Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

9 Innbygger- og samfunnskontakt

Kommunen befestet i fjor sin posisjon som Norges smarteste by og landets beste vertskapskommune for næringslivet. Kommunedelplan for kunst og kultur 2018- 2025 med tre overordnede satsinger ble vedtatt av bystyret, og kommunen har fått en ny visuell identitet - inspirert av kystlinjer og øyer fra Sjernarøyane i nord til Lindøy i sør.

9.1 Innledning

Innbygger- og samfunnskontakt er kommunens frontlinje ut mot samfunnet. Tjenesteområdet tar seg av den daglige kontakten med innbyggerne, oppfølgingen av det politiske miljøet, samhandlingen med det frivillige og profesjonelle kulturlivet og utviklingen av framtidens smarte og digitale løsninger. 

Stavanger ble i fjor kåret av KS og NHO til landets beste vertskapskommune for næringslivet. Prisen ble overrakt under Kommunalpolitisk toppmøte i april, og Stavangers arbeid ble presentert under Arendalsuka.  

Med tildeling av Mobilitetsprisen 2019 ble Stavanger kåret til Norges smarteste by innen transport. I tillegg utpekte Den norske dataforening kommunens arbeid med åpne data til årets smartby-løsning. Dermed befestet Stavanger sin posisjon som Norges smarteste by. 

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018- 2025 ble vedtatt av bystyret i fjor. Kulturplanen skisserer tre prioriterte områder fram mot 2025: Stavanger 2025, Akropolis-visjonen og Å leve av kunst og kultur.   

En fargerik visuell profil for den nye kommunen ble tatt i bruk fra årsskiftet – med grafiske former inspirert av et mangfoldig øyrike. 

9.2 Kunnskapsbyen Stavanger og Ullandhaug 2023

Å videreutvikle Stavanger som regionalt senter for utdannelse, forskning og innovasjon – Kunnskapsbyen Stavanger – står sentralt i kommunens arbeid.  

I 2019 har særlig arbeidet med gjennomføring av forprosjektet Ullandhaug 2023 og tilrettelegging for et videre planarbeid med sikte på en strategi for Kunnskapsbyen Stavanger hatt oppmerksomhet.   

Stavanger kommune har deltatt i UiS’ arbeid med utviklingsplanen for campus og er en aktiv partner i HelseCampus Stavanger (HCS). Planarbeidet for utvikling av campus vil avsluttes første kvartal 2020 og skal, etter en bred høring, endelig behandles av styret ved UiS 

HCS åpnet i september et test- og innovasjonssenter i kunnskapsparken i universitetsområdet.  HCS mangler fortsatt en tydelig og helhetlig strategiPartnerne har nå tatt initiativ til å gjennomføre en strategiprosess. Kommunen deltar aktivt i prosesser med mål om å etablere medisinutdanning ved UiS, og vil gi innspill til Grimstadutvalgets høring tidlig i 2020. Videre har Stavanger kommune tatt initiativ til styrking av forskningsbasert kunnskapsutvikling innen primærhelsetjenestene. 

Det er viktig at Kunnskapsbyen ses i sammenheng med øvrige prosesser som pågår.  I lys av arbeidet med Ullandhaug 2023 ble det besluttet å gi et oppdatert mandat til arbeidet med Kunnskapsbyen, basert på behovet for et tilstrekkelig samlet grep om utviklingen av området.   

Resultater og erfaringer fra Ullandhaug 2023 vil inngå i arbeidet med Kunnskapsbyen, og legges frem som egne saker for formannskapet i mars 2020. Arbeidet med Kunnskapsbyen, herunder videreutviklingen av universitetsområdet på Ullandhaug, fikk i 2019 en høyere og mer overordnet prioritering ved overføring av ansvaret til kommunedirektøren og området innbygger- og samfunnskontakt.  Kommunedirektørens ledergruppe vil dermed ha en sentral rolle i det videre arbeidet.

