroner til kommunekassen. Ettersom flere og flere kjører piggfritt, er det naturligvis færre som kjøper piggdekkgebyr. Dermed går inntektene ned. Foretaket har jobbet med å få ned kostnadene slik at netto resultat er bedre enn inntektsnedgangen skulle tilsi.

Økonomi og årsregnskap

Årsoppgjørsnotatet fra Rogaland Revisjon IKS datert 28.02.2020 konkluderer i punkt 4 med følgende:

«Vi oppsummer våre konklusjoner med hensyn til avdekkede feil, uenighet om estimater og risiko, til å ligge innenfor et akseptabelt nivå. Vi vil avlegge en normal revisjonsberetning. Kontrollutvalget har i henhold til kontrollutvalgsforskriften $ 8 ansvaret for å påse at de merknader revisor har gjort, blir fulgt opp. Dette gjelder likevel ikke merknader vedrørende løpende forbedring og effektivisering av normal drift. For 2019 er det ingen forhold kontrollutvalget plikter å følge opp.»

Budsjetteringen innenfor 2019 var ekstra utfordrende på grunn av bomringen med start 1. oktober 2018 samt innføring av rushtidsavgift. Alle steder foretaket har undersøkt som har innført liknende ordninger, har innføring av bompenger medført nedgang i biltrafikk og parkering, og økning i kollektiv, buss og gange. Dermed har foretaket basert på dette, samt en nedadgående trend i parkeringsbelegg siden høsten 2016, budsjettert med en nedgang i parkeringsbelegg for 2019 på 4%. Ut over våren og høsten 2019 har parkeringsbelegget økt i gjennomsnitt med nesten 7% fra 2018-2019. Hele veksten kommer fra elbil (fossilbiler har en reduksjon).

Elbilandelen var ved utgangen av 2019 hele 31,6%. Elbilandelen har vokst jevnt og trutt i 2019. Det har vært avtakende vekst, noe som er helt naturlig. Den kraftige veksten er etter våre erfaringer sammensatt. Elbiler betaler ikke bomavgifter og har samtidig halv pris på parkeringen hos Stavanger Parkering. Dermed er kostnaden for å komme til Stavanger sentrum mer konkurransedyktig sammenliknet med kjøpesentre i regionen som stort sett har gratis parkering. Et annet viktig moment er at foretaket har innført automatisk skiltlesing som gjør inn- og utkjøring av parkeringshus med bom svært kundevennlig. Denne automatikken har vært en kjempesuksess målt i antall aktiviseringer som var om lag 25.000 i slutten av desember 2019. I tillegg ser vi at gjenkjøpsgraden har økt betydelig i alle p-hus med automatisk skiltlesing. Den tredje årsaken er at foretaket har brukt mye ressurser på å informere om nye og bedre løsninger, særlig automatisk skiltlesing, men også andre nyheter som for eksempel alle ladepunktene foretaket har etablert og at det meste av parkering nå er digitalisert og forenklet. Bekreftelsen på at nye og enklere betalingsløsninger fungerer godt, er at trenden for kontrollsanksjoner («bot» for ikke å ha betalt parkeringsavgift) er fallende. Parkering og ikke minst betaling av denne er blitt langt enklere, det er det ingen tvil om.

Stavanger Parkeringsselskap KF har som følge av økningen i parkeringsbelegg også økt inntekten mer enn det som var budsjettert. Omsetningen endte på 103,76 millioner kroner som er det nest høyeste omsetningstall noensinne, og bedre enn 2018. Økningen i omsetning på automatisk skiltlesing og gateparkering bestilt via app var 8,7 millioner i forhold til 2018, der om lag 4,5 millioner var flytting av omsetning fra ordinære betalingskort til app. Dette er gledelig for foretaket og en ønsket utvikling fordi det reduserer foretakets kostnader i form av innløserprovisjoner og mindre slitasje på kortlesere. Inntektene fra ileggelser har gått noe ned, som forventet ut fra at betalingsløsningene er blitt bedre.

Kostnadene er også høyere enn budsjettert, noe som blant annet skyldes økte avskrivninger og har sammenheng med de økte inntektene. Når inntektene på enkelte parkeringsplasser øker, øker også leiekostnaden. Kostnadene til reparasjon og vedlikehold av bygningsmassen har økt og dette er nødvendig vedlikehold som må gjennomføres. I tillegg er det kjøpt noe mer konsulenttjenester som følge av påbyggingen av en etasje på P-Forum. Driftsresultatet endte på 31,5 millioner kroner som er 3 millioner bedre enn budsjetter. For første gang er årsresultatet bedre enn driftsresultatet. Årsaken er at finanspostene er forbedret med om lag 1,8 millioner kroner, som i hovedsak skyldes bedre forvaltning av foretakets fondsmidler. Årsresultatet ble 31,65 millioner kroner som er 5,5 millioner kroner bedre enn budsjett og 1,2 millioner bedre enn 2019.

Stavanger Parkeringsselskap KF gav eierutbytte på 30 millioner kroner i 2019 og siden 2013 er de samlede utbytteutbetalingene til eier nå 175,5 millioner kroner. Dette er mulig fordi Stavanger Parkering selv eier de fleste parkeringsanleggene. Om lag 35% av overskuddet fra parkeringshusene stammer fra P-Jorenholmen.

Samfunnsansvar og miljø

Eierstrategiens punkt 8 fastslår at Stavanger Parkeringsselskap KF skal være miljøsertifisert gjennom miljøstyringssystemet Miljøfyrtårn. Foretaket ble re-sertifisert i 2018. En rekke krav innen områder som arbeidsmiljø, energi, veiing og sortering av avfall, innkjøp, kartlegging av drivstofforbruk med videre må oppfylles for å bli sertifisert. Alle dokumenter som omhandler samfunnsansvar og miljø, som f.eks ROS-analyser, lover og forskrifter i Stavanger kommune, foretakets miljøpolicy, aktivitetsplaner/årshjul er tilgjengeliggjort for alle ansatte.

Foretaket har et bevisst fokus på å minimere papirbruk ved å satse på gode digitale verktøy for de ansatte, og å redusere utslipp og forbruk av drivstoff og elektrisitet ved å satse på mer effektive energibærere. Foretaket har over noe tid skiftet ut det aller meste av lysarmatur i parkeringsanleggene med LED-lys.

HMS

Stavanger Parkeringsselskap KF er sertifisert som Miljøfyrtån der rutinene er grundig dokumentert. Alle ansatte har fått tilbud om hev/senk pult.

Sykefraværet gikk fra 6% i 2018 til 7% i 2019 og ligger dermed noe over samlet målsetting i Stavanger kommune som er 6%. Historisk sett er dette et lavt tall, men det er et mål om å få ned sykefraværet til maksimalt 6% noe som vil bli adressert fremover. Det er til dels store variasjoner i sykefraværet i de forskjellige avdelingene, noe som er helt naturlig da belastningen for ansatte på kontor og i felt er svært forskjellige. Det satses mye på aktiv fritid blant annet gjennom deltakelse i konkurranser som Dytt, samt godt tøy og gode sko og investeringer i ergonomisk kontorutstyr tilpasset den enkelte.

Det er i løpet av året foretatt vernerunder på alle våre P-anlegg, månedlige branninspeksjoner og blant de kontoransatte er tiltak iverksatt der det har vært et behov. Det foretas jevnlige branntilsyn i foretakets parkeringsanlegg i tillegg til rutinemessige daglige befaringer.

Likestillings- og diskrimineringsarbeid

Foretaket hadde 36 ansatte ved utgangen av 2019. Det er i dag slik fordeling mellom kjønn: 15 kvinner og 21 menn. Det er et mål å ha god balanse mellom kjønnene. Foretaket har hatt en i avgang i løpet av året. 8,3% av staben er av utenlandsk opprinnelse.

Styret besto av 3 kvinner og to menn, der styreleder er mann. Selskapets ledergruppe består av to menn og en kvinne.

Medarbeidertilfredshet

Stavanger Parkeringsselskap KF følger Stavanger kommune sitt opplegg for medarbeiderundersøkelser. I 2019 ble det avhold en helt ny type undersøkelse som heter 10-Faktor KS medarbeiderundersøkelse. Poengsummen totalt for Stavanger Parkering var 43,1, for Stavanger kommune 42,9 og for Norge 42,6, altså marginalt bedre for Stavanger Parkering. Undersøkelsen viser at medarbeiderne i foretaket har god selvtillit, fleksibilitet og mestringstro men at forskjellene sammenliknet med Stavanger kommune er små. Alt i alt viser undersøkelsen at foretaket skårer bra på alle 10 faktorer samlet sett, men at det er avdelingsvise forskjeller. Det vil bli satset på HR-arbeid i foretaket ved å knytte til seg en ressurs, som vil få i oppgave blant annet å jobbe med å følge opp undersøkelsen.

Kundetilfredshet

En kundetilfredsundersøkelse der utvalget består av respondenter fra Stavanger, Sandnes, Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå ble gjennomført på slutten av 2019. Det er lite kunnskap om kjennskap og bruk av anleggene av personer i omkringliggende kommuner og det er derfor lagt inn et ekstra stort utvalg for å få mer kunnskap om preferanse og bruk i regionen samlet sett. Ett viktig poeng denne gang var også å se hvorvidt bomringen har medført endringer i adferd. Undersøkelsen viser at det er merkbart færre sentrumsparkeringer for de som bor utenfor bomringen. Undersøkelsen konkluderer med at det er bra tilfredshet med betalingsløsningene men at det er klare forbedringspotensialer når det gjelder tilfredshet og at dette er noe man må jobbe med i kommunikasjonen mot publikum. Undersøkelsen viser at 86% av de spurte kjente til P-Jernbanen mens 78% kjente til P-Jorenholmen. Det foretrukne anlegget for folk fra Jærkommunene er P-Jernbanen mens for Stavangers innbyggere er Jorenholmen en klar vinner.

Marked

Stavanger Parkeringsselskap KF har hatt en ekstra offensiv tilnærming til markedet i 2019. Årsaken er at det har blitt innført nye løsninger, det vil si automatisk skiltlesing, digitale parkeringsautomater, og det har blitt investert tungt i ny ladeinfrastruktur i parkeringsanlegg. For at publikum skal ta i bruk nye og bedre løsninger må de vite om dem ellers har ikke investeringene noen verdi. Det ble laget en egen brosjyre om endringene som er fulldistribuert til om lag 75,000 husstander i Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy og Finnøy. I tillegg har foretaket vært aktiv i andre kanaler samt hatt fokus på å få medieoppslag om de nye kundevennlige løsningene som er innført. Stavanger kommune ble kåret til årets elbilhovedstad mye takke være den kraftige økningen av ladepunkter i foretakets parkeringsanlegg. Ved siden av dette har budskapet vært på fremkommelighet for utryknings-kjøretøy, bruk av refleks og samfunnsnytten av ordnede parkeringsforhold. Samtidig er det fremdeles et stort potensial i å få flere til å benytte både automatisk skiltlesing og våre nye elbilladere.

Drift teknisk

Som det eneste foretaket i parkeringsbransjen i Sør- Rogaland har Stavanger Parkeringsselskap KF en egen driftsavdeling med kompetent teknisk personell. Det vil si at alt utstyr, som ANPR kameraer, overvåkningskameraer, bomløsninger, betalingsautomater med mer, fungerer godt og problemer tas tak i raskt av våre teknikere. Dette gjør at nedetiden på våre anlegg har i de siste årene vært svært lav. Samtidig arbeider foretaket for å være langt fremme i bruk av nye teknologiske løsninger som innebærer at man har mange parallelle prosjekter gående. Kompetansen foretaket besitter er også etterspurt av andre aktører om veiledning og råd innenfor parkeringsdrift der trenden er at det er flere og flere som henvender seg til foretaket for assistanse.

Utfordringer og fremtidsplaner

Trenden innen parkering er skiltlesing og bomfrie parkeringshus. Arbeidet er påbegynt og kommer til å fortsette inn i 2020. Det jobbes videre med å få til mer effektive håndhevingsløsninger og samtidig flytte ressurser fra kontrollsanksjoner over på parkeringsgebyrtilfeller. For å få dette til er planen å konvertere bomfrie parkeringshus fra automater til skiltlesingssystemer. Dette arbeidet er påbegynt. Det har vært stort fokus på etablering av nok ladere i foretakets parkeringshus, og foretaket har nå en betydelig overkapasitet. Veien videre her er å tilrettelegge for enda enklere løsninger for kundene for å få opp bruken.

Vedlegg:
Årsroppgjør med noter (PDF)
Revisors beretning (PDF)

10.2 Sølvberget KF

Årsberetning 2019 – Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus

Innledning – et begivenhetsrikt år

Sølvberget er fylkets best besøkte kulturinstitusjon og har tradisjon for å være et framtidsrettet bibliotek og kulturhus.  Bokåret 2019 har preget Sølvberget og tilbudet til publikum. Bokåret markerte at det var 500 år siden de to første norske bøkene ble trykket. Sølvberget hadde en rekke arrangement gjennom året. Bokmessa i Frankfurt, der Norge var årets gjesteland og der ICORN var en viktig samarbeidspartner var et høydepunkt for organisasjonen. Stavanger kommune, Sølvberget og ICORN deltok på bokmessa under team “Safe – not silent”, og var sterkt til stede med et viktig budskap om ytringsfrihet.

I 2019 har Sølvberget vært involvert i arbeidet med kommunesammenslåingen. 7. februar 2019 ble organiseringen av den nye kommunen vedtatt av prosjektrådmannen, og folkebibliotekene I Finnøy og Rennesøy ble organisert under Sølvberget KF.

Sølvbergets visjon: Sølvberget skal være den beste formidlere av kunnskap for alle, og landet fremste arene for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon. Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning – vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere. Visjonen gjennomsyrer arbeidet som foregår ved kulturhuset, og er godt innarbeidet hos de ansatte. Sølvbergets virksomhet består av drift av bibliotek, gjennomføring av arrangementer og aktuelle debatter, aktiv litteratur-, film- og musikkformidling, programvirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider, galleri, sosiale medier, Nordisk Barnebokkonferanse og Kapittelfestivalen. Hovedaktiviteten er i Sølvberget. I tillegg drives bibliotek Madla, i Kvernevik og i Stavanger fengsel. Fra 2020 driver Sølvberget også bibliotek på Rennesøy og Finnøy.

ICORN – International cities of refugee network – 74 medlemsbyer, 235 mennesker har fått beskyttelse

ICORN er en uavhengig medlemsorganisasjon som består av byer og regioner som tilbyr beskyttelse til forfattere, artister og kunstnere som blir forfulgt i sine hjemland for sitt arbeide for å forsvare demokratiske verdier og for å fremme internasjonal solidaritet. ICORNs sekretariat har kontor på Sølvberget og tar del i en rekke aktiviteter på Sølvberget og er et viktig fagmiljø for ytringsfrihet og demokrati.

Bokmessa i Frankfurt – the dream we carry

Norge var hovedland under verdens største bokmesse i Frankfurt. ICORNs arbeid var en viktig del av begrunnelsen når norsk litteratur ble tildelt den æren, og ICORNs arbeid ble utgangspunktet for samarbeidet om en egen scene, med fullt program under messa. Som ICORN sin vert i Stavanger, var det naturlig for Sølvberget å ta en koordinator-rolle for satsingen i Frankfurt. Vi bidro til å planlegge et omfattende program og gjennomføringen av en stand som profilerte den globale ytringsfriheten og flere fribyforfattere, men også Stavangers rolle som kultur- og ytringsfrihetsby. Satsingen fikk stor oppmerksomhet og har bidratt til å befeste Stavanger og Sølvbergets viktige nasjonale og internasjonale rolle som tilrettelegger for ytringsfriheten. Frankfurt-satsingen ga også opphav til nye relasjoner og samarbeidsformer mellom Sølvberget og andre kulturaktører i Stavanger som deltok i Tyskland, blant annet Stavanger Symfoniorkester, som bidro med et fast kammerorkester til scenen.

Økonomi – et begivenhetsrikt år innenfor rammene

Drift

2019 var et år med mange aktiviteter for Sølvberget. Året endte med et lite regnskapsmessige mindreforbruk på kr. 32 973,32.

Driftsinntektene er kr. 2,79 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes både økt tilskudd fra Stavanger kommune på grunn av lønnsoppgjør o.a., og ekstern støtte fra ulike offentlige og private instanser. Totalt tilskudd fra Stavanger kommune var kr. 69,618 mill. De viktigste eksterne bidragene kom fra Nasjonalbiblioteket, Rogaland fylkeskommune, Fritt Ord, Norsk kulturråd og Den kulturelle spaserstokken.

Sølvberget fører regnskapet for ICORN. Selv om ICORN har egne inntekter, betyr dette at Sølvbergets regnskap øker både på inntekts- og utgiftssiden. ICORNs totale inntekter i 2019 var kr. 8,151 mill og ga et overskudd pålydende kr. 86 962.- som føres videre til 2020.

Driftsutgiftene var kr. 0,8 mill. høyere enn budsjettert i motsetning til fjorårets avvik på kr. 0,3 mill. Sølvberget har klart å oppnå atter en gang å få husets økonomi i havn med klare prioriteringer, tross et hektisk år uten store avvik.

Investeringer

Bystyret har godkjent et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på 6,65 millioner for 2019, der Kiellandsenteret er den største kostnaden. Investeringsbudsjettet ble revidert ved 2. tertial, og da ble noen av investeringskostnadene justert innen den vedtatte rammen. Investeringene ble hovedsakelig finansiert ved hjelp av opptatte lån.

Faktisk forbruk var kr. 7,345 mill. fordelt på fire ulike prosjekt samt utgifter til KLP og dekning av fjorårets udekkede finansieringsbehov. Det var opprinnelig budsjettert med et låneopptak på kr. 6,21 mill for 2019, av dette har Sølvberget tatt opp 4,2 mill, og varslet kommunen å ta opp ytterligere 2 mill i 2020.

Ferdigstillelse av hele Kiellandsatsingen var lagt til februar 2019, og de største investeringene kom dermed i løpet av våren 2019. Det var grunnen til at Sølvberget fikk godkjent i HØP 2019-2022 at kr 5,9 mill av budsjettrammen ble forskjøvet til 2019 for å fullføre Kiellandssenteret.

