Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

8 Bymiljø og utbygging

Arbeidet med å følge opp det ambisiøse målet med 80 prosent reduksjon av klimagassutslipp i Stavanger innen 2030 er i gang. Det nye ettersorteringsanlegget til IVAR som åpnet i 2019, gjør at innbyggerne nå kan kaste plast og metall i restavfallet. God energioppfølging har gjort at klimagassutslippene fra kommunale bygg har gått ned med 990 tonn CO2 fra 2015 til 2019. Vannforbruket i kommunen ble i 2019 på sitt laveste på 50 år med 16,3 millioner kubikkmeter. Stavanger ble kåret til Norges Elbilhovedstad, Norges best klimatilpassede kommune og fikk Mobilitetsprisen som landets smarteste by.

8.1 Innledning

Klima- og miljøplan 2018-2030 ble vedtatt av bystyret 26. november 2018. Stavanger ble i 2019 kåret til Norges Elbilhovedstad, Norges best klimatilpassede kommune og fikk Mobilitetsprisen som Norges smarteste by. Alle gode eksempler på en samordnet innsats for å følge opp kommunens klima- og miljøplan.

IVAR åpnet sitt ettersorteringsanlegg på Forus i 2019, innsamlingen av avfall ble endret og alle innbyggerne skulle endre sine sorteringsvaner. Dette vil være et viktig tiltak på vei mot målet om 75 prosent materialgjenvinning. Kommunen har samarbeidet tett med Lyse Neo for å få etablert et fjernvarmenett fra Jåttåvågen til Urban Sjøfront, slik at 25 prosent av avfallet som brennes kan brukes til oppvarming av bygninger.

Etableringen av nye Stavanger kommune har vært arbeidskrevende, og i løpet av 2019 er det gjennomført en omfattende harmonisering av tjenestene, etablering av nye regler og forskrifter og gjennomført organisatoriske endringer.

8.2 Juridisk avdeling

Videreføring av Friområdeprosjektet

Juridisk avdeling har i 2019 videreført Friområdeprosjektet. I hovedsak har det blitt arbeidet med å tilrettelegge grunnlaget for en rettsak i Stavanger tingrett som gjaldt gyldigheten av reguleringsplanen og ekspropriasjonsvedtaket for gjennomføring av turstien i Gauselstranden. Etter at Stavanger tingrett avhjemlet skjønnet i august 2019, har juridisk avdeling arbeidet med å forberede ankebehandlingen i lagmannsretten. Saken er berammet i oktober eller november 2020.

Grunnerverv til gang- og sykkelvei

Kommunen har gjennomført flere grunnerverv til opparbeidelse av gang- og sykkelveier og snuhammere. Et påbegynt grunnerverv for etablering av fortau i Øvre Vågen på Hundvåg er blant de større prosjektene.

Salg og innleie av eiendommer

Juridisk har bistått i diverse saker om innleie av lokaler, blant annet nye lokaler til barnevernet og hjemmebaserte tjenester. Det er også foretatt utleie av lokale til British International School of Stavanger på Eiganes skole. Kommunen har avsluttet salget av utenriksterminalen, med oppgjør og overlevering i januar 2020.

Ivareta kommunens interesser og utvikling i Stavanger Forum

Juridisk avdeling har bistått i forbindelse med spørsmål rundt utnyttelsen og utviklingen av Forum-området. Bistanden har blant annet vært knyttet til kjøpet av Forum Expo og vurderingen av Stavanger Forum AS sine leiebetingelser for 2020.

Videreføring av kommunens engasjement i Urban Sjøfront

Urban sjøfront er det første store sentrumsnære transformasjonsområdet i Stavanger. Tidligere var dette et industriområde, som nå gradvis erstattes av boliger og ny næring. Stavanger kommune har tatt et overordnet ansvar for å bygge felles feltekstern infrastruktur – det vil si vei, vann, avløp og offentlige friområder – mot at grunneierne og utbyggerne i fellesskap betaler for disse tiltakene. Juridisk avdeling har videreført kommunens engasjement i Urban sjøfront knyttet til inngåelse av utbyggingsavtaler.

Overføring av kirkelige eiendommer

Juridisk avdeling har arbeidet med å klarlegge omfanget og utstrekningen av de kirkelige eiendommene. Det er oppnådd enighet med Stavanger kirkelige fellesråd om å overføre 17 kirkeeiendommer i tidligere Stavanger kommune fra kommunen til kirkesoknene. Avtalen ble godkjent av bystyret høsten 2019.

Momsavtaler

Juridisk avdeling har ansvaret for å forhandle og inngå avtaler med utbyggere om overtagelse av justeringsrett eller justeringsplikt i forbindelse med overtagelse av kommunal infrastruktur til drift og vedlikehold (justeringsavtaler).  Avdelingen har også ansvaret for å forhandle om og inngå anleggsbidragsavtaler med private utbyggere. Dette er avtaler som kommunen inngår med utbyggere som er pliktige til å opparbeide overordnet infrastruktur for at de skal spare merverdiavgift. Slike avtaler er kompliserte og omfattende, og krever betydelig ressurser. I 2019 ble det inngått én justeringsavtale med en privat utbygger og én anleggsbidragsavtale med en annen privat utbygger.

Klagesaker

Juridisk avdeling forbereder klager som skal til behandling for kommunens klagenemd. Eksempler på slike saker er klager på barnehageopptak, tildeling og bytte av kommunal bolig, tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede og klager på avslag om å få etablere avkjørsel. Det blir lagt fram en egen årsrapport for dette arbeidet for kommunestyret.

Virksomhetsoverdragelser

Juridisk avdeling har bistått ved forhandling og inngåelse av avtale om overdragelse av Domkirkens sykehjem.

Delegeringsreglementet og fullmakter i Stavanger og «nye» Stavanger

Juridisk har i 2019 ferdigstilt arbeidet med nytt delegeringsreglement og utarbeidelse av fullmakter fra kommunedirektøren. Juridisk har deretter bistått i arbeidet med å oppdatere og tilpasse delegeringsreglementet og de enkelte fullmaktene til nye Stavanger kommune.

Økonomi

Regnskapet for 2019 viser et mindreforbruk kr 434 000 for Juridisk. Dette gir en forbruksprosent på 96 av en budsjettramme på kr 10,3 mill. Mindreforbruket skyldes en mindre kostnad i forbindelse med lønn enn budsjettert, i tillegg til salgsinntekter og overføringer av ubrukte midler fra 2018.