9.3 Innbyggerdialog

Avdelingen har i 2019 endret navn fra innbyggerservice til innbyggerdialog. Dette ble gjort med etableringen av nye Stavanger, ettersom innbyggertorg på Rennesøy og Finnøy blir en del av avdelingens ansvarsområde. I tillegg er frivillig sektor flyttet organisatorisk fra tjenesteområdet oppvekst og utdanning til innbygger- og samfunnskontakt.    

 Forenkling og digitalisering 

Stavanger kommune bidrar sterkt i videreutviklingen av løsning og konsept for Aktiv kommune. Ved utgangen av 2019 var Aktiv kommune i bruk i kommuner med til sammen 836 000 innbyggere. Innovasjonsmidler fra Stavanger kommune bidro også til videreutvikling av en løsning som gjør det mulig for beboere, frivillige lag og organisasjoner å benytte møterom ved utvalgte kommunale bygg.  

I 2019 hadde Stavanger kommune 92 elektroniske skjemaer i bruk. Totalt mottok kommunen 7 670 utfylte skjemaer til behandling. De mest brukte søknadsskjemaene er:  

  • Barnehage – søknad om lavere pris (totalt 1136 mottatte skjemaer i 2019)  
  • Gratis busskort for studenter i Stavanger – søknad (1 049 mottatte skjemaer)  
  • SFO – søknad om lavere pris (517 mottatte skjemaer)  
  • Søknad om pant på ovn (498 mottatte skjemaer)  
  • Søknad om tilskudd fra kommunedelsutvalgene (338 mottatte skjemaer)  

Det har vært en jevn økning i digital korrespondanse via løsningen SvarUt. I 2019 ble det sendt 107 556 brev via SvarUt, mot totalt 48 688 i 2018.  

Kanalstrategi 

Innbyggerdialog nås via telefon, e-post, innboksen til kommunens Facebook- side, innsending av e-skjema for utvalgte søknadsprosesser (eksempelvis legat og gratis busskort for studenter) samt personlig oppmøte. Innbyggerdialog evaluerer jevnlig hvilke kanaler innbyggerne foretrekker. 

To ytterligere kanaler har vært prioritert i 2019: Chat bot (kommune- Kari) og chat- funksjon.   

Tester av Chat bot- teknologien kommune- Kari startet i 2019 og videreføres inn i starten av 2020. Testingen gir grunnlag for vurderinger av videre utvikling og bruk, inkludert anskaffelsesprosess i 2020.   

Forberedende arbeid med Chat-funksjon startet i 2019 med forventet innføring i 2020. En slik chat-funksjon vil innledningsvis være tilgjengelig og bemannet av medarbeidere i innbyggerdialog i kommunens åpningstider.   

Innbyggertorg og frivillighet

Innbyggertorgene i Stavanger kommune – inkludert kommunedelene Finnøy og Rennesøy – skal være gode og aktive møteplasser mellom kommunen, innbyggerne, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner. Hensikten er å skape arenaer for samarbeid, engasjement og utvikling i lokalsamfunnene, og gi innbyggerne tilgang til kommunale tilbud og tjenester.  

Arbeidet i 2019 har vært konsentrert rundt prosjektet som utformer konsept og ansettelse av innbyggertorgkoordinatorer med ansvar for å drifte tilbudet. 

Stavangers fem nåværende frivilligsentraler er fra og med 1. september 2019 etablert som en egen seksjon i avdelingen innbyggerdialog. Det er ansatt en seksjonssjef, og arbeidet med å videreføre det gode nettverket og gi faglig løft for sentralene er i gang. I tillegg har arbeidet med å integrere Finnøy og Rennesøy frivilligsentral og legge til rette for nye Hundvåg frivilligsentral vært prioritert.    

9.4 Næring

Avdelingen har vært under omlegging, og ny næringssjef startet 1. mars 2019. Det er jobbet med etablering av et nytt landbruks- og havbrukskontor på Judaberg som en egen seksjon under næringsavdelingen. En egen seksjonssjef for landbruks- og havbrukskontoret og fire rådgivere ble ansatt for å kunne ha kontoret operativt fra 1. januar 2020.    

