3.1 Økonomiske hovedtall
Økonomiske resultat omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 10. Konsoliderte regnskapstall for kommunekonsernet foreligger i kapittel 13.
Resultatene er bedre enn forventet
De økonomiske resultatene i 2019 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 271,4 mill., tilsvarende 2,5 % av samlede driftsinntekter. Nivået er høyere enn det budsjetterte netto driftsresultatet på 0,2 %.
Flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:
Høyere skatteinngang både lokalt og nasjonalt, medførte endrede inntekter og utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 138 mill. høyere sammenlignet med de statlige styringssignalene i høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 38 mill. høyere enn forventet og pensjonsutgiftene ble kr 32 mill. lavere enn budsjettert.
Tjenesteområdene hadde til sammen et merforbruk på kr 41,5 mill. i 2019, tilsvarende 0,6 % av en samlet budsjettramme på kr 7,4 mrd. Dette skyldes at områdene Oppvekst og utdanning og Helse og velferd hadde et samlet merforbruk på kr 87,4 mill. De resterende tjenesteområdene hadde et mindreforbruk i 2019.
Samlet gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk i driften på kr 148,9 mill.
Lavere investeringsnivå i 2019
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019 og om lag kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble kr 251 mill. og kr 59 mill. høyere enn justert budsjett i 2019. Investeringsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0.
Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet. Til slutt omtales finansforvaltningen for 2019.
3.1.1 Finansielle målsettinger
Stavanger kommune har veletablerte, langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.
I tillegg til de tre styringsmålene som bystyret i Stavanger har vedtatt, har Fellesnemnda for nye Stavanger kommune i sak FN 37/18 anmodet om oppfølging av ytterligere to økonomiske måltall som retningsgivende i 2019 – på veien til en ny kommune 01.01.2020. Målene har vært førende for bystyrets behandling av handlings- og økonomiplan 2019-2022, disponeringen av årsresultatet for 2018 og påfølgende justering av budsjett 2019. Følgelig rapporteres det på samtlige måltall for 2019. Se tabell 3.1.
Foreløpig foreligger ikke konsoliderte måltall for konsernet som styringsmål.
Økonomiske mål | Mål | 2019 | 2018 | Gjennomsnitt siste 5 år |
---|---|---|---|---|
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene | 3 % | 2,5 % | 2,5 % | 3,5 % |
Investeringer, andel egenfinansiering | > 50 % | 55 % | 72 % | 57 % |
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene | < 60 % | 63 % | 61 % | 61 % |
Investeringer i prosent av driftsinntektene | < 11-12 % | 8 % | 11 % | 11 % |
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene | 6 % | 6,6 % | 6,2 % | 4,7 % |
Netto driftsresultat ble på 2,5 % i 2019 og er betydelige bedre enn budsjettert. Det langsiktige målet for Stavanger er på 3,0 % og strengere enn Fellesnemndas anbefaling om minimum 2 % på kort sikt. Egenfinansieringsgraden ble 55 % og innfrir kommunens langsiktige målsetning på minimum 50 %. Gjeldsgraden havnet på 63 % og like i overkant av målet om lavere enn 60 %. Investeringene utgjorde kun 8 % av driftsinntektene i 2019. Disposisjonsfond havnet over det lokale kravet med 6,6 % av driftsinntektene. Samtlige måloppnåelser ble bedre enn budsjettert og alle utenom gjeldsgraden nådde ønsket nivå.
Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.
3.1.2 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat i 2019 ble kr 271,4 mill. og utgjorde 2,5 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,2 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene.
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.
Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune et gjennomsnittlig resultat på 3,5 %, hvilket er rett over det langsiktige måltallet om minimum 3 %. De siste årene med høyere skatteinngang nasjonalt enn forventet har særlig bidratt til de gode resultatene i årene etter den raske omstillingen i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1.
Netto driftsresultat for ASSS-kommunene i 2019 falt til 3,0 % fra 3,4 % i 2018, mens gjennomsnitt alle kommuner falt til 1,4 % fra 2,3 % i 2018. (2019 er ureviderte bykassetall.) For Stavanger kommunes konsoliderte regnskap (bykasse inkl. kommunale foretak) er netto driftsresultat 2,4 % i 2019 (2,3 % i 2018).