8.3 Miljø og renovasjon

Miljø

 Klima- og miljøplan med høye ambisjoner

Miljøenheten leder arbeidet med oppfølging av kommunens klima- og miljøplan og dens handlingsplan. Internt og eksternt er det utført omfattende arbeid med oppfølging av planen og formidling av kommunens høye ambisjoner på klima- og miljøområdet. Det er også utarbeidet en egen klima- og miljøhåndbok for grønne handlinger, til bruk for kommunens ansatte.

Lokalt miljøengasjement

Earth Hour og Mobilitetsuken med Miljøsøndag er markert også i 2019. Miljøenheten administrerer det årlige bruktmarkedet på Nytorget, som gjennomføres hver lørdag i sommerhalvåret. Bruktmarkedet fylte 20 år i 2019.

Folkehelsemidler har blitt bevilget til besøksopplegg for barnehager, skoler og studenter på Ullandhaug økologiske gård og naturveiledning for barnehager, skoler og barnefamilier i regi av Naturvernforbundet. I tillegg har Miljøenheten gitt støtte til enkeltarrangement som Økouka og Folkefrokost.

Miljøenheten koordinerer kommunens arbeid med miljøsertifisering. Det ble i 2019 vedtatt at alle kommunens virksomheter skal miljøsertifiseres, fortrinnsvis som Miljøfyrtårn.

 Satsing på kollektiv transport, sykkel og gange

Stavanger kommune inngikk i 2016 avtale med HjemJobbHjem (HJH).  HJH-prosjektet skal gjøre det enklere å reise uten bil til og fra jobb. Miljøenheten deltar både i referansegruppen til Mobilitetspakke Nord-Jæren,  der HJH er et av tiltakene, og i den interne prosjektgruppen i Stavanger kommune. Miljøenheten har ansvar for gjennomføring av HJH-kampanjer i kommunen. I 2019 inngikk 415 ansatte avtale om leasing av elsykkel. 1900 innbyggere i Stavanger deltok i Sykle til jobben-aksjonen, 1000 av dem for første gang. Miljøenheten sto for informasjon til, og premiering av, ansatte i kommunen. Kampanjen Beintøft, en sykkel- og gange-aksjon rettet mot skolebarn, ble gjennomført også i 2019. 15 skoler, 107 klasser og 2310 elever i kommunen deltok. Gausel skole ble beste skole i hele landet, tett fulgt av Hundvåg, Kampen og Vaulen skole (2.,3. og 4. plass).

Stavanger kommune deltok i Mobilitetsuken 2019, 16.- 22. september. Oppmuntrende sitater ble sprayet på gang- og sykkelstier og frokost ble delt ut til syklister, gående og busspassasjerer. Den årlige miljøsøndagen fant sted 8. september. Utstillere fra over 50 organisasjoner og andre aktører deltok, og anslagsvis 5 000 besøkte arrangementet.

Miljøenheten administrerer kommunens medlemskap i Oslo bilkollektiv, avd. Stavanger. Totalt i Stavanger er det registrert 221 brukere (private og bedriftsmedlemmer) i 2019, mot 159 i 2018.

Kommunens støtteordning til ladeinfrastruktur for elbil-lading i borettslag og sameier ble etablert i januar 2019. Over 90 borettslag og sameier fikk tilsagn om støtte til å etablere i alt 3400 ladepunkter.

Støtteordningen til kjøp av el-lastesykkel ble etablert i slutten av 2019 og er beregnet for bedrifter i Stavanger som ønsker å bruke el-lastesykkel som varetransport eller til bruk av håndverkere. Til nå har 10 bedrifter fått til tilsagn om støtte.

Stavangers tverrfaglige arbeid med å tilrettelegge for smarte og miljøvennlige mobiltetstiltak har gitt resultater. Stavanger ble i 2019 kåret til Norges elbilhovedstad. Stavanger ble også kåret til Norges smarteste mobilitetsby i 2019.

Forurenset grunn

Miljø- og renovasjonsavdelingen er myndighet i forbindelse med behandling av saker om forurenset grunn. De fleste sakene er behandling av tiltaksplaner, hvor hovedformålet har vært tilrettelegging av områder for utbygging. I 2019 ble 17 tiltaksplaner behandlet, mot 22 året før.

Forurenset sjøbunn

En tiltaksplan for fjerning av forurenset sjøbunn er utarbeidet for Galeivågen og Jadarholm. Den prioriterte løsningen er å mudre og bruke mudrede masser som byggeelementer i havnefundamenter, og slik støpe inn miljøgiftene. Løsningen forutsetter en samordning om bruk av masse fra flere store anleggsprosjekter.

Kommunen har tatt prøver og vurdert risikoen for forurenset sjøbunn i Hillevågsvannet og ved Strømvik. Dataene indikerer at det er behov for tiltak. Det gjenstår å klarlegge om bedre kontroll med forurensningskilder og reduksjon av tilførsel bør prioriteres før eller parallelt med tiltak på sjøbunnen. Omfattende utbygginger i Hillevåg taler for parallell oppfølging.

Arbeidet med forurenset sjøbunn er støttet av Miljødirektoratet.

Luftkvalitet

Stavanger har tre målestasjoner for luftkvalitet, henholdsvis Kannik,  Schancheholen og Våland. De gir data for svevestøv og nitrogendioksid. Målestasjonene er etablert i henhold til sentrale kriterier for denne type målestasjoner.

I 2019 ble det registrert overskridelser av grenseverdiene i Stavanger, men ikke flere enn det som er tillatt med utgangspunktet i forurensningsforskriften og i de nasjonale målene, med unntak av den minste støvfraksjonen, PM2,5.

Luftkvalitet

Svevestøv (partikler, PM) består av små, luftbårne partikler som kan stamme fra forbrenningsprosesser eller mekanisk slitasje. Svevestøv varierer i størrelse og sammensetning, de viktigste størrelsesgruppene blir angitt i mikrometer:
– Ultrafin fraksjon – PM₀‚₁
– Finfraksjon – PM₂‚₅
– Grovfraksjon – PM₁₀₋₂‚₅
– Grovfraksjon+ finfraksjon – PM₁₀

De viktigste kildene til partikler (PM₁₀ og PM₂‚₅) er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensing.

Med utgangspunkt i nasjonale varslingsklasser, gikk helsesjefen ut én gang med informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet i 2019, for å advare utsatte grupper. Været har stor betydning for omfanget av lokal luftforurensning.

Målrettede tiltak som utvidet renhold og støvbinding på veiene, og gebyr for bruk av piggdekk, som bidrar til redusert bruk av piggdekk, bidrar til redusert mengde svevestøv. Dette gjelder særlig de største støvpartiklene kommunen har krav om å rapportere på.

Ordningen med pant på gamle vedovner ble innført i 2018, og er videreført i 2019. Utslipp fra vedovner har betydning for de totale utslippene av den miste støvfraksjonen PM2,5. Ved utgangen av 2019 har ca. 800 personer benyttet seg av tilbudet.