Sølvbergets disposisjonsfond per 31.12.2019 var på kr. 1 059 265,24. 

Ansatte – arbeidsmiljø og HMS

Resultatmål: beholde og rekruttere gode medarbeidere og sørge for at de har den kompetanse som trengs for å være gode formidlere av Sølvbergets totale innhold.
Sølvberget hadde 70 fast ansatte fordelt på 63 årsverk, hvorav 3 årsverk var knyttet til prosjektstillinger ved utgangen av 2019.  32,39 % av arbeidstakerne var menn og 67,61 % kvinner. Det var 50 % menn i ledende stillinger. Det ble i 2019 ansatt 4 nye medarbeidere i fast stilling, og det sluttet 3 ansatte (hvorav 2 av dem valgte å pensjonere seg).
Sykefraværet var 5,2 % i 2019 (4,43 % i 2018), hvorav 1,31% var egenmeldt sykefravær og 3,89 % var sykemeldt sykefravær.  Sykefraværet har gått opp siden 2018. Dette kan gjerne ses i sammenheng med at det har vært krevende år for Sølvberget med åpningen av Kiellandsenteret, Frankfurt, budsjettkutt og ellers høy aktivitet. Det har ikke vært registret noe arbeidsrelatert sykefravær.
Sykefraværet på Sølvberget er lavt sammenlignet med resten av Stavanger kommune som hadde et sykefravær på 8,1 % i 2019. Det er likevel viktig å følge med på utviklingen, og jobbe med å holde fraværet nede.

Det har i 2019 blitt registrert 303 saker i avvikssystemet Simployer. Til sammenligning ble det registrert 215 i 2018. Sannsynligvis er en av grunnene til dette at de ansatte har blitt flinkere til å registrere avvik. Det ble også avholdt obligatoriske kurs i avviksregistrering og Simployer på våren 2019. Av de 303 sakene som ble registrert var det ingen kritiske saker, mot 5 i 2018.

Brukerne – besøk, utlån og aktiviter

Selv om besøket på Sølvberget gikk ned med 8,2% (133 874 færre besøk enn i 2018)*, er det øvrige aktivitetsnivået høyere enn på lenge. I 2019 ble det lånt ut 461164 ulike medier. Utlånet økte med 8,4% (35583 flere lån), og det er en fin økning både på hovedbiblioteket og på filialene. Vi må tilbake til 2011 for å finne et høyere utlånstall. Det var en vekst i det øvrige aktivitetsnivået på Sølvberget i 2019: det ble avholdt 1638 arrangement i 2019. Dette var ca. 50 færre enn i 2018, men besøket på arrangement steg med 9,8%, som tilsvarer 6150 flere besøkende.

2020 – et desentralisert tilbud for en ny tid

I februar 2019 åpnet Kvernevik- og Smiodden skoler i samarbeide med Sølvberget et nyrenovert skolebibliotek i Kvernevik. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket med fattigdomsmidler. Prosjektet har vært et godt samarbeid mellom skolene, Sølvberget og fagstab for skole i Stavanger kommune, der vi har gjort erfaringer som det skal bygges videre på i 2020. Sølvberget vil være en lagspiller i arbeidet med å heve kvaliteten på skolebibliotekene i kommunen.

Sølvbergets organisasjon vil i 2020 fortsette arbeidet med å strømlinjeforme organisasjonen og for å sørge for at innbyggerne i den nye storkommunen får gode kultur- og litteraturtilbud. Samtidig må det gjøres et arbeid når det gjelder samordning med innbyggertorgene og andre relevante kommunale tilbud på Rennesøy og Finnøy.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter (pdf)
Revisors beretning (pdf)

10.3 Stavanger byggdrift KF

Årsberetning 2019

Stavanger byggdrift KF (SBD) ble etablert i 2001 som et kommunalt foretak opprettet i medhold av kommuneloven §11. Vi er for tiden 347 ansatte som fordeler seg på avdelinger som renhold (197), kjøkken og kantinedrift (16) , drift/vedlikehold (50) , prosjekt (65), boligselskaper (2) og støttefunksjoner som regnskap, personal HMS/KS og administrasjon (17) Foretaket forestår drifts-, vedlikeholds- og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Vi leverer også mat til sykehjem og barnehager fra eget produksjonskjøkken som er etablert på Stokka.

Foretaket står ellers fritt til å drive samme type relaterte tjenester overfor andre offentlige eller private institusjoner også i andre kommuner.

SBD sine oppgaver er definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) :

  1. Stavanger Byggdrift KF skal forestå drifts-, vedlikeholds-, og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Foretaket kan også forestå produksjon og distribusjon av mat. Foretaket kan videre tillegges andre oppgaver av Stavanger kommune etter avtale.
  2. Stavanger Byggdrift KF skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, forutsatt at dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.
  3. Stavanger Byggdrift KF skal ha en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
  4. Stavanger Byggdrift KF kan innenfor styrets myndighetsområde ta initiativ til å etablere interkommunale samarbeidsløsninger som vil styrke tjenestetilbudet overfor kommunen og gi en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
  5. Stavanger Byggdrift KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets fagkompetanse innenfor de ulike virksomhetsområdene.
  6. Stavanger Byggdrift KF skal utvikle tjenestetilbudet overfor kommunen i tråd med endringer i prioriteringer og behov.
  7. Stavanger Byggdrift KF skal bidra til en konstruktiv samhandling med bestillerenhetene. Samhandlingen skal preges av åpenhet, forutsigbarhet og gjensidig respekt for de ulike funksjonene partene ivaretar.
  8. Stavanger Byggdrift KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil.

SBD er utfører av de eiendomsrettede drifts-, vedlikeholds- og rengjøringstjenestene Stavanger kommune etterspør. Stavanger eiendom er foretakets største kunde. Det er en god og utstrakt kontakt på operativt nivå. Samarbeidet fungerer godt og det er etablert gode møtetreffpunkt for å finne bedre og smartere løsninger på tjenestenivå.

Andre større bestillere er Stavanger Boligbygg KF (SB) som bestiller oppdrag for utførelse i kommunale boliger, både oppussing/istandsetting og akuttjobber. I 2019 gjennomførte vi sammen med SB en organisasjonsutvikling med fokus på krav og forventinger til hverandre. Det ble utarbeidet en handlingsplan hvor begge foretak her bidratt til å forenkle og effektivisere tjenesteområdet til fordel for begge foretak og «kommunekassen».

I sommer 2019 startet foretaket nytt forretningsområdet med salg av kompetanse og trygghet til borettslag og sameier. I og med at dette området er til privatmarkedet skilles det med klare linjer i alle ledd på privat og kommunal drift. Forretningsområdet og dets rapportering er avstemt sammen med Rogaland Revisjon. Det har siste halvåret blitt solgt 12 fastpriskontrakter og innenfor disse en god omsetning allerede til neste år. Dette er i overkant enn hva vi forventet det første året. Vi har stor tro på en god vekst innen dette tjenesteområdet.

Helse og Velferd er bestillere til mat for sykehjemsbeboere. SBD driver kommunens eneste sentralkjøkken som produserer etter «sous vide» metoden og leverer mat til flere sykehjem med postkjøkken. SBD har fra 2016 driftet kantinen i Olav kyrresgt.23. Sentralkjøkkenet og kantinen ledes av en og samme leder hvor tjenesteområdet er døpt om til Måltidsutvikling. Måltidsutvikling leverer i dag også varmt fiskemåltid til enkelte barnehager med en positiv tilbakemelding

SBD leverer flere tjenester til andre kommunale virksomheter som blant annet Stavanger Parkering, Stavanger utvikling KF, Sølvberget KF og Vann/avløpsavdelingen på Forus, ansatte i kommunen og kommunens leietakere i formålbygg.

Vi har også et utstrakt samarbeid med Stavanger Natur & Idrettservice KF og spesielt innen samhandling i forbindelse med arbeidet frem mot nye Stavanger.

Bilde nedenfor viser utviklingen av kunder/bestillere av varer og tjenester fra Stavanger byggdrift KF. Fra opprinnelse (2001) var kunden/bestilleren Stavanger Eiendom, virksomheter (skoler, sykehjem etc) og beboere. Stavanger byggdrift KF har utviklet seg til å bli en dyktig og samhandlende leverandør til mange av foretakene og avdelingene/virksomhetene i Stavanger kommune. I tillegg et nytt satsningsområdet opp mot styrene i borettslag og sameier.

  Økonomi og årsregnskap 2019 Budsjett 2019Budsjett 31.12Resultat 31.12AvvikResultat h.i fjor
Andre salgs- og leieinntekter 2 204 562 2 204 562 10 948 968 8 744 406 10 506 718
Overføring med krav til motytelse 305 870 119 305 870 119 296 195 989 -9 674 130 293 188 843
Overføring uten krav til motytelse 1 094 852 1 094 852 1 644 003 549 151 1 177 934
      
Sum driftsinntekter 309 169 533 309 169 533 308 788 960 -380 573 304 873 495
      
Lønnsutgifter -136 051 047 -136 051 047 -140 088 679 -4 037 632 -132 175 108
Sosiale utgifter -51 222 352 -51 222 352 -45 515 449 5 706 903 -41 651 751
Kjøp av varer og tj. som inngår i foretakets tj.prod -117 797 000 -117 797 000 -103 983 829 13 813 171 -106 635 139
Kjøp av varer og tjenester som erstatter foretakets tj.prod -3 468 200 -3 468 200 -3 382 701 85 499 -3 709 545
Overføringer* -1 520 000 -1 520 000 -16 389 184 -14 869 184 -18 272 216
Avskrivninger00 -610 387 -610 387 -544 711
Fordelte utgifter -30 000 -30 000   30 000  
      
Sum driftsutgifter -310 088 599 -310 088 599 -309 970 229 118 370 -302 988 470
Brutto driftsresultat -919 066 -919 066 -1 181 269 -262 203 1 885 025
Resultat eksterne finanstransaksjoner 790 000 790 000 1 492 819 702 819 1 158 115
Motpost avskrivninger00 610 387 610 387 544 711
Netto driftsresultat -129 066 -129 066 921 937 440 616 3 587 851
      
Interne finansieringstransaksjoner 6 573 941 6 573 940 6 573 941 1 13 019 869
Sum avsetninger ** -5 395 219 -5 395 218 -6 107 990 -712 772 -10 033 777
      
Regnskapsmessig mindreforbruk 1 049 656 1 049 656 1 387 888 338 232 6 573 943
Tabell 10.1
Last ned tabelldata (Excel)

Drift og prosjektavdelingen har svikt i salget dette året. Svikten skyldes i hovedsak mindre bestilling av varer for videresalg sett opp mot 2018. Lavere bestilling av varer fra kunde gir også utslag i lavere bemanning og dermed lavere lønnsutgifter. Driftskostnadene er lavere enn budsjettert i tillegg til en større inntekt på finans. Summen blir at regnskapsmessig mindreforbruk blir høyere enn budsjettert. Renholdsavdelingen har et positivt netto driftsresultat etter fordeling av felleskostnader sammenlignet med budsjett. Dette skyldes noe økt omsetning, lavere kostnader og større finansinntekter. Kjøkken/kantine leverer et bedre driftsresultat enn budsjettert. Dette kan sees opp mot blant annet mersalg i kantine og tilpasset tilskudd. I tillegg til dette lavere lønnskostnader for deler av året. Borettslag/sameier er nystartet i juni med inntekter fra oktober og ut året. Markedet og utviklingen er positiv, som sees opp mot en større omsetning i årene fremover.

Drift/prosjektRenholdKjøkken/kantineBorettslag/sameier
Salg164 400 688 108 509 94233 696 225618 146
Netto driftsresultat -1 148 322 3 379 224-48 039-794975
Tabell 10.2
Last ned tabelldata (Excel)

HMS

Arbeidsmiljøet i foretaket er generelt godt, med en fin tone mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelsen. Utfordringer dette året og som har skapt en del frustrasjon er forskjellen på lønnen til fagarbeiderne i drift og prosjektavdelingene. De siste års garantilønn og ansiennitetstabeller utgjør større lønnsforskjeller og kommer skjevt ut for foretaket. Som et resultat av dette har det til tider vært utfordringer med rekruttering, spesielt innen vaktmestertjenesten. I mai vedtok styret å bevilge midler til en utjevning av lønnsforskjellene gjeldende fra september 2019. Med dette tiltaket har vi fått en mer rettferdig lønn blant likestilte ansatte og frustrasjonen er tilbakelagt.

Det har vært avholdt 5 møter i foretakets arbeidsmiljøutvalg med behandling av 24 saker.

Faste saker til hvert møte er:

  • Systematisk HMS arbeid blant annet med vernerunder
  • Info fra bedriftshelsetjenesten
  • Sykefravær
  • Avviksrapportering i synergi
  • Info fra administrasjonen

Det er utarbeidet egen policy og retningslinjer vedr. rusmidler og spilleavhengighet. Årsrapport med oppsummering av alle saker behandlet i Amu foreligger.

Foretaket har opprettet egen HMS gruppe dette året. Gruppen består av verneombud, HMS koordinator og personalsjef som har det overordnete delegerte HMS ansvaret i foretaket.

Foretakets ledelse har jobbet mye med SHA, HMSK, verdigrunnlag, etikk, kultur, adferd og rollemodeller med innbyggerperspektiv i alle arbeidsoppgaver. Dette vil foretaket bli enda tydeligere på i 2020.

Gjennom året har det vært fokus på lov og regelverk – spesielt Internkontrollforskriften, Byggherreforskriften og Arbeidsmiljøloven.

Til dette har vi spesifisert prosesser og standarder (styringsdokumenter) i arbeidet med implementering og oppfølging.

Annet som er revidert og eller innført innen Personalledelse og HMS er:

  • «Si ifra!»
  • Risikovurdering
  • ECO online, unngå og redusere bruk av kjemikalier i arbeidet
  • bilsatsing, utfasing av fossildrevne biler.
  • Brannvern
  • Beredskapsplan
  • Miljøfyrtårn
  • Arbeidsforhold: Fokus på lov og regelverk (arbeidsavtaler, midlertidig ansettelser, oppfølgingsplikt – sykefravær)
  • Rekruttering: Fokus på offentlig lov og regelverk. Utarbeide og følge vedtatte rutiner.
  • Samarbeidsplattformer: Fokus på kommunikasjon. Bruk av tillitsvalgte, verneombud, samarbeidsutvalg, AMU, HMS-gruppe, Fagansvarlige, hjemmeside, intranett, facebook).
  • Organisasjon og ledelse: Arbeid med kultur, adferd, roller og ansvar, stillingsbeskrivelser, personaloppfølging.
  • IA arbeid: Stavanger byggdrift KF har mulighet og anledning til å tilby enda flere mennesker et meningsfylt arbeid enn vi allerede har i dag. Vi ønsker å være en pådriver, samt å bidra mer i arbeidet med å tilby meningsfylt arbeid til mennesker i ulike livssituasjoner. IA-samarbeidets overordnede mål er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall,-  og på denne måten øke sysselsettingen. Stavanger byggdrift KF ønsker at arbeidet skal være en integrert del av vår forretningsstrategi for å sikre at samfunnsansvaret ivaretas i den daglige driften. Vi ønsker en livsfaseorientert personalpolitikk, som setter fokus på alle parter i arbeidslivet. Dette ansvarsområdet og forståelsen for dette viktige arbeidet må forankres enda bedre i basisorganisasjonens administrasjon og våre bestillere. I markedet i vår satsning til borettslag og sameier opplever vi en entusiasme blant våre kunder for at foretaket tar dette samfunnsansvaret,-  og flere av vedlikeholdskontraktene er bestilt utfra kundens trygghet og vårt samfunnsengasjement.

Også i år har vi hatt stort engasjement på byggeplasskontroll og HMS/SHA. Vi har et godt samarbeid med politi, nav, arbeidstilsynet, skatt vest og innkjøpsavdelingen i Stavanger kommune. Etter vår internrevidering som ble startet i 2018 har vi fornyet og forenklet prosedyrer og rutiner hvor de ulike lovverkene er styrende. Kompetansen og forståelsen innen dette viktige arbeidet med sikker jobb analyse, avvikshåndtering og HMS/SHA planer og rolleansvar på byggeplasser er økt godt i 2019. Dette arbeidet fortsetter med samme fokus også til neste år. Vi har tatt initiativ og gjennomført læring i roller, myndighet og ansvarsområder sammen med våre bestillere. Vår opplevelse er at alle parter må heve kompetansen innen dette viktige området.

Utvikling i sykefraværet 2016 – 2019

Det er et vedvarende stort fokus på arbeidet med oppfølging av sykemeldte med tiltak for tilrettelegging og reduksjon av sykefraværet gjennom hele året. Kartlegge arbeids- og funksjonsevnen sammen med sykemeldt, sette inn tiltak tilpasset arbeidsplassvurdering og bruk av helseavtale med fysioterapaut. Det som preges sykemeldte mest er muskel/skjelett plager. Ved inngang til 2016 var sykefraværet 11,4% og ved utgangen 2019 var dette redusert til 7,81%. Det vil si en nedgang på 3,59%. Foretaket er fornøyd med nedgangen og jobber for ytterliggere reduksjon.

Korttidssykefravær 2019: variasjon fra måned til måned mellom 1,04% – 3,28%

Langtidssykefravær 2019: variasjon fra måned til måned mellom 3,28% – 6,83%

Hva koster sykefravær

Pr. 3. kvartal 2019; Legemeldt sykefravær på 5,6% og omregnet i dagsverk utgjorde dette 1186 tapte dagsverk. Tall fra NAV som viser til den statistiske kostnads-kalkulator er estimert til => Nok 3000,-/tapte dag => . Omregnet dagsverktap beløper dette seg til Nok 3,5 mill.