3.1.3 Gjeldsgrad
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.
Ved utgangen av 2019 hadde kommunen en brutto lånegjeld på kr 8,8 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 2,0 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusive startlån på 82 %, og en gjeldsgrad eksklusivt startlån på 63 %. Opprinnelig budsjett 2019 innebar en gjeldsgrad på 66 %. Resultatet ble lavere grunnet høyere inntekter og lavere låneopptak enn budsjettert.
Gjeldsgraden var følgelig også i 2019 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.
3.1.4 Egenfinansiering av investeringer
Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid bør være minst 50 % egenfinansiert for å unngå at for store lånekostnader veltes over på framtidige generasjoner.
Egenfinansiering av investeringer i 2019 tilsvarer 55 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF og avsetninger). Dette er bedre enn nivået på 35 %, som ble forventet ved tertialrapporteringen per 31. august2019. Kommunens langsiktige mål ble innfridd i 2019.
Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år og er avhengig av størrelsen på de ulike egenfinansieringskildene, samt investeringsnivået. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.2.1. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2010-2019.
3.1.5 Investeringsnivå
En viktig forutsetning til kommunens økonomiske måltall er et investeringsnivå som ikke er høyere enn 11-12 % av driftsinntektene. Figur 3.4 viser investeringsnivå i prosent av driftsinntektene i perioden 2010-2019. Utviklingen har vært i ønsket retning – med et fallende nivå siden toppårene fra 2010-2013.
3.1.6 Disposisjonsfond
Disposisjonsfond
Et disposisjonsfond gir en økonomisk robusthet til å møte den betydelige risikoen som ligger i den samlede tjenesteutøvelsen og i investeringsprosjektene til en kommune.
I tillegg gir det økonomisk handlekraft når forutsetningene endrer seg raskt i uønsket retning. Disposisjonsfullmakten og ansvar for fondsnivå ligger hos by-/kommunestyret.
Fellesnemnda anmodet om at disposisjonsfond bør utgjøre minimum 6 % av driftsinntektene i 2019, jf. FN sak 37/18. Målet har vært førende for bystyrets behandling av budsjett- og økonomisaker for 2019 og er innlagt som prikket linje i figur 3.5 da det ikke har vært et gjeldende mål historisk.
Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 6,6 % av driftsinntektene ved utgangen av 2019, like over nivået ved utgangen av 2018. Nivået innebærer at oppbyggingen av fondet gjennom mindreforbruket fra årsregnskapet for 2018 i all hovedsak har gått med til å finansiere særskilte tiltak i drift og investeringer i løpet av 2019, jf. bystyrets vedtak i tertialsakene.
Selv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklingen og sakene i 2019 hvor viktig det er å bygge opp disposisjonsfond i gode tider for å skape handlekraft i framtiden.
Se nærmere omtale om sammensetningen av fondene og årets bevegelser i avsnitt 3.4.2.
3.1.7 Investeringsregnskapet
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019. Det er om lag kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere investeringsprosjekter. Investeringsinntektene ble i 2019 kr 251 mill., som er kr 59 mill. høyere enn justert budsjett.
Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utbetalt startlån og høyere inntekter enn forventet medførte at finansieringsbehovet i 2019 ble kr 435 mill. lavere enn justert budsjett. Omfanget ble noe større enn avdekket ved tertialrapporteringene. Som følge av dette ble bruk av lån kr 496 mill. lavere enn budsjett. Udisponerte lånemidler fra 2019 er forventet brukt i løpet av 2020 for å finansiere utgifter som blir forskjøvet mellom regnskapsårene. Låneopptaket bidrar isolert sett til økt gjeldsgrad.
