Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

3 Økonomisk resultat

Netto driftsresultat ble bedre enn forventet i Stavanger kommune og havnet på kr 271 mill., tilsvarende 2,5 % av driftsinntektene i 2019. Høyere frie inntekter og positive resultater innen finans bidro til utviklingen, samtidig som samlet kostnadsvekst for tjenestene ble høyere. Investeringsnivået ble nedjustert året før kommunesammenslåingen og fikk en egenfinansiering på 55 %. Gjeldsgraden økte til 63 %. Disposisjonsfond på 6,6 % av driftsinntektene bidrar til en mer robust inngang for nye Stavanger 1. januar 2020.

3.1 Økonomiske hovedtall

Økonomiske resultat omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 10. Konsoliderte regnskapstall for kommunekonsernet foreligger i kapittel 13.

Resultatene er bedre enn forventet

De økonomiske resultatene i 2019 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 271,4 mill., tilsvarende 2,5 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn det budsjetterte netto driftsresultatet på 0,2 %.

Flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:

Høyere skatteinngang både lokalt og nasjonalt, medførte endrede inntekter og utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 138 mill. høyere sammenlignet med de statlige styringssignalene i høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 38 mill. høyere enn forventet og pensjonsutgiftene ble kr 32 mill. lavere enn budsjettert.

Tjenesteområdene hadde til sammen et merforbruk på kr 41,5 mill. i 2019, tilsvarende 0,6 % av en samlet budsjettramme på kr 7,4 mrd.  Dette skyldes at områdene Oppvekst og utdanning og Helse og velferd hadde et samlet merforbruk på kr 87,4 mill. De resterende tjenesteområdene hadde et mindreforbruk i 2019.

Samlet gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk i driften på kr 148,9 mill.

Lavere investeringsnivå i 2019

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019 og om lag kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble kr 251 mill. og kr 59 mill. høyere enn justert budsjett i 2019. Investeringsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet. Til slutt omtales finansforvaltningen for 2019.

3.1.1 Finansielle målsettinger

Stavanger kommune har veletablerte, langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.

I tillegg til de tre styringsmålene som bystyret i Stavanger har vedtatt, har Fellesnemnda for nye Stavanger kommune i sak FN 37/18 anmodet om oppfølging av ytterligere to økonomiske måltall som retningsgivende i 2019 – på veien til en ny kommune 01.01.2020. Målene har vært førende for bystyrets behandling av handlings- og økonomiplan 2019-2022, disponeringen av årsresultatet for 2018 og påfølgende justering av budsjett 2019. Følgelig rapporteres det på samtlige måltall for 2019. Se tabell 3.1.

Foreløpig foreligger ikke konsoliderte måltall for konsernet som styringsmål.

Økonomiske mål Mål20192018Gjennomsnitt
siste 5 år
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3 %2,5 %2,5 %3,5 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %55 %72 %57 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %63 %61 %61 %
Investeringer i prosent av driftsinntektene< 11-12 %8 %11 %11 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene6 %6,6 %6,2 %4,7 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettinger
Last ned tabelldata (Excel)

Netto driftsresultat ble på 2,5 % i 2019 og er betydelige bedre enn budsjettert. Det langsiktige målet for Stavanger er på 3,0 % og strengere enn Fellesnemndas anbefaling om minimum 2 % på kort sikt. Egenfinansieringsgraden ble 55 % og innfrir kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 63 % og like i overkant av målet om lavere enn 60 %. Investeringene utgjorde kun 8 % av driftsinntektene i 2019. Disposisjonsfond havnet over det lokale kravet med 6,6 % av driftsinntektene. Samtlige måloppnåelser ble bedre enn budsjettert og alle utenom gjeldsgraden nådde ønsket nivå.

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.

3.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat i 2019 ble kr 271,4 mill. og utgjorde 2,5 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,2 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et gjennomsnittlig resultat på 3,5 %, hvilket er rett over det langsiktige måltallet om minimum 3 %. De siste årene med høyere skatteinngang nasjonalt enn forventet har særlig bidratt til de gode resultatene i årene etter den raske omstillingen i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av brutto driftsinntekter

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene i 2019 falt til 3,0 % fra 3,4 % i 2018, mens gjennomsnitt alle kommuner falt til 1,4 % fra 2,3 % i 2018. (2019 er ureviderte bykassetall.) For Stavanger kommunes konsoliderte regnskap (bykasse inkl. kommunale foretak) er netto driftsresultat 2,4 % i 2019 (2,3 % i 2018).

3.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Ved utgangen av 2019 hadde kommunen en brutto lånegjeld på kr 8,8 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 2,0 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusive startlån på 82 %, og en gjeldsgrad eksklusivt startlån på 63 %. Opprinnelig budsjett 2019 innebar en gjeldsgrad på 66 %. Resultatet ble lavere grunnet høyere inntekter og lavere låneopptak enn budsjettert.

Gjeldsgraden var følgelig også i 2019 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

Figur 3.2 Gjeldsgrad

3.1.4 Egenfinansiering av investeringer

Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid bør være minst 50 % egenfinansiert for å unngå at for store lånekostnader veltes over på framtidige generasjoner.

Egenfinansiering av investeringer i 2019 tilsvarer 55 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF og avsetninger). Dette er bedre enn nivået på 35 %, som ble forventet ved tertialrapporteringen per 31. august2019. Kommunens langsiktige mål ble innfridd  i 2019.

Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år og er avhengig av størrelsen på de ulike egenfinansieringskildene, samt investeringsnivået. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.2.1. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2010-2019.

Figur 3.3 Egenfinansiering av investeringer i perioden 2010-2019

 

3.1.5 Investeringsnivå

En viktig forutsetning til kommunens økonomiske måltall er et investeringsnivå som ikke er høyere enn 11-12 % av driftsinntektene. Figur 3.4 viser investeringsnivå i prosent av driftsinntektene i perioden 2010-2019. Utviklingen har vært i ønsket retning – med et fallende nivå siden toppårene fra 2010-2013.

Figur 3.4 Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene 2010-2019

3.1.6 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond

Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune.

I tillegg gir det økonomisk handlekraft når forutsetningene endrer seg raskt i uønsket retning. Disposisjonsfullmakten og ansvar for fondsnivå ligger hos by-/kommunestyret.

Fellesnemnda anmodet om at disposisjonsfond bør utgjøre minimum 6 % av driftsinntektene i 2019, jf. FN sak 37/18. Målet har vært førende for bystyrets behandling av budsjett- og økonomisaker for 2019 og er innlagt som prikket linje i figur 3.5 da det ikke har vært et gjeldende mål historisk.

Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 6,6 % av driftsinntektene ved utgangen av 2019, like over  nivået ved utgangen av 2018. Nivået innebærer at oppbyggingen av fondet gjennom mindreforbruket fra årsregnskapet for 2018 i all hovedsak har gått med til å finansiere særskilte tiltak i drift og investeringer i løpet av 2019, jf. bystyrets vedtak i tertialsakene.

Selv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklingen og sakene i 2019 hvor viktig det er å bygge opp disposisjonsfond i gode tider for å skape handlekraft i framtiden.

Se nærmere omtale om sammensetningen av fondene og årets bevegelser i avsnitt 3.4.2.