Nasjonale og internasjonale samarbeid

Miljøenheten deltar i et storbynettverk for klima og nullutslippsløsninger. Nettverket deler erfaringer med ulike klimatiltak og består av representanter fra de fire største byene i Norge. Kommunen deltar også i europeiske nettverkssamarbeid, blant gjennom medlemskap i Eurocities (miljøforum), og ble i 2017 medlem av Climate KIC, et offentlig-privat partnerskap knyttet til EUs European Institute of Innovation and Technology.

Kommunen deltar også i nettverksarbeid knyttet til Covenant of Mayors (Ordføreravtalen), og ble i 2019 godkjent som partner i EU-prosjektet AI4Cities, som handler om bruk av kunstig intelligens for mer bærekraftige transport- og energiløsninger.

Miljøenheten har siden 2007 hatt prosjektlederansvar for klimatiltak i to av Stavangers vennskapsbyer, Nablus i Palestina og Antsirabé på Madagaskar. Dette er tiltak som bidrag for å kompensere for utslipp fra flyreiser til Stavanger kommunens ansatte. I Nablus er prosjektets hovedfokus treplanting. Nablusforeningen i Stavanger er en god støttespiller. På grunn av politisk uro i Antsirabé har klimakvoteprosjektet stått på vent i flere år, men kommunens avtale med Antsirabé ble revitalisert i 2019.

Økonomi

Regnskapet for Miljø viser et mindreforbruk på kr 13,4 mill. av en budsjettramme på kr 9,4 mill. Årsakene til mindreforbruket er kr 4,7 mill. i merinntekter fra piggdekkavgiften og kr 3,5 mill. i lavere utbetalinger for pant på gamle vedovner grunnet færre søkere enn forventet.

Bystyret vedtok klima- og miljøtiltak for kr 10 mill. i budsjettet for 2019, hvorav kr 4,2 mill. er benyttet. Ved en inkurie ble ikke budsjettet justert i 2. tertial i henhold til reell framdrift og eldre tiltaksplaner. Kostnader på kr 2,55 mill. til kjøp av nye bysykler er dermed ført i investeringsregnskapet uten tilsvarende budsjettdekning. En av hovedårsaken til mindreforbruket skyldes også at det har tatt mer tid enn forventet å rekruttere inn i nye stillinger.

Renovasjon

Henteordning for husholdningsavfall

Stavanger kommune har henteordninger for grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy, samt for glassemballasje som ble innført i 2019. Over 40 prosent av innbyggerne i kommunen har ordning for kildesortering av glass hjemme. Innbyggerne bestiller henting av disse typene avfall via hentavfall.no.

 Nedgravde containere

Antall nedgravde avfallscontainere har økt jevnt de siste årene. Omlag 28 prosent av Stavangers innbyggere benytter nå denne renovasjonsløsningen.

 Overvåking ved lokale returpunkt

Fire overvåkingskameraer er i drift ved returpunkt og nedgravde avfallsstasjoner, for å unngå forsøpling. Resultatet er anslagsvis 90 prosent færre tilfeller av at folk setter fra seg avfall, og at mengden hensatt avfall også er betydelig redusert.

Drift av sentrale avfallsanlegg

Både biogassanlegg på Grødaland og ettersorteringsanlegg på Forus er i drift. Endringene i renovasjonsordningene er at plast- og metallemballasje nå kan legges i restavfallsbeholderen, og en henteordning for glassemballasje. Mange returpunkt som tidligere har tatt imot plast, metall og glass, ble fjernet i 2019. Årsakene er at ettersorteringsanlegget kan sortere ut plast og metall, og den nye henteordningen for glass. Noen steder er returpunktene byttet ut med overflatecontainere for glassemballasje.

Hageavfall, som kvister og greiner, skaper utfordringer for biogassanlegget. Kommunen vurderer alternative løsninger for denne avfallsfraksjonen, i dialog med IVAR.

 God regularitet i henting av husholdningsavfall

Regulariteten med hensyn til tømming av avfallsbeholdere er god, og håndteringen av avvik på kommunens meldingssystem VOF (Varsle om feil) er foretatt raskt og systematisk i 2019.

Andel resirkulert avfall

Total mengde avfall økte fra 2018 til 2019 med ca. 6 prosent til 430 kg per innbygger.

I 2019 ble 69 prosent av avfallet fra husholdningene i Stavanger sortert og levert til gjenvinning (summen av kildesortert og utsortert i ettersorteringsanlegget). Av den totale mengden avfall gikk

  • 2,3 prosent til ombruk
  • 51,4 prosent til materialgjenvinning
  • 42,3 prosent til energigjenvinning,
  • 3,6 prosent (aske fra forbrenningsanlegg) til deponi.

For 2020 forventes en økning i andelen materialgjenvunnet avfall, som følge av full drift av IVARs ettersorteringsanlegg.

Kommunesammenslåing

Det er utført en rekke forberedelser til kommunesammenslåingen, for å harmonisere tjenestetilbudet innen renovasjon.

Henteordninger for avfall ble i 2019 innført i kommunedelen Finnøy, og i kommunedelen Rennesøy er henteordningen utvidet til også å inkludere farlig avfall. Gjenvinningsstasjonene på Hausken og på Judaberg eies av kommunen, men driftes i samarbeid med IVAR og Renovasjonen IKS.

Informasjonsarbeid

Avdelingen driver informasjonsarbeid for å fremme gode renovasjonsløsninger med høy grad av avfallsminimering, ombruk og gjenvinning. Dette skjer sammen med nabokommuner og IVAR. Viktige informasjonstiltak gjennomføres i forbindelse med at ettersorterings- og biogassanleggene er satt i drift. Det ble også gjennomført egen informasjonskampanje for glassinnsamling. Konseptene Repair café og Søndagsåpne garasjer er videreført, og digitale løsninger for effektiv og god innbyggerdialog er videreutviklet. Avdelingen har også innført en ny og forbedret løsning for bestilling av avfallsbeholdere via skjema på internett.

Økonomi

Renovasjonen er en del av selvkostområdet i Stavanger kommune og finansieres gjennom gebyrinntekter. Ved utgangen av 2018 var balansen på selvkostfondet til Renovasjon kr 9,3 mill., mens selvkostresultatet i 2019 var på kr -14,3 mill. Resultatet er et i fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. som må hentes inn via fremtidige gebyrinntekter.

Dette skyldes delvis tilleggstjenester fra Renovasjonen IKS som omfatter utlevering av beholdere for glass og større restavfallsbeholdere, som en følge av at plast nå går i restavfallet. Full drift av ettersorteringsanlegget ble forsinket. Som en følge ble også utfasingen av kommunale miljøstasjoner senere enn planlagt, noe som førte til merkostnader.