Hovedoversikt investering | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|
Sum investeringsinntekter | -251 072 | -192 418 | 58 654 | -529 293 |
Brutto investeringsutgifter | 843 314 | 1 062 133 | 218 819 | 1 131 456 |
Finanstransaksjoner | 875 673 | 1 032 926 | 157 253 | 512 636 |
Finansieringsbehov | 1 467 915 | 1 902 641 | 434 726 | 1 114 799 |
Dekket slik: | ||||
Bruk av lån | -900 781 | -1 396 251 | -495 470 | -560 618 |
Salg av aksjer og andeler | -227 | - | 227 | -54 |
Mottatte avdrag på utlån | -217 073 | -169 805 | 47 268 | -242 354 |
Overført fra driftsregnskapet | -209 785 | -209 785 | - | -167 295 |
Bruk av disposisjonsfond | -96 499 | -96 800 | -301 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | -44 | - | 44 | -86 |
Bruk av ubundne investeringsfond | -30 000 | -30 000 | - | -80 900 |
Bruk av bundne investeringsfond | -13 507 | - | 13 507 | -63 492 |
Sum finansiering | -1 467 915 | -1 902 641 | -434 726 | -1 114 799 |
Udekket/udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 |
3.1.8 Driftsregnskapet
Driftsregnskapet for 2019 viser et regnskapsmessig resultat på kr 148,9 mill. Resultatet for 2018 var på kr 200 mill.
Driftsinntektene i 2019 ble noe lavere enn driftskostnadene. Dette gir et negativt brutto driftsresultat på kr – 70,7 mill. Resultatet er kr 93,6 mill. lavere enn tilsvarende for 2018 (som ble kr + 22,8 mill.).
Netto driftsresultat ble positivt i 2019 med kr 271,4 mill. Dette er høyere enn forventet i justert budsjett og like over nivået i 2018 på kr 261,3 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.
Hovedoversikt drift | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|
Sum driftsinntekter | -10 737 677 | -10 292 276 | -445 401 | -10 340 817 |
Sum driftsutgifter | 10 808 398 | 10 445 857 | 362 541 | 10 317 983 |
Brutto driftsresultat | 70 721 | 153 581 | -82 860 | -22 834 |
Resultat eksterne finanstransaksjoner | 127 130 | 164 964 | -37 834 | 153 868 |
Motpost avskrivninger | -469 202 | -340 494 | -128 708 | -392 360 |
Netto driftsresultat | -271 351 | -21 949 | -249 402 | -261 326 |
Netto avsetninger, fond | -87 311 | -187 836 | 100 525 | -105 982 |
Overført til investeringsregnskapet | 209 785 | 209 785 | - | 167 295 |
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | -148 877 | 0 | -200 013 |
3.1.9 Balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 457 mill. i 2019. Anleggsmidlene økte med kr 1 099 mill. blant annet som følge av økte pensjonsmidler og aktiverte investeringer. Økningen i omløpsmidler på kr 358 mill. er hovedsakelig et resultat av økning i premieavvik og bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 172 mill., noe som er kr 1 064 mill. mindre enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 54 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 304 mill. fra 2018 til 2019. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i kapittel 3.4.
Balanseregnskapet | Regnskap 2019 | Andel 2019 | Regnskap 2018 | Andel 2018 | Endring 2019-2018 |
---|---|---|---|---|---|
Anleggsmidler | 28 617 | 89,1 % | 27 518 | 89,8 % | 1 099 |
Omløpsmidler | 3 492 | 10,9 % | 3 134 | 10,2 % | 358 |
Sum eiendeler | 32 109 | 100 % | 30 652 | 100 % | 1 457 |
Egenkapital | 10 570 | 32,9 % | 10 398 | 33,9 % | 172 |
Langsiktig gjeld | 19 806 | 61,7 % | 18 570 | 60,6 % | 1 236 |
Kortsiktig gjeld | 1 734 | 5,4 % | 1 684 | 5,5 % | 49 |
Sum egenkapital og gjeld | 32 109 | 100 % | 30 652 | 100 % | 1 457 |
Arbeidskapital | 1 758 | 1 454 | 304 |
3.2 Analyser av investeringsregnskapet
Hovedprioriteringer investering
Hovedprioriteringene i investeringsbudsjettet for 2019 har vært rehabilitering, modernisering og oppføring av nye skoler, barnehager, omsorgsbygg, brannstasjoner og administrasjonsbygg. Anskaffelser og utvikling av eiendommer, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg har også blitt prioritert.
Gjennom året har det blant annet pågått mulighetsstudier for ombygging av rådhuset, tidligfasearbeid med Lervigkvartalet og gjennomføring av anbudskonkurranser for to nye brannstasjoner og for Madlamark skole med idrettshall. Byggeprosjekter som OK19 svømmehall og kontorer, Tasta barnehage, Gautesete skole, og Nye Tou (trinn 2) er ferdigstilt i løpet av året.
Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.
3.2.1 Investeringsinntekter
Inntekter | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
---|---|---|---|---|
Salg av driftsmidler og fast eiendom | 5 464 | 10 000 | 4 536 | 11 853 |
Andre salgsinntekter | 22 000 | 0 | -22 000 | 40 |
Overføringer med krav til motytelse | 59 172 | 15 613 | -43 559 | 74 160 |
Kompensasjon for merverdiavgift | 105 105 | 121 107 | 16 002 | 130 327 |
Statlige og andre overføringer | 59 331 | 45 698 | -13 633 | 312 913 |
Sum inntekter | 251 072 | 192 418 | -58 654 | 529 293 |
Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av eiendom og anlegg, overføringer og refusjoner fra staten og andre, kompensasjon for merverdiavgift, samt overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter ble i 2019 kr 251 mill. og dermed 59 mill. høyere enn justert budsjett.
Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 27,5 mill. I salgsinntektene inngår blant annet oppgjør for salg av parkeringsdekke ved Olav kyrres gate 23/Herbarium på kr 22 mill. og salg av tomter og småsnipper.
Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 105 mill. og var kr 16 mill. under justert budsjett.
Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 119 mill., dvs. kr 57 mill. over budsjett. Overføringene er relatert til justeringsavtaler, refusjoner fra andre herunder anleggsbidrag for nytt sykehus (kr 34,5 mill.), forskjellige tilskudd fra staten som for eksempel investeringstilskudd for Tou scene byggetrinn 2 (kr 7,3 mill.) og spillemidler for flere gjennomførte prosjekter (kr 30 mill.).
3.2.2 Investeringsutgifter
Utgifter | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
---|---|---|---|---|
Lønnsutgifter | 24 420 | 0 | -24 420 | 24 649 |
Sosiale utgifter | 5 990 | 0 | -5 990 | 5 816 |
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon | 882 865 | 1 055 017 | 172 152 | 1 118 342 |
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 9 165 | 0 | -9 165 | 18 481 |
Overføringer | 111 495 | 7 116 | -104 379 | 140 478 |
Renteutgifter og omkostninger | 20 | 0 | -20 | 6 |
Fordelte utgifter | -190 641 | 0 | 190 641 | -176 315 |
Sum utgifter | 843 314 | 1 062 133 | 218 819 | 1 131 456 |
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 843 mill. i 2019. Det er kr 219 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, fordi avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, det vil si endret finansiell framdrift.
Tidsforskyvinger har ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger og endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt.
Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2019 og forbruket per prosjekt.
Eksempler på byggeprosjekter med merforbruk i forhold til budsjettet i 2019 er Nye Tou, 2. byggetrinn (kr 8,2 mill.) og Tasta barnehage (kr 7 mill.).
Av byggeprosjekter med mindreforbruk ift justert årsbudsjett 2019 kan Nye Tou, 3. byggetrinn (kr 14,8 mill.), Gautesete skole (kr 13,1 mill.) og Vaulen skole (kr 9,4 mill.) og Rådhuset (kr 8,8 mill.) nevnes.
Det gjøres oppmerksom på at prosjektenes merforbruk/mindreforbruk skyldes tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.
Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.6. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,1 mrd. Investeringsnivået i 2019 ble kr 258 mill. lavere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.
Figur 3.7 viser brutto investeringsutgifter i 2019 fordelt på hovedområder. Avvikene mellom regnskap og budsjett skyldes i hovedsak tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.
De største investeringsprosjektet i kategorien diverse investeringer er Olav Kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall (kr 24,2 mill.), Nye Tou, byggetrinn 2. (kr 20,2 mill.) I budsjettet inngår også blant annet kr 100 mill. tiltenkt byggemodning Madla/Revheim og Hillevåg (som skal benyttes av Stavanger utvikling KF).
Investeringene i skolebygg i 2019 utgjorde om lag kr 152 mill. De største investeringsprosjektene som inngår her er Gautesete skole (kr 107 mill.), og Nylund skole (kr 18 mill.).
Park og vei har gjennomført investeringer for kr 153 mill. i 2019 her inngår en rekke prosjekter som Hinna idrettsanlegg, rekkefølgekrav (kr 10 mill.), Utskifting av gatelysarmatur (kr 9,3 mill.) Kunstgressbaner på Kvaleberg (kr 8,2 mill.) og Vassøy (kr 7,8 mill.) og park på Tivolifjellet (kr 6,8 mill.).