Tiltak for reduksjon av sykefravær

  • Ledelse og organisasjon (inkludering/ samarbeid/ møter)​
  • Synlig ledelse (vernerunder og hyppige besøk)​
  • Kompetanseheving​
  • Systematisk HMS-arbeid (risikovurdering)​
  • Rutiner for oppfølgingsarbeidet​
  • Synliggjøring av fraværet med dialog
  • Arbeidsutprøving/ tilrettelegging
  • Full ferieavvikling​
  • Motivere til aktivitet og trening. Eget treningsrom.​
  • Tilbud om fysioterapi v/ E. Egenberg​
  • Hjem-Jobb-hjem ordning​
  • Sykle til jobb-kampanje​
  • Etablert HMS-gruppe

Hendelser gjennom året

Foretaket har gjennomført en intern medarbeiderundersøkelse som sendes ut sammen med innkalling til medarbeidersamtale. Tilbakemeldingen fra de ansatte viser at arbeidsmiljøet preges av trygghet, ærlighet og at ansattes trives og er stolt av jobben sin. Flere respondenter tilbakemelder god oppfølging fra sin leder og at de får den nødvendige opplæringen. Kompetansekartlegging og informasjonsstruktur er tilbakemeldinger vi kan bli bedre på. Ledergruppen har igangsatt dette   med å tilpasse medarbeidersamtalen som en utvikling/kompetanseplan for den enkelte. Likeså jobbes det videre med å få på plass en informasjonsstruktur slik at riktig informasjon gis til alle på samme tid.

Til dette ser vi nærmere på foretakets hjemmeside og foretakets intranett.

Kurs og kompetanseheving basert etter handlingsplan etter medarbeiderundersøkelsene og medarbeidersamtalene. Vi har gjennomført fagkurser, lovpålagte kurs, førstehjelpskurs og norskkurs for å nevne noen. Sistnevnte kurs er spisset inn mot renholdsavdelingen og er et kurs som går over deler av året 2 ganger pr. uke. Dette er en satsning og et samfunnsmessig arbeid vi gjør for å lære ansatte bedre norsk, noe som igjen gjør at ansatte er mer rustet til å søke andre jobber med den kompetansen de har med seg fra sitt hjemland.

Ledergruppen har vært på studiereise til Aalborg kommune i slutten av året. Dette var to innholdsrike dager hvor vi fikk en presentasjon og status i kommunesammenslåingen Aalborg gjennomførte i 2007. Vi var på besøk i et pleiehjem og fikk innblikk i driften og beboers inkludering. I tillegg hadde vi erfaringsoverføring med teknisk avdeling hvor vi både så på utførelse og våre ulike organiseringer.

Vi gjennomfører fagkurs innen renhold i egenregi. Dette er kurs som «ruller» gjennom hele året. Kurset videreutvikles stadig og nye elementer trekkes inn og nye moduler utvikles.

Ledergruppen har også dette året gjennomført lederutviklingskurs utfra bedriftens målsetninger. Vår handlingsplan bygger på:

  • Et team som styrer og beslutter i henhold til verdier, målsetninger strategier, hvor HMS og kvalitet er og blir en del av kulturen.
  • Et team som ser det «store bildet»
  • Et team som jobber etter verdibasert og strategisk ledelse.
  • Et team som jobber etter miljøprofil, etiske retningslinjer og kjøreregler, – og som følges opp med konsekvenser.
  • Et team som i fellesskap jobber for å levere enda bedre tjenester enn vi gjør i dag.
  • Et team som setter kunden først.

Vi tar et større samfunnsansvar med lærlinger og flere i arbeidstrening. Våre samarbeidspartnere i dette arbeidet er: Bygg Opp, NAV, Johannes læringssenter og Stavanger kommune. Stavanger byggdrift mener seg godt rigget til å ta dette ansvaret med en positivitet inn i det viktige arbeidet. Vår utfordring er å få alles forståelse for dette når vi ofte blir sammenlignet med hvilken som helst annen leverandør fra privatmarkedet. Å ta dette ansvaret krever til tider mye for ansatte og ledere. Stavanger byggdrift vil gå foran og ta initiativ til dialog med samarbeidspartnere får å finne en smidigere måte å gjøre dettepå. Et av tiltakene er større fokus med eget personell som koordinerer og følger opp personene vi har på arbeidstrening/utprøving. Her må vi i større grad få til en mer permanent ordning fra samarbeidspartnere.

I år hadde vi i tillegg oppdrag til sommervikarer/studenter, i alt 29 personer. Dette er også et gledelig arbeid som engasjer mange i Stavanger kommune. Men det krever også sitt både med opplæring i fag og spesielt opplæring og forståelse av HMSK og sikker arbeidsplass.

Strategimøte med styret og ledergruppen ble gjennomført i februar 2019. Hver leder for sitt forretningsområde presenterte status fra forrige strategimøte. I tillegg hadde vi med oss Rådmann (nå kommunedirektør) Per Kristian Vareide og Direktør i Viking FK Eirik Henningsen hvor førstnevnte holdt foredrag innen ledelse og sistnevnte innen lagbygging og hvordan gjøre hverandre gode. Magne Christensen (vår leder og spesialist innen måltidsutvikling) holdt foredrag om ernæring og underernæring ved sykehjem. I tillegg fikk vi en presentasjon av pilotprosjektet varmt fiskemåltid til barnehagene.

For å øke informasjon til ansatte er det i år sendt ut 5 nyhetsbrev til alle ansatte. Nyhetsbrevene finnes også på foretakets hjemmeside. For å sette større fokus på personvern og etiske retningslinjer sender vi ukentlige e-post til alle ansatte. Denne type informasjon ser vi stor nytte av og vil derfor også fortsette i 2020.

Avdelingene renhold og drift har i år jobbet med å ivareta flere kollega som følge av etablering av ny kommune. Nye kollega fra Finnøy og Rennesøy er blitt møtt med kartleggingssamtaler og oppfølgingssamtaler/møter. Ledere har gjort seg kjent i befaringer på flere av øyene, stedene, bygg og kollega i den kommende nye kommunen. Daglig leder har sammen med andre foretaksledere deltatt på seminar og samhandlingsmøter i forbindelse med etableringen. Ansatte, tillitsvalgte og hovedverneombud i Stavanger byggdrift er blitt informert fortløpende, både i møter og nyhetsbrev. Prosessene er jevnlig blitt informert i Amu og ledergruppen. Det har også vært et fruktbart og godt samarbeid mellom Stavanger byggdrift og Stavanger Natur & Idrettsservice i denne sammenheng.  Prosessen har vært spennende og interessant og hvor arbeidets detaljer med innplassering, opplæring, tilpasning og samhandling starter fra 1.1.2020.

Foretaket har stort fokus på at ansatte skal trives på jobb og har sosiale sammenkomster for å inkludere ansatte. Flesteparten av ansatte arbeider ute på byggene i Stavanger kommune, – og er lite sammen med kollega fra foretaket i det daglige. Det er derfor viktig å ha arenaer å treffes på og vi har opprettholdt våre faste arrangementer som felles båttur, bowling, juleavslutning og en sammenkomst med lunsj for pensjonistene. I tillegg ble det gjennomført et arrangement på lageret i vårt «nye» bygg på Forus. Dette var en markering for innflytting i det nye bygget hvor alle ansatte ble invitert til god mat og musikk.

Det har vært utstrakt samarbeid med Stavanger boligbygg KF gjennom året. Begge foretak har vært opptatt av å finne bedre løsninger. Fokuset har vært hvordan vi sammen kan levere enda bedre tjenester til fordel for begge parter og «kommunekassen». Vi har sammen utarbeidet en punktvis handlingsplan som begge foretak har jobbet med, både sammen og hver for seg. Vi har utfordret oss selv til å se det «store bilde» og startet arbeidet med avklaringer, krav og forventninger til hverandre, HMSK/SHA, effektivisering og bedret rapporteringslinjene.

Likestilling og integreringsarbeid

Den største avdelingen i foretaket er renhold som har en klar overvekt av kvinner, og innen drift og vedlikehold flest menn. Det har vist seg vanskelig å rekruttere det underrepresenterte kjønnet til avdelingene, selv om dette er et ønske for foretaket. Vi har en bevisst holdning til dette ved ansettelser, – og vi har to kvinnelige driftsoperatører (vaktmester) og flere menn i renholdsavdelingen. I kantinen og på kjøkkenet er det tilnærmet lik fordeling mellom kjønnene.

I administrasjonen er fordelingen 7 kvinner og 4 menn og styret har består av 2 kvinner av 5 faste medlemmer.

Foretaket har et multikulturelt miljø med ansatte fra 41 forskjellige nasjonaliteter. Det er ikke blitt rapportert noen hendelser om diskriminering av ansatte gjennom året.

Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem valgt av og blant foretakets fast ansatte. Styreperioden følger kommunevalgperioden.

Det har vært et velfungerende styre som i 2019 har avholdt 5 styremøter hvorav strategimøte gikk over to dager. Styret har behandlet 33 saker. Strategimøte med styret og ledergruppen som var planlagt i juni 2018 ble av ulike årsaker avviklet i februar 2019.

Styret får jevnlige oppdatering på foretakets økonomi, medarbeiderundersøkelse med etter-påfølgende handlingsplan, HMS arbeidet, sykefraværet og satsningsområdene. Det er tidligere rapportert at kommunens valgte system for økonomiforvaltning (Easy/FS) fortsatt er lite hensiktsmessig og må følges opp med tidkrevende manuelle rutiner.

Etikk

Stavanger kommune har utarbeidet etisk standard og regelverk for ansatte og folkevalgte. Foretaket har implementert dette regelverket som et supplement til sitt eget i en enkel folder. Etikk står jevnlig på agendaen når foretakets ansatte har møter. Det har i 2019 blitt varslet en sak om kritikkverdige forhold. Saken ble behandlet i Amu og informert om i styret. Rutinen er endret slik at vi ikke kommer i lignende situasjoner i fremtiden. Etikk og personvern har i år hatt stort fokus, noe som også fortsetter til neste år.

Marked

Foretaket leverer det vesentligste av sin produksjon i egenregi. Stavanger Eiendom, Stavanger boligbygg KF, Helse og Velferd, Stavanger utvikling KF, Stavanger parkering er og administrasjonens basisorganisasjon er blant de største kundene våre. Vi leverer til enhver tid det vi blir forespurt om og vi har et stort fokus på å gjøre tjenestene våre enda bedre dag for dag. Vår kundegruppe er stadig voksende og flere avdelingen/virksomheter bestiller våre tjenester. Det er vår styrke å kunne snu oss fort rundt, tilpasse oss og leverer etter forespørsel og behov.

I 2019 fattet styret vedtak om at Stavanger byggdrift skulle satse i det private markedet innen borettslag og sameier. Formålet er å gjøre de kommunale tjenestene rimeligere med finansiering fra det private markedet i form av fordeling av felleskostnader og på sikt økt inntjening. Vi er en kompetansebedrift som kan være med å styrke og samarbeide med styrene i borettslag og sameier innenfor deres ansvarsområder. I juni ansatte vi leder for det nye forretningsområde. I september ansatte vi arbeidsleder som jobbet aktivt inn mot borettslagene, noe som resulterte i stadige nye oppdrag. Vi brukte de første mnd. ledige ressurser fra prosjektavdelingen og etter hvert har vi knyttet til oss en lærling i faget. Oppdragene er etter hvert blitt flere og vi vil i starten på 2020 ansatte gartner. Gledelig er det at vi også er blitt en av de foretrukne leverandørene til boligselskapet Obos. Fra september til desember har vi inngått 12 vedlikeholdskontrakter med ulike borettslag.  

Utfordringer og fremtidsplaner

Organisering av kommunens eiendomsforvaltning har vært bebudet som politisk sak over lengre tid. Uteblitt avgjørelse fører til at også andre prosesser blir satt på vent, som et nytt FDV/økonomi system. Vi er kjent med at Stavanger Eiendom jobber med å få på plass et nytt FDV system. Systemet som er valgt er Farmac web. Representanter fra foretaket skal delta i utviklingen av enkelte moduler. Foreløpig er vi fortsatt brukere av Easy/FS og IK bygg. Sistnevnte digitaliserte arbeidsmetodene våre innen datalagring av eiendommer, timerapportering, bestillinger, avviksbehandling i utførerleddet. Vi har fortsatt tunge manuelle arbeidsoppgaver hva gjelder inn og ut rapportering av våre arbeidsoppgaver og økonomioppfølging.

Foretaket ville kunne oppnådd smartere drift ved en digitalisering av rapporterings- og registreringsrutinene i et sammenstillet system med bestiller. Foretaket har som omtalt startet digitaliserings arbeidet nettopp for å ivareta en mer effektiv drift.

IK- Bygg systemet brukes også i dag av Stavanger boligbygg KF og Vann/avløpsavdelingen. Systemet erstatter også den manuelle «vaktmesterboken» med egen bestillingsmodul for virksomhetene.

Vi er positive til nye systemer som effektiviserer våre leveranser og vil vurderer disse fortløpende etter vårt behov.

Disponering av årsresultatet

Årsresultatet endte opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,39 mill. for 2019

Styret sier seg tilfreds med et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 1,39 mill. basert på et nøkternt budsjett. Styret foreslår følgende disponering av regnskapsmessig mindre forbruk:

Til disposisjonsfond: kr. 1,39 mill.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter (pdf)
Revisors beretning (pdf)

10.4 Stavanger natur- og idrettsservice KF

Årsberetning 2019

Innledning

Stavanger natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan der mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger natur- og idrettsservice KF.  Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger.

Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel.  Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service.  Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager.  Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur.  Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre.  Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehalleridrettshaller og kombinert bygg.

Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing.  En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring.  Av den grunn kreves det av operatørene kompetanse og erfaring innen livredning, konfliktløsning og risikovurdering.  Det stilles også krav til kompetanse om byggrelaterte risikoforhold for å ivareta brukeres sikkerhet all den tid de oppholder seg i bygget eller i uterommet.

I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene.  Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.

Anleggsgartnergruppa var en nyetablert avdeling i 2016. Avdelingen har ansvar for private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune.

Begivenheter og utfordringer i løpet av året

Stavanger svømmehall åpnet igjen etter omfattende rehabilitering i april 2019. Svømmehallen hadde da vært stengt i to år. Arkitektene brukte 70-talls material- og fargepalett når de valgte farger og treverk i rehabiliteringen. De nye møblene har også et retro-preg. Dette for å opprettholde stilen fra det opprinnelige bygget, da det stod ferdig i 1971.

Grøntvedlikeholdet i Tasta bydel ble i perioden 2015-2019 driftet av privat leverandør, for å benchmarke foretaket på pris og kvalitet sett opp i mot tilsvarende grøntvedlikehold i Hinna bydel. Evalueringen av benchmarkingen viste at foretaket leverte tilsvarende kvalitet til en lavere pris, og grøntvedlikeholdet i Tasta bydel ble som et resultat av dette tilbakeført til foretaket fra og med januar 2020.

Beredskapsarbeidet

Som trenden de siste år viser var også 2019 et år med store og små kriser.  Beredskapen ble testet på både brøyting og islagte veier.  Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid

med både nødetater og oppdragsgivere.  Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger.  Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2019 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser.  Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2020 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.

Foretaket har et bredt ansvarsområdet innen beredskapsarbeidet og i tillegg til vintervedlikehold kan blant andre nevnes:

  • Forebygging og skadebegrensning ved springflo eller overvann
  • Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl i sjø og på land
  • Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
  • Varsling og avstenging i Stavanger ved kriser i samarbeid med politi, brannvesen, kommune og andre etater
  • Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via VOF som f.eks hull i vei, ras eller lekkasje i vann og avløp.

Miljøfremmende tiltak

Foretaket økte i 2016 elektriske enheter fra 1 til 8.  Elektrifiseringen har fortsatt i de påfølgende årene, med henholdsvis 3 biler i 2017, 2 biler i 2018 og 3 biler i 2019.  Det er fortsatt ønskelig å bytte flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff over til el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2020. I 2018 ble det bygget ladestasjoner for el-biler, med kapasitet til å lade 6 biler samtidig, og i 2019 ble denne utvidet med ladekapasitet til ytterligere 8 biler.

Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse.  I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs».  Dette prosjektet er videreført i 2019 og er forventet å bidra stort i vårt foretak mht Co2 fangst.  Organisk materiale blir omgjort til flis for oppvarming med bruk av BIOkull-ovner.  Foreløpig er det bare Sandnes kommune som har denne energiløsningen, men det forventes at foretaket også kan levere til Stavanger kommune i fremtiden. I 2018 ble det signert kontrakt med Bane Nor for leie av areal hvor denne flisproduksjonen skal finne sted. Arbeidet med å utvikle tomten og legge til rette for flisproduksjon har fortsatt i 2019. I 2019 har en rubbhall på 60 x 15 meter blitt satt opp på tomten, strøm er koblet opp, ladestasjon for el-biler er på plass, og arbeidsbrakker med kjøkken og toalettfasiliteter for arbeiderne er også på plass. Planen er å komme i gang med flisproduksjon i 2020.

Konseptet med «Bare vann» ble også opprettholdt i 2019.  Stavanger kommune er fortsatt eneste kommune som har innført totalforbud mot kjemiske sprøytemidler og vi behersker bedre og bedre ugressbekjempelse ved bruk av bare vann.  Målet om å lykkes 100% innen 2020 står fast.

Det ble også investert i ny feiebil i 2019, med ny og innovativ teknologi. Feiemaskinen tar svevestøv helt ned i fraksjon PM 2,5. Dette er en stor forbedring fra forrige generasjons-feiebiler, som kun klarte å fange opp svevestøv ned i fraksjon PM 10. Ifølge Folkehelseinstituttet er svevestøv fraksjon PM 2,5 og PM 10 en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Veistøv fra dekk- og asfaltslitasje samt utslipp av eksos er de vanligste kildene til svevestøv.

 På tvers av kommunegrenser

I 2019 har NIS økt antall tjenesteleveranser til Finnøy og Rennesøy kommune.  I en overgang frem mot Nye Stavanger 2020 har denne tilnærmingen stor betydning for å unngå «unødvendig» investering i kompetanse- og kapitalkrevende ressurser.  Foretaket har hatt god dialog med både Finnøy og Rennesøy, og overdragelse av ansatte samt samarbeidsavtaler med eksterne om f.eks. vintervedlikehold er signert. Foretaket er dermed godt rustet for å ivareta sine oppgaver og forpliktelser fra 01.01.2020.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret bestod i 2019 av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2019. Ansattes representant var mann i 2019.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 1 kvinne i ledergruppen. Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.