Innleverte avfallsmengder per innbygger har økt, noe som har medført merkostnader til IVAR IKS. Det har også vært høyere kostnader enn budsjettert i forbindelse med tilpasning og harmonisering av fagsystemer, som forberedelse til kommunesammenslåingen. I tillegg er det kjøpt inn flere nedgravde avfallscontainere enn budsjettert for videresalg til borettslag/sameier og utbyggere, dette for å ha tilstrekkelig tilbud til markedet. Inntektsføring skjer i 2020.

8.4 Stavanger eiendom

Organisasjonsendringer

Deling av Stavanger eiendom til to avdelinger ble vedtatt i mars. De to nye avdelingene er avdeling for byggeprosjekter og avdeling for byggforvaltning.

Gjennom 2019 ble det gjennom flere prosesser avklart nye grensesnitt og harmonisering mellom de to nye avdelingene. Arbeider fortsetter inn i 2020.

Effektiv og miljøvennlig drift

Den overordnede målsettingen om at kommunen skal drifte bygningsmassen på 550 000 m2 på en sikker og kostnadseffektiv måte, ligger fast. Med det vedtatte målet om 80 prosent klimagassreduksjon innen 2030, videreførte avdelingen fokuset på tiltak i eksisterende bygningsmasse. Kommunen går fra mer tradisjonelt vedlikehold av bygg til større og mer omfattende oppgraderinger, og den utviklingen fortsetter i 2020.

Sentral driftskontroll

Drift – og energiseksjonen øker stadig antall eiendommer seksjonen drifter sentralt, og har mål om å få fjernovervåkning av alle kommunale formålsbygg på sikt. Totalt driftet seksjonen 160 eiendommer ved utgangen av 2019. Volumet økte med 25 eiendommer i løpet av året.

ÅrstallAntall nye sentralstyrte driftsanleggTotalt antall sentralstyrte driftsanlegg
20126161
2013566
20141278
2015987
2016592
201724116
201819135
201925160
Tabell 8.1 Sentral driftskontroll
Last ned tabelldata (Excel)

For å øke sikkerheten i kommunens tekniske driftssystemer, ble alle kommunale bygg i tidligere Stavanger kommune lagt over på et eget virtuelt teknisk nett, VLAN, i 2019. Kostnad var på ca. kr 2,2 mill.

Vedlikehold av bygg

Verdibevarende vedlikehold av kommunens bygg har over lang tid vært en prioritert oppgave. Kartlegginger viser at den økte satsingen på vedlikehold og rehabiliteringer har gitt en gradvis bedring av den tekniske tilstandsgraden. Kommunen klarte å videreføre den positive utviklingen også i 2019, til tross for at tilgjengelige midler pr m2 har gått noe ned fra årene med stimuleringsmidler.

Oppdatere bygg til nye krav og behov

Virksomheter og brukere av kommunale bygg trenger at byggene tilpasses de stadige endringene i behov og krav. Det er imidlertid begrensede muligheter for å ivareta dette, unntatt når bygg totalrehabiliteres. De viktigste utviklingsoppgavene har avdelingen likevel klart å ivareta.

I 2019 prioriterte avdelingen også universell utforming i bygg, grovgarderober i barnehager og medisinskap på sykehjem.

Selv om kommunen samlet sett har god standard på byggene, var volumet i 2019 på totalrehabiliteringer ikke tilstrekkelig for å kunne ivareta den forventede levetiden på 30 år på byggetekniske elementer.  Rehabiliteringstakten må økes betydelig dersom kommunen skal klare å ivareta en normal utvikling rent bygningsteknisk, og om endringene i virksomheters krav og behov skal ivaretas.

Fagsystem for eiendomsforvaltning

Oppgradering eller nyanskaffelse av fagsystem for eiendomsforvaltning for Stavanger eiendom har vært en prioritert oppgave i planperioden. Nytt system ble anskaffet høsten 2019 og implementering av systemet pågår.

Prosjekt- og byggeledelse

Tidligere Stavanger eiendom, nå avdeling for byggeprosjekter, står for planlegging og gjennomføring av kommunens byggeprosjekter. Dette er i hovedsak prosjekter som vedtas i investeringsbudsjettet. Brutto investeringsutgifter i 2019 gjennomført av avdelingen var kr 364 mill.

I 2019 pågikk det mulighetsstudier for ombygging av rådhuset, dagsenter i Erichstupsgt. 21 og nytt akuttmedisinsk senter.

Tidligfasearbeid med Lervigkvartalet har vært et stort og krevende arbeid i 2019 som vil gi den videre utviklingen av området et løft. Samlet sett vil dette bli et av de største enkeltprosjektene Stavanger kommune har gjennomført de 10 siste årene.

Store anbudskonkurranser ble forberedt og lagt ut for to nye brannstasjoner og for Madlamark skole med idrettshall.

For andre prosjekter ble det gjennomført detaljprosjektering og byggearbeider. De største prosjektene gjennom 2019 var Olav Kyrres gate 19 med svømmehall og kontorer, Gautesete skole, Nye Tou byggetrinn 2, Domkirken, Norsk grafisk museum, garderobe og klubbhus ved Hinna stadion, tre barnehager på Tasta, og Hinnabo bofellesskap.

Byggeprosjekt som ble ferdigstilt i 2019

  • Olav Kyrres gate 19, svømmehall og kontorer
  • Gautesete skole, ombygging
  • Tasta Barnehage, den første av tre barnehager på Tasta med anskaffelse etter Best Value Procurement.
  • Stavanger Idrettshall
  • Nye Tou, byggetrinn 2.

Tekniske anlegg og bygningsmessige tiltak for beredskap i skolebygg

Avdelingen er i gang med et pilotprosjekt som skal gjøre skolene bedre rustet til å forebygge og takle beredskapssituasjoner. Nye tekniske anlegg og bygningsmessige tiltak i skolebyggene skal bidra til å styrke skoleledelsens og utrykningsetatenes muligheter til å få bedre oversikt i krisesituasjoner. Prosjektet er godt i gang, og toveis talesystem er montert på Kristianlyst skole. Det er avholdt øvelse med beredskap, skoleledelsen og politiet for å avdekke feil og mangler med systemet i en reell situasjon. Videre har hovedelementet i de tekniske løsningene med kameraovervåkning stoppet opp som følge av interne avklaringer i politietaten. Det er derimot klargjort teknisk for montering av kamera. Prosjektet er med det ferdigstilt i 2019.