Investeringer i idrettsbygg i 2019 ble kr 150 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er kjøp av aksjer i Forus Flerbrukshaller AS, Forus Bedriftsidrettsarena AS og Forus Folkehelsesenter AS (kr 70,8 mill.), Stavanger svømmehall/ok19 (kr 22,4 mill.) og Hinna idrettsanlegg (kr 11,2 mill.).
De største investeringsprosjektene for vann, avløp og renovasjon er for Vann – Fornyelse/renovering (kr 43,6 mill.), Avløp – Fornyelse og renovering (kr 39 mill.) og Renovasjon – Nye søppelspann (kr 4,7 mill.).
Av barnehagebygg er Tasta barnehage (30,8 mill.), Ytre tasta barnehage (20,4 mill.) og Tastavarden barnehage (kr 12,8 mill.) de største prosjektene i 2019.
Investeringsutgifter knyttet til Helse og velferd utgjorde om lag kr 66 mill. i 2019. Her inngår blant annet prosjektene Midlertidige lokaler legevakten (kr 11,3 mill.), rehabilitering institusjoner og bofellesskap (kr 17 mill.) og Bofellesskap på Hinna (kr 7,2 mill.). Prosjektene til Stavanger boligbygg KF er ikke inkludert.
Det største prosjektet knyttet til kirkelig formål i 2019 er Domkirken 2025 (kr 24 mill.)
Ferdigstilte byggeprosjekter 2019
• Rehabilitering av Olav kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall
• Rehabilitering av Gautesete skole
• Garderober og fasade ved Stavanger idrettshall
• Nye Tou, byggetrinn 2
• Utbygging Nylund skole
3.2.3 Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet
Finanstransaksjoner | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
---|---|---|---|---|
Avdrag på lån | 143 489 | 114 000 | -29 489 | 158 361 |
Utlån | 402 538 | 554 000 | 151 462 | 236 578 |
Kjøp av aksjer og andeler | 106 000 | 145 600 | 39 600 | 74 236 |
Dekning av tidligere års udekket | 0 | 0 | 0 | 0 |
Avsatt til ubundne investeringsfond | 219 326 | 219 326 | 0 | 29 895 |
Avsatt til bundne investeringsfond | 4 320 | 0 | -4 320 | 13 565 |
Sum finansieringstransaksjoner | 875 673 | 1 032 926 | 157 253 | 512 636 |
Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 876 mill. og er kr 157 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 144 mill., og er om lag kr 30 mill. over budsjettet.
Det ble avsatt kr 219 mill. på ubundne investeringsfond som følge av kjente tidsforskyvninger i flerårige byggeprosjekter, jf. tertialrapporteringer per 30. april og 31. august 2019. Midlene benyttes til finansiering av investeringer i forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2020-2023. Avsetninger til bundne investeringsfond på kr 4 mill. gjelder i hovedsak øremerkede midler tilknyttet anleggsbidragsavtalene mellom kommunen og Helse Stavanger HF om byggingen av nytt sykehus, og refusjon fra statens vegvesen knyttet til overtakelse av fylkesveier.
3.2.4 Finansiering av investeringer
Finansiering av investeringer | Regnskap | Reg. budsjett | Avvik | Regnskap i fjor |
---|---|---|---|---|
Bruk av lån | 900 781 | 1 396 251 | 495 470 | 560 618 |
Salg av aksjer og andeler | 227 | 0 | -227 | 54 |
Mottatte avdrag på utlån | 217 073 | 169 805 | -47 268 | 242 354 |
Overført fra driftsregnskapet | 209 785 | 209 785 | 0 | 167 295 |
Bruk av tidligere års udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 |
Bruk av disposisjonsfond | 96 499 | 96 800 | 301 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 44 | 0 | -44 | 86 |
Bruk av ubundne investeringsfond | 30 000 | 30 000 | 0 | 80 900 |
Bruk av bundne investeringsfond | 13 507 | 0 | -13 507 | 63 492 |
Sum finansiering | 1 467 915 | 1 902 641 | 434 726 | 1 114 799 |
Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,47 mrd., som er kr 435 mill. lavere enn budsjettert.
Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, lavere utbetalt startlån og høyere inntekter en forventet medførte at finansieringsbehovet i 2019 ble lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Som følge av dette ble bruk av lån kr 496 mill. lavere enn budsjett.
Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 45 % av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 55 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til overføringer fra staten, fylkeskommunen og andre (kr 118 mill.), mottatt momskompensasjon (kr 105 mill.), overføring fra drift (kr 210 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt bruk av disposisjonsfond (kr 97 mill.).
Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.
3.3 Analyser av driftsregnskapet
I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2019 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.
Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-9.
3.3.1 Driftsinntekter
Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2019 ble kr 10 738 mill. Dette er en økning på kr 397 mill. tilsvarende 3,8 % fra 2018. Sett mot justert budsjett 2019 viser regnskapet merinntekter på kr 445 mill. Kr 81,4 mill. av driftsinntektene er overført til 2020 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2019 (tilsvarende i 2018 var kr 121,1 mill.). Herav medfører kommunereformarbeidet kr 21 mill. i lavere overføring, jf. oppstart av nye Stavanger kommune 1. januar 2020.
Figur 3.9 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 50 % av de totale driftsinntektene i 2019 (48 % i 2018).
Linje | Driftsinntekter | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Brukerbetalinger | -465 584 | -466 236 | -652 | 100 | -462 852 |
2 | Andre salgs- og leieinntekter | -681 190 | -622 468 | 58 722 | 109 | -643 428 |
3 | Overføringer med krav til motytelse | -1 251 271 | -972 571 | 278 700 | 129 | -1 226 218 |
4 | Rammetilskudd | -2 358 802 | -2 470 114 | -111 312 | 95 | -2 328 567 |
5 | Andre statlige overføringer | -292 256 | -313 370 | -21 114 | 93 | -348 980 |
6 | Andre overføringer | -103 987 | -113 517 | -9 530 | 92 | -120 396 |
7 | Skatt på inntekt og formue | -5 317 365 | -5 068 000 | 249 365 | 105 | -4 944 822 |
8 | Eiendomsskatt | -267 221 | -266 000 | 1 221 | 100 | -265 555 |
9 | Sum driftsinntekter | -10 737 677 | -10 292 276 | 445 401 | 104 | -10 340 818 |
Brukerbetalinger
Brukerbetalingene (linje 1) viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett for 2019. Sammenlignet med regnskap 2018 viser brukerbetalingene en økning på kr 2,7 mill. (0,6 % vekst). Gebyrene er økt samtidig som gratis kjernetid og moderasjonsordninger er økt i omfang og volumet for noen av tjenestene er noe lavere, blant annet antall barnehagebarn.
Andre salgs- og leieinntekter
Andre salgs- og leieinntekter er kr 59 mill. høyere enn budsjettert og viser en vekst på 5,9 % fra 2018. Dette skyldes særlig høyere inntekter fra vann- og avløpsgebyrer, fortsatt høye inntekter fra Gamlingen, samt inntekter knyttet til salg fra energisentralen.
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer med krav til motytelse viser kr 279 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er særlig økt overføring av ulike statlige refusjonsordninger, samt kr 106 mill. i høyere refusjonsinntekter knyttet til fødselspenger og sykefravær og kr 76 mill. i høyere momsinntekter enn budsjettert. Alle disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2018.
Andre statlige overføringer og andre overføringer
Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 31 mill. lavere enn budsjett. Integreringstilskuddet er om lag kr 21,5 mill. lavere enn forutsatt grunnet lavere mottak av antall flyktninger via IMDI. Dette veies opp av kr 5,3 mill. i økte tilskudd fra andre kommuner når flyktninger flytter til Stavanger i integreringsperioden, samt reduserte tjeneste-kostnader.
I budsjetterte inntekter inngår vel kr 40 mill. som ble overført fra 2018 som merforbruk i virksomhetene til inndekning i 2019 grunnet regelen om +-3 %. Motposten er reduserte kostnader i 2019.
Merinntekter fra piggdekkavgiften utgjør om lag kr 4,7 mill. i økte overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF. I tillegg er snaut kr 11 mill. inntektsført i mottatte spillemidler og videreformidlet til eksterne prosjekteiere. Tilsvarende justering av budsjetterte inntekter og kostnader er ikke foretatt i 2019.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt utgjør kr 267,2 mill. i 2019 og er i tråd med justert budsjett og like i overkant av fjorårets tilsvarende inngang.