Hovedverneombud er mann og verneombudene består av en mann og en kvinne. Plasstillitsvalgte var ved utgangen av 2019 fra to fagforeninger og var hhv mann og kvinne.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer i denne vurderingen.  I tillegg til likhet og likebehandling for de ulike kjønn gjelder overnevnte også forhold som f.eks. religion, legning og etnisitet m.m.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn eller andre forhold.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter.

 Inkludering

Foretaket har revidert IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2019 opprettholdt 10 arbeidsplasser for ulike former av arbeidstrening i samarbeid med NAV og andre instanser.  Hovedfokuset er på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette viktige samarbeidet fortsetter i 2020.  Dette til tross for NAV IA etter nye retningslinjer skal forsterke innsatsen mot bedrifter med mer enn 40 ansatte og et sykefravær over 6%.

Det betyr at NIS ikke faller inn under målgruppen med særlig behov, med mindre ikke virksomheten selv ber om samarbeid.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som i 2019 var sammensatt av to representanter fra arbeidsgiver og to representanter fra arbeidstakerne. Arbeidstakere har hatt ledervervet i 2019. Fra kommunens HMS-avdeling møter faglig rådgiver som observatør. Det var 5 AMU-møter i 2019.

Synergi

Det er registrert totalt 45 synergiavvik i 2019 for Stavanger natur- og idrettsservice KF. Dette har i hovedsak vært mindre alvorlige hendelser, men en alvorlig hendelse som likevel endte med lettere personskade på to ansatte.  Til sammenligning ble det registrert totalt 54 avviksmeldinger for 2018, og 71 avviksmeldinger for 2017.

Ansatte har avviksblokker for avviksrapportering og disse legger til rette for at det skal være enklere å registrere uhell, nestenulykker og utilfredsstillende forhold.

Foretaket har fokus på ansattes og brukeres sikkerhet ved utførelse av arbeid. Skader, nestenulykker og utilfredsstillende forhold meldes inn og tiltak vurderes.
Seksjonsleder og arbeidsleder går rutinemessig gjennom innmeldte saker med innmelder/arbeidssted, HMS gruppa og VO, med tanke på å finne egnede tiltak for å unngå gjentakelse (forebygge) og rette opp feil (skadebegrensende).

Statistikken for innmeldte saker for hele 2019 viser at det ble meldt inn 45 avvik:

Kvartal1234Totalt
2019119121345
20181612101856
20173111191071
Tabell 10.3
Last ned tabelldata (Excel)

Mot slutten av 2019 begynte opplæring og implementering av nytt avvikssystem, Si fra. Systemet vil være ferdig implementert innen 28. februar 2020, samme dato som Synergi avvikles. Nytt avvikssystem forventes å ha større brukervennlighet både med hensyn til registrering, behandlig og lukking av avvik. Det gir også bedre muligheter for statistikk og etterbehandling av data.

Økonomisk resultat 2019

Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) har budsjettert med et nullresultat. Regnskapet viser et overskudd på kr 5 845 452,-, jfr tabell under:

AvdelingRegnskap 2019Budsjett 2019Avvik budsjettRegnskap 2018Årsbudsjett 2018stabskostVerksteds kostjustert for felleskost
Stab og felles23 627 09224 890 0001 262 90822 593 37922 777 000-23 627 09200
Anlegg -3 077 284-2 677 000 400 284 -1 938 299-3 054 0002 891 251 451 489 265 456
Haller-2 581 182 -443 000 2 138 182-5 192 615-3 908 0003 879 60001 298 418
Bad-10 732 058-8 681 0002 051 058-4 901 818-4 113 0003 961 9760-6 770 082
Uteidrett-2 588 698-1 528 0001 060 698-1 190 714 -957 000 1 499 585 234 170 -854 943
Park-8 984 012-7 466 0001 518 012-6 646 307-6 347 0007 117 4521 111 437 -755 123
Vei -3 974 325-6 678 000-2 703 675-6 936 203-6 755 0004 277 228 667 919 970 822
Verksted2 465 0152 583 000 117 985 2 123 6092 357 0000-2 465 0150
Total-5 845 45205 845 452-2 091 968000-5 845 452
Tabell 10.4
Last ned tabelldata (Excel)

Kommentarer til de ulike avdelinger i regnskapet

Resultatet er ca kr 5,8 mill. bedre enn budsjett og ca kr 3,8 mill bedre enn regnskapsresultatet i fjor.

Det har vært gjort en fordeling av kostnader og inntekter for de ulike avdelingene for å gjøre resultatene pr avdeling så nøyaktig som mulig. Vi har også gjort en fordeling av stabs- og verkstedskostnader for å kunne se på resultat etter forbruk av fellestjenester. Haller og bad er ikke tillagt verkstedskostnader da disse ikke forbruker dette. I tillegg har vi i desember internfakturert avdelingene for utlån og innleie av arbeidskraft, for eksempel i forbindelse med vinterberedskapen.

Når vi ser på resultat pr avdeling ser vi at samtlige driftsavdelinger går med positivt driftsresultat før fordeling av felleskostnader. Bad, uteidrett og park går med positivt driftsresultat også etter fordeling av felleskostnader.

Vei har et resultat dårligere enn budsjettert, samtidig som alle andre avdelinger har et resultat som er bedre enn budsjettert.

Årsaken til at det nå er flere avdelinger som har et merforbruk etter justering for felleskost, skyldes at kr 7,5 mill. av årets investeringer på kr 10,9 mill. er kostnadsført i drift.

Stab og felles har er et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,3 mill, av et årsbudsjett på 23,7 mill. Årsaken til budsjettavviket skyldes at to ansatte som midlertidig hadde sin lønnskost i stab (omplasseringstilfeller) har fått fast jobb på annet hold, en intern flytting, og en person har fått jobb hos annen arbeidsgiver.

Mindreforbruket på Anlegg utgjør kr 0,4 mill. Årsaken til dette er et høyere variabel-salg til kommunen enn budsjettert, og skyldes både noen store oppdrag, samt et vesentlig større volum av små oppdrag enn hva som var forventet. Særlig høsten har vært økonomisk gunstig. Så sent som i august 2019 hadde avdelingen et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,8 mill. Variabel-salget er også vesentlig bedre enn i 2018.

Mindreforbruket på Haller og Bad utgjør kr 2,1 mill. på hver, og skyldes flere forhold. Halvparten av mindreforbruket skyldes lavere kostnader enn budsjettert på fast- og variabel lønn. Dette fordi det har vært en del gjennomtrekk av arbeidskraft, og at disse stillingene i perioder har stått ubemannet. Det har også vært en del sykefravær, uten at det har vært leid inn vikarer. I tillegg har det vært vesentlig lavere forbruk av arbeidsmateriell (arbeidsklær, håndverktøy, verneutstyr m.m.) enn forventet.

Uteidrett har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,1 mill. Årsaken til mindreforbruket skyldes mindreforbruk på fast-lønn. Dette skyldes en ansatt som sluttet i januar, og som ikke vil bli erstattet, samt en annen ansatt som har blitt internt omplassert i april 2019, men som ikke ble erstattet før januar 2020.

Park har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,5 mill. Dette skyldes hovedsaklig ekstrabestillinger utover fast driftsavtale på lekeplasser, grøntanlegg langs vei samt parkarbeid ved bofellesskap og omsorgsboliger. I tillegg har det også vært noe mindre bruk av overtid og ekstrahjelp enn budsjettert.

Vei har et merforbruk i forhold til budsjett på kr 2,7 mill. Når vinteren uteblir både i januar/februar og i november/desember, så betyr det vesentlig lavere inntekter for avdelingen enn budsjettert. Da hjelper det lite at mindreforbruket på variabel-lønn nesten beløper seg til kr 0,7 mill.

Verksted har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,1 mill. Dette skyldes refusjonsinntekter for sykemeldt arbeidstaker, hvor avdelingen har fått det til å fungere kun med noe utvidet bruk av overtidsarbeid.

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor hovedbestillere i Stavanger kommune.

Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Foretaket har både faste kontrakter med bestillerne i Stavanger kommune, og variable kontrakter, som foretaket tildeles direkte eller via anbudskonkurranser. NIS har også i 2019 videreført satsingen og fokuset på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom den eksterne anleggsgartnergruppen. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 10,3 mill. Av denne summen utgjør salget til ekstern-gruppa kr 6,5 mill. Denne omsetninger kommer både fra private og andre offentlige institusjoner (stat, kommuner, fylkeskommune).

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall for 2019 og utvikling siden 2016:

Regnskapsår2019201820172016
Resultatregnskap:    
Driftsinntekter:190 271 181 732160 002159 281
Brutto driftsresultat:10 317 6 3991 834-3 264
Netto driftsresultat:13 332 8 9894 7916 369
Regnskapsmessig mer/mindreforbuk5 845 2 0924 7916 369
Balanse:    
Omløpsmidler:51 816 43 54845 23037 582
Anleggsmidler:247 146 229 265211 079202 185
Sum eiendeler298 962 272 814256 309239 767
Kortsiktig gjeld:28 356 25 93429 70725 831
Langsiktig gjeld:229 302 213 246205 931200 444
Egenkapital:41 304 33 63420 67113 492
Sum egenkapital og gjeld298 962 272 814256 309239 767
Tabell 10.5
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 41,3 mill. pr 31.12.2019. Dette er en forbedring på ca kr 7,7 mill i forhold til 2018. Endringene skyldes overskuddet i 2019 på kr 5,8 mill., samt endringer i kapitalkontoen (avdrag på lån, tilgang i anlegg, regnskaps-messige avskrivninger m.m.) på kr 1,9 mill.

Som vi ser av tabellen øker den langsiktige gjelden kraftig år for år, noe som er et resultat av økte pensjonsforpliktelser.

Inntekter og utgifter

INNTEKTERRegnskap 2019Regnskap 2018Budsjett 2019Budsjettavvik 2019
Salg til kommune/foretak fast -116 037 514 -107 716 432 -116 130 000 -92 486
Salg til kommune/foretak variabelt -48 600 961 -48 942 344 -50 494 000 -1 893 039
Moms -10 464 968 -10 984 499 -9 660 000 804 968
Salg av varer og tjenester -10 439 180 -10 456 196 -10 089 000 350 180
Avskrivninger -5 095 705 -4 672 173 -4 950 000 145 705
Refusjon sykepenger -3 217 751 -2 072 139 -1 360 000 1 857 751
Bruk av fjorårets mindreforbruk -2 091 968 -4 791 079 -2 092 000 -32
Internsalg -1 653 000 -1 084 000 -1 085 000 568 000
Tilskudd og refusjoner -1 195 993 -1 150 421 -850 000 345 993
Rente og finansinntekter -401 962 -238 773 -210 000 191 962
Refusjon svangerskapspermisjon -349 212 -179 462 -40 000 309 212
Sum inntekter -199 548 214 -192 287 518 -196 960 000 2 588 214
UTGIFTERRegnskap 2019Regnskap 2018Budsjett 2019Budsjettavvik 2019
Lønn fast, pensjon og arb.g.avg. 90 757 345 85 264 024 93 343 000 2 585 655
Viderefakturering 28 205 303 29 283 306 29 263 000 1 057 697
Lønn variabel 14 574 675 15 668 449 15 133 000 558 325
Moms 10 464 968 10 984 499 9 660 000 -804 968
Transport, biler og maskiner 9 650 139 9 890 710 9 902 000 251 861
Egenfinansiering av investeringer 7 486 327 6 897 226 7 487 000 673
AFP og reguleringspremie KLP 6 563 099 5 999 573 6 556 000 -7 099
Avskrivninger 5 095 705 4 672 173 4 950 000 -145 705
Bygningsutgifter 3 679 464 3 248 857 3 350 000 -329 464
Diverse materiell, varer og tjenester 3 737 927 2 708 979 2 829 000 -908 927
Regnskap og kontorutgifter 2 590 330 2 372 035 2 607 000 16 670
Arbeidsmateriell 2 358 796 2 562 841 3 566 000 1 207 204
Avdrag 2 208 787 2 055 000 2 200 000 -8 787
Avsetning disposisjonsfond 2 091 968 4 791 079 2 092 000 32
Internkjøp 1 653 000 1 084 000 1 085 000 -568 000
Rente, gebyrer, forsikringer og avgifter 1 226 883 931 386 1 334 000 107 117
Reise, kurs og møteutgifter 639 107 502 966 831 000 191 893
Velferdstiltak 304 418 231 928 402 000 97 582
Kjøp og overføring til kommunen 269 401 181 476 220 000 -49 401
Vask og renhold 145 120 865 043 150 000 4 880
Sum utgifter 193 702 762 190 195 550 196 960 000 3 257 238
Resultat -5 845 452 -2 091 968 0 5 845 452
Tabell 10.6
Last ned tabelldata (Excel)

Administrasjonen har et stadig fokus på å holde kostnadene nede i alle avdelinger. Ca 54% av kostnadene i foretaket er lønnsrelaterte utgifter, og det er således viktig å holde fokus på dette.

Faste lønnskostnader er gått opp en del i forhold til fjoråret, men hensyntatt generell lønnsvekst, helårseffekt av drift på Hetlandshallen samt åpning av Stavanger svømmehall etter rehabilitering, er den reelle økningen i lønnskostnader svært moderat. Årsaken til at kontogruppen fastlønn, pensjon og arbeidsgiveravgift har et mindreforbruk i forhold til budsjett skyldes hovedsakelig pensjonsavregningen i desember, hvor vi fikk uforutsette inntekter på kr 1,7 mill. Variabel lønn er kraftig redusert siden i fjor, og er også vesentlig lavere enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad en mild vinter, som gir færre utrykninger.

Omsetningen viser en reduksjon i variabelt salg til Stavanger kommune. Dette henger blant annet sammen med reduserte variable inntekter som følge av en vinter med lite brøyting og strøing, som gir redusert salg til kommunale kunder. Økningen i inntekter fra fastkontrakter skyldes drift av nye anlegg. Salg til eksterne kunder er omtrent på samme nivå som fjorårets, og marginalt bedre enn budsjettert.

Foretaket betalte i 2019 kr 2,5 mill. i renter og avdrag på tidligere opptatte lån. Dette tydeliggjør foretakets strategi om i størst mulig grad å egenfinansiere investeringer ved hjelp av overskudd i drift. Alternativet er at økende gjeldsforpliktelser etter hvert vil gjøre foretaket avhengig av overføringer fra kommunen for å kunne betjene fremtidige utgifter.

På kort sikt er også investeringsbehovet økende, da et lavt investeringsbudsjett over flere år kombinert med noen få svært dyre biler/maskiner, har gjort at den øvrige maskin- og bilparken har blitt gammel og slitt. I 2018 brukte vi f.eks. kr 340.000,- på reparasjoner og service på en feiemaskin med antatt verdi i på ca kr 200.000,-. I 2019 kjøpte vi ny feiemaskin til kr 2,1 mill. Denne feiemaskinen bandt opp en stor andel av investeringsbudsjettet på kr 6,0 mill, men har tidligere ikke kunne blitt prioritert grunnet skrikende investeringsbehov på annet hold. For å komme ajour med nødvendige investeringsbehov, vil foretaket noen år ha behov for et økt investeringsbudsjett. Dette bør finansieres ved en kombinasjon av lån og egenfinansiering for å unngå en problematisk fremtidig gjeldssituasjon.

Foretaket får refundert kostnader knyttet til lønnsoppgjør, men ikke kompensasjon for økte priser på varer og tjenester. Dette rammer foretaket hardere enn de fleste kommunale virksomheter, da f.eks. en skole vil ha begrensede kostnader knyttet til kjøp av varer og tjenester i forhold til totalbudsjettet. På sikt vil manglende priskompensasjon føre til en større økonomisk utfordring for foretaket.

Disponering av overskudd

I henhold til sak 106/08 «Stavanger kommunes eierskapsmelding», vedtatt av Bystyret den 20. oktober 2008, skal det kun utbetales utbytte dersom foretakenes egenkapitalandel overstiger 10%, og foretakets gjeldsgrad er lavere enn 8%.

Per 31.12.2019 er foretakets egenkapitalandel 13,8%, og foretakets gjeldsgrad er 16,0%. Dvs. at foretaket oppfyller kravene til å utbetale utbytte iht. foretakets egenkapitalandel, men ikke iht. foretakets gjeldsgrad. Ettersom begge forutsetningene må være på plass for å utbetale utbytte, kan vi ikke foreslå å utbetale utbytte

Medarbeidertilfredshet

Medarbeidertilfredshet i foretaket oppleves som god.  De ansatte svarte på en  medarbeiderundersøkelse i regi av KS januar 2019. Denne ble gjennomført som en

10-faktors-undersøkelse, hvor 10 temaer ble gjennomgått. Svaralternativene ble rangert på en skala fra 1 til 5, hvor 1 var svært dårlig, og 5 var svært godt. Snittet i foretaket på de 10 temaene er 4,22, som oppfattes som bra. Dette er også omtrent identisk med landsgjennomsnittet på 4,25. Tabellen under viser temaene som var berørt, samt snittverdi for foretaket og landet.

FaktorNavnNatur- og
idrettsservice
Norge
Faktor 1Indre motivasjon4,24,3
Faktor 2Mestringstro4,34,3
Faktor 3Autonomi4,34,3
Faktor 4Bruk av kompetanse4,34,3
Faktor 5Mestringsorientert ledelse4,14
Faktor 6Rolleklarhet4,44,3
Faktor 7Relevant kompetanseutvikling3,73,7
Faktor 8Fleksibilitetsvilje4,44,5
Faktor 9Mestringsklima44,1
Faktor 10Prososial motivasjon4,54,7
Tabell 10.7
Last ned tabelldata (Excel)

Forøvrig kan nevnes at foretaket har et velfungerende verneapparat. Verneapparatet er dedikerte medarbeidere som tar sikkerhet på alvor, og både verneombud og tillitsvalgte deltar i faste møter sammen med ledelsen.