Energioppfølging i kommunale bygg

Arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse, med energioppfølging og sentral styring fra driftssentralen i Olav Kyrres gate 19, fortsatte i 2019. Målsetning om 100 prosent energiovervåkning er på plass. Det nasjonale prosjektet med å skifte ut strømmålere til nye smarte målere har også medført at det nå er sentralisert datainnsamling på alle elektrisitetsmålere til annet forbruk enn bygninger. For parkanlegg, gatelys, snøsmelteanlegg, lekeplasser og pumpestasjoner med mer kan kommunen nå følge energibruken daglig, time for time. Energiforbruk og klimaregnskap skal kunne registreres for alle bygg som er tilkoblet sentralen. Energioppfølgingssystemet viser at klimagassutslippene fra kommunale bygg gikk ned med 990 tonn CO2 fra 2015 til 2019.

 20152019Endring
Skoler 4 614 4 154 -460
Helsebygg 2 278 2 216 -62
Idrettsbygninger 1 099 1 402 303
Bydels- og fritidsbygg 736 679 -57
Barnehager 1 230 1 144 -86
Administrasjonsbygg 449 334 -115
Beredskapsbygg 69 34 -35
Energisentral OK19 (Triangulum) 570 92 -478
Sum 11 045 10 055 -990
Tabell 8.2 Klimautslipp fra kommunale bygg 2015-2019, tonn CO₂
Last ned tabelldata (Excel)

Nedgang i klimagassutslippet henger tett sammen med to andre forhold, utfasing av fossile energikilder og energioptimalisering. Jevnlig oppfølging av energiforbruket, korrigering av avvik og nedstengning ved ferier resulterer i en stadig nedgang i bruk av energi. I perioden 2015-2019 har energibruken på skoler gått ned med ytterliggere 3,6 GWh, tilsvarende årsforbruket til fire skoler.

Figur 8.1 Energiforbruk skolebygg 2015-2019, GWh

Oppfølging av handlingsplan til klima- og miljøplan 2018-2030

Det har vært gjennomført flere møter i kommunens klima- og miljøforum, som skal sørge for at handlingsplanen til Klima- og miljøplan 2018-2030 blir fulgt opp og implementert. Viktige tiltak her er innstramming av kravene til energibruk, fornybare energikilder og fossilfrie bygge- og anleggsplasser. Satsning på nærenergiløsninger og utnyttelse av lokale energiressurser er viktige tiltak i kommende periode.

Triangulum: Energisentral

Energisentralen som henter energi fra avløpsvann og forsyner Stavanger svømmehall og tre administrasjonsbygg (OK23, OK19 og Rådhuset) med varme og kulde-, er satt i drift. Energisentralen har blitt tett fulgt opp slik at vi kan dokumentere energiopptak og effektivitet. Prosjektet skal være et forbilde for å etablere tilsvarende løsninger andre steder i Stavanger. Kunnskapen kommunen får gjennom dette prosjektet kan ha stor betydning for utnyttelse av lokale energiressurser ellers i byen.

Energisentral Stavanger forum

Energisentralen ligger i underetasjen til Stavanger Ishall, og leverer energi, varme og kjøling til nærvarmeanlegg, og saltlake for isproduksjon til bygg på Forum-området. Drift- og energiseksjonen i Stavanger kommune fikk eier- og driftsansvaret for energisentralen i 2017.

Nybygget «Forum Pluss» ved Stavanger Idrettshall, ble tilkoblet energisentralen med oppstart av energileveranse oktober 2019.

Volumet av energileveransen for «Forum Pluss» er i henhold til inngåtte leveringsavtaler:

  • Fjernvarme: ca. 4785 kW
  • Fjernkjøling: ca. 3780 kW
  • Saltlake: ca. 1280 kW.
  • Forbruksvann: ca. 135 kW.

Ny gasskjele

En ny gasskjele ved energisentralen på Forum-området ble ferdig installert desember 2019, slik at kommunen i dag har tre gasskjeler, hver på 1 MW. Dette er med på å sikre bestilt varmeleveranse til tilknyttede byggene på området.

Økte energiutgifter for Stavanger kommune

På tross av at Stavanger kommune kan vise til høy energieffektivitet på sine kommunale bygg er det et totalt merforbruk på kr 13,6 mill. Den totale forbruksprosenten blir dermed 117,2 % for 2019. Dette merforbruket kan tilskrives den høye gjennomsnittlige prisen per Kwh, i tillegg til Stavanger kommunens volumøkning i bygningsmasse. Som man ser av tabell 8.3, resulterer dette i en høyere kostnad enn tidligere.

 Regnskap 2015Regnskap 2016Regnskap 2017Regnskap 2018Regnskap 2019
Strøm 68 249 73 543 69 999 84 259 84 994
Fjernvarme/fjernkjøling 1 531 1 770 2 026 2 968 3 692
Fyringsolje- og parafin 161 199 33 301 207
Naturgass og andre fossile gasser 1 637 3 076 3 033 3 463 3 388
Bioenergi00 227 328 193
Sum 71 578 78 588 75 318 91 320 92 473
Tabell 8.3 Energiutgifter, tall i hele tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Årsaken til økningen er en markant økning av kraftprisen per kilowatt time (kWh), og volumøkning i bygningsmassen, spesielt innenfor idrettsbygg. Parallelt med de økte utgiftene kan kommunen vise til lavere forbruk i kWh på nesten alle typer bygg i årene 2012-2019. Det har vært en større økning i energiforbruket i idrettshaller de siste årene. Det skyldes to forhold: Ny komfortventilasjon i Stavanger idrettshall og nye Gamlingen. Gamlingen har stort energiforbruk, men lite oppvarmet areal. Derfor går det spesifikke forbruket naturlig opp for idrettsbyggene totalt sett.

Figur 8.2 Energiforbruk per m2, formålsbygg

Prisen per kWh har hatt en prosentuell økning på 117 prosent per øre/kWh i 2019 sammenlignet med 2015. Økningen av priser skyldes eksterne årsaker som Stavanger kommune ikke kan påvirke. I siste forvaltningsmøte med energileverandøren Entelios ble det presentert en ny forvaltningsstrategi basert på en mer forutsigbar prismodell, som kan gi tilsvarende eller bedre enn gjeldende strategi. Kommunens finansforvalter er trukket inn i porteføljegruppen for kjøp av elektrisk kraft, og skal bistå i arbeidet med å eventuelt endre på strategien for kraftkjøp til Stavanger kommune.