Frie inntekter
Frie inntekter (linje 4 og 7 i tabell 3.10) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.
Frie inntekter | Regnskap | Opprinnelig budsjett | Justert budsjett | Avvik | Regnskap |
---|---|---|---|---|---|
2019 | 2019 | 2019 | 2019 | 2018 | |
Skatt | -5 317 365 | -5 097 000 | -5 068 000 | -249 365 | -4 944 822 |
Skattevekst | 0,08 % | 0,03 % | 0,03 % | 0,01 % | |
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
Rammetilskudd | -3 033 945 | -3 037 114 | -3 033 914 | -31 | -2 891 502 |
Inntektsutjevning | 675 143 | 649 000 | 563 800 | 111 343 | 562 935 |
Prosjektskjønn | -3 300 | 0 | -3 300 | 0 | -3 630 |
Delsum | -2 362 102 | -2 388 114 | -2 473 414 | 111 312 | -2 332 197 |
Sum frie inntekter | -7 679 467 | -7 485 114 | -7 541 414 | -138 053 | -7 277 019 |
Sum endring i prosent av regnskap 2018 | 0,06 % | 0,03 % | 0,04 % |
Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 679 mill. i 2019 og dermed kr 138,1 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2019 ble kr 5 317,4 mill. Dette er en økning på kr 372,5 mill. (7,5 %) sammenlignet med 2018. Nivået er høyere enn budsjettert årsvekst på 2,5 % og gir dermed merinntekter isolert for skatt på kr 249,4 mill. i 2019. Dette må ses i sammenheng med inntektsutjevningen (se eget punkt).
Skatteinngangen er sammensatt av ulike typer inntektsstrømmer og kan oppsummeres slik:
Forskuddstrekket (av løpende ytelser mv.) utgjør snaut 87 % av all skatteinngang i 2019. Inngangen lokalt økte med kr 312,8 mill. (+7,3 %) sammenlignet med 2018, mens landet hadde en tilsvarende vekst på om lag 4,5 %.
Forskuddsskatten 1 ble på kr 441,1 mill. og dermed kr 26,5 mill. (6,4 %) over fjorårets historisk lave nivå. Landet erfarte en vekst rundt 4,3 %.
Restanseinngangen ble kr 33,3 mill. (13,7 %) høyere enn fjoråret og havnet dermed i øvre sjikt historisk for Stavanger. Kommunene i landet fikk snaut 9 % i tilsvarende vekst. Utvikling i hvor positivt skatteveksten har utviklet seg gjennom året sammenlignet med de to foregående årene for Stavanger kommune framkommer i figur 3.10.
Vekstprofilen ved starten av 2019 er påvirket av for mye penger tilført primo 2018 grunnet feilkoblingen i skattemanntallet som ble rettet opp i november samme år. I november 2019 ble resultatene av alle skatteoppgjørene for 2018 kjørt inn i skatteregnskapet – og figuren viser helt klart at Stavanger ble tilført betydelige beløp med bakgrunn i 2018-tall.
Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang 2019 for kommunene framkommer i figur 3.11.
Samlet skatteinngang for kommunene i 2019 ble på kr 170,1 mrd. og gir en vekst på 4,7 % og dermed over den anslåtte årsveksten på 3,8 % for kommunene i 2019 (jf. forslag til statsbudsjett 2020).
Med bakgrunn i endret skattevekst-nivå i 2019 for både Stavanger kommune og for kommunene i landet, endres også skatteutjevningen for Stavanger kommune til kr 675,1 mill. i 2019. Dette innebærer at trekket blir kr 111,3 mill. høyere enn budsjettert og kr 112,2 mill. høyere enn i 2018.
Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 39 671 per innbygger i 2019, en økning på 6,8 % fra 2018. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 4,0 % til kr 31 928 per innbygger. Tilsvarende veksttall var 0,9 % for Stavanger og 3,1 % for landets kommuner i 2018. Skatteoppgjøret for 2018 viser blant annet at Stavanger ble tilført mer midler enn det som ble forutsatt i skattekortene 2
Utviklingen i 2019 gir en gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger på 124,2 % av landsgjennomsnittet og dermed en etterlengtet endring i utviklingstrenden med en oppgang fra 121,0 % i 2018. Trenden framkommer i figur 3.12 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.