Velferdsgruppa i NIS organiserer turer og ulike aktiviteter som virker samlende på både store og små grupper av ansatte.

Det bør også trekkes frem god lederkompetanse hos våre mellomledere som er sentrale i det mellommenneskelige arbeidet i «grønn sone».

Sykefravær

Sykefraværet kan også si noe om medarbeidertilfredshet. Det totale sykefraværet er lavt også i 2019, noe som kan tyde på et godt arbeidsmiljø. Det er også innenfor målsetningen, som er et sykefravær <6%.

Periode1.kv2.kv3.kv4.kvTotalt
2017 i %8,16,26,36,46,7
2018 i %5,73,84,67,25,2
2019 i %6,45,45,66,45,9
Tabell 10.8
Last ned tabelldata (Excel)

Det er ulike forhold og komplekse sammenhenger som påvirker sykefraværet. Den enkelte arbeidstaker følges rutinemessig opp av sin leder ved sykefravær. Foretaket har i flere år vært en IA-bedrift, hvor vi forplikter oss til oppfølging av de mål og delmål som er definert i avtalen. Sykefravær og nærværsarbeid må ses på i en sammenheng. For å lykkes må leder arbeide systematisk og målrettet med å forebygge sykefravær gjennom å skape en kultur for nærvær, samtidig som de følger opp det enkelte sykefravær. Gjennom fokus på Lederløftet i 2019, ønsker foretaket å styrke arbeidsleder sitt systematiske arbeid for å forebygge og redusere sykefraværet.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær.

Brukertilfredshet

Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser for områder som vedrører foretaket i 2019, men vi henviser gjerne til Årsberetning for 2018, hvor brukerundersøkelser for idrettsanlegg og parkanlegg ble gjennomført. For idrettsanleggene svarte både brukere og trenere på undersøkelsene, og for parkanleggene ble både destinasjonsparker og nabolagsparker gjenstand for brukerundersøkelser. Med unntak av toalettfasiliteter i parkanleggene, var samtlige forhold besvart fra snittkarakter god til svært god. Vi har ikke fått noen indikasjoner på at dette inntrykket er endret.

Framtidsutsikter

Stavanger natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune både med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap.  Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket og Stavanger kommune, ved bystyret som eier, kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Lederløftet i NIS med oppstart i 2017 ble videreført i 2019 og fokuserer på samhandlingen mellom administrasjon og mellomledere.  Formålet med Lederløftet er å øke ansvar og oppgaver til ledere og mellomledere for å optimalisere hver enkelt avdeling og underavdeling.  Programmet består i hovedsak av personaloppfølging og økonomi innen eget ansvarsområde.  Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og ytterligere sysselsetting.  Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til.  Avhengig av samfunnskonjunkturene fremover og eiers vilje til å satse på foretaket er det er sannsynlig at NIS kan ansette 5-10 nye medarbeidere hvert år de neste 5 årene.  Dette er mulig på grunn av fremtidig naturlig avgang fra organisasjonen, samt foretakets evne til utvikling og endring innenfor viktige ansvarsområder.

Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår.  Sykefraværet er på nivå med de beste som det er naturlig å sammenligne oss med.  Ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra både private og interne søkere.  Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.

Med økte investeringsrammer kan foretaket endelig styrke maskin- og utstyrsparken som i dag preges av forfall og brekkasje.  En slik satsing er avgjørende for å lykkes med våre tjenesteleveranser.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden, og evner stadig å bli en enda bedre samarbeidspartner for Stavanger kommune både med hensyn til kvalitet, økonomi og beredskap. 

Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant foretakets faste ansatte. Det har i 2019 vært holdt 7 styremøter og styret har hatt 40 saker til behandling. Styret får jevnlige oppdateringer på foretakets økonomi, sykefravær, avviksmeldinger i synergi, foretakets satsningsområder samt øvrige driftsrelaterte forhold.

Styrets oppsummering

 Styret vurderer foretakets arbeid i 2019 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet.  Viktige prosesser er videreført fra 2018 og forankret i foretakets organisasjon gjennom hele året.  I tillegg til å fokusere på å utføre tjenester for Stavanger kommune på en kostnadseffektiv og god måte blir nye prosjekter igangsatt og gjennomført innenfor tildelte rammer.

Styret og ledelsen prioriterer HMS høyt og det synes i stabilt gode målinger gjennom hele året. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder.  Med nye investeringsrammer vil også standarden på maskin- og utstyrspark kunne heves til nødvendig nivå for å utføre tjenester og beredskapsarbeid på akseptabelt nivå.

Styret ønsker også å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere.  Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.

Takk til alle ansatte i Stavanger natur- og idrettsservice KF.  Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid der styret fortsatt skal bidra der vi kan.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter
Revisors beretning (pdf)

10.5 Stavanger utvikling KF

FORMÅL OG OPPGAVER

Stavanger utvikling KF (SU) skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Foretaket ble vedtatt etablert fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Stavanger utvikling KF`s kjerneoppgaver er å – utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov. Til grunn for foretaket virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som fremkommer i kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner mm.

Foretakets virksomhet skal primært utøves i Stavanger med utgangspunkt i foretakets eiendomsportefølje. Stavanger utvikling KF kan også eie og erverve eiendommer og inngå samarbeidsprosjekter i andre kommuner, så sant dette kan bidra til regional tilrettelegging av ønsket byutvikling. Foretakets kan danne datterselskap når dette er hensiktsmessig.

Foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke ytes årlig driftstilskudd fra kommunen.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger utvikling KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016:

  • Foretaket skal være kommunens viktigste verktøy for å nå mål om boligproduksjon -ledende og fremtidsrettet
  • Foretaket skal være pådriver for utvikling av strategiske byutviklingsprosjekter – en aktiv aktør – der det er formålstjenlig
  • Foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør, av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov
  • Foretaket skal ha en sentral posisjon i forhold til eksterne/private aktører – strategisk og operativt – både innenfor bolig- og næringsutvikling
  • Til enhver tid arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked
  • Foretaket skal gjøres i stand til å foreta strategisk oppkjøp
  • Virksomheten skal være selvfinansierende
  • Foretakets handlinger og disposisjoner skal preges av langsiktighet og mål om begrenset risiko
  • Foretrukken arbeidsgiver

Visjon – Vi skaper an attraktiv by
Verdier – Handlekraft, ansvarlig og modig

Det er utarbeidet et sett av langsiktige mål for 2025 som underbygger overnevnte strategiske mål (ambisjoner). I tillegg settes det årlige mål.

STYRET OG ADMINISTRASJON

Kommunestyret i Stavanger oppnevnte i sak 23/19 nye styre- og varamedlemmer til kommunale foretak for perioden 2019-2023. Fra 01.01.2020 består styret i Stavanger utvikling av sju medlemmer – fem folkevalgte, en ekstern og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fem menn og to kvinner. Styremedlemmene har personlige varamedlemmer. I driftsåret 2019 var det 6 styremedlemmer.

Styret har utarbeidet styreinstruks.

Det er i 2019 avholdt 9 styremøter.

Foretaket har 10 årsverk som består av 3 kvinner og 7 menn. I tillegg kommer sentrale økonomiske- og administrative tjenester som deles med Stavanger boligbygg KF, der vår andel utgjør 0,9 årsverk. Utover dette er det inngått egne tjenesteavtaler med støttefunksjoner i Stavanger kommune.

SU flyttet til nye lokaler i Bergelandsgården AS i mars 2019.

ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard.

Foretaket legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.

SU er opptatt av å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig nivå. På bakgrunn av dette er det avholdt flere seminar og prosjektmøter der tverrfaglig satsing og utvikling ble berørt.
I tillegg til kompetanseheving bidrar dette også til bedre felles forståelse av oppgaver som foretaket står overfor, samt bedre samhandling.

Det er gjennomført medarbeidersamtaler med fokus på kompetanseutvikling.

Styret anser arbeidsmiljøet som meget godt.

I 2019 har en registrert et sykefravær på 0,7 %.

Det er inngått avtale med Bedriftshelsetjenesten om leveranse av bedriftshelsetjenester.

Det er utnevnt både verneombud og brannvernleder. Det er i 2019 gjennomført vernerunde, der det ble avdekket avvik mht manglende info fra brannvernleder på bygget (Bergelandsgården AS). Dette er fulgt opp i ettertid. Dagens virksomhet gir ingen negativ påvirkning av ytre miljø. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø ved fremtidige prosjekter.

AKTIVITET 2019

Som i 2018 har det vært noen toneangivende prosjekter som har krevd betydelig ressursbruk.
Disse er – Jåttåvågen 2 (planutvikling og partnersøk), Nytorget (oppfølging arkitektkonkurranse), Teknikken (programmering, dokumentasjon bygg), eiendommer ved Lagårdsveien (konsepter, reguleringsplan), utvikling Østre Havn – Bekhuskaien (planprogram, rettsbygning), Sentrallager tomt på Forus (driftsmodell), Madla Revheim (forhandling intensjonsavtale infrastruktur), Sandvikveien (anleggsbidragsavtaler, undergang mm) og Ullandhaug (eiendomsutvikling, samarbeid RFK).

Flere store utbyggingsområder (Madla Revheim, Jåttåvågen 2 og Atlanteren) går nå over i en gjennomføringsfase – der SU har ansvar for overordnet infrastruktur. Dette medfører en dreining av ressursinnsats/kompetansebehov.

I 2019 er det fremforhandlet en rekke samarbeidsavtaler.
Østre Havn – samarbeidsavtale utvikling Østre havn med Stavangerregionen havn IKS, Atlanteren – samarbeidsavtale gjennomføring av overordnet infrastruktur med Østerhus AS, Madla Revheim – intensjonsavtale gjennomføring av overordnet infrastruktur Hafrsby AS og Coop/Masiv AS, Jåttåvågen2 – samarbeidsavtale gjennomføring overordnet infrastruktur Jåttåvågen2 Utvikling AS, Sandvikveien undergang mm – intensjonsavtale anleggsbidrag fra 6 grunneiere.

Foruten nevnte utviklingsarbeid, så har SU også et ansvar for forvaltning av våre 200 eiendommer med tilhørende bygningsmasse. I dette ser vi behovet for å gå til anskaffelse av system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Samarbeid med Stavanger Eiendom vurderes.

Alle eiendommer er gjennomgått med den hensikt å avklare hvilke eiendommer som anses å ha utviklingspotensialer og hvilke som kan/bør avhendes. Flere eiendommer er i prosess for salg.

SU vil få overført utviklingseiendommer fra Finnøy og Rennesøy kommuner fra 2020.

Stavanger utvikling har i 2019 tatt initiativ til å styrke og formalisere det boligpolitiske samarbeidet og dermed sikre en mer helhetlig og koordinert boligpolitikk på tvers av sektorene og avdelingene i kommunen inkludert Stavanger boligbygg KF. Dette vil i hovedsak skje gjennom de foretakets prioriterte prosjekter med vesentlig innslag av bolig (bl.a. Teknikken, Jåttåvågen mv). Tiltaket er forankret i foretakets formål å være et effektivt verktøy for å gjennomføre kommunens boligpolitikk, bl.a. gjennom å bidra i tilrettelegging for boligutbygging og også for at denne er nyskapende og bærekraftig.

SU har i 2019 etter vår vurdering forsterket sin posisjon i markedet som en betydningsfull aktør og tilrettelegger. SU sin rolle er etter hvert blitt langt tydeligere – både innen kommunen og eksternt i markedet.

Selskaper

Stavanger utvikling KF er i dag eier/medeier i følgende selskaper – Jåttåvågen2 AS (100%), Jåttåvågen2 Utvikling AS (50% gjennom Jåttåvågen2 AS) og Stokkavik AS (8%).

Område- og eiendomsutvikling

Jåttåvågen2 – har også i 2019 vært foretakets største og viktigste utviklingsprosjekt (bolig/næring, 205.000 m2 BRA, potensiale = 1500 boliger – 6000 arbeidsplasser). Foruten forvaltning av foretakets eiendommer/bygg, har en i 2019 brukt betydelige ressurser på å optimalisere gjeldende områdereguleringsplan mht gjennomføringsmulighet. Planjustering ble vedtatt i november 2019.

Parallelt med dette er det gjennomført partnersøk og avtaleforhandlinger som resulterte i salg av 50% av eiendommen for videreutvikling av eiendommene i samarbeid med privat aktør. Eiendommene ble i den forbindelse overført til Jåttåvågen2 AS i desember 2019 som tingsinnskudd, med en verdi på kr 802,5 mill. Dette gjør at det vil vises en stor regnskapsmessig gevinst i selskapet for 2019, men det ligger betydelige forpliktelser til utbygging av infrastruktur, samt at innbetalinger for eiendommens verdi fra utbyggingsselskapet vil ligge noe framover i tid.

Parallelt med dette pågår prosjektering og gjennomføring av teknisk infrastruktur. Skråtårnet inngår i foretakets eiendomsportefølje (overføres Jåttåvågen2 Utvikling AS i 2020). Skråtårnet medførte betydelig driftskostnader også i 2019.

Atlanteren – totalt ca. 880 boliger, derav ca. 450 boliger som tilligger SU. Det er inngått avtale om utbygging av området med Østerhus AS. SU har prosjektert første etappe av overordnet infrastruktur for planområdet. Opparbeidelse forventes igangsatt våren 2020.

Nytorget – I januar 2019 ble vinneren for arkitektkonkurranse (begrenset Plan og designkonkurranse med juryering) offentliggjort. Etter konkurransen har foretaket jobbet med en forankring av resultatet av arkitektkonkurransen og avklaringer av videre prosess i samarbeid med Stavanger kommune. Ansvaret for å sikre god koordinering av en helhetlig utvikling har er tillagt Park og Vei og Stavanger utvikling. Foretaket har satt i gang mulighetsstudier for kommunen sine utviklingseiendommer C11 og BS1med den hensikt å bearbeide vinnerforslaget og for å undersøke mulighetene for lokalisering av Ungdom og Fritid med Metropolis. Utviklingsarbeidet for C11 skjer i nært samarbeid med Entra Eiendom AS. Våren 2019 fikk SU ferdigstilt forprosjektet for rehabilitering av de gamle toalettene i Jugendmuren.

Sentrallagertomt Forus – Forus Lab (lokalisert i tidligere brannstasjon), en møteplass for innovasjon, ble åpnet i februar 2019. SU har vært ansvarlig for rehabilitering. Creator Makerspace er leietaker og tilrettelegger for aktiviteter og arrangementer i lokalene. Forus Lab har blitt en interkommunal møteplass for smartbyene i regionen. SU bistår arbeid med relokalisering av IKS Renovasjon og VA- verket. For sistnevnte arbeides det med lokalisering til nybygg på Åsen (tidligere Ungdommens motorsportsenter). SU avventer interkommunal kommunedelplan for Forus ifb videre utvikling av eiendommen.

Teknikkentomten – Programmering/arealbruk er avklart. Mulighetsstudie gjennomført.  I samarbeid med Stavanger eiendom er det igangsette detaljregulering og diverse arbeider, bl.a. miljøsaneringsrapport og rivesøknad, og for å tilrettelegge for en 10 avdelings kommunal barnehage på nordre del av tomten. Boligformål på resten av tomten med prosjektkonkurranse i samarbeid med private boligaktører, for nye boformer med vekt på miks av boliger, seniorer, førstegangsetablerere, økonomisk vanskeligstilte og evt. kommunale og-/eller private bofelleskap.

Lagårdsveien – SU har jobbet aktivt med eiendommene i Lagårdsveien innenfor rammene i vedtatt KDP-Sentrum. Arbeidet i 2019 har hovedsakelig hatt fokus på å optimalisere rammevilkår for utvikling av tomtene som er avsatt til utviklingseiendommer.

 Ullandhaug/sykehusområde – SU er grunneier til noen mindre teiger i området. I tillegg er Stavanger kommune deleier (15%) i de eiendommer som Rogaland fylkeskommune besitter. Foretaket er gitt i oppdrag å representere Stavanger kommune som grunneier på området. Det er god dialog mellom foretaket og fylkeskommunen om strategisk prioritering av områder eid i fellesskap og eventuell byggemodning av disse.

Infrastruktur

 Madla Revheim – Stavanger utvikling inngikk høsten 2019 en inngått en intensjonsavtale med Hafrsby AS, Masiv og Coop om finansiering og bygging av overordnet infrastruktur for planområdet.  Avtalen etablerer rammene for en formell utbyggingsavtale, og forutsetter godkjenning av kommunestyret. Totalt utgjør kostnader til overordnet i størrelsesorden kr. 1 mrd som adresseres til utbyggere i området. Foretaket har i dag en mindre eiendom med utviklingspotensialer, vil kunne gi ca. 200 boenheter.  Det er regulert inn et omfattende offentlig program som foretaket på sikt skal utvikle/byggemodne.

Hillevåg og Paradis – SU har en koordinerende rolle for å gjennomføre sentrale deler av overordnet infrastruktur i området. Det er inngått intensjonsavtaler om bygging av undergangen i Sandvikveien med tilhørende vegomlegginger. Det er satt i gang arbeid om mulig kjøp av Essotomten (Bane Nor Eiendom) som er regulert til friområde. Foretaket har intensjon om å forskottere nødvendige investeringer med anleggsbidrag fra utbyggere.

Sikre offentlige behov

Ny rettsbygning – Stavanger utvikling har en rolle på vegne av Stavanger kommune for å bidra aktivt med tilrettelegging av tomt for ny rettsbygning i Stavanger. Stavanger formannskap har vedtatt at rettsbygning skal lokaliseres til Bekhuskaien. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med Stavangerregionen Havn IKS.

Østre Havn – Foretaket har jobbet aktivt sammen med Stavangerregionen havn IKS om tidligfaseutvikling av byutviklingsområdene i Østre Havn. Dette omfatter blant annet deltagelse i arbeidet med planprogram i regi av planavdelingen i Stavanger kommune. Engasjementet er med bakgrunn i inngått samarbeidsavtale om utvikling av havneområder i Østre Havn.