ÅrPrisØkning jfr. 2015Økning jfr. forrige år
201519--
20162532 %32 %
201727,545 %10 %
201842,2122 %53 %
201941,3117 %-2 %
Tabell 8.4 Kraftprisutvikling, øre per kWh.
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 8.3 Kraftprisutvikling. Øre/kWh

Økonomi

Stavanger eiendom har et mindreforbruk på kr 13 mill., noe som utgjør en forbruksprosent på 95,2 av et totalt budsjett kr 273,7 mill. Forvaltningsavdelingen har et totalt mindreforbruk på kr 14,3 mill. Dette skyldes i hovedsak at det er brukt mindre enn budsjettert i forbindelse med vedlikeholdstjenester. Noe av mindreforbruket skyldes også høyere inntekter enn budsjettert hos Energi- og driftsseksjonen. Disse skyldes i hovedsak høyere inntekter enn antatt fra energisentralen.

8.5 Park og vei

Blågrønn plan

Planprogram er utarbeidet og sendt på høring. Etter høringen ble det bestemt at også Rennesøy og Finnøy skulle innlemmes i planen.

Arbeidet med Grønn plan er tatt opp i en ny og endret planprosess. Planprogram for Grønn plan inngår i planprogrammet for kommuneplanens arealdel. Grønn plan skal være en temaplan i henhold til den nye planstrategien til Stavanger kommune. De delene av Grønn plan som ikke inngår i kommuneplanen, vil stå som en fagplan.

Et sammenhengende sykkelrutenett

Park og vei har også i 2019 bidratt til å realisere målet om et attraktivt og sammenhengende sykkelnett i Stavanger, med utgangspunkt i vedtatt sykkelstrategi. Vedlikeholdet er ivaretatt kontinuerlig gjennom innbyggernes registreringer i VOF, og etter avtaler for helårlig drift med Stavanger Natur- og idrettsservice og Vegvesenet.

Klimatilpasning – mer regn

Park og vei utvikler de grønne områdene for å ta høyde for økt nedbørintensitet og nedbørsmengde, og ivareta naturmangfold og friluftsopplevelse.

Også i 2019 var det fokus på overvannshåndtering og på muligheten for infiltrasjon og fordrøyning i de offentlige områdene. Avdelingen bidrar gjennom kommunens overvannsnettverk, ved behandling av private utomhusplaner og ved å etablere tiltak i kommunale områder.

Nye retningslinjer for utforming av uteservering på offentlig gategrunn

Arbeidet med de nye retningslinjene startet opp i 2019. Bransjen har hatt mulighet for å komme med innspill. Utkast til nye retningslinjer kommer etter planen til politisk behandling i løpet av høsten 2020.

Forurensing av mikroplast fra kunstgrasdekke

Park og vei har forberedt og planlagt nye kunstgrasbaner med tiltak mot granulatflukt.

Trafikksikkerhet og gatetun

Arbeidet med revidering av trafikksikkerhetsplanen og gatetunplan pågår, og ferdigstilles i 2020.

 Drift og vedlikehold av friområder, naturområder og utendørsområder

Tiltakene i de grønne områdene er i stor grad utført som planlagt, med enkelte omprioriteringer. En egen rapport for arbeidet, Grønt regnskap 2019, blir lagt fram for Utvalg for miljø og utbygging i 2020.

Vedlikehold av veier, bruer og kaier

Asfaltering av veier var prioritert oppgave i 2019.

Vedlikeholdsbehovet for bruer og kaier er kartlagt i 2019, dette blir en prioritert oppgave i kommende periode.

Bymiljøpakken

Utførelse av byggeprosjekter for 2019 er bestilt og framdriften følges opp.

Vedlikehold og tilrettelegging av badeplasser

Strømvik bad er rensket og det er lagt til rette for bedre vannsirkulasjon. Arbeidet videreføres i 2020.

Gatelys og annen utendørs belysning

Overgangen til smart-LED belysning er godt i gang, og utskifting av kvikksølvdamplamper skal være ferdigstilt innen 2020. Arbeidet med belysning ble igangsatt.

 Renhold i uteområdene

Det er plassert ut smarte søppelbeholdere i sentrum og i flere friområder. Evaluering av tiltakene vil skje våren 2020.

Forvaltningsplan for bytrær

I 2019 ble det registrert 2176 trær i treregisteret. Strategidelen av forvaltningsplanen for bytrær ble vedtatt i 2019.

Naturbaserte løsninger (NBS)

I 2019 ble tredje runde med tverrfaglige workshoper om naturbaserte løsninger i Stavanger, i regi av Horisont 2020-prosjektet UNaLab, gjennomført. Workshopene i prosjektet har vist seg å være viktige arenaer for kunnskapsdeling og kompetanseheving innen arbeidet med NBS i Stavanger.

 Smartby

Park og vei har vektlagt smarte løsninger i planlegging og utvikling av uteområdene. Både når det gjelder forvaltning, drift og tilrettelegging. Det ble i 2019 etablert to smarte leskur.

 Områdesatsingen i Storhaug

Arbeidet med Lervigparken er godt i gang. Biologisk mangfold og naturbaserte overvannsløsninger vil være en integrert del av planleggingen. Det samme gjelder muligheter for å tilrettelegge for bading og et variert tilbud for lek og rekreasjon.

Økonomi

Regnskapsresultatet for 2019 for Park og vei viser et mindreforbruk på kr 3,5 mill. Det ble totalt brukt 98 % av en budsjettramme på kr 172,7 mill.  Mindreforbruken skyldes i stor grad at det ble brukt kr 2,8 mill. mindre enn budsjettert på strømutgifter, hovedsakelig fordi utgiftene tilknyttet gatelys på fylkes- og riksveier ble overført til Statens vegvesen.

8.6 Idrett

Stavanger som arrangementsby

 For andre år på rad ble NM Veka i 2019 arrangert i Stavanger. Det ble kåret 94 norgesmestere fordelt på 39 idretter. NRK sendte ca. 30 timer direktesendt TV fra mesterskapet. Arrangementet er i tråd med kommunens arrangementsstrategi. Den legger vekt på viktigheten av store og tilbakevendende arrangement, som gir positiv profilering av regionen.

Fagplan idrett 2019-2034

Arbeidet med å revidere Fagplan idrett 2019-2034 startet i 2018. Planutkastet ble sendt på høring våren 2019, og ble vedtatt i bystyret 17. juni.

Arbeidet inkluderte en oversikt over behov fra idretten i kommunedelene Rennesøy og Finnøy.

Harmonisering i den nye kommunen

Administrasjonen har gjennomført harmonisering og utvikling av tjenestetilbudet i Stavanger. Oppgaver som tildeling av treningstid, tilskuddsordninger, billettpriser og driftsmodell på kommunale idrettsanlegg har blitt avklart i dette arbeidet.

Kapasitetsutfordringer i svømmeanlegg

Innføring av ferdighetsprøver for 4. klassetrinn i grunnskolen, som ble obligatorisk fra skolestart 2017/18, og gratis svømming for 1.-5.klassingene vil skape utfordringer for kapasiteten i svømmeanleggene. Idrettsavdelingen vil legge til rette for at alle brukergruppene får et godt tilbud.