Figur 3.5 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter i perioden 2010-2019

3.1.7 Investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019. Det er om lag kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble i 2019 kr 251 mill., som er kr 59 mill. høyere enn justert budsjett.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utbetalt startlån og høyere inntekter enn forventet medførte at finansieringsbehovet i 2019 ble kr 435 mill. lavere enn justert budsjett. Omfanget ble noe større enn avdekket ved tertialrapporteringene. Som følge av dette ble bruk av lån kr 496 mill. lavere enn budsjett. Udisponerte lånemidler fra 2019 er forventet brukt i løpet av 2020 for å finansiere utgifter som blir forskjøvet mellom regnskapsårene. Låneopptaket bidrar isolert sett til økt gjeldsgrad.

Hovedoversikt investeringRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap 2018
Sum investeringsinntekter-251 072-192 41858 654-529 293
Brutto investeringsutgifter843 3141 062 133218 8191 131 456
Finanstransaksjoner875 6731 032 926157 253512 636
Finansieringsbehov1 467 9151 902 641434 7261 114 799
Dekket slik:    
Bruk av lån-900 781-1 396 251-495 470-560 618
Salg av aksjer og andeler-227 - 227-54
Mottatte avdrag på utlån-217 073-169 80547 268-242 354
Overført fra driftsregnskapet-209 785-209 785 - -167 295
Bruk av disposisjonsfond-96 499-96 800-3010
Bruk av bundne driftsfond-44 - 44-86
Bruk av ubundne investeringsfond-30 000-30 000 - -80 900
Bruk av bundne investeringsfond-13 507 - 13 507-63 492
Sum finansiering-1 467 915-1 902 641-434 726-1 114 799
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.2 Hovedoversikt investering, tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.8 Driftsregnskapet

Driftsregnskapet for 2019 viser et regnskapsmessig resultat på kr 148,9 mill. Resultatet for 2018 var på kr 200 mill.

Driftsinntektene i 2019 ble noe lavere enn driftskostnadene. Dette gir et negativt brutto driftsresultat på kr – 70,7 mill. Resultatet er kr 93,6 mill. lavere enn tilsvarende for 2018 (som ble kr + 22,8 mill.).

Netto driftsresultat ble positivt i 2019 med kr 271,4 mill. Dette er høyere enn forventet i justert budsjett og like over nivået i 2018 på kr 261,3 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Hovedoversikt driftRegnskap 2019Just. budsjett 2019AvvikRegnskap 2018
Sum driftsinntekter-10 737 677-10 292 276-445 401-10 340 817
Sum driftsutgifter10 808 39810 445 857362 54110 317 983
Brutto driftsresultat 70 721153 581-82 860-22 834
Resultat eksterne finanstransaksjoner127 130164 964-37 834153 868
Motpost avskrivninger-469 202-340 494-128 708-392 360
Netto driftsresultat -271 351-21 949-249 402-261 326
Netto avsetninger, fond-87 311-187 836100 525-105 982
Overført til investeringsregnskapet209 785209 785 - 167 295
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-148 8770 -200 013
Tabell 3.3 Sammendrag av hovedoversikt drift 2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.9 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 457 mill. i 2019. Anleggsmidlene økte med kr 1 099 mill. blant annet som følge av økte pensjonsmidler og aktiverte investeringer. Økningen i omløpsmidler på kr 358 mill. er hovedsakelig et resultat av økning i premieavvik og bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 172 mill., noe som er kr 1 064 mill. mindre enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 54 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 304 mill. fra 2018 til 2019. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.4.

BalanseregnskapetRegnskap 2019Andel 2019Regnskap 2018Andel 2018Endring
2019-2018
Anleggsmidler28 61789,1 %27 51889,8 %1 099
Omløpsmidler3 49210,9 %3 13410,2 %358
Sum eiendeler32 109100 %30 652100 %1 457
Egenkapital10 57032,9 %10 39833,9 %172
Langsiktig gjeld19 80661,7 %18 57060,6 %1 236
Kortsiktig gjeld1 7345,4 %1 6845,5 %49
Sum egenkapital og gjeld32 109100 %30 652100 %1 457
      
Arbeidskapital1 758 1 454 304
Tabell 3.4 Balanseregnskap. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.2 Analyser av investeringsregnskapet

Hovedprioriteringer investering

Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet for 2019 har vært rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager, omsorgsbygg, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg har også blitt prioritert.
Gjennom året har det blant annet pågått mulighetsstudier for ombygging av rådhuset, tidligfasearbeid med Lervigkvartalet og gjennomføring av anbudskonkurranser for to nye brannstasjoner og for Madlamark skole med idrettshall. Byggeprosjekter som OK19 svømmehall og kontorer, Tasta barnehage, Gautesete skole, og Nye Tou (trinn 2) er ferdigstilt i løpet av året.

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

3.2.1 Investeringsinntekter

InntekterRegnskapReg. budsjettAvvikRegnskap i fjor
Salg av driftsmidler og fast eiendom 5 464 10 000 4 536 11 853
Andre salgsinntekter 22 000 0 -22 000 40
Overføringer med krav til motytelse 59 172 15 613 -43 559 74 160
Kompensasjon for merverdiavgift 105 105 121 107 16 002 130 327
Statlige og andre overføringer 59 331 45 698 -13 633 312 913
Sum inntekter 251 072 192 418 -58 654 529 293
Tabell 3.5 Inntekter i investeringsregnskapet 2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av eiendom og anlegg, overføringer og refusjoner fra staten og andre, kompensasjon for merverdiavgift, samt overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter ble i 2019 kr 251 mill. og dermed 59 mill. høyere enn justert budsjett.

Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 27,5 mill. I salgsinntektene inngår blant annet oppgjør for salg av parkeringsdekke ved Olav kyrres gate 23/Herbarium på kr 22 mill. og salg av tomter og småsnipper.

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 105 mill. og var kr 16 mill. under justert budsjett.

Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 119 mill., dvs. kr 57 mill. over budsjett. Overføringene er relatert til justeringsavtaler, refusjoner fra andre herunder anleggsbidrag for nytt sykehus (kr 34,5 mill.), forskjellige tilskudd fra staten som for eksempel investeringstilskudd for Tou scene byggetrinn 2 (kr 7,3 mill.) og spillemidler for flere gjennomførte prosjekter (kr 30 mill.).

3.2.2 Investeringsutgifter

UtgifterRegnskapReg. budsjettAvvikRegnskap i fjor
Lønnsutgifter 24 420 0 -24 420 24 649
Sosiale utgifter 5 990 0 -5 990 5 816
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 882 865 1 055 017 172 152 1 118 342
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 9 165 0 -9 165 18 481
Overføringer 111 495 7 116 -104 379 140 478
Renteutgifter og omkostninger 20 0 -20 6
Fordelte utgifter -190 641 0 190 641 -176 315
Sum utgifter 843 314 1 062 133 218 819 1 131 456
Tabell 3.6 Utgifter i investeringsregnskapet 2019, tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019. Det er kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, fordi avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, det vil si endret finansiell framdrift.

Tidsforskyvinger har ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger og endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt.

Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2019 og forbruket per prosjekt.

Eksempler på byggeprosjekter med merforbruk i forhold til budsjettet i 2019 er Nye Tou, 2. byggetrinn (kr 8,2 mill.) og Tasta barnehage (kr 7 mill.).

Av byggeprosjekter med mindreforbruk ift justert årsbudsjett 2019 kan Nye Tou, 3. byggetrinn (kr 14,8 mill.), Gautesete skole (kr 13,1 mill.) og Vaulen skole (kr 9,4 mill.) og Rådhuset (kr 8,8 mill.) nevnes.

Det gjøres oppmerksom på at prosjektenes merforbruk/mindreforbruk skyldes tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.

Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.6. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,1 mrd. Investeringsnivået i 2019 ble kr 258 mill. lavere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 3.6 Brutto investeringer ekskludert finanstransaksjoner 2015-2019. Beløp i hele mill kr.

Figur 3.7 viser brutto investeringsutgifter i 2019 fordelt på hovedområder. Avvikene mellom regnskap og budsjett skyldes i hovedsak tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.

Figur 3.7 Investeringsutgifter fordelt etter hovedformål. Beløp i hele mill. kr. * Inkluderer ikke investeringstiltak i regi av Stavanger boligbygg KF

De største investeringsprosjektet i kategorien diverse investeringer er Olav Kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall (kr 24,2 mill.), Nye Tou, byggetrinn 2. (kr 20,2 mill.)  I budsjettet inngår også blant annet kr 100 mill. tiltenkt byggemodning Madla/Revheim og Hillevåg (som skal benyttes av Stavanger utvikling KF).

Investeringene i skolebygg i 2019 utgjorde om lag kr 152 mill. De største investeringsprosjektene som inngår her er Gautesete skole (kr 107 mill.), og Nylund skole (kr 18 mill.).

Park og vei har gjennomført investeringer for kr 153 mill. i 2019 her inngår en rekke prosjekter som Hinna idrettsanlegg, rekkefølgekrav (kr 10 mill.), Utskifting av gatelysarmatur (kr 9,3 mill.) Kunstgressbaner på Kvaleberg (kr 8,2 mill.) og Vassøy (kr 7,8 mill.) og park på Tivolifjellet (kr 6,8 mill.).

Investeringer i idrettsbygg i 2019 ble kr 150 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er kjøp av aksjer i Forus Flerbrukshaller AS, Forus Bedriftsidrettsarena AS og Forus Folkehelsesenter AS (kr 70,8 mill.), Stavanger svømmehall/ok19 (kr 22,4 mill.) og Hinna idrettsanlegg (kr 11,2 mill.).

De største investeringsprosjektene for vann, avløp og renovasjon er for Vann – Fornyelse/renovering (kr 43,6 mill.), Avløp – Fornyelse og renovering (kr 39 mill.) og Renovasjon – Nye søppelspann (kr 4,7 mill.).

Av barnehagebygg er Tasta barnehage (30,8 mill.), Ytre tasta barnehage (20,4 mill.) og Tastavarden barnehage (kr 12,8 mill.) de største prosjektene i 2019.

Investeringsutgifter knyttet til Helse og velferd utgjorde om lag kr 66 mill. i 2019. Her inngår blant annet prosjektene Midlertidige lokaler legevakten (kr 11,3 mill.), rehabilitering institusjoner og bofellesskap (kr 17 mill.) og Bofellesskap på Hinna (kr 7,2 mill.). Prosjektene til Stavanger boligbygg KF er ikke inkludert.

Det største prosjektet knyttet til kirkelig formål i 2019 er Domkirken 2025 (kr 24 mill.)

Ferdigstilte byggeprosjekter 2019

• Rehabilitering av Olav kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall
• Rehabilitering av Gautesete skole
• Garderober og fasade ved Stavanger idrettshall
• Nye Tou, byggetrinn 2
• Utbygging Nylund skole

3.2.3 Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet

FinanstransaksjonerRegnskapReg. budsjettAvvikRegnskap i fjor
Avdrag på lån 143 489 114 000 -29 489 158 361
Utlån 402 538 554 000 151 462 236 578
Kjøp av aksjer og andeler 106 000 145 600 39 600 74 236
Dekning av tidligere års udekket0000
Avsatt til ubundne investeringsfond 219 326 219 326 0 29 895
Avsatt til bundne investeringsfond 4 320 0 -4 320 13 565
Sum finansieringstransaksjoner 875 673 1 032 926 157 253 512 636
Tabell 3.7 Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 876 mill. og er kr 157 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 144 mill., og er om lag kr 30 mill. over budsjettet.

Det ble avsatt kr 219 mill. på ubundne investeringsfond som følge av kjente tidsforskyvninger i flerårige byggeprosjekter, jf. tertialrapporteringer per 30. april og 31. august 2019. Midlene benyttes til finansiering av investeringer i forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Avsetninger til bundne investeringsfond på kr 4 mill. gjelder i hovedsak  øremerkede midler tilknyttet anleggsbidragsavtalene mellom kommunen og Helse Stavanger HF om byggingen av nytt sykehus, og refusjon fra statens vegvesen knyttet til overtakelse av fylkesveier.

3.2.4 Finansiering av investeringer

Finansiering av investeringerRegnskapReg. budsjettAvvikRegnskap i fjor
Bruk av lån 900 781 1 396 251 495 470 560 618
Salg av aksjer og andeler 227 0 -227 54
Mottatte avdrag på utlån 217 073 169 805 -47 268 242 354
Overført fra driftsregnskapet 209 785 209 785 0 167 295
Bruk av tidligere års udisponert0000
Bruk av disposisjonsfond 96 499 96 800 301 0
Bruk av bundne driftsfond 44 0 -44 86
Bruk av ubundne investeringsfond 30 000 30 000 0 80 900
Bruk av bundne investeringsfond 13 507 0 -13 507 63 492
Sum finansiering 1 467 915 1 902 641 434 726 1 114 799
Tabell 3.8 Finansiering av investering 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,47 mrd., som er kr 435 mill. lavere enn budsjettert.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utbetalt startlån og høyere inntekter en forventet medførte at finansieringsbehovet i 2019 ble lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Som følge av dette ble bruk av lån kr 496 mill. lavere enn budsjett.

Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 45 % av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 55 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til overføringer fra staten, fylkeskommunen og andre (kr 118 mill.), mottatt momskompensasjon (kr 105 mill.), overføring fra drift (kr 210 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt bruk av disposisjonsfond (kr 97 mill.).

Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.

Figur 3.8 Utvikling i egen- og lånefinansiering av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) siste ti år

 

3.3 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2019 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-9.

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2019 ble kr 10 738 mill. Dette er en økning på kr 397 mill. tilsvarende 3,8 % fra 2018. Sett mot justert budsjett 2019 viser regnskapet merinntekter på kr 445 mill. Kr 81,4 mill. av driftsinntektene er overført til 2020 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2019 (tilsvarende i 2018 var kr 121,1 mill.). Herav medfører kommunereformarbeidet kr 21 mill. i lavere overføring, jf. oppstart av nye Stavanger kommune 1. januar 2020.

Figur 3.9 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 50 % av de totale driftsinntektene i 2019 (48 % i 2018).

Figur 3.9 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune
LinjeDriftsinntekterRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i %
av budsjett
Regnskap 2018
1Brukerbetalinger -465 584 -466 236 -652 100 -462 852
2Andre salgs- og leieinntekter -681 190 -622 468 58 722 109 -643 428
3Overføringer med krav til motytelse -1 251 271 -972 571 278 700 129 -1 226 218
4Rammetilskudd -2 358 802 -2 470 114 -111 312 95 -2 328 567
5Andre statlige overføringer -292 256 -313 370 -21 114 93 -348 980
6Andre overføringer -103 987 -113 517 -9 530 92 -120 396
7Skatt på inntekt og formue -5 317 365 -5 068 000 249 365 105 -4 944 822
8Eiendomsskatt -267 221 -266 000 1 221 100 -265 555
9Sum driftsinntekter -10 737 677 -10 292 276 445 401 104 -10 340 818
Tabell 3.9 Driftsinntekter 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalinger

Brukerbetalingene (linje 1) viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett for 2019.  Sammenlignet med regnskap 2018 viser brukerbetalingene en økning på kr 2,7 mill. (0,6 % vekst). Gebyrene er økt samtidig som gratis kjernetid og moderasjonsordninger er økt i omfang og volumet for noen av tjenestene er noe lavere, blant annet antall barnehagebarn.