Salg og kjøp av eiendom

Jåttåvågen2 – SU har overført arealer som er avsatt til byggeformål som tingsinnskudd til Jåttåvågen2 AS. Det er inngått avtaler om videre salg av disse til Jåttåvågen2 Utvikling AS i 2020 for utvikling i samarbeid med H2O eiendom AS (Entra, Obos, Camar).

Vålandstuntomten ble solgt i februar 2019. Her utvikles 37 seniorboliger i privat regi.

Det er ellers solgt en erstatningstomt på Tastarustå. Videre en enebolig i Jåttå Nord solgt til Jåttå Utbyggingsselskap AS.

SU har i 2019 kjøpt Bergsagelveien 10-12 med tanke på utvidelse av tilliggende barnehage.

SU er for øvrig i prosess inn mot flere sentrale eiendommer som anses å være av strategisk betydning for foretaket (supplement i eiendomsportefølje) og Stavanger kommune (offentlige program).

Tomtereserve per 31.12.2019

I de utbyggingsområder der SU har eierposisjon, ligger det en samlet tomtereserve avsatt til utbygging i størrelsesorden 400 daa. Her inngår Jåttåvågen2 (137 daa), Madla Revheim
(81 daa), Atlanteren (81 daa), Jåttå Nord (17 daa), Husabørryggen Sør (16 daa), Dusavik (1,5 daa), Hillevåg (5 daa), Lagårdsveien (13 daa), Nytorget (3 daa), Sentrallagertomt Forus (45 daa).

I tillegg besitter SU en rekke enkelteiendommer som totalt utgjør ca 200 daa byggeområder.

Grad av tilrettelegging for boligproduksjon

SU har et langsiktig mål for 2025 knyttet til boligproduksjon – Være involvert i 30% av ferdigstilte boliger (del av produksjon) – gjennom salg, samarbeid prosjekt andre utbyggere, tilrettelegge infrastruktur, mm

I de områder SU er involvert i – primært gjennom samarbeid med ulike utbyggere – ligger det i størrelsesorden et potensiale på 9000 boliger. I disse utbyggingsområdene besitter SU arealer tilsvarende 1500 boliger. Her inngår foretakets «andel» i Jåttåvågen2 Utvikling AS. SU sitt engasjement er primært knyttet til gjennomføring av overordnet infrastruktur.

Markedsutvikling

I Forretningsplan for Stavanger utvikling (2017) ble eiendomsmarkedet analysert. Her kom det klart frem at i dagens marked (også 2019) vil det være fornuftig å erverve tomter til fremtidig bruk. Særlig pekes det på å dra nytte av kjøpers marked i næringseiendommer gjennom langsiktige strategiske kjøp. For næringseiendom skjer det en dreining mot sentrum, som igjen medfører en økning i priser her, mens mindre attraktive eiendommer i utkanten kan kjøpes enklere og for en lavere pris.

Vi vurderer også strategiske kjøp for å sikre en best mulig eiendomsportefølje for offentlige program i bydelene.

Boligmarkedet anses å være balansert ved at utbudet er godt, og prisene holdes noenlunde i balanse.  Dette tilsier at det er letter for SU å få hånd om arealer til en fornuftig pris sammenlignet tidligere år. Derimot har markedet vist seg å være svakt mht salg, noe som vil kunne bety mye for når SU legger våre delfelt ut for salg, eks. Atlanteren.

Stavanger utvikling overvåker eiendomsmarkedet gjennom hele året.

MÅLOPPNÅELSE

Styret i Stavanger utvikling KF behandlet i styremøte den 24.01.2020 en sak om måloppnåelse 2019. Årlige mål underbygger langsiktige mål 2025, som igjen er basert på bystyrets forventninger gjennom strategiske mål (jfr. Eierstrategi mai 2016)

Målene for 2019 viser en stor bredde i oppgavene og høye ambisjoner for å nå disse. Målene er gruppert under:

  1. Plan og utviklingsarbeid rettes mot foretakets formål og oppgave – kalt Bestillerne
  2. Utviklingsmål for organisasjon, rammer – kalt Drift – samarbeid – økonomi
  3. Arbeidsgiver, personale, HMS, mm – kalt Kolleger

Bestillerne
Oppgaver som ofte er preget av større komplekse saker, mange aktører, langsiktige prosesser, og til dels beslutninger utenfor vår styring som virker på resultat. Flere av oppgavene var også i prosess før foretaket ble etablert og dermed gitt en visse føring på vårt oppfølgende arbeid. Daglig leder konstaterer en bedre måloppnåelse enn for 2018. I tillegg må en merke seg at de arbeider som knyttes til flere av målene er i prosess med planlagt aktivitet. Dette indikerer at vi er på rett vei. En viktig årsak til manglende måloppnåelse er knyttet til vår kapasitet ift ønsket produksjon/forventninger og manglende beslutninger/prosesser utover vår styringsmulighet.

Drift, samarbeid og økonomi

Målene har en noe bedre måloppnåelse. Men her gjenstår et betydelig arbeid knyttet til eiendomsforvaltning og utvikling av ulike verktøy for vår virksomhet. Det har gjerne blitt slik at denne type arbeid blir satt noe til side når det er tilvarende stor aktivist på plan- og utviklingsarbeid

Kolleger
Konkrete mål som delvis er oppnådd. Disse lider også delvis av mangel på kapasitet/prioritering.

Oppsummert
Vi må ha høye ambisjoner for å svare på kommunestyrets bestilling gitt i vår eierstrategi og det økonomiske handlingsrom vi er gitt. Vi må videre være mere tydelig på prioriteringer av oppgaver og hvordan vi løser disse (ressursbruk, arbeide smartere, samarbeid andre kommunale enheter, detaljeringsgrad, hva er godt nok). En stor del av de oppgaver som vi ikke greide å levere på, videreføres til 2020 i den forståelse at de fortsatt er aktuelle og at de er i planlagt positiv prosess. Videre ser vi at flere av målene som ble satt for 2019 har vært utydelig og dermed vanskelig å følge opp, og/eller at en ikke har kunnet prioritere disse. Må vurdere om disse skal videreføres – følges opp ved revisjon av mål 2020.

ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP

Stavanger utvikling KF har tidligere etablert et datterselskap og et datter- datterselskap (Jåttåvågen2 AS og Jåttåvågen utvikling AS) for utvikling av tomteområder. Kommuneloven har i dag ingen krav om konsernregnskap slik at foretakets offisielle regnskap dermed ikke viser konsernets fulle virksomhet. Datterselskap og datter datterselskaps regnskaper viser negative resultat på hhv. kr 0,5mill. og kr 0,2 mill. Egenkapitalen pr 31.12.19 er på hhv. 803,5 mill. og 0,6 mill.

Årsregnskapet for Stavanger utvikling KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter at der er overført kr 599 mill. til egenkapital. Årets regnskapsmessig mindreforbruk er av teknisk karakter som følge av overføring av utviklingseiendommer i Jåttåvågen til Jåttåvågen2 AS som tingsinnskudd. Innbetaling for eiendommens verdi fra utbyggingsselskapet vil skje etter hvert som utbygging skjer, og ligger noe fram i tid.

LinjeSærbudsjett Stavanger utvikling KFRegnskap 2019Justert budsjett 2019Avvik
1Sum driftsinntekter 742 918 41 200 701 718
2Sum driftskostnader 137 243 20 500 -116 743
3Driftsresultat 605 675 20 700 584 975
4Sum finanstransaksjoner -3 634 -2 300 -1 334
5Ordinært resultat 602 041 18 400 583 641
6Avsatt utbytte 3 000 3 000  
7Overført til annen egenkapital 599 041 15 400 -583 641
8Årsresultat000
Tabell 10.9
Last ned tabelldata (Excel)

Budsjetterte driftsinntekter i 2019 var på kr 41,2 mill., hvorav kr 10 mill. var budsjettert i leieinntekter og kr 31,2 mill. til salg av Vålandstunet. Foretakets driftsinntekter i 2019 var på ca. kr 742,9 mill. (linje 1 i tabell over) som er kr 701,7 mill. høyere enn budsjettert. Salgsinntekter var kr 699,7 mill. over budsjettet, hvorav kr 689,5 mill. skyldes eiendomssalg i Jåttåvågen og resterende kr 10,1 mill. er relatert til salg av eiendommer i Jåttå Nord og erstatningstomt i Tastarustå. I tillegg var leieinntekter kr 1,3 mill. høyere enn budsjettert og diverse ikke budsjetterte refusjoner kr 0,7 mill.

Ved foretakets etablering ble en del av kommunens utviklingseiendommer overført til foretaket for bokført verdi. Utviklingseiendommer omfatter også alle kommunens arealer i Jåttåvågen.

I desember 2019 er det inngått avtale med OBOS Nye Hjem AS, Camar Eiendom AS og Entra ASA om felles videreutvikling av eiendommene i Jåttåvågen (eksl. O2 tomten) gjennom selskapet Jåttåvågen2 Utvikling AS. Stavanger utvikling KF eier 50 % av aksjene i selskapet gjennom selskapet Jåttåvågen2 AS, mens de øvrige aktørene eier til sammen resterende 50 %. I henhold til inngått avtale ble utbyggingseiendommene, som første trinn i transaksjonen, overført til Jåttåvågen2 AS som tingsinnskudd, med en verdi på kr 802,5 mill. I tillegg til økning av foretakets aksjekapital gir denne transaksjonen en regnskapsmessig nettogevinst på kr 576,6 mill. (etter bokføring av varekost og periodisering av inntektsandel knyttet til infrastruktur). Innbetaling for eiendommens verdi fra utbyggingsselskapet vil skje etter hvert som utbygging skjer, og ligger noe fram i tid. Samtidig presiseres det at inngått avtale også innebærer betydelige forpliktelser knyttet til opparbeidelse av overordnet offentlig infrastruktur. Infrastrukturarealene ligger i foretaket balanse og vil etter opparbeidelse overføres vederlagsfritt til kommunen.

I driftskostnader (linje 2) inngår ulike kostnader relatert til foretakets drift og virksomheten for øvrig. Dette omfatter blant annet kostnadsført bokført verdi av solgte eiendommer (varekostnad), personalkostnader, drift og vedlikeholdskostnader av eiendommer, leiekostnader, kjøp av tjenester og honorarer.

Siden foretaket fører regnskap etter regnskapslovens regler skal kostnader som er påløpt for å skape en inntekt resultatføres i samme periode som inntekten (sammenstillingsprinsippet). Det innebærer at investeringskostnader og personalkostnader som kan henføres til investeringsprosjekter kan periodiseres/aktiveres.

I 2019 utgjør aktiverte kostnader kr 18,8 mill. (kr 13,7 mill. aktiverte tilvirkningskostnader, kr 4,1 mill.  lønnskostnader knyttet til ulike investeringsprosjekter og kr 1 mill. aktiverte rentekostnader).

Samlet investeringsnivå i 2019 var kr 40 mill. av en investeringsramme på kr 172 mill. I 2019 er det tatt opp kr 50 mill. i lån.

Foretakets driftskostnader for 2019 var om lag kr 116,7 mill. høyere enn budsjettert. Merkostnader skyldes i all hovedsak bokføring av varekost knyttet til solgte eiendommer, hvorav kr 112,9 mill. relaterer seg til Jåttåvågen.

I finanstransaksjoner (linje 4) inngår rentekostnader knyttet til konsernintern gjeld korrigert for aktiverte renter.

Ordinært resultat (linje 5) i 2019 var kr 602 mill. som er kr 583,6 mill. bedre enn budsjettet la opp til som følge av salg av arealer i Jåttåvågen.

Etter utbetalt utbytte til kommunen (linje 6) og overføring til annen egenkapital (linje 7) utgjør årsresultat kr 0 (linje 8).

Balanse

LinjeBalanseRegnskap 2019Regnskap 2018Endring
 Eiendeler   
1Anleggsmidler 808 334 1 770 806 564
2Omløpsmidler 454 235 523 461 -69 226
 Sum eiendeler 1 262 569 525 231 737 338
3Egenkapital 934 611 299 217 635 394
4Langsiktig gjeld 316 584 156 956 159 628
5Kortsiktig gjeld 11 374 69 058 -57 684
 Sum egenkapital og gjeld 1 262 569 525 231 737 338
Tabell 10.10
Last ned tabelldata (Excel)

Anleggsmidler (linje 1 i tabell over) er de eiendelene foretaket har til varig eie eller bruk. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 808,3 mill. ved utgangen av 2019 og består av varige midler (kr 0,3 mill.) egenkapital KLP (kr 0,3 mill.) og aksjer (kr 807,7 mill., som består av kr 804 mill. Jåttåvågen2 AS og kr 3,7 mill. Stokkavik AS).

Omløpsmidlene (linje 2) omfatter utviklingseiendommer og tomter, kunde fordringer, andre fordringer, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 454,2 mill. per 31. desember 2019, noe som er en reduksjon på kr 69,2 mill. fra 2018.

Denne reduksjonen relaterer seg i all hovedsak til reduksjon av varebeholdning (utviklingseiendommer og tomter) med kr 56,5 mill. og reduksjon av kundefordringer på kr 12,7 mill., eksl. avsetning til tap. Bankinnskudd per 31.12 utgjorde kr 61,5 mill.

Bokført egenkapital (linje 3) var per 31. desember 2019 på kr 934,6 mill., som er kr 635,4 mill. høyere enn ved utgangen av 2018. Økningen skyldes korrigering av foretakets åpningsbalanse på kr 36,3 mill. og økning av egenkapital på kr 599 mill. som følge av positivt regnskapsresultat.

Langsiktig gjeld (linje 4) var per 31. desember 2019 316,6 mill. Dette er en økning på kr 159,6 mill. i forhold til året før. Økningen er i all hovedsak relatert til nytt låneopptak fra Stavanger kommune (kr 50 mill.), betalt avdrag (kr 5,5 mill.), samt kr 115 mill. utsatt inntektsføring som i all hovedsak relateres til salgsinntekt til infrastrukturarealene i Jåttåvågen.

Kortsiktig gjeld (linje 5) ble redusert med kr 57,7 mill. fra 2018 til 2019 og gjelder hovedsakelig reduksjon av leverandørgjeld. Kortsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake innen ett år og utgjorde kr 11,4 mill. ved utgangen av året.

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om foretakets evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Likviditetsgrad 2 var på 5,7 % ved utgangen av fjoråret.

Soliditet er i økonomi et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle tap. En generell hovedregel er at jo større andel egenkapital som finansierer selskapet, jo høyere og bedre er soliditeten.

Foretakets egenkapitalprosent i 2019 var 74 %. Dette er en økning på 17 % i forhold til året før.

Foretaket må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for foretakets likvide situasjon.

Arbeidskapitalen ble redusert med kr 11,5 mill. i 2019.

FORUTSETNING FOR FORTSATT DRIFT

Stavanger utvikling KF har en positiv utvikling med et godt resultat og solid balanse. Foretakets omløpsmidler består i all hovedsak av tomter som ikke er de mest likvide omløpsmidler som raskt kan omgjøres i kontanter. Med tanke på foretakets likviditet og evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, samt betjening av framtidige låneforpliktelser er det nødvendig å bygge opp egenkapital for å kunne realisere oppgaver tillagt av kommunestyret gjennom handlings- og økonomiplaner.

Etter styrets vurdering er forutsetningene for fortsatt drift til stede.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter (pdf)
Revisors beretning (pdf)

10.6 Stavanger boligbygg KF

Årsberetning for 2019

FORMÅL OG OPPGAVER

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Rammene for virksomheten vil følgelig fastsettes i ulike kommunale planer og strategier, herunder kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner, boligsosial handlingsplan og vedlikeholds strategi for bygg og uteområder. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at «alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø». Stavanger boligbygg KF ble vedtatt etablert i bystyret fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11. Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger bolig KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016. Der kommer det tydelig fram at foretaket skal:

  • eie den kommunale boligmassen
  • ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling av de kommunale boligene
  • stille boligene til disposisjon for Helse og velferd/Boligkontoret som tildeler boligene
  • være en profesjonell forvalter og byggherre, herunder sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold
  • drives etter forretningsmessige prinsipper
  • ha ansvar for at det etter behov bygges etablererboliger og utleieboliger- både til vanskeligstilte og andre
  • være et sosialt virkemiddel for å framskaffe boliger til målgruppen som kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med et tilbud om bolig
  • inngå leiekontrakt med den enkelte leieboer
  • sammen med Boligkontoret utgjøre kommunens boligsosiale tilbud
  • være kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning bl.a. gjennom plan-, strategisk- og innovasjonsarbeid
  • innenfor sitt ansvarsområde bidra til å realisere mål fastsatt av bystyret i ulike kommunale planer og strategier

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket vil stimulere til utvikling av nye konsepter som kan sikre at ulike målgrupper vil kunne skaffe seg en selveid bolig til en lavere pris enn markedspris.

STYRE OG ADMINISTRASJON

Kommunestyret i Stavanger oppnevnte i sak 25/19 nye styre- og varamedlemmer til kommunale foretak for perioden 2019-2023. Stavanger boligbygg sitt styre bestar av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det tre menn og tre kvinner. Styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Styret har i 2019 hatt 7 møter og behandlet 37 saker.

Ved utgangen av aret hadde Stavanger boligbygg KF 16 ansatte, 5 kvinner og 11 menn. I tillegg kjøper foretaket noen administrative tjenester av kommunen i henhold til egne tjenesteavtaler. Dette gjelder blant annet regnskap, revisjon, IT, bedriftshelsetjeneste o.l

ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard. På grunn av lavt antall ansatte har foretaket ikke eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det er imidlertid holdt ukentlige samarbeidsmøter hvor alle ansatte deltar.

Stavanger boligbygg KF legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven. Bedriftshelsetjenester leveres av Stavanger kommune.

I 2019 er det registrert et sykefravær på 2,28 %. Noe av sykefraværet ble antydet å være arbeidsrelatert, og det er foretatt adekvate tiltak og tilrettelegninger på arbeidsplassen. Stavanger boligbygg KF samarbeider med IT-avdelingen om verneombud, brannvern, ol. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø. Vår byggeaktivitet følger TEK17 og Husbankenes krav til byggekvalitet og miljøhensyn.