Beste vertskommune for næringslivet  

Stavanger ble i fjor kåret til landets beste vertskapskommune for næringslivet av KS og NHO. Prisen ble overrakt under Kommunalpolitisk toppmøte i april, og Stavangers arbeid ble presentert under Arendalsuka på et arrangement i regi av NHO og KS.  

Vekstfond  

Vekstfondet ble opprettet under oljenedeturen noen år tilbake for å bidra til næringsutvikling, omstilling og skape arbeidsplasser. Fondet har blitt brukt aktivt, særlig for å styrke regionens klyngesatsinger innenfor smartby og blåsektor. I 2019 ble det foretatt to tildelinger: Stiim Aqua Klyngen og Smart City Innovation Lab. 

Havbruks-klyngen Stiim Aqua fikk kr 1 mill.  Tildelingen utløste midler fra Innovasjon Norge, og Stiim Aqua fikk status som arenaklynge. Klyngen skal bidra til ny vekst og bedret lønnsomhet i havbruksnæringen – et viktig satsingsområde i nye Stavanger kommune. 

I tillegg ble det bevilget kr 2,25 mill. til Smart City Innovation Lab (nå Innoasis). Senteret skal drive innovasjonsaktiviteter som kan skape arbeidsplasser gjennom akselerasjonsprosesser, konkurranser, workshops og problemløsning. Kommunen bidro sammen med Smedvig, Lyse, Microsoft og Tieto. Det er et mål at Innoasis vil kunne bidra til et sterkere samarbeid mellom innovasjonsmiljøer, offentlige instanser, industrien og internasjonale aktører i regionen.   

Næringsavdelingen har et omfattende arbeid med behandling av søknader om støtte til næringsutvikling. I 2019 ble det innført digitalt skjema for å forenkle søkeprosessen.  

Næringsstrategi og regional organisering 

Arbeidet med å revidere Handlingsplan for Stavanger kommunes næringsarbeid 2018-2021 er satt i gang for å inkludere hele den nye storkommunen.  Etableringen av det nye landbruks- og havbrukskontoret på Judaberg har vært en prioritert oppgave. Videre har næringsavdelingen forsterket dialogen med viktige aktører som Greater Stavanger, Næringsforeningen, Næringslivets organisasjoner, Universitetet i Stavanger, Helse Stavanger, Rogaland fylkeskommune, Gladmat og forsknings- og innovasjonsmiljøene.       

Partnerskapsavtaler  

Stavanger kommune jobber med næringsutvikling via nettverk og partnerskap. 11. februar 2019 vedtok Stavanger bystyre en ny partnerskapsavtale med Greater Stavanger. Kommunestyret besluttet imidlertid å si opp avtalen i møte den 16. desember 2019, og det er satt i gang et arbeid med å finne nye former for regionalt samarbeid. Det ble i fellesnemnda 12. desember 2019 vedtatt en videreføring av partnerskapsavtale for Skape (førstelinjetjeneste) og Region Stavanger. Det ble også inngått en ny tjenesteavtale med Ryfylke næringshage for 2020.   

Samarbeid med næringslivet 

Næringsarbeidet skjer i tett samarbeid med regionens næringslivs-aktører.  Klyngene har hatt særlig prioritet, det samme har arbeidet med å forsterke posisjonen som energihovedstad. I 2019 ble det etablert en ny møtearena - Treffpunkt Stavanger- i samarbeid med Næringsforeningen.  Tema for møtene var næringsarbeid og havbruk. Kommunen har også jobbet sammen med Sandnes og Sola kommune for å etablere et felles digitalt kontaktpunkt for næringslivet. 

Stavanger kommune har fortsatt stor oppmerksomhet på Stavanger sentrum AS, og følger arbeidet med City Impact District (CID-prosjektet) tett for å styrke samarbeidet mellom aktørene.   