Andre salgs- og leieinntekter

Andre salgs- og leieinntekter er kr 59 mill. høyere enn budsjettert og viser en vekst på 5,9 % fra 2018. Dette skyldes særlig høyere inntekter fra vann- og avløpsgebyrer, fortsatt høye inntekter fra Gamlingen, samt inntekter knyttet til salg fra energisentralen.

 Overføringer med krav til motytelse

Overføringer med krav til motytelse viser kr 279 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er særlig økt overføring av ulike statlige refusjonsordninger, samt kr 106 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 76 mill. i høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2018.

 Andre statlige overføringer og andre overføringer

Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 31 mill. lavere enn budsjett. Integreringstilskuddet er om lag kr 21,5 mill. lavere enn forutsatt grunnet lavere mottak av antall flyktninger via IMDI. Dette veies opp av kr 5,3 mill. i økte tilskudd fra andre kommuner når flyktninger flytter til Stavanger i integreringsperioden, samt reduserte tjeneste-kostnader.

I budsjetterte inntekter inngår vel kr 40 mill. som ble overført fra 2018 som merforbruk i virksomhetene til inndekning i 2019 grunnet regelen om +-3 %. Motposten er reduserte kostnader i 2019.

Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør om lag kr 4,7 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF. I tillegg er snaut kr 11 mill. inntektsført i mottatte spillemidler og videreformidlet til eksterne prosjekteiere. Tilsvarende justering av budsjetterte inntekter og kostnader er ikke foretatt i 2019.

 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt utgjør kr 267,2 mill. i 2019 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang.

Frie inntekter 

Frie inntekter (linje 4 og 7 i tabell 3.10) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.

Frie inntekterRegnskapOpprinnelig budsjettJustert budsjettAvvikRegnskap
 20192019201920192018
Skatt -5 317 365-5 097 000-5 068 000-249 365-4 944 822
Skattevekst0,08 %0,03 %0,03 % 0,01 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -3 033 945-3 037 114-3 033 914-31-2 891 502
Inntektsutjevning675 143649 000563 800111 343562 935
Prosjektskjønn-3 3000-3 3000-3 630
Delsum-2 362 102-2 388 114-2 473 414111 312-2 332 197
      
Sum frie inntekter-7 679 467-7 485 114-7 541 414-138 053-7 277 019
Sum endring i prosent av regnskap 20180,06 %0,03 %0,04 %  
Tabell 3.10 Frie inntekter 2019, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 679 mill. i 2019 og dermed kr 138,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2019 ble kr 5 317,4 mill. Dette er en økning på kr 372,5 mill. (7,5 %) sammenlignet med 2018. Nivået er høyere enn budsjettert årsvekst på 2,5 % og gir dermed merinntekter isolert for skatt på kr 249,4 mill. i 2019. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).

Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:

Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør snaut 87 % av all skatteinngang i 2019. Inngangen lokalt økte med kr 312,8 mill. (+7,3 %) sammenlignet med 2018, mens landet hadde en tilsvarende vekst på om lag 4,5 %.

Forskuddsskatten 1 ble på kr 441,1 mill. og dermed kr 26,5 mill. (6,4 %) over fjorårets historisk lave nivå. Landet erfarte en vekst rundt 4,3 %.

Restanseinngangen ble kr 33,3 mill. (13,7 %) høyere enn fjoråret og havnet dermed i øvre sjikt historisk for Stavanger. Kommunene i landet fikk snaut 9 % i tilsvarende vekst. Utvikling i hvor positivt skatteveksten har utviklet seg gjennom året sammenlignet med de to foregående årene for Stavanger kommune framkommer i figur 3.10.

Figur 3.10 Skattevekst i Stavanger kommune- utvikling i årene 2017-2019

Vekstprofilen ved starten av 2019 er påvirket av for mye penger tilført primo 2018 grunnet feilkoblingen i skattemanntallet som ble rettet opp i november samme år. I november 2019 ble resultatene av alle skatteoppgjørene for 2018 kjørt inn i skatteregnskapet – og figuren viser helt klart at Stavanger ble tilført betydelige beløp med bakgrunn i 2018-tall.

Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang 2019 for kommunene framkommer i figur 3.11.

Figur 3.11 Akkumulert skattevekst per måned i 2019

Samlet skatteinngang for kommunene i 2019 ble på kr 170,1 mrd. og gir en vekst på 4,7 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 3,8 % for kommunene i 2019 (jf. forslag til statsbudsjett 2020).

Med bakgrunn i endret skattevekst-nivå i 2019 for både Stavanger kommune og for kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune til kr 675,1 mill. i 2019. Dette innebærer at trekket blir kr 111,3 mill. høyere enn budsjettert og kr 112,2 mill. høyere enn i 2018.

Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 39 671 per innbygger i 2019, en økning på 6,8 % fra 2018. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,0 % til kr 31 928 per innbygger. Tilsvarende veksttall var 0,9 % for Stavanger og 3,1 % for landets kommuner i 2018. Skatteoppgjøret for 2018 viser blant annet at Stavanger ble tilført mer midler enn det som ble forutsatt i skattekortene 2

Utviklingen i 2019 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 124,2 % av landsgjennomsnittet og dermed en etterlengtet endring i utviklingstrenden med en oppgang fra 121,0 % i 2018. Trenden framkommer i figur 3.12 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.12 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet

Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 7,5 %, mens Sola kommune oppnådde 8,1 % og Sandnes kommune 4,1 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,7 % (Kristiansand) til 7,6 % (Bærum). Snittet for ASSS-kommunene ble 5,1 % sammenlignet med 4,7 % for landet.

Rennesøy kommune oppnådde 2,7 % skattevekst, mens Finnøy kommune hadde en lavere vekst på 0,5 %. Rekonstruerte tall for nye Stavanger 2019 vil dermed bli noe lavere enn for Stavanger alene.

Figur 3.13 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommune og landsgjennomsnittet 2019

Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk fra tjuende til attende plass i 2019 på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer fem på listen over skattesterke kommuner i 2019 (med et snitt på 168,6 %) og Oslo kommune ligger på trettende plass med 135,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.

Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2018 og foreløpige regnskapstall for 2019 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.14 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2018-2019.

3.3.2 Driftsutgifter

Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 362,5 mill. og en vekst på 4,8 % fra 2018. Dette resultatet må til dels sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2018
1Lønnsutgifter4 879 4784 717 035162 443103 %4 657 866
2Sosiale utgifter1 251 7311 290 715-38 98497 %1 193 497
3Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon1 199 0771 138 81460 263105 %1 188 613
4Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon2 103 0392 037 53765 502103 %2 010 653
5Overføringer905 871921 262-15 39198 %874 995
6Avskrivninger469 202340 494128 708138 %392 360
 Sum driftsutgifter10 808 39810 445 857362 541103 %10 317 983
Tabell 3.11 Driftsutgifter i 2019. Alle tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter

Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 162 mill. i forhold til budsjett 2019. Nivået utgjør en vekst på 4,8 % sammenlignet med regnskap 2018 og skyldes både ordinær lønnsvekst og økt volumvekst gjennom blant annet strengere bemanningsnormer, herunder lærer-normen. Budsjettavviket i 2019 må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (syke- og foreldrepenger).  Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.