AKTIVITET 2019

Drift og utleie av boligene går uavbrutt. Det merkes at det private utleiemarkedet tar seg opp, med den følge at køen av boligsøkende til kommunal bolig vokser. Vedlikeholdsnivået er kritisk lavt og medfører økt bruk av straksvedlikehold ved akutt behov. Forventningene til vedlikehold og oppussing er stort, også fra interne leietakere som benytter våre lokaler til kontorer og base. Boligbygg har prosjektledelsen for planlegging av nye bofellesskap for særlige grupper. Det er behov for å styrke dette arbeidet for å gjennomføringskraft til å kunne realisere vedtatte planer. Det er besluttet å innføre nytt forvaltnings støtte system. Boligbygg var ikke delaktig i prosessen, men for å oppnå at kommunen har ett enhetlig system for forvaltning av eiendom har vi valgt å delta. Enn så lenge vil vi fortsatt benytte vårt FDV-system, IK-bygg for å bygge opp en solid info-base om våre bygg. Boligsosial handlingsplan ble vedtatt og stiller forventninger til Boligbygg både med tanke på uttynning, nye boformer, flere boenheter, bedring av bomiljø og flere tilrettelagte boliger. Dette vil i årene fremover kreve betydelig økte ressurser til så vel planarbeid som investering.

Stavanger boligbygg sammen med flere aktører internt i kommunen har jobbet med å styrke og formalisere det boligpolitiske samarbeidet og dermed sikre en mer helhetlig og koordinert boligpolitikk på tvers av sektorene og avdelingene i kommunen. Overtakelse av om lag 100 boliger fra Rennesøy og Finnøy, samt planlegging for tilbakeføring av 220 «Rehab-boliger» har medført ekstra ressursbruk. Takket være stor innsats fra sentrale medarbeidere er dette kommet i havn.

KOMMUNALE BOLIGER

Boligmassen som foretaket forvalter har fra 2018 til 2019 blitt økt med to enheter. Ved utgangen av året hadde foretaket 2 577 leiligheter til forvaltning fordelt på totalt 170 000 m2. Boligmassen kan klassifiseres under to hovedgrupper: ordinære boliger og bofellesskap og omsorgsboliger. Foretaket eier alle boligene med unntak av 28 omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet Rosendal, som eies av Stavanger eiendom, men forvaltes av boligforetaket. Når det gjelder eierforhold utgjør egne boliger (selveier) 1 664 leiligheter og 913 borettslagsleiligheter tilknyttet OBOS og BATE.

Figur 10.3 Boligstørrelser

Boligene har ulik størrelse. Slik som det framgår av figur under består ca. 58 % av boligmassen av toroms leiligheter.

Figur 10.4 Boligtype og eierforhold

Tilgang og avgang boliger

Tilgang og avgang boliger I løpet av året hadde boligporteføljen en netto økning på to boenheter som framkommer slik: Det er tatt ut 20 enheter av porteføljen:

  • Overføring av resterende 15 boenheter i Ramsvigkroken 2 til Stavanger kommune.
  • Salg av 5 boenheter

I løpet av 2019 er det tilført 22 enheter:

  • I Vassåsveien er det tatt i bruk 5 boenheter
  • I Vidars gate er det istandsatt og tatt i bruk 2 boenheter
  • 8 boenheter ble tatt i bruk i Oddahagen
  • Det er kjøpt 7 boenheter

Tabell under viser årsak til endring i boligmassen de fire siste årene fordelt på de ulike boliggrupper.

 2016201720182019
Omsorg/bofelleskap kjøpt/bygget10-14 
Herav kjøpte (bbl)    
Herav nybygde/ombygde8  7
Ordinær, kjøpt/bygget661715
Sum tilgang2452122
Solgt/ombygd3765
Tatt ut av bruk1371615
Sum avgang16142220
Totalt8-9-12
Tabell 10.11
Last ned tabelldata (Excel)

Istandsetting av boliger

I 2019 ble det avsatt kr 40 mill. til oppussing av boliger i forbindelse med ut-/innflytting. I løpet av året ble det oppusset totalt 380 leiligheter til en total kost på kr. 55,3 mill., hvorav kr 2,9 mill. skyldes hærverk utover vanlig slitasje. Dette medførte at forbruket ble kr 15,3 mill. høyere enn budsjettert. Dette gir en snittpris per bolig på kr.136 718, inkludert hærverk.

Tabellen under viser at det er i 2019 oppusset 380 leiligheter det samme som året før, samtidig som oppussingskostnader var kr 4,5 mill. høyere sammenlignet med budsjettåret 2018. Alle oppussinger er nøye vurdert til en nøktern standard, men som følge av tidligere utsatt vedlikehold øker vedlikeholds omfang ved inn- og utflytting. I 2019 er det i større grad foretatt utskifting av kjøkkeninnredninger som ikke lar seg lenger fikse med kosmetisk vedlikehold i form av maling. Mange av disse er fra byggeår eller fra 80-90 tallet. Det samme gjelder vinduer, garderobeskap, gulvbelegg, og bad som trenger totalrenovering. I tillegg ble det også skiftet ut gamle sikringsskap med skrusikringer, samt monterer komfyrvakt på nye kjøkken.

Boligkontoret har i 2019 tildelt 321 boliger, hvorav 118 er bytter til annen kommunal bolig. Bytter er en naturlig ting av boligforvaltningen i og med at leietakernes livssituasjon stadig endres. Bytter er imidlertid kostnadskrevende og innebar i 2019 oppussingskostnader på kr 15,3 mill. Stavanger boligbygg har en løpende dialog med boligkontoret, for å holde antall bytter på et så lavt nivå som mulig.

Utflyttingsårsak20102011201220132014201520162017201820192020
Til bbl m/eget innskudd768151019109104 
Til selvbygger/eget hus/leil16294040272923281913 
Til privat leieforhold44543040456199848475 
Til alders/sykehjem22152922293417232289 
Død45375145373646334337 
Flyttet fra byen32302814304041293031 
Utkastelse24202715282528242618 
Bytte til annen kom. Leil.48397767699097118101125 
Revet/solgt/brann231814329129172415 
Antall pusset opp306307309308325394393407380380400
Oppussingsutgifter per år2930,327,735,645,736,737,339,250,955,442
Oppussingsutgifter per leil.94,998,889,7115,73140,693,394,996,5133,94136,72 
Tabell 10.12
Last ned tabelldata (Excel)

VEDLIKEHOLDSETTERSLEP

Foretakets eiendomsportefølje omfatter totalt 2 577 leiligheter med en varierende tilstand, fra helt nye boliger til rehabiliteringsobjekter. For å angi byggetekniske tilstandssvekkelser på eiendommene benyttes følgende” tilstandsgrader”: TG0 (ingen avvik), TG1 (mindre eller moderate avvik), TG2 (vesentlige avvik) og TG3 (stort eller alvorlig avvik).  I 2013 ble tilstand av kommunens bygg kartlagt. Kartleggingen viste at gjennomsnittlig teknisk tilstand var på 1,65 for kommunale boliger. Oppgraderingsbehovet for kommunale boligbygningsmassen den gang ble anslått til ca. kr 500 mill. Foretakets langsiktige mål er å bringe bygningsmassen til god teknisk standard (tilstandsgrad 1). Det konstateres at 2019 ikke bragte oss nærmere dette målet.

Dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar. Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at det var umulig å rette det opp innenfor gitte rammer. Verditapet ved denne praksisen er ikke tallfestet, men er betydelig.

Forvaltningsrevisjon av vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg ble utarbeidet i 2018 etter en bestilling fra kommunens kontrollutvalg. Rapporten konkluderte med at tilstandsgradene for kommunale formolsbygg (skoler, barnehager og sykehjem) er stort sett tilfredsstillende, mens for boliger synes situasjonen å være mer kritisk.

Vedtatt handlings- og økonomiplan legger ikke til grunn opptrapping av vedlikeholdsmidler. Det kan imidlertid være tegn som tyder på at det kan være et berettiget håp om økte bevillinger til boligvedlikehold og boligsosialt arbeid i de kommende år.

ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP

Driftsregnskap

Driftsregnskapet for Stavanger boligbygg KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter forskriftsmessige strykninger. I henhold til regnskapsforskriftenes § 9, ble det ved regnskapsavslutningen foretatt en pliktig strykning av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 5 mill. Denne strykningen må dekkes inn ved kommunestyrets behandling av regnskapet. Det foreslås at dekning av tidligere års merforbruk på kr 5 mill. dekkes inn ved overføring fra kommunen, jfr. forslag til vedtak pkt 2.

LinjeHovedoversikt driftRegnskap 2019Justert budsjett 2019Avvik
1Sum driftsinntekter 257 096 256 400 696
2Sum driftskostnader 248 298 236 500 -11 798
3Brutto driftsresultat 8 798 19 900 -11 102
4Sum finanstransaksjoner -41 782 -46 900 5 118
5Motpost avskrivninger 32 000 31 000 1 000
6Netto driftsresultat -984 4 000 -4 984
7Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 1 385 6 369 0
8Bruk av avsetninger 2 369 2 369 0
9Regnskapsmessig resultat00 -4 984
Tabell 10.13
Last ned tabelldata (Excel)

Foretakets driftsinntekter i 2019 var på kr 257,1 mill. (linje 1 i tabell over). Inntektene fordeler seg mellom husleieinntekter (kr 242,1 mill.), momskompensasjon (kr 3,9 mill.), salg av tjenester til Stavanger utvikling KF tilsvarende 0,9 stilling (kr 0,9 mill.), diverse refusjoner (kr 1,2 mill.) og overføring fra kommunen på kr 9 mill., hvorav kr 4 mill. til dekning av fjorårets merforbruk i henhold til vedtak i bystyret i sak 58/19, og kr 5 mill. til styrkning av vedlikehold i henhold til sak 102/19 i bystyret.

De samlede husleieinntekter var på kr 242,1 mill. Korrigert for utgiftsført leietap på kr 10,4 mill. var netto leieinntekt i 2019 kr 230,7 mill. Med leietap menes den leieinntekten en går glipp av i det tidsrommet en bolig av ulike årsaker står tom. Av det samlede leietapet på kr 10,4 mill. skyldes kr 2,8 mill. at leilighetene ikke ble leid ut av Helse og velferd og Flyktning seksjonen, som disponerer leilighetene. Totalt leietap har økt beløpsmessig i forhold til tidligere år, mens antall dager per oppusset enhet er stabilt.  Leitap i 2019 var kr 0,1 mill. høyere enn budsjettert.

Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den, mens Helse og velferd har tildelingsansvar for boligene. Når boligene står tomme, er det boligforetaket som får et økonomisk tap i form av manglende inntekter / leietap. Økonomisk ansvar bør plasseres til den enheten som kan påvirke / redusere det økonomiske tapet.  Foretakets driftsutgifter i 2019 var på kr 248,3 mill. (linje 2), som er kr 11,8 mill. høyere enn budsjettert. Merforbruket framkommer som følge av overforbruk knyttet til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting (kr 15,3 mill.), lavere disponering av vedlikeholdsmidler (kr 1,4 mill.), samt en kombinasjon av lavere driftskostnader og fordeling av lønnskostnader (kr 2,1 mill.)  I driftskostnader inngår ulike kostnader relatert til foretakets drift, avskrivninger og utbytte og virksomheten for øvrig.

Kostnader til foretakets drift omfatter blant annet personalkostnader, leie av lokaler, kjøp av tjenester, honorarer ol. I 2019 er det budsjettert med kr 16,1 mill.  i driftskostnader, samt kr 31 mill. i avskrivninger og kr 1,4 mill. til utbytte. Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. kr 0,4 mill.  Kostnader til virksomheten kan hovedsakelig deles inn i faste kostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. I 2019 er det budsjettert med kr 177,7 mill. til disse kostnadene, hvorav kr 95,1 mill. til faste kostnader, kr 51,3 mill. til driftskostnader og kr 31,3 mill. til planlagt vedlikehold. I tillegg er det budsjettert kr 10,3 mill. i leietap.

Faste kostnader utgjør en stor andel av de samlede kostnadene og omfatter faste utgifter som husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, strøm, eiendomsavgifter, driftsinstrukser og mye mer. Årets forbruk var om lag kr 3,6 mill. lavere enn budsjettert.  Driftsbudsjett i 2019 var på kr 51,3 mill., hvorav 40 mill. var avsatt til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting, kr 10 mill. til straks vedlikehold og kr 1,3 mill. til serviceavtaler.

Forbruk knyttet til igangsetting av leiligheter ved inn- og utflytting viser et merforbruk på kr 15,3 mill., hvorav kr 2,9 mill. skyldes hærverk utover vanlig slitasje. I fjor ble det pusset opp 380 leiligheter. Oppussingskostnader belastes foretaket, mens det er Helse og velferd som har mulighet til å begrense /forebygge kostnadsomfanget. Basert på regnskapsanalyse ved utgangen av august, samt tidligere års erfaring, ble det varslet i 2. tertial et merforbruk på inn- og utflyttingskostnader. Rådmannen ble anmodet å styrke budsjettet med kr 8 mill., og Helse og velferd ble anmodet om å holde antall bytter på et så lavt nivå som mulig. Anmodning om budsjettøkning ble ikke tatt til følge.

Justert budsjett til planlagt vedlikehold for 2019 var på kr 31,3 mill. etter en økning på kr 5 mill. i 2.tertial, som ble vedtatt i kommunestyret den 16.desember. Grunnet sein tilførsel av vedlikeholdsmidler ble midlene ikke disponert i sin helhet, og vedlikeholdsutgifter var ca. kr 1,4 mill. lavere enn justert budsjett.

I tillegg er det bokført leieitap på kr 10,4 mill., samt kr 1,8 mill. i tap på husleiefordringer. Til sammen øker disse to postene merforbruket med kr 1,9 mill.

I finanstransaksjoner (linje 4) inngår i all hovedsak rentekostnader og avdrag knyttet til konsernintern gjeld. Grunnet lavere låneopptak enn lånerammen tilsier, samt mottatte renteinntekter på ubrukte lånemidler utgjør finanskostnader om lag kr 5 mill. mindre enn budsjett tilsier. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter – driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.

Netto driftsresultat (linje 6) var på kr -1 mill., som er kr 5 mill. lavere enn budsjettet la opp til.  Foretakets årsregnskap for 2018 ble godkjent i bystyrets sak 58/19 med et regnskapsmessig merforbruk på kr 6,4 mill. I henhold til samme sak skulle merforbruket på kr 6,4 mill. (linje 7) dekkes ved å bruke kr 2,4 mill. av vedlikeholdsfond (linje 8) og kr 4 mill. med overføring fra bykassen. I henhold til regnskapsforskriftenes § 9, ble det ved regnskapsavslutningen foretatt en delvis strykning av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 5 mill. slik at det er dekket inn kr 1,4 mill. av et samlet udekket beløp på kr 6,4 mill.

Regnskapsmessig resultat (linje 9) viser kr 0 etter forskriftsmessige strykninger.

Investeringsregnskap

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Investeringsregnskapet for Stavanger boligbygg KF er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr 10,6 mill. etter forskriftsmessige strykninger. I henhold til regnskapsforskriftenes § 9, ble det ved regnskapsavslutningen foretatt en pliktig strykning av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 3,4 mill. Denne strykningen må dekkes inn ved kommunestyrets behandling av regnskapet i tillegg til det udekkede merforbruket i investeringsregnskapet kr 10,6 mill., tilsammen kr 14 mill. Det foreslås at udekket merforbruket i investeringsregnskapet inkludert strykningen, på til sammen kr 14 mill. dekkes inn ved bruk av ubrukte investeringsmidler fra tidligere år, jfr. forslag til vedtak pkt 3.

LinjeInvesteringsbudsjettRegnskap 2019Justert budsjett 2019Avvik
1Sum investeringsinntekter 29 862 22 800 7 062
2Sum brutto investeringsutgifter 49 039 53 000 3 961
3Finanstransaksjoner  3 416 3 416
4Sum investeringer 49 039 56 416 7 377
5Finansieringsbehov -19 177 -33 616 -14 439
6Dekket slik:   
7Bruk av lån 5 000 30 200 -25 200
8Bruk av investeringsfond 3 529 3 416 113
9Udekket/udisponert -10 648 0 -10 648
Tabell 10.14
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntekter (linje 1 i tabell over) var på kr 29,8 mill. og består av eiendomssalg (kr 19 mill.), tilskudd fra Husbanken (kr 9,7 mill.) og mottatt momskompensasjon (kr 1,1 mill.).

I løpet av året ble følgende eiendommer solgt: Søren Årstadsvei 18, Alperoseveien 11, Auglendsbakken 8c, Steinsøyveien 13 og Eckmannsbakken 4. Av salgsinntekter på kr 19 mill. ble kr 15 mill. overført til kommunen som utbytte.

Det er mottatt kr 9,7 mill. investeringstilskudd fra Husbanken, hvorav kr 5,5 mill. er relatert til fjorårets kjøp av boliger i Elias Tastas gate og resterende kr 4,1 mill. er relatert til årets boligkjøp.

Brutto investeringsutgifter (linje 2) utgjør kr. 49 mill. og er ca. kr 4 mill. lavere enn budsjett for 2019.  Investeringsutgifter fordeler seg mellom investering i etablererboliger (kr 1,4 mill.) og ordinære investeringer knyttet til kommunale boliger og bofellesskap (kr 32,6 mill.), samt utbytte til kommunen (kr 15 mill.).

Investeringer i etablererboliger er i all hovedsak knyttet til brukereid bofellesskap i Gunnar Warebergs gate.

Ordinære investeringsutgifter er relatert til bofellesskap i Stokkaveien (kr 3,3 mill.), oppgradering av boliger i Vidars gate (kr 4 mill.) og Vassåsveien (kr 5,6 mill.), samt kjøp av åtte boliger (kr 19,7 mill.).

Etter en bestilling fra Helse og velferd ble det Igangsatt omfattende oppgradering og tilpasning av en eldre bolig i Vassåsveien for en særskilt brukergruppe. Dette med målsetning om å tilby brukerne tilbud i kommunens eiendomsmasse framfor leie av eksterne. Boligforetaket er ikke tilført ekstra budsjettmidler som følge av bestillingen. Lavere forbruk knyttet til boligkjøp bidrar for å kompensere merutgifter for oppgradering av denne boligen.