Internasjonalisering  

Stavanger kommunes internasjonale arbeid består av prosjekter, ulike samarbeidsrelasjoner, nettverk og mottakelse av delegasjoner. Arbeidet har hatt lavere prioritert det siste året grunnet omdisponering av ressurser i forbindelse med etablering av nye Stavanger. Det er imidlertid ansatt en ny ressurs som skal jobbe med dette fra første kvartal 2020.  

Stavanger kommune deltok på den første Nordic Expo i Bejing og har tatt imot flere delegasjons-besøk fra Kina, deriblant et besøk 17. mai 2019. Stavanger kommune var vertskap for Delice- nettverket sitt årsmøte, med deltakere fra 21 byer fra 17 land under Nordic Egde.  

Avdelingen har også vært ansvarlig for, eller involvert i, en rekke utredninger og større enkeltsaker i 2019:  

  • Mulighetsstudie Flørli. Arrangert idedugnad sammen med relevante aktører.  
  • Nasjonal Havvindkonferanse. Planlegging er nå igangsatt    
  • Sjakk VM 2020.  Norway Chess valgte i juni 2019 å trekke sitt kandidatur, etter at Magnus Carlsen trakk seg.

9.5 Kommunikasjon

Klarspråk

Fase 2 i delprosjektet Klart språk i kommunes beslutningstekster startet opp i fjor, og fortsetter utover 2020. Resultatene av kartleggingen i fase 1 har fått nasjonal oppmerksomhet, og vært tema blant annet på NRK Språkteigen, i publikasjoner fra Språkrådet og på den årlige klarspråkpris-utdelingen i regi av kommunal og moderniseringsdepartementet. Språkarbeidet til Stavanger kommune ble også presentert på den internasjonale språkkonferansen Plain 2019, hvor Norge var vertskap.  

Ny språkprofil er utarbeidet og vil lanseres når endelig oppfølging av målformvedtaket er besluttet.  

Innarbeiding av konseptet klarspråk for alle (også kalt lettlest) på kommunens nettsider pågår kontinuerlig. Dette er et konsept som flere kommuner nå legger til grunn for utforming av egne nettsider.  

Visuell profil 

En fargerik visuell profil for den nye kommunen ble tatt i bruk fra årsskiftet. Den visuelle identiteten er inspirert av kommunens mangfoldige øyrike. De grafiske elementene er basert på øyer og kystlinjer fra hele kommunen.  

Profilen gjelder både for kommunens trykte og digitale kommunikasjonsflater, og skal bidra til at kommunen er en tydelig og enhetlig avsender i all kommunikasjon.  Kommunens harmoniserte nettsider framsto i den nye drakten rett før jul. Profilen vil i løpet av 2020 gradvis tas i bruk på de ulike kommunikasjonsflatene.  

Bruk av kanaler 

Nettsidene

Kommunens nettsider - stavanger.kommune.no – hadde 4,2 millioner sidevisninger i 2019. Det er en trafikkvekst på 20,42 %. Den store økningen skyldes i stor grad nye digitale tjenester som Finn tømmekalender, nyåpning av Stavanger svømmehall og nye sider knyttet til lokalvalget. I tillegg ble det brukt SMS-varsling til innbyggerne i forbindelse med sykkelrittet Hammer Stavanger, og tekstmeldingen lenket til informasjon på nettsidene. Samtidig viser statistikken at besøket går ned på tjenester som innbyggerne har blitt kjent med, som for eksempel piggdekkavgiften og barnehage/skoleinformasjon.   

De aller fleste finner informasjonen direkte fra Google. Kommunens nettinnhold holder høy kvalitet og er høyt vurdert av Google, noe som gjør det enklere for innbyggerne å finne informasjonen de trenger. Svært lite av trafikken til nettsidene kommer fra sosiale medier (4,0 %). Nesten 60 % bruker nå kommunens nettsider på mobile enheter.   