Økonomi

Idrett har et forbruk på totalt 102,7 %. Merforbruket utgjorde totalt kr 2,86 mill. i 2019. Årsaken til merforbruket er blant annet tilknyttet strømutgifter. Strømkostnadene ble kr 5 mill. høyere enn budsjettert. Idrett hadde også et merforbruk i forbindelse med leie av kommunale idrettsbygg grunnet leieforhold som ble tatt over egen drift. Totalt utgjorde merforbruket tilknyttet leie av idrettsbygg og idrettsanlegg kr 5,6 mill. Det er også et merforbruk i forbindelse med vedlikeholdstjenester på kr 2,9 mill., blant annet grunnet økte priser hos NIS. Gamlingen skiller seg ut med et mindreforbruk på kr 4,6 mill. Dette er hovedsakelig tilknyttet salgsinntekter.

8.7 Vann og avløp

Kvalitet på tjenestene 

Stavanger kommune deltar hvert år i tilstandsvurderingen BedreVANN sammen med rundt 80 andre kommuner. Vann- og avløpstjenestene får en kvalitetsindeks basert på en samlet vurdering av flere kriterier. I dette inngår tjenestene både fra Stavanger kommune og IVAR.

Resultatet for vanntjenestene er stabile, og for året 2018 (rapporteres etterskuddsvis) oppnådde vanntjenestene en score på 3,6 av 4 mulige, som er et godt resultat. Avløpstjenestene oppnådde en score på 2,0, som er under målsetningen. Dette har hovedsakelig sammenheng med IVAR sine utfordringer med å klare rensekravene på Sentralrenseanlegg for Nord-Jæren (SNJ). Det nye anlegget ble satt i drift i 2018, og når anlegget er ferdig innkjørt, forventer man at rensekravene blir oppfylt.

Tilstandsvurderingen viser ellers at tjenestene har høy standard og at Vann- og avløpsavdelingen utfører sine oppgaver effektivt og med god kvalitet i forhold til sammenliknbare kommuner. Stavanger har fremdeles blant de laveste årsgebyrene i landet.

De største utfordringene til VA-tjenestene som Vann- og avløpsavdelingen har ansvar for, er å sørge for tilstrekkelig fornyelsestakt i utskifting av vannledninger, redusere vannlekkasjer, innlekking av fremmedvann/overvann til avløpsnettet og overløpsdrift. Dette er områder som har høy prioritet og som det arbeides systematisk med.

Det ble utført en brukerundersøkelse om vann- og avløpstjenestene i 2019, og resultatene viser at innbyggerne fremdeles er svært fornøyd med tjenestene. Samlet resultat ble 5,2 for vann og 5,1 for avløp, av maks. 6,0.

 VA-planer 

Hovedplanen Vann i Stavanger – hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann ble vedtatt av bystyret i sak 13/19.  Satsningsområdene i planen er å redusere vann på avveie (lekkasjer til og fra ledningsnettet), fornyelse av ledningsnettet, klimatilpasning med tanke på overvannshåndtering og å ivareta vannmiljøet. I tillegg er sikkerhet, beredskap og klima, miljø og bærekraft overordnede fokusområder i planen.

Kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) bestilte i møte 6.6.2017 utarbeidelse av en skybruddsplan som en del av kommunens overordnede klimatilpasningsstrategi. Bakgrunnen for bestillingen er behovet for klimatilpasningstiltak som setter kommunen i god stand til å møte forventede episoder med ekstremnedbør. Utarbeidelse av planen inkluderer flere fagavdelinger, og Vann- og avløpsavdelingen har prosjektledelsen. Prosjektmandatet til denne planen ble utarbeidet i 2019, og planarbeidet skal hovedsakelig utføres i 2020.

Innovasjon og utvikling 

Avdelingen har en koordinerende rolle når det gjelder overvannshåndtering og klimatilpasning knyttet til ekstremnedbør. I den forbindelse leder avdelingen kommunens overvannsnettverk og koordinerer kommunens arbeid i Horisont2020 prosjektet UNaLab,  der Stavanger er følgeby. UNaLab skal demonstrere og dokumentere naturbaserte løsninger som reduserer byers sårbarhet i møte med klimaendringene, samtidig som de tilfører byene kvaliteter som økt biologisk mangfold, bedre folkehelse og gode utemiljø.

I 2017 inngikk Vann og avløp et samarbeid med IT-selskapet Powel om å utvikle Powel water alert, en teknologi som benytter maskinlæring, basert på kommunens driftsdata, for blant annet å redusere vannlekkasjer. De fleste målesonene er nå lagt inn i programmet, og dette gir kommunen et verktøy som gir god oversikt over lekkasjesituasjonen i sanntid, utviklingen i sonene og for prioritering av tiltak.

Det arbeides med å etablere nye digitale løsninger som skal hjelpe med å effektivisere saksbehandling og utnytte eksisterende data til å gi god oversikt og bedre tjenester.

Vann og avløp deltar i bransjeforeningen Norsk vann sitt innovasjonsnettverk, og bidrar til etableringen av det nye norske kompetansesenteret for vann på Ås.

 Nye Stavanger 

Det er brukt svært mye ressurser på å tilrettelegge for vann- og avløpstjenestene i nye Stavanger. Det har vært utfordrende arbeid som har måttet utføres parallelt med de ordinære arbeidsoppgavene, uten tilførsel av ekstra ressurser. Ved hjelp av stor innsats fra flere, har ikke vann- og avløpstjenestene blitt skadelidende, men en del utviklingstiltak og innovasjonsarbeid har blitt forskjøvet i tid av kapasitetsgrunner.

 Drift og vedlikehold 

 Redusere vannlekkasjer

Vann og avløp er godt i gang med å gjennomføre tiltak som vil gi bedre kontroll over vannforbruk og lekkasjer. Innkjøpet av vann fra IVAR i 2018 endte på 16,3 mill. m3 – som er det desidert laveste forbruket på 50 år – noe som innebærer at Stavanger kommune innfridde målet om et maksimalt forbruk på 17,1 mill. m3. Resultatet skyldes gode systemer og rutiner for lekkasjereduksjon.