Sosiale utgifter (linje 2) innehar isolert sett høyere vekst grunnet merforbruk lønn og samtidig et større, samlet mindreforbruk grunnet lavere pensjon i 2019. Se punkt 3.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mer forbruk på til sammen kr 60,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men er relativt stabilt i forhold til forbruk 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2019 på kr 65,5 mill., og viser en økning på 4,6 % i forhold til 2018. Økningen skyldes i all hovedsak økt kjøp fra kommunale foretak og IKS, og da særskilt innenfor selvkostområdene. Dette må sees i sammenheng med andre salgs- og leieinntekter under pkt. 3.3.1 Det har også vært en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene.

Overføringer

Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 15,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men viser en økning på 3,5 % fra 2018.

Avskrivninger

Avskrivningsnivået (linje 6) er kr 76,8 mill. høyere i 2019 sammenlignet med 2018 og kr 128,7 mill. høyere enn budsjettert, grunnet noe tidsetterslep i budsjettet. Samlet budsjettavvik på avskrivninger utgjør om lag en tredjedel av budsjettavviket på samlede driftskostnader. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.

3.3.3 Pensjonsutgifter

Pensjonsberegningene for 2019 ble foretatt før 2018-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 796,4 mill. er i 2019 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 72,4 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 5 % høyere enn i 2018. I 2019 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 170,9 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 77,1 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2019 er kr 107,1 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2018 en inntektsføring på kr 53,3 mill. Forskjellen utgjør kr 53,7 mill. i resultatforbedring.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 533,2 mill. per 31. desember 2019 og viser en økning på kr 107,1 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.15 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2010 til 2019.

Stavanger kommune har satt av kr 263,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 27,2 mrd. i 2018 til kr 28,5 mrd. i 2019.

Figur 3.15 Utvikling av premieavvik 2010-2019 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader
Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

 

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.12 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 37,8 mill. mot justert budsjett 2019. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

LinjeEksterne finanstransaksjoner.Regnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2018
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-445 255-414 126-31 129104,3-425 650
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter572 385579 090-6 70598,6579 518
3Sum eksterne finanstransaksjoner127 130164 964-37 834 153 868
Tabell 3.12 Eksterne finanstransaksjoner, alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,5 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 3,6 mill. lavere enn budsjett. Hovedårsaken er at lånerammen for investeringslån i 2019 ikke ble fullt ut disponert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 0,5 mill. lavere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 240,2 mill. i 2019 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 1 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 20,5 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,29 mrd. i 2019, noe som er kr 263 mill. høyere enn i 2018. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,9 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 8,5 mill., netto realisert gevinst på kr 0,9 mill. og direkteavkastning på kr 21,2 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 30,6 mill. i 2019. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 3.6 og Årsrapport 2019 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer med kr 271,4 mill. Dette kr 249,4 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.13. Midlene er sammen med fjorårets mindreforbruk benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 209,8 mill. og netto avsetning alle fond med kr 112,7 mill. Dette gir et regnskapsmessig mindreforbruk med kr 148,9 mill. i 2019 sammenlignet med planlagt nivå.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2019Justert budsjett 2019AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2018
1Netto driftsresultat -271 351-21 949-249 4021236 %-261 326
2Bruk av tidligere års mindreforbruk-200 013-200 000-13100 %-178 148
3Bruk av disposisjonsfond-133 276-105 415-27 861126 %-156 245
4Bruk av bundne fond-124 755-136 02111 26692 %-149 568
5Sum bruk av avsetninger-458 043-441 436-16 607104 %-483 961
6Overført til investeringsregnskapet209 785209 7850100 %167 295
7Avsetning til disposisjonsfond289 382238 11551 267122 %256 840
8Avsetninger til bundne fond81 35115 48565 866525 %121 139
9Sum avsetninger580 518463 385117 133125 %545 274
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-148 8770  -200 013
Tabell 3.13 Årsresultat 2019 - driftsregnskapet
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 458,0 mill. i 2019 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 580,5 mill. (linje 9). Sistnevnte økte noe fra 2018 grunnet høyere overføringer til investeringer. Overføringen til investeringene utgjør om lag 2,0 % av driftsinntektene i 2019 (tilsvarende 1,6 % i 2018) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2018 om å styrke disposisjonsfond og for bruk av disposisjonsfondet i tertialsakene. Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes primært at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført iht. delegasjonsreglementet og uten tilsvarende budsjettjustering. Klima- og miljøfondet har kun finansiert kr 4,2 mill. av planlagte tiltak på kr 10 mill. Likeså har enkelte andre budsjetterte tiltak blitt rimeligere enn forutsatt. Ved årsslutt er det avsatt kr 8,3 mill. i urealisert gevinst til kursreguleringsfondet iht. tidligere bystyrevedtak.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 81,4 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen med til sammen kr 10,5 mill.

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av kommunestyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2019.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et negativt avvik på kr 41,5 mill. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 % for 2019.

TjenesteområdeRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Oppvekst og utdanning3 265 1073 223 82041 287101,33 223 335
Helse og velferd2 966 7862 920 69546 091101,62 746 449
By- og samfunnsplanlegging60 47165 961-5 49091,759 514
Bymiljø og utbygging558 332580 297-21 96596,2541 774
Innbygger- og samfunnskontakt243 362251 755-8 39396,7219 907
Stab og støttefunksjoner316 982327 037-10 05596,9284 364
Sum tjenesteområdene7 411 0407 369 56541 475100,67 075 344
Tabell 3.14 Økonomisk resultat per tjenesteområde. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og utdanning

Regnskapsresultatet samlet for Oppvekst og utdanning viser et merforbruk på kr 41,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,22 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,3.

Oppvekst og utdanningRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Stab Oppvekst og utdanning34 68636 692-2 00694,535 876
Barnehage1 097 3951 071 29926 096102,41 048 155
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud91 68091 6384210089 306
Grunnskole1 359 5891 338 64920 940101,61 317 012
Johannes læringssenter116 480121 498-5 01895,9186 463
Stavanger kulturskole41 15440 896258100,639 776
Pedagogisk-psykologisk tjeneste47 13448 475-1 34197,243 575
Ungdom og fritid65 60067 088-1 48897,871 006
Helsestasjon og skolehelsetjenesten83 60786 650-3 04396,578 473
EMbo60 12860 149-2110063 455
Barnevernstjenesten267 653260 7866 867102,6250 237
Sum Oppvekst og utdanning3 265 1073 223 82041 287101,33 223 335
Tabell 3.15 Oppvekst og utdanning. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsresultatet for grunnskolene og barnehagene i Stavanger, som har de største budsjettrammene innenfor oppvekst og utdanning, viser begge merforbruk. Det samme gjør barnevernet.

Skolenes merforbruk knyttes til høye strømutgifter, merutgifter til private skoler og kostnader knyttet til barn som går på skole i andre kommuner.

Barnehagenes merforbruk knyttes i hovedsak til overført merforbruk fra 2018, samt bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær.

Barnevernet har hatt vekst i klientutgifter og utgifter til statlige tiltak.

Helse og velferd

Regnskapsresultatet samlet for Helse og velferd viser et merforbruk på kr 46,1 mill. av en samlet netto budsjettramme på kr 2,92 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,6.