Sosiale medier

Kommunen har opplevd stor vekst på Instagram, og har snart rundet 10 000 følgere. Instagram stories har vist seg å være en svært populær tilleggskanal. Instagram og Linkedin er kanalene som prosentvis vokser mest. Økningen på Facebook har til dels flatet ut.   

Se all nettstatistikk for 2019 her.  

Intranett

Nytt intranett ble utviklet i 2019 og rullet ut i årsskiftet. Løsningen er bygget på Office 365, og laget uten spesielle systemtilpasninger. Tidlige kalkyler tyder på at plattformen er et langt mer effektivt samhandlingsverktøy enn tidligere interne flater.   

Store informasjonssaker i 2019 

Valget:  
Valgdeltakelsen i Stavanger økte ved fjorårets lokalvalg. God kommunikasjon i flere kanaler er en viktig del av forklaringen.   

Hammer Stavanger:  
Kommunen fikk mye ros for informasjonen til innbyggerne da det store sykkelrittet gikk av stabelen.   

17. mai:  
Nettsidene har overtatt som hovedkanal for informasjon om 17. mai-feiringen. Informasjon om togruter, rekkefølge og alt annet praktisk hadde 46 756 sidevisninger.  

Krisekommunikasjon

En beredskapsvaktordning som skal sikre en tilgjengelig kommunikasjonsressurs 24/7 ble utredet i 2019 og settes i drift første kvartal 2020.    

9.6 Politisk sekreteriat

Strømmetjenester av politiske møter 

Direkte, digital avspilling av bystyremøter og formannskapsmøter har vært en av de prioriterte oppgavene i 2019. Tiltaket er viktig for å bedre innbyggernes mulighet til å orientere seg om det som vedtas i kommunen, og for å skape et bredere engasjement for politiske saker.  

Bystyrets og formannskapets møter er strømmet og publisert på kommunens nettside stavanger.kommunetv.no. Strømmetjenesten har fungert bra og blir benyttet både av innbyggere og folkevalgte. Løsningen er innrettet slik at en kan følge møtene direkte, eller se dem i opptak. 

  • Antall visninger på direktesendingene: 3801  
  • Antall visninger på tidligere sendinger/arkivklipp: 2073  

 Strømmetjenesten videreføres i 2020.  

Vielser – utvikling av tilbudet 

Vielser ble en del av kommunens ansvarsområde i januar 2018. Politisk sekretariat vil i kommende planperiode styrke tilbudet som gis til brudepar.   

Det ble gjennomført totalt 250 vielser i 2019, fordelt på 17 vigslere. Vigslerne har vært oppnevnt av bystyret og bestått av ordfører, varaordfører, medlemmer av formannskapet og administrative ledere i kommunen. Vielsene har i all hovedsak vært gjennomført i formannskapssalen på fredager og enkelte lørdager, men kommunens vigslere har også gjennomført vielser i privat regi.   

Det er innarbeidet et godt og veldrevet vielsestilbud i kommunen, som fremstår både profesjonelt og fleksibelt.  

Valget i 2019

Med kommunesammenslåingen fikk valget i 2019 ekstra oppmerksomhet, både med tanke på valggjennomføring, konstituering av nytt kommunestyre og øvrige politiske utvalg og råd.   

Politisk sekretariat har hatt ansvar for den praktiske tilretteleggingen for konstituering av nytt kommunestyre og de øvrige politiske utvalg og råd. Videre har avdelingen hatt planleggings- og gjennomføringsansvar for folkevalgtopplæringen. Alle innvalgte medlemmer har gjennomført opplæringsdager, med både overordnet og mer fagspesifikt innhold.   

9.7 Smartby

Samarbeid og erfaringsutveksling 

Innbyggerinvolvering, arbeidsmetodikk og samarbeid med ulike instanser har stått sentralt i året som gikk. Avdelingen har vært med å etablere et regionalt smartbykontor kalt Forus Lab, som innebærer samarbeid og erfaringsdeling med nabokommuner. På nasjonalt nivå var Stavangers erfaringer viktige bidrag til nytt nasjonalt smartby-veikart, og internasjonalt deltar avdelingen blant annet i et nordisk samarbeid om å skape mer bærekraftig cruiseturisme.   