 Oppgradering og rehabilitering

Stavanger har 110 avløpspumpestasjoner, 10 trykkøkningsstasjoner for vann og i tillegg mange andre overløp og målepunkter. Samtlige punkter trenger regelmessig rehabilitering eller oppgradering, som følge av slitasje og krav til bedre HMS-forhold for driftsoperatørene. Målet er å rehabilitere rundt fire stasjoner årlig, avhengig av arbeidsomfang. I 2019 ble to pumpestasjoner for avløp og en trykkøkningsstasjon for vann rehabilitert. Det ble foretatt delvis oppgradering av åtte avløpspumpestasjoner, og i tillegg ble tre andre vann- og avløpsinstallasjoner oppgradert. Det omfattende arbeidet med å oppgradere høydebassenget på Husaberget (10.000 m3) ble ferdigstilt i 2019.

Andre resultater

* Levert avløpsmengde: Nedbørsmengden i 2019 var tilsvarte et normalår. Det ble levert 26,7 mill. m3 avløpsvann til IVAR – som er en del mindre enn budsjettert (28,1 mill. m3). Dette har medført mindre kostnader i avløpsregnskapet.
* Fornyelse: 0,7 prosent av vannledningene og 1,1 prosent av avløpsledningene ble skiftet ut i 2019. Målet for utskiftingstakten var 1 prosent. Resultatet for avløp er det beste på lang tid. Det viser at organisasjonen er i ferd med å takle omlegging til høyere utskiftingstakt. Det er likevel krevende å finne prosjekter for rask utskifting/rehabilitering av vannledninger.
* Drift og vedlikehold: Driftsavdelingen har nådd målene med god margin for rengjøring og rørinspeksjon av avløpsledninger, og for spyling og rengjøring av vannledninger og vannkummer.
* Overløpsdriften er beregnet å være 3 prosent, som i 2018. Målsetninger var < 4 prosent. Beregningsmodellen er under utvikling, og inntil modellen er helt ferdigstilt, vil nok disse tallene variere noe fra år til år.
* Stikkledninger: Stavanger har som første kommune i Norge overtatt ansvaret for stikkledninger i offentlig vei. Det ble i 2019 utbedret 41 stikkledninger for vann og 37 stikkledninger for-avløp. Totalt siden overtagelsen i 2012 er det utbedret 654 stikkledninger. Arbeidet bidrar til færre lekkasjer, mindre forurensning og sikrere vannforsyning for innbyggerne.

Økonomi

Vann og avløp er selvkostområder som finansieres gjennom gebyrinntekter som abonnentene betaler. Dekningsgraden for vannsektoren, gebyrinntekter i forhold til gebyrgrunnlag, var i 2019 96,1 %. Selvkostfondet for vann var ved utgangen av 2018 på kr 17,87 mill. Fondet ble redusert med kr 5,15 mill. og utgjør ved utgangen av 2019 kr 13,1 mill. inklusiv renteavsetning. Årsaken til mindreforbruket ift. selvkostfondet er hovedsakelig mindre vannforbruk enn budsjettert og at inntektene ble høyere enn budsjettert (flere tilkoplinger).

Dekningsgraden for avløpssektoren var 99,6 % i 2019. Selvkostfondet for avløp var kr 16,4 mill. ved utgangen av 2018. Fondet ble redusert med kr 1 mill. og utgående balanse inklusiv renteavsetning ble dermed kr 15,7 mill. Årsaken til mindreforbruket ift. selvkostfondet er at det ble levert noe mindre avløp til IVAR enn budsjettert og at inntektene ble høyere enn budsjettert (flere tilkoplinger).

Slam hadde en inngående balanse på kr 0 på selvkostfondet, da det tidligere lå under avløp. Dekningsgraden til slam var 182,7 % i 2019. Utgående balanse på selvkostfondet inklusiv renteavsetning ble i 2019 kr 0,91 mill.

8.8 Plan og anlegg

Bedre kvalitet på prosjektene

Det er arbeidet videre med blant annet å utvikle et kvalitetshjul og gjennomføre avviksbehandling i prosjektene, med tilhørende lærings- og kompetansedeling knyttet til dette.

For å nå målene om å oppnå avtalt kvalitet i prosjektene, blir kvalitetssystemet videreutviklet med vekt på kontroll og verifikasjon, for å unngå feil i plan- og byggefasen.

Videreutvikling av informasjonsarbeidet i prosjektene.

Det er viktig for Plan- og anleggsavdelingen å være tydelig og korrekt i kommunikasjonen med berørte beboere, næringsdrivende og andre før og under gjennomføring av anleggsprosjektene.  Resultatet fra brukerundersøkelser viser at berørte beboere i hovedsak er godt fornøyd med avdelingens gjennomføring. Dette gjelder områder som informasjon, imøtekommenhet, faglig dyktighet og sikring. Informasjon om endringer i prosjektene underveis er identifisert som et forbedringsområde. For å møte denne utfordringen har Plan og anlegg nå tatt i bruk et varslingssystem med bruk av sms-meldinger til næringsdrivende og beboere. Tjenesten bedrer informasjonen om utfordrende aktiviteter i anleggsgjennomføringen og er blitt godt mottatt.

Bedre samhandling med andre som graver

Arbeidet med å videreføre samarbeidsgruppene for å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene som tilrettelegger infrastrukturen i det offentlige rom, har fortsatt også i 2019. Arbeidet i VA-forum sammen med IVAR og eierkommunene fortsetter. Det samme gjør samarbeidet med Lyse, Telenor, Get, Statens vegvesen og andre aktører i Graveklubben i Stavanger. Eksempler på større prosjekter der samhandlingen videreutvikles er utskifting av eksisterende VA-ledninger i forbindelse med bussveiprosjektet til Statens Vegvesen og tilsvarende samhandling med Lyse i forbindelse med fjernvarmeutbygging mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront. Dette er utfordrende prosjekter, hvor samhandlingen mellom infrastrukturaktørene er en kontinuerlig prosess.

Bedre samordning av prosjektene gir både mindre belastning for de som blir berørt av anleggsarbeidene og effektiviseringsgevinst for aktørene.

Gravefrie løsninger

For å øke utskiftingstakten på eksisterende vann- og avløpsledninger, er det også i 2019 gjennomført flere VA-prosjekter basert på gravefrie løsninger. Dette har medført at 3600 løpemeter eksisterende avløpsledning er renovert ved bruk av denne metoden. Det er et viktig bidrag til å nå det langsiktige målet om en utskiftingstakt på 1.5 prosent.

Helse, miljø og sikkerhet

I arbeidet med å levere konkurransedyktige prosjekter med høy kvalitet, til konkurransedyktig pris og til rett tid, er det viktig å ikke gå på akkord med helse, miljø og sikkerhet. I tekniske produksjonsenheter som Plan og anlegg er det kontinuerlige HMS-arbeidet ekstra viktig. Da er det ekstra gledelig at det er heller ikke i 2019 er rapportert om alvorlige hendelser.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Plan og anlegg er i tilnærmet balanse, med kun et mindreforbruk på kr 16000.