Helse og velferdRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Helse- og sosialkontor604 852575 60129 251105,1666 128
NAV304 561304 656-95100298 813
Fysio- og ergoterapitjenesten69 98670 588-60299,164 380
Helsehuset i Stavanger24 58223 611971104,123 237
Hjemmebaserte tjenester190 432179 26411 168106,290 707
Bofellesskap478 235473 8814 354100,9447 550
Alders- og sykehjem865 350860 8884 462100,5837 069
Stavanger legevakt64 72561 4453 280105,359 792
Rehabiliteringsseksjonen60 13959 318821101,446 726
Arbeidstreningsseksjonen14 26015 352-1 09292,913 032
Boligkontoret7 9828 136-15498,17 414
Flyktningseksjonen117 524113 3774 147103,732 067
Dagsenter og avlastningsseksjonen209 281202 5776 704103,3193 483
Tekniske hjemmetjenester4 8268 209-3 38358,82 443
Krisesenteret i Stavanger13 58712 885702105,412 994
Sentrale midler levekår-179 714-163 673-16 041109,8-156 624
Sentrale midler legetjeneste77 37275 5201 852102,572 102
Stab Helse og velferd38 80739 060-25399,435 135
Sum Helse og velferd2 966 7862 920 69546 091101,62 746 449
Tabell 3.16 Helse og velferd. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

De største utfordringene i 2019 har vært knyttet til tjenestene ved helse- og sosialkontorene og hjemmebaserte tjenester. I 2019 var det en kostnadsvekst i kjøp av tjenester fra eksterne leverandører på 6 %. Veksten i kostnader av kan i all hovedsak knyttes til økning i kjøp av Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og økte utgifter til utskrivningsklare pasienter. Hjemmebaserte tjenester har hatt en nedgang i bestilte tjenester og har et merforbruk som en følge av utfordringer med å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå.
Foreløpige prognoser for tilskudd ressurskrevende tjenester indikerer fortsatt vekst i tilskudd som kommunen mottar. Brukergruppen som er omfattet av ordningen ressurskrevende tjenester mottar i all hovedsak tjenester fra virksomhetene dagsenter og avlastning, bofellesskap og helse- og sosialkontorene. Merforbruket i disse virksomhetene kan til dels ses i sammenheng med økning i utgiftene knyttet til denne brukergruppen.

Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetsområdene i kap. 6.

Bymiljø og utbygging

Regnskapet samlet for Bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 21,96 mill. av en netto budsjettramme på kr 580,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 96,2. I tjenesteområdet er det store svingninger innenfor rammen, særlig for Miljø, Stavanger Eiendom og Renovasjon.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Stab Bymiljø og utbygging5 7976 245-448 92,8 4 656
Juridisk9 85510 482-627 94,0 11 195
Stavanger Eiendom260 623273 654-13 031 95,2 265 137
Park og vei169 204172 700-3 496 98,0 173 236
Idrett110 549107 6902 859 102,7 100 511
Vannverket-63 - -63 - -536
Avløpsverket1 638 - 1 638 - -1 406
Renovasjon4 8421404 702 3 458,5 122
Plan og anlegg-16 - -16 - -301
Miljø-3 9929 362-13 354 -42,6 -10 828
Triangulum-10424-128 -431,9 -11
Sum Bymiljø og utbygging558 332580 297-21 965 96,2 541 774
Tabell 3.17 Bymiljø og utbygging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Årsaken til mindreforbruket hos Miljø er tilknyttet høyere inntekter enn budsjettert fra piggdekkavgiften og en mindre kostnad enn antatt i forbindelse med pant på gamle vedovner. Miljø har også brukt mindre enn budsjettert av klima- og miljøfondet.

Hos Stavanger eiendom skyldes avviket hovedsakelig mindre bruk av vedlikeholdstjenester enn antatt, i tillegg til en merinntekt hos energisentralen.

Renovasjon har hatt høyere utgifter enn antatt i forbindelse med kommunesammenslåingen, i tillegg til kostnader tilknyttet høyere avfallsmengde per innbygger, utlevering av større restavfallsbeholdere og at ettersorteringsanlegget var i full drift senere enn planlagt. Selvkostområdet fikk dermed et fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. I underskuddet inngår også kr 0,67 mill. som gjelder Finnøy kommune da Stavanger overtok for tjenesten og viderefakturering av kostnadene. Se nærmere kommentar i note 21.

Også øvrige selvkosttjenester tappet tidligere opptjente reserver i 2019.

By- og samfunnsutvikling

Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 5,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 65,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 91,7.

By- og samfunnsplanleggingRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Stab By- og samfunnsplanlegging9 27013 108-3 83870,77 163
Byggesaksavdelingen2 3003 909-1 60958,83 071
Byutvikling22 71122 781-7099,722 397
Beredskap og samfunnsutvikling10 9239 2951 628117,511 396
Kart og digitale tjenester15 26716 868-1 60190,515 488
Sum By- og samfunnsplanlegging60 47165 961-5 49091,759 514
Tabell 3.18 By- og samfunnsplanlegging. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det positive avviket skyldes i hovedsak lavere utgifter til digitalisering av arkivet, da digitalisering av arkivene på Finnøy og Rennesøy fikk høyere prioritet i 2019. Kart og digitale tjenester fikk dekket lønnsmidler av Vann- og avløp til en stilling til oppmåling for å få på plass arealer på alle bygg i matrikkelen i Finnøy og Rennesøy, utførte alle oppmålingsoppgaver for Rennesøy, samt at høy aktivitet i boligmarkedet medførte høyere inntekter ved salg av meglerpakker.

Innbygger- og samfunnskontakt

Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 8,4 mill. av en budsjettramme på kr 251,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,7.

Innbygger- og samfunnskontaktRegnskap 2019Just. budsjett 2019Avvik 2019 Forbruk %Regnskap 2018
Smartby8 23110 116-1 88581,48 744
Næring15 46816 481-1 01393,97 094
Kommunikasjon9 4239 488-6599,39 137
Kultur178 623180 276-1 65399,1166 900
Innbyggerdialog19 21421 903-2 68987,716 248
Stab Innbygger- og samfunnskontakt2 4722 865-39386,32 145
Politisk sekretariat9 93110 626-69593,59 639
Sum Innbygger- og samfunnskontakt243 362251 755-8 39396,7219 907
Tabell 3.19 Innbygger- og samfunnskontakt. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

På Kulturavdelingen skyldes mindreforbruket i hovedsak at driftsmidler på kr 1,6 mill. til Holmeegenes ikke ble utbetalt. Flytting ble gjennomført i 2019, og drift vil komme i 2020. Politisk sekretariat hadde langtidssykemeldte og har lavere driftsutgifter som følge av at det ikke har vært gjennomført kurs/opplæringer/reiser i 2019. Smartby har hatt forsinkelser i leveranser av noen prosjekter, og innbyggerdialog har hatt lavere lønnskostnader som følge av høyt sykefravær.

3.4 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2019 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.20.