Smartbyavdelingen har også fått en plass i styringsgruppen til universitetets nye forskningsnettverk for smartby, som skal drive tverrfaglig forskning på utvikling av bærekraftige byer.   

Stavanger har det siste året jobbet tett med andre kommuner gjennom det nasjonale nettverket Smartbyene. I tillegg har avdelingen jobbet mye med andre nordiske byer gjennom nettverket Nordic Smart City Network. I 2019 startet arbeidet med å kopiere det finske smartby-prosjektet agile piloting – en ny anskaffelsesmetode som lar kommunen og næringslivet eksperimentere og teste ut nye løsninger sammen.  

Arbeidsmetodikk og kursing 

Smartbyen representerer en ny måte å jobbe på. Fremgangsmåten baserer seg på designmetodikk og kjennetegnes av involvering, samarbeid og tidlig testing. Avdelingen veileder andre avdelinger i bruk av disse arbeidsmetodene. 

I løpet av 2019 har Smartbyen utviklet grunnlaget for to etter- og videreutdanningskurs: ett i tjenesteinnovasjon og servicedesign og ett i samskaping. Felles for begge kursene er økt innsikt i brukerbehov.  

Kurset i tjenesteinnovasjon og servicedesign er utviklet sammen med Universitetet i Stavanger og designbransjen, og skal gjennomføres i 2020. Kurset i samskapingsom også starter opp i 2020, utvikles sammen med Nordic Edge AS og Universitetet i Stavanger.      

Samskapingsmetoden er allerede brukt i flere prosjekter, eksempelvis Lervig park.  Her har smartbyavdelingen samarbeidet med arkitekter, innbyggere og næringsliv for å forstå behovene til de som bruker bydelen.   

I 2019 testet kommunen et såkalt samskapingshus. Testen viste at det var behov for et kreativt sted utenfor kommunens administrasjonsbygg. Høsten 2019 flyttet konseptet som ble testet i Erichstrups gate til Kvitstøygata 3 på Storhaug. Her flyttet også områdesatsingen på Storhaug inn, sammen med frivillighetssentral og sosiale entreprenører.  

Infrastruktur for innovasjon  

Med tildeling av Mobilitetsprisen 2019 ble Stavanger i fjor kåret til Norges smarteste by innen transport. I tillegg kåret Den norske dataforening kommunens arbeid med åpne data til årets smartby– løsning. Dermed befestet Stavanger sin posisjon som Norges smarteste by.  

Sammen med etableringen av et regionalt Lorawan-nettverk har arbeidet med åpne data skapt markedsmuligheter for lokale selskaper og åpnet dørene for mer telling og måling av forskjellige driftsområder – alt fra luftkvalitet og støynivå til søppelbøtter og havnivå. 

For å øke bruken av data i ulike beslutningsprosesser har smartbyavdelingen utviklet og testet et internt sanntidsbilde sammen med en privat aktør. Sanntidsbilde vil i tillegg gjøre det lettere for de som drifter byen vår å prioritere oppgaver.   

Fullførte prosjekter 

Avdelingen fullførte flere prosjekter i 2019. To av dem var Mitt Stavanger og lading i lyktestolper, som begge bestod av utstrakt samarbeid og ekstern finansiering fra Innovasjon Norge og Klimasats.  

Mitt Stavanger er en innbyggerapp som setter sikker datahåndtering og brukeren i sentrum. Prosjekter ble gjort i samarbeid med Bolder AS og ble ansett som modig og annerledes i en kommunal kontekst. Her har kommunen bidratt til næringsutvikling og utvikling av ny teknologi som setter innbyggerens digitale personvern i sentrum.  