I løpet av året er det kjøpt sju boliger, fire i Hillevåg, en i Hundvåg og to i Eiganes og Våland.  Finansieringsbehov (linje 5) i 2019 er på kr 19,2 mill. etter at det er foretatt en pliktig strykning av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 3,4 mill.

I 2019 er det disponert kr 3,5 mill. av investeringsfond (linje 8), hvorav kr 3,4 gjelder disponering av tidligere års ubrukte investeringsmidler for å dekke udekket merforbruk fra 2019, og kr 0,1 mill. er relatert til prosjektet Husabøryggen.

Det er tatt opp kr 5 mill. i lån (linje 7) av en låneramme på kr 30,2 mill. Dette som følge av foretaket har om lag kr 23,4 mill. i ubrukte investeringsmidler fra tidligere år som en legger opp til å bruke før ytterligere låneopptak.

Regnskapsmessig resultat (linje 9) viser et udekket beløp på kr 10,6 mill. etter utbetalt utbytte til kommunen på kr 15 mill., samt bruk av fondsmidler (linje 8) og låneopptak på kr 5 mill. (linje 7). Merforbruket foreslås dekket inn ved disponering av ubrukte investeringsmidler, jfr. forslag til vedtak pkt 3.

UTFORDRINGER OG FREMTIDSPLANER

Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den. Vedtatte vedlikeholdsmidler de siste årene har ligget på et svært lavt nivå som gjør at dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar, noe som også forvaltningsrevisjonens rapport påpeker.

Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at vi umulig ville klare å rette det opp med de midlene foretaket disponerer. Ved salg av gamle og forfalte eiendommer slipper en et tungt og kostbart vedlikehold av disse, samtidig må en investere i nye boliger for å ha tilstrekkelig antall av kommunale boliger. Økt investeringsnivå vil utløse økning av kapitalkostnader på bekostning av vedlikeholdsbudsjett. I tillegg til erstatning av solgte eiendommer er det i handlings- og økonomiplan meldt inn økt behov for ulike type bofellesskap som vil øke foretakets investeringsnivå betydelig i de kommende årene.

Boligsosial handlingsplan ble vedtatt og stiller forventninger til Boligbygg både med tanke på uttynning, nye boformer, flere boenheter, bedring av bomiljø og flere tilrettelagte boliger. Dette vil i årene fremover kreve betydelig økte ressurser til så vel planarbeid som investering.

Forslag til vedtak:

  1. Årsberetning for 2019 godkjennes. Styret bemerker også i år at vedlikeholdet er underfinansiert og forfallet øker. Samtidig ser styret med stor bekymring på den slitasjen dette medfører for både beboere og ansatte i Boligbygg KF som opplever å daglig måtte avvise henvendelser på vedlikeholds forhold som åpenbart skulle vært utbedret.
  2. Driftsregnskapet KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter forskriftsmessige strykninger av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 5 mill. Denne strykningen må dekkes inn ved kommunestyrets behandling av regnskapet. Merforbruket skyldes i all hovedsak kostnader i forbindelse med igangsetting av leiligheter ved inn- og utflytting, som styres av andre enheter i kommunen enn boligforetaket. Styret foreslår at kr 5 mill. dekkes inn med overføring fra bykassen.
  3. Investeringsregnskapet avlegges med et merforbruk på kr. 10,6 mill. etter forskriftsmessige strykninger. Det foreslås at udekket merforbruket i investeringsregnskapet inkludert strykningen, på til sammen kr 14 mill. dekkes inn ved bruk av ubrukte investeringsmidler fra tidligere år.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter (pdf)
Revisors beretning (pdf)

10.7 IUA Sør-Rogaland

Årsberetning 2019

Innledning

Forurensningslovens § 47 pålegger kommunene å ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat beredskap. Alle kommuner må delta i interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt forurensning (forurensningsforskriften § 18A-7). Norge er delt inn i 32 regioner.

Kommunenes myndighet etter § 47 i forurensningsloven er delegert til de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA). IUA Sør-Rogaland omfatter 18 kommuner. Samarbeidet skal sette deltakerkommunene i stand til å møte kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning og gi den mest kostnadseffektive beredskapen.

IUA Sør-Rogalands øverste styringsorgan er årsmøtet hvor en representant fra hver deltakerkommune møter. Årsmøtet beslutter budsjett og planer for kommende periode, og behandler beredskapsstyrets årsrapport, årsregnskap og revisors beretning.

Beredskapsstyret ivaretar oppgaver for årsmøtet gjennom driftsåret sammen med vertsbrannvesen og vertskommune. Årsmøtet velger leder og nestleder for beredskapsstyret, styret konstituerer seg selv ut over dette. Styret skal ha representanter fra Rogaland brann og redning IKS (RBR), Sandnes Havn, Stavangerregionen havn, Eigersund kommune, samt en fra de sørligste kommunene og en fra de nordligste kommunene.

Stavanger kommune fungerer som vertskommune for IUA og RBR er vertsbrannvesen, og ivaretar den daglige driften og fungerer som sekretariat for årsmøtet og beredskapsstyret.

IUA Sør-Rogaland har en ansatt i 80 % stilling (ansatt i og lønnes via RBR). IUA disponerer andre mannskaper fra medlemskommunene ved innsatser og i forbindelse med kurs og opplæring (instruktører). Det har ikke vært registrert skader, ulykker eller andre uønskede hendelser i tilknytning til IUA sin aktivitet i 2019.

Oppgaver som ivaretas av vertskommune, vertsbrannvesen og beredskapsstyret:

  • Utarbeide forslag til årsrapport, budsjett og føre regnskap
  • Utarbeide og følge opp øvelses- og opplæringsplaner
  • Rapportere fra utførte øvelser og kurs/opplæring
  • Planlegge og iverksette utstyrsanskaffelser
  • Revidere miljørisikoanalyse
  • Revidere beredskapsplan
  • Holde oversikt over deltagerkommunenes kompetanse og utstyrsnivå
  • Utøve operativ innsats der kommuneberedskapen ikke strekker til

Beredskapsstyret

Sammensetning i 2019:

IUA RolleNavnRepresentant fraPå valg
LederNils-Erik HaagenrudRogaland brann og redning IKS 
NestlederStåle FjellbergRogaland brann og redning IKS 
MedlemSvein Oskar WigestrandEigersund kommune 
MedlemKristian NomedalBjerkreim kommune / Sørfylket2020
MedlemJan LelandStrand kommune / Ryfylket2020
MedlemOdd Bjørn BekkeheienStavangerregionen havnedrift AS 
MedlemThor ThingbøSandnes Havn KF 
Tabell 10.15
Last ned tabelldata (Excel)

Aktivitet

Beredskapsstyret har hatt 2 møter i løpet av 2019. Mona Svela deltok som sekretær på den første møtet. Stian Lerseth ble ansatt som IUA-rådgiver (80 %) 1. mai 2019 og deltok som sekretær i desember-møtet.

Beredskapsstyret har bl.a. diskutert og behandlet:

  • Utarbeidelse av årsrapport
  • Øvelses- og opplæringsplan 2019-2020
  • Forberedelser til årsmøte
  • IUA-personell i kommunene
  • Øvelsesutvalgets funksjon

Aktiviteter 2019

Hendelser med akutt forurensning

Det er registrert 45 hendelser knyttet til akutt forurensning i IUA Sør-Rogaland sine deltakerkommuner i 2019. Alle hendelsene er håndtert lokalt. Informasjonen om disse er hentet fra BRIS og Vision (110-sentralen sitt system).

DatoKommuneHva
1/2/2019SandnesStoråna – oppdaget ved Åsedalen. Ved fremkomst, kan ikke lokalisere noe utslipp.
1/8/2019StavangerGravd over rør til tank som ligger over bakken. Lekker olje eller parafin mener innringer, ukjent hva tanken inneholder konkret. Også ukjent mtp mengde. Brannvesen ikke involvert i hendelsen, videreformidlet melding til Kystverket og de følger opp saken videre.
1/16/2019SandnesContainer som inneholder 2 dunker med saltsyre lekker ca 10-20 liter. Etter nærmere undersøkelse viser det seg at det er snakk om ca 100 liter.
1/22/2019GjesdalUtslipp av illeluktende og ukjent stoff
1/24/2019StavangerOlje i veibanen
1/26/2019StavangerCoop OBS bygg melder om mindre diesel søl - ingen ressurser involvert
1/29/2019SolaBensinlekkasje ca 20 liter
2/25/2019StavangerDiesel/ oljesøl ut på fjorden.
3/9/2019StavangerOljesøl 200l diesel - Dusavik
3/14/2019StavangerNorsea melder om oljeutslipp. Viser seg å være fartøy til kai
3/14/2019SolaLekkasje av tynner innvendig – rom på ca 5x5 m.
3/27/2019StavangerMye olje i sjøen, mistenker at olje kommer fra båt som har sunket tidligere. Har også hatt hendelser i 2018 på samme lokalitet.
4/8/2019BjerkreimDiesel lekkasje fra lastebil
4/16/2019SolaOljefilm i strandsnesvågen
4/18/2019SandnesBåtbrann Dalsvågen
4/29/2019SandnesOljelekkasje fra gravemaskin
4/29/2019Stavanger1000 l fat med hydraulikkolje veltet, utslipp av ca 400 liter
5/2/2019SandnesUtslipp fra 7 maskiner ca 200 liter pr maskin- 1400 liter.
5/6/2019StavangerUtslipp av ca 50m2 gjødsel.
5/6/2019SandnesUtslipp av ca 700 liter saltsyreløsning
5/10/2019SandnesHydrolikk lekkasje fra lastebil ca50liter
5/29/2019SandnesUtslipp av ca 20 liter parafin fra Circle K sitt anlegg
6/10/2019StrandDiesel lekkasje i sjø
6/11/2019StavangerOlje/ diesels søl på sjø ca 1 km lang stripe
6/21/2019Diesellekkasje
6/24/2019StavangerMulig forurensing av diesel på sjø
6/25/2019EigersundLekkasje av hydraulikkolje, både på land og i sjøen.
6/30/2019StavangerObservert et stort oljeflak på sjøen
7/3/2019SokndalDiesellekkasje i bekk
7/28/2019Oljesøl – små mengder
8/28/2019RennesøySjekk av forlist fartøy ved Vågholmen, Veste Åmøy.
9/10/2019-Melding om oljesøl ved Havnesil
9/13/2019StavangerLensing skøyte - Steinsøy
9/16/2019StavangerLensing skøyte - Steinsøy
9/17/2019StrandDieselsøl i sundet mellom fastlandet og holmen.
9/17/2019SolaLukt fra kanalen, pga noe utslipp av ukjent stoff. Mistenker asfaltarbeid
10/16/2019KleppUtslipp av butylacetater (UN:1123) ca 100 liter
10/16/2019SandnesMelding om oljesøl - Uskakalven
10/17/2019StavangerBåt i nød ved Tømmerodden, lenset og berget båten
10/20/2019StavangerUtslipp av hydraulikkolje fra MS Bergensfjord
11/2/2019HjelmelandUtslipp av fiskeolje – ca900liter
11/23/2019SolaOljeutslipp ved utløpet av foruskanalen
11/26/2019RennesøyMelding om oljesøl ved Brimse/Talgje
12/16/2019SolaUtslipp av salpetersyre (2031)
12/25/2019Diesellekkasje i Håelva
Last ned tabelldata (Excel)

Grunnkurs

Mai 2019 ble det holdt grunnkurs i akutt forurensning for kommunens mannskap. Totalt var det 16 deltakere fra kommunene og rogaland brann og redning. Kurset gikk over to dager. Dag en gjennomgikk kursdeltakerne blant annet ansvar og roller, teori, HMS, utstyr, samband og håndtering av hendelser med akutt forurensning. Dag to var det praktisk øving i bruk av materialer, kjøring av båt, utlegging av lenser og oppgaver innen strandrensning.

Repetisjonskurs

Det ble i 2018 gjennomført repetisjonsøvelser for kommunenes mannskap i:

  • Gjesdal
  • Rennesøy
  • Bjerkreim
  • Lund
  • Time
  • Randaberg
  • Sandnes
  • Hjelmeland

Totalt deltok 71 mannskap. Deltakerne hadde tidligere gjennomført grunnkurs i håndtering av akutt forurensning. Opplegget startet med en kort repetisjon fra grunnkurset og en gjennomgang av beredskapscontaineren. Deretter ble det gjennomført en praktisk strandrenseøvelse med spesielt fokus på HMS og ren/skitten sone. Teiglederne fikk også øvet seg i sin rolle.

Teiglederkurs

Det ble arrangert teiglederkurs i oktober på Mosterøy i samarbeid med Norges Brannskole. Kurset hadde 11 deltakere fra IUA Sør-Rogaland og 4 deltakere fra IUA Vest-Agder. Målet med kurset er å kvalifisere deltakerne til å kunne fylle rollen som teigleder ved innsats mot akutt forurensning. Kurset omhandler bl.a. organisering og ledelse av personell, utlegg av lenser og strandrensning.

Strandrensekoordinator kurs

IUA Sør-Rogaland sendte en av brigadesjefene fra RBR på strandrensekoordinatorkurs ved Norges Brannskole i 2018. Målet med kurset er å bidra til en god og effektiv strandrensekoordinator i innsatser mot akutt forurensning. Kurset har fokus på utarbeidelse av tiltakskort, bruk av kartløsninger, miljøutfordringer, planlegging, metoder, logistikk og avfallshåndtering.

Kurs i ledelse av aksjoner

IUA-rådgiver deltok på dette kurset. Kurset er rettet mot personell som har eller er tiltenkt en rolle i aksjonsledelsens stab ved aksjoner mot akutt forurensning. Kurset er også egnet for personell som er tiltenkt oppgaver som skadestedsledere for å gjøre disse kjent med aksjonsledelsens oppgaver og funksjoner. Kurset brukte ELS-stabsmetodikk og digitale verktøy tilhørende Kystverket.

Interkommunal lederøvelse (IKLØ)

Hvert 3. år kommer Kystverket for å teste og øve IUA-stab i håndtering av en større hendelse. Høsten 2019 gjennomgikk IUA Sør-Rogaland en 2 dagers øvelse. IKLØ skal vise om den kommunale og interkommunale beredskapen og samarbeidet med Kystverket fungerer etter forutsetningen i den interkommunale beredskapsplanen. Øvelsen tar sikte på å trene og motivere ledelsesapparatet i interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Kystverket var svært fornøyd med ELS-staben til IUA Sør-Rogaland, og mener staben er godt rustet til å håndtere en eventuell hendelse.

Vektaren

RBR sin brannbåt, Vektaren, og det maritime mannskapet utgjør en viktig ressurs for IUA Sør-Rogaland. De har ansvar for koordinering og vedlikehold av mye av IUA sitt beredskapsutstyr. Mannskapene på Vektaren gjennomfører flere øvelser, treninger og befaringer knyttet til IUA-utstyr gjennom året. I tillegg trente alle kasernerte mannskap i RBR på kjøring av arbeidsbåter og utlegg av lenser sammen med mannskapet på Vektaren i fellesferien.

I følge Vektarens egen logg har båten hatt 16 oppdrag knyttet til IUA, dette inkluderer IUA-øvelse/-kurs eller at mannskapene selv har øvd på å bruke IUA-utstyret om bord.

Utfordringer og muligheter

IUA Sør-Rogaland har mye gammelt utstyr og/eller utstyr som er beregnet på større aksjoner enn det som er forventet at IUA skal kunne håndtere. For eksempel begynner flere av arbeids-båtene å bli gamle. Den oransje mob-båten som ligger i Risavika ble grunnet manglende pålitelighet solgt i desember. Den gule arbeids-båten som ligger på Jorenholmen begynner også å «trekke på årene».

Kjemikaliekontaineren på liten krokløftbil som står på Stangeland er utdatert, og kjemikaliehenger som står på Eigersund er ødelagt. Det er en pågående prosess med å erstatte disse med innkjøp av en ny CBRN-flak.

Videre har IUA Sør-Rogaland 3 store Foxtail oljeopptakere som er beregnet på større (statlige) aksjoner. For øyeblikket er det bare en av disse tre som virker.

Det er en gylden mulighet i 2020 å selge (evt. skrape) de tre Foxtail oljeopptakerne, og kjøpe en mindre bensindrevet som er mer egnet for kommunale og interkommunale aksjoner. Samt selge den gule «Barracuda» arbeidsbåten, sette den røde «rørbåten» på henger og bruke investeringsmidler i å anskaffe en ny arbeidsbåt lik en av de tre tilhørende IUA Indre-Oslofjord. Disse tiltakene vil spare både plass og forenkle vedlikehold.

Årsregnskap og noter

Brutto driftsresultat for 2019 er positivt, på 928 173 kr. Driftsinntektene var 3 491 230 kr og driftsutgiftene var 2 563 057 kr.

Regnskapet føres av Stavanger kommune og blir revidert av Rogaland Revisjon IKS.

Beredskapsstyret foreslår at overskuddet fra 2019 (årsresultat på 1 216 629 kr) settes av til fri egenkapital (fond) for å kunne dekke uforutsette utgifter ved aksjoner og til investeringer i nytt utstyr. Dette er en målrettet oppsparing til nødvendige investeringer for å slippe å be deltakerkommunene om mer penger til slike prosjekter. Beredskapsstyret må ved disponering av disse midlene ta hensyn til fremtidige avskrivninger på allerede foretatte investeringer.

Beredskapsstyret mener at resultatregnskapet og balansen gir et riktig bilde av IUA Sør-Rogalands drift og finansielle stilling, og at det dermed er grunnlag for fortsatt drift. IUA Sør-Rogaland har positiv egenkapital per 31.12.2019. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets avslutning som har betydning for vurderingen av det interkommunale samarbeidet.

Beredskapsstyret godkjente årsrapporten i møte 18. februar 2020.

Vedlegg:
Årsoppgjør med noter (pdf)
Revisors beretning (pdf)