 Hovedoversikt - BalanseNoterRegnskap 2019Regnskap 2018
 EIENDELER   
1Anleggsmidler 28 617 30127 518 137
2Faste eiendommer og anlegg713 759 87813 546 585
3Utstyr, maskiner og transportmidler7731 709682 618
4Utlån112 788 4812 655 955
5Konserninterne langsiktige fordringer11, 16849 093880 112
6Aksjer og andeler12898 270792 469
7Pensjonsmidler59 589 8708 960 397
8Omløpsmidler 3 492 0133 134 132
9Kortsiktige fordringer13, 16628 832571 762
10Premieavvik5533 202426 146
11Aksjer og andeler 00
12Obligasjoner14548 313522 160
13Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 781 6671 614 064
14SUM EIENDELER 32 109 31430 652 268
 EGENKAPITAL OG GJELD   
15Egenkapital 10 569 57810 397 540
16Disposisjonsfond10703 901644 294
17Bundne driftsfond10123 447166 895
18Ubundne investeringsfond10218 72129 395
19Bundne investeringsfond1050 36159 548
20Regnskapsmessig mindreforbruk18148 877200 013
21Kapitalkonto259 364 1139 337 237
22Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift15-39 841-39 841
23Langsiktig gjeld 19 806 07218 570 373
24Pensjonsforpliktelser511 019 57810 356 908
25Ihendehaverobligasjonslån95 930 0005 130 000
26Sertifikatlån 00
27Andre lån92 792 4943 019 465
28Konsernintern langsiktig gjeld9, 1664 00064 000
29Kortsiktig gjeld 1 733 6641 684 356
30Annen kortsiktig gjeld161 733 6641 684 356
31SUM EGENKAPITAL OG GJELD 32 109 31430 652 268
 MEMORIAKONTI   
32Memoriakonto 605 408442 328
33Ubrukte lånemidler 584 604421 535
34Andre memoriakonti 20 80420 793
35Motkonto til memoriakontiene -605 408-442 328
Tabell 3.20 Hovedoversikt balanse. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 32,1 mrd. per 31. desember 2019, noe som er kr 1,45 mrd. (4,7 %) høyere enn per 31. desember 2018.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler o.l. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 28,6 mrd. ved utgangen av 2019. Dette er en økning på kr 1,1 mrd. (4 %) fra kr 2018.

Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. ble samlet økt med kr 262 mill. Pensjonsmidlene økte med kr 629 mill., konserninterne langsiktige fordringer er redusert med kr 31 mill., mens aksjer og andeler økte med kr 106 mill. blant annet som følge av kjøp av aksjer i Stavanger Forum AS og i driftsselskapene for Forus Sportssenter. Utlån ble økt med kr 133 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2019 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 830 mill. og startlånene på kr 1,9 mrd.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, aksjer og andeler, obligasjoner, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 3,5 mrd. per 31. desember 2019, noe som er en økning på kr 358 mill. (11 %) fra 2018. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2019 på kr 533 mill. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 år. Akkumulert premieavvik er økt med kr 107 mill. fra 2018 (25 %). Premieavviket er nærmere omtalt i kapittel 3.3.3 og note 5. Bokført verdi av kommunens obligasjoner var på kr 548 mill., og er dermed økt med kr 26 mill. fra 2018. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 1,78 mrd. Økt bankinnskudd på kr 168 mill. er et resultat av blant annet økning i ubrukte lånemidler.

3.4.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2019 på totalt kr 10,6 mrd., noe som er kr 172 mill. (1,65 %) høyere enn ved utgangen av 2018. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 704 mill., bundne driftsfond kr 123 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 219 mill. og kr 50 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 149 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av årsregnskap 2019.

Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2019 på kr 9,4 mrd., noe som utgjør en økning på kr 27 mill. fra 2018. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto vises det til note 24 i årsregnskapet.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2019 økt med netto kr 196,3 mill. Investeringsfond har økt markant med kr 180,1 mill., bundne driftsfond er redusert med kr 43,4 mill. og disposisjonsfondet er økt med kr 59,6 mill. Disposisjonsfond ble tilført kr 197,5 mill. av regnskapsmessig mindreforbruk i 2018. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.21 og 3.23, samt i note 10.

FondDisposisjons-fondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Inngående balanse 1.1.644 294166 89529 39559 548900 132
Avsetninger289 38281 351219 3264 320594 379
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet-133 276-124 75500-258 031
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet-96 499-44-30 000-13 507-140 050
Utgående balanse 31.12.703 901123 447218 72150 3611 096 430
Tabell 3.21 Oversikt over de ulike fond som Stavanger kommune har i 2019 og årets bevegelser. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

Samlede disposisjonsfond utgjør kr 703,9 mill. per 31.12.2019 og er inndelt som følger av tabell 3.22

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2019Regnskap 31.12.2018
Vekstfond 14 350 21 350
Pensjonsfond 263 535 184 535
FOU-fond ROP-lidelser 9 000 10 000
Miljøfond 23 970 13 000
Nye Stavanger - Kompetanse 4 099 4 710
Digitaliseringsfond 98 140 100 000
Flyktning - Integreringsmidler 33 550 37 050
Asylant - vertskommune0 2 300
Kulturbyfond00
Kursreguleringsfond 67 469 59 200
Disposisjonsfond - generelt 189 788 212 149
Sum disposisjonsfond 703 901 644 294
Tabell 3.22 Oversikt over diposisjonsfond i Stavanger kommune per 31.12.2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond kan etableres og benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret i 2019 eller ved delegert fullmakt. Endringene i 2019 er følgelig basert på politiske vedtak og framkommer oppsummert av tabell 3.23. Måloppnåelser er nærmere omtalt i kapittel 3.1.6.

Disposisjonsfond - alle årets bevegelser20192018
Inngående balanse 01.01.644 294543 698
Netto reduksjon, jf. +/- 3 % fra året før-13 657-42 612
Opprinnelig budsjett - netto bruk-7400
Tilført overskuddet fra året før197 513181 148
Netto bruk / avsetning i 1. og 2. tertial-124 217-36 655
Avsetning særskilte saker 950
Netto bruk av vekstfondet-7 000-12 150
Netto bruk av klima- og miljøfond-4 230 
Netto bruk fond div. saker-4 118-3 742
Netto avsetning til kursreguleringsfond8 2690
Netto avsetning til fondet i år, jf. rådmannens fullmakt ved +/-3%7 78713 657
Sum utgående balanse 31.12.703 901644 294
Tabell 3.23 Oversikt over årets bevegelser ad disposisjonsfond i Stavanger kommune for 2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Ved årsavslutningen er kr 8,3 mill. av urealiserte gevinster satt av til kursreguleringsfondet i henhold til bystyrets retningslinjer for finansforvaltning. Se nærmere omtale om risikoanalyse i kapittel 3.6

Bystyret vedtok klima- og miljøtiltak for kr 10 mill. i budsjettet for 2019, hvorav kr 4,2 mill. er benyttet. Ved en inkurie ble ikke budsjettet justert i 2. tertial i henhold til reell framdrift og eldre tiltaksplaner. Kommunedirektøren vil komme tilbake til revidert plan for 2020.

Øvrige fond

Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2019 utgjør bundne driftsfond kr 123,4 mill. Herav utgjør selvkostfond om lag kr 29,7 mill. (redusert med kr 13,9 mill.) og kommunesammenslåingsprosjektet Nye Stavanger kr 10,5 mill. (redusert med kr 21,0 mill.)

Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 218,7 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler. Ved inngangen av året var fondet kun kr 29,4 mill.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2019 på kr 19,8 mrd. Dette er en økning på kr 1 236 mill. (6,7 %) fra 2018. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 663 mill. og kr 573 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2019 var kr 1,4 mrd. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld ble økt med kr 52 mill. fra 2018 til 2019.

Det gjenstod kr 585 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2019. Dette omfatter både udisponerte startlån og investeringslån.

3.5 Likviditet og soliditet

3.5.1 Likviditet

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er styrket per 31. desember 2019. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2019 på 1,7.

 20152016201720182019
Likviditetsgrad 11,471,641,91,852,01
Tabell .3.24 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

 20152016201720182019
Likviditetsgrad 20,781,031,31,271,34
Tabell 3.25 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i kapittel 3.6.

3.5.2 Soliditet

Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

 20152016201720182019
Egenkapitalprosent31,330,732,333,932,9
Tabell 3.26 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2019 på 32,9 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak vil over tid bidra til å svekke soliditeten.