I løpet av året fikk Stavanger ni nye elbilladere i lyktestolper for å gi et bedre ladetilbud til elbileiere med gateparkering.  

9.8 Kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025 

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025ble vedtatt avStavanger bystyre 27.05.2019 

Kulturplanen skisserer tre prioriterte områder fram mot 2025: Stavanger 2025, Akropolis-visjonen og Å leve av kunst og kultur.   

Stavanger 2025: Byens 900-årsjubileum 

I 2025 vil Stavanger kommune være involvert i flere større historiske markeringer: 900-årsjubileene for Stavanger by og Stavanger domkirke, og 200-årsmarkeringen for starten på utvandringen. I tillegg kommer andre større jubileer i årene fram mot 2025.  

Forprosjektet for Stavanger 2025 ble satt i gang vinteren 2018 og vedtatt av Stavanger bystyre 17.06.2019Forprosjektet beskriver overordnede rammer for jubileet med Stavanger kommune som hovedarrangør og gir forslag til organisering, koordinering og innhold. Anbefalingene fra forprosjektet er fulgt opp i 2019.   

I 2022 er det 1150 år siden Norge ble samlet til ett rike i Hafrsfjord. Stavanger kommune inngikk et samarbeid med Sola kommune og Rogaland fylkeskommune om gjennomføring av et forprosjekt for Rikssamlingsjubileet 2022. Forprosjektet ble gjennomført første halvår 2019, og Stavanger kommune vil videreføre sin deltakelse i videre planlegging av jubileet.  

Det ble nedsatt en politisk styringsgruppe for arbeid med et Vikingsenter i Stavanger våren 2019. Styringsgruppa har hatt fem møter i 2019 og arbeidet fortsetter i 2020.  

Akropolis-visjonen  

Akropolis-visjonen innebærer en re-etablering gjennom nytenkende bevaring og utvikling av to av Stavangers eldste kulturbygninger og -institusjoner, Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST).  

Arkitektfirmaet Helen & Hard la i 2019 fram sin mulighetsstudie for Akropolis-visjonen på oppdrag fra Rogaland Teater og Museum Stavanger. Mulighetsstudien ble oversendt Stavanger kommune, og kommunen har tatt en rolle som pådriver i det videre arbeidet med Akropolis-visjonen. Sak vil legges fram for Stavanger kommunestyre våren 2020.  

I samarbeid med Grønn By, Rogaland Teater og Museum Stavanger arrangerte Stavanger kommune Grønn Aftens 4. november 2019. Inviterte foredragsholdere så nærmere på hvilke muligheter en samlet utbygging av teater og museum kan gi for byen.   

Å leve av kunst og kultur 

Et prioritert område i kulturplanen er å utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk. Mandat for ny kunstplan er vedtatt og arbeid med rammevilkår for kunst i offentlig rom pågår.  

Kulturavdelingen gjennomførte en rapport over kommunens tilskuddsordninger til kunst og kultur 2016-2019Rapporten viser at det har vært en positiv økonomisk utvikling i perioden som har bidratt til å styrke rammevilkårene for det frie kunst- og kulturlivet i Stavanger. Rapporten viser også at den økonomiske veksten i hovedsak har gått til større ordninger, og at det er store variasjoner mellom tildelingene til kunst- og kulturfeltene. Tilskuddsordningene fanger heller ikke godt nok opp den utviklingen som skjer i feltene. Det legges fram en mandatsak for evaluering av tilskuddsordningene i 2020.   

Byggetrinn 2 av Tou ble ferdigstilt i 2019, og omfattet utvidelse og oppgradering av scenen i Maskinhallen og Tou Lyd som består av 18 øvingsrom, fire studio og et live innspillsrom. Med Tou Lyd har musikklivet fått en arena for utvikling av både bransje og talenter. Byggetrinn 3 er ferdig prosjektert i 2019, og i løpet av 2020 vil blant annet Ølhallene, Scene 1, Loftet og diverse kontorområder oppgraderes. Dette er siste kommunale byggetrinn.   