3.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2010-2019 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 304 mill. i 2019 som følge av at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL2010201120122013201420152016201720182019
Omløpsmidler 01.01.1 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 132
Omløpsmidler 31.121 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 1323 492 013
Endring omløpsmidler-75 195320 449158 926-137 116190 895342 783393 260294 27282 254357 881
Kortsiktig gjeld 01.01.1 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 680 237
Kortsiktig gjeld 31.121 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 680 2371 733 664
Endring i kortsiktig gjeld-82 987286 10376 310-60 49270 88957 33073 123-80 38474 33153 427
Endring i arbeidskapital7 79234 34682 616-76 624120 006285 454320 136374 6567 923304 454
Tabell 3.27 Endring i arbeidskapital 2010-2019. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2019 var på kr 1,2 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 533 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 107 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen økte med kr 197 mill. fra 2018 til 2019. Per 31. desember 2019 var premieavviket ca. 15 % av omløpsmidlene. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2010-2019.

Arbeidskapital 2010 -201912/31/201012/31/201112/31/201212/31/201312/31/201412/31/201512/31/201612/31/201712/31/20181/1/2019
Omløpsmidler 31.121 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 8783 134 1323 492 013
Kortsiktig gjeld 31.121 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 9061 680 2371 733 664
Arbeidskapital305 383339 730422 345345 721465 727751 1811 071 3161 445 9721 453 8951 758 349
Herav premieavvik285 507271 538395 791407 617528 271410 950389 708372 805426 146533 202
Korrigert arbeidskapital19 87668 19226 554-61 896-62 544340 230681 6091 073 1681 027 7491 225 148
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap7 79234 34782 615-76 624120 006285 454320 135374 6567 923304 454
Endring / korrigert arbeidskapital-24 28548 316-41 638-88 450-648402 774341 379391 559-45 418197 398
Tabell 3.28 Arbeidskapital 2010-2019, korrigert for premieavvik. Alle tall i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 183 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.

Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr2010201120122013201420152016201720182019
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser4 8025 3475 7436 2346 9097 4177 7988 1358 2138 786
- Videre utlån / startlån893101412311400157117841 8601 9081 9502 006
- Ubrukte lånemidler13690211176300374290410422585
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen301287273259245231218204190172
- Lån ifm. Reform 972016129622000
- Lån skolebygg (staten betjener rentene)473456438421403372353323290288
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene)7979858380140145139164232
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner2 9003 4053 4933 8864 3044 5144 9305 1515 1985 504
Tabell 3.29 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 573 mill. fra 2018 til 2019. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 306 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler og nye prosjekt som gir rentekompensasjon.

Figur 3.16 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2010-2019.

Figur 3.16 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2010-2019

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2010-2019, og var per 31. desember 2019 på kr 50 181.

3.6 Finansforvaltning

Formål med finansforvaltningen:

  1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
  2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI. (Principles for responsible investments).

Alle nye finansplasseringer kontrolleres mot at de ikke bryter med kommunens etiske retningslinjer.  Gjennomgangen pr 31.12.19 har ikke avdekket noen plasseringer som er i strid med kommunens reglement på dette området.

Finansforvaltningen i 2019

Den «grønne» delen av finansforvaltning utgjør nå over 9 % av den totale porteføljen og gitt en positiv avkastning på 8,2 % for 2019.  Den totale porteføljen endte opp 5,3 % mot referanseindeksen som var opp 4,7 % for 2019. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,53 %, mot 2,40 % for 2018.

Porteføljen har tilfredsstillende sikkerhet og for aktiva-siden er midlene plassert i henhold til gjeldende finansreglement.

 201720182019
Realiserte poster9,6-8,20,9
Avkastning5,41,35,3
Referanseindeks4,50 %-0,70 %4,60 %
Plasseringer til markedskurser 563 mill.571 mill.604 mill.
Gjennomsnittlig bankinnskudd* 1 892 mill. 2 022 mill.2 285 mill.
Brutto lånegjeld** 8 071 mill.8 149 mill.8 721 mill.
Rentesensivitet ved 1% endring – etter 1 år ) 14 mill. 17 mill. 12 mill.
Gjennomsnittlig lånerenter2,46 %2,40 %2,53 %
*   
* Inkludert kommunale foretak   
** Ekskl. finansiell leasing og forpliktelse EK foretak, og annen langsiktig gjeld   
Tabell 3.30 Nøkkeltall siste 3 år.
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditet

I henhold til finansreglement, kapittel 4, kan en plassere overskuddslikviditeten i markedet, men til lav finansiell risiko og høy likviditet. Alternative plasseringer som kan være aktuelle er pengemarkedsfond og sertifikatlån.  Disse alternativer er ikke valgt, da betingelsene i gjeldende bankavtale gir bedre avkastning.

Stavanger kommunes har en gjeldende hovedbankavtale med SR bank som utgår 31.12.2020.

Låneporteføljen

KreditorGjeld pr. 31.12.2019% av totalgjeldRente Durasjon
Kommunalbanken AS2 37227 %2,10 %1,6
Husbanken2 01923 %1,88 %0,3
Obligasjonslån4 33050 %2,21 %2,2
Sertifikatlån     
Swap-2 190 3,023,5
Netto Gjeld eks. swap8 721100 %2,53 % 
Tabell 3.31 Låneporteføljen
Last ned tabelldata (Excel)

Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.

Låneopptak 
Obligasjonslån 10 år – fast rente 800
Låneopptak u/likviditetseffekt 62
Startlån 200
Avdrag:  
Sum avdrag 01.01. - 31.12.19 490
Brutto lånegjeld pr. 31.12.19[2] 8 721
Tabell 3.32 Status gjeld og avdrag per 31. desember 2019. Alle tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

I henhold til Stavanger bystyrets vedtak i sakene 116/18 den 17.12.18, 59/19, den 17.06.19 og 102/19 den 09.12.19 ble det budsjettert med følgende låneopptak i 2019:

  • 815,6 mill. kr til finansiering av egne investeringer.
  • 200 mill. kr i startlån til videre utlån
  • 135,0 mill. i låneramme Stavanger utvikling KF
  • 30,2 mill. i låneramme til Stavanger Boligbygg KF
  • 6,2 mill. i låneramme til Sølvberget KF
  • 3,0 mill. i låneramme til Stavanger Natur- og idrettsservice

Langsiktige finansielle aktiva

Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning i 2019 på 5,3 % mot indeks på 4,7 %, hvilket er 0,6 % bedre enn indeks. Sett i lys av porteføljens struktur, diversifisering og innhold opp mot referanseindeksen, samt de nasjonale og globale markeder med høyere risiko, så må avkastningen sies å ha vært tilfredsstillende for året.

 201720182019
Endring urealisert gevinst1,4-1,28,5
Netto realisert gevinst9,6-8,20,9
Direkte avkastning 181721,2
Sum 297,530,6
Tabell 3.33 Avkastning siste 3 år. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstest

Stresstest201720182019
Mulig tap vil utgjøre:36,137,133,9
Utvikling bufferfond59,259,267,5
Tabell 3.34 Stresstest
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstesten viser et mulig tap på kr 33,9 mill. for 2019 mot kr 37,1 mill. ved utgangen av 2018 for kommunens samlede finansforvaltning. Denne stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp mot kommunens aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden.

Ved årsslutt er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 67,5 mill. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste gjeldende «innlåns-/utlåns verktøy» som gir god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement skal eventuelle realiserte kursgevinster avsette dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.