Oppfølging av kulturplanens handlingsdel 

I kulturplanen er det definert seks perspektiv som tar opp i seg utfordringer for kulturbyen Stavanger og er utgangspunkt for kulturplanens handlingsdel. Kulturavdelingen har satt i gang flere tiltak, blant annet evaluering av kunstnerboliger, digitalisering av kommunens kunstsamling og regionalt kompetansesenter for maritime fag.  

Som en del av smart kunst-satsingen er ulike teknologiske løsninger for formidling av kunst og kultur testet ut i samarbeid med kulturaktører: Google Arts & culture-plattformen er testet av Nuart, mens Screencity har utviklet appen SonAR. Prosjektene følges opp og drives av smartbyen Stavanger.  

Norge var offisielt gjesteland under Bokmessen i Frankfurt 2019, og Stavanger kommune var representert sammen med det internasjonale fribynettverket ICORN (International Citiesof Refuge Network) på Sølvberget. ICORNs stand og sceneprogram formidlet ytringsfrihet, mangfold og internasjonal solidaritet i samarbeid med Sølvberget bibliotek og kulturhus, Kapittel-festivalen, Kiellandsenteret, Stavanger Symfoniorkester, Stavanger Aftenblad, Pelikanen forlag og flere andre av Stavangers kulturaktører.    

Stavanger kommunes kunstutvalg  

Stavanger kommunes kunstutvalg har i 2019 gjennomført fem møter med til sammen syv befaringer og har behandlet 22 saker. Kunstutvalget har prosjektansvar for alle kunstprosjekt knyttet til kommunale bygg. I forbindelse med nybygg og større rehabiliteringer avsettes det to prosent av entreprisekostnadene opp til maksimum en million kroner som skal brukes til kunst i byggene. I 2019 ble tre kunstprosjekt ferdigstilt:   

  • Stavanger svømmehall/Olav Kyrres gate 19  
  • Hinna skole  
  • Lassaveien bofellesskap  

9.9 Økonomi

Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 8,4 mill. av en budsjettramme på kr 251,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,7. 

I Kulturavdelingen viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 1,7 mill. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at driftsmidler på kr 1,6 mill. til Holmeegenes ikke ble utbetalt. Flytting ble gjennomført i 2019, og drift vil komme i 2020. 

Kommunikasjonsavdelingen viser et mindreforbruk på i underkant av kr 0,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,3 og er tilnærmet balanse. 

Innbyggerdialog viser et mindreforbruk på kr 2,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 87,7Mindreforbruket skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader på grunn av høyt sykefravær. 

Politisk sekretariat viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill. Dette gir en forbruksprosent på 93,5Mindreforbruket skyldes primært langtidssykemeldte, samt mindreforbruk på driftsmidler da det ikke har vært gjennomført kurs/opplæringer/reiser i 2019. 

Smartby viser et mindreforbruk på kr 1,9 mill. Dette gir en forbruksprosent på 81,4Mindreforbruket skyldes i hovedsak forsinkelser i leveranser på noen prosjekter på Smartbysamt at avdelingen optimaliserer pengebruken gjennom å dele utgifter med partnerne (næringsliv og akademia) gjennom nye former for samarbeidsavtaler som FoU-U osv. 

Næringsavdelingen viser et mindreforbruk på kr 1 mill. Årsaken til mindreforbruket er lavere lønnskostnader som følge av vakant stilling. 

Fra vekstfondet ble det utbetalt kr 3,8 mill. i 2019. 

TildeltBeløp Sak 
NORDIC EDGE AS/Innoasis  750 FSK 5 /19 
BLUE PLANET/Ocean of Opp  550 FSK 204/17 
BLUE PLANET/Stiim Aqua Cluster  500 FSK 5/19 
RISAVIKA BIOPRODUCTION AS  2 000 FSK 252/16 
Tabell 9.1 Utbetalt fra vekstfondet. Tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)