Figur 3.13 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 7,5 %, mens Sola kommune oppnådde 8,1 % og Sandnes kommune 4,1 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 2,7 % (Kristiansand) til 7,6 % (Bærum). Snittet for ASSS-kommunene ble 5,1 % sammenlignet med 4,7 % for landet.
Rennesøy kommune oppnådde 2,7 % skattevekst, mens Finnøy kommune hadde en lavere vekst på 0,5 %. Rekonstruerte tall for nye Stavanger 2019 vil dermed bli noe lavere enn for Stavanger alene.
Fjorårets skattevekst medførte at Stavanger kommune gikk fra tjuende til attende plass i 2019 på kommunelisten over skatteinntekt per innbygger. Av storbyene ligger Bærum kommune fortsatt høyest som nummer fem på listen over skattesterke kommuner i 2019 (med et snitt på 168,6 %) og Oslo kommune ligger på trettende plass med 135,3 %. Øverst står de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal.
Figur 3.14 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2018 og foreløpige regnskapstall for 2019 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.
3.3.2 Driftsutgifter
Samlet viser driftsutgiftene et merforbruk i forhold til budsjett på kr 362,5 mill. og en vekst på 4,8 % fra 2018. Dette resultatet må til dels sees i sammenheng med merinntekter på tjenesteområdene, herunder refusjonsinntekter eller øremerkede tilskudd som ikke er budsjettert inn. Hver virksomhet (innen tjenesteområdene) forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet. Se kapittel 3.3.6 for nærmere omtale av tjenesteområdene.
Linje | Driftsutgifter | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Lønnsutgifter | 4 879 478 | 4 717 035 | 162 443 | 103 % | 4 657 866 |
2 | Sosiale utgifter | 1 251 731 | 1 290 715 | -38 984 | 97 % | 1 193 497 |
3 | Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon | 1 199 077 | 1 138 814 | 60 263 | 105 % | 1 188 613 |
4 | Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 2 103 039 | 2 037 537 | 65 502 | 103 % | 2 010 653 |
5 | Overføringer | 905 871 | 921 262 | -15 391 | 98 % | 874 995 |
6 | Avskrivninger | 469 202 | 340 494 | 128 708 | 138 % | 392 360 |
Sum driftsutgifter | 10 808 398 | 10 445 857 | 362 541 | 103 % | 10 317 983 |
Lønn og sosiale utgifter
Lønnsutgifter (linje 1) viser et merforbruk på kr 162 mill. i forhold til budsjett 2019. Nivået utgjør en vekst på 4,8 % sammenlignet med regnskap 2018 og skyldes både ordinær lønnsvekst og økt volumvekst gjennom blant annet strengere bemanningsnormer, herunder lærer-normen. Budsjettavviket i 2019 må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (syke- og foreldrepenger). Videre må dette også sees i sammenheng med kjøp av varer og tjenester som inngår tjenesteproduksjonen, da virksomhetene har full frihet til å styre innenfor disse postene samlet.
Sosiale utgifter (linje 2) innehar isolert sett høyere vekst grunnet merforbruk lønn og samtidig et større, samlet mindreforbruk grunnet lavere pensjon i 2019. Se punkt 3.3.3 for nærmere omtale rundt pensjon.
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et mer forbruk på til sammen kr 60,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men er relativt stabilt i forhold til forbruk 2018. Virksomhetene ser i stor grad linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2019 på kr 65,5 mill., og viser en økning på 4,6 % i forhold til 2018. Økningen skyldes i all hovedsak økt kjøp fra kommunale foretak og IKS, og da særskilt innenfor selvkostområdene. Dette må sees i sammenheng med andre salgs- og leieinntekter under pkt. 3.3.1 Det har også vært en økning i kjøp fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene.
Overføringer
Overføringer (linje 5) viser et mindre forbruk på kr 15,3 mill. i forhold til budsjett 2019, men viser en økning på 3,5 % fra 2018.
Avskrivninger
Avskrivningsnivået (linje 6) er kr 76,8 mill. høyere i 2019 sammenlignet med 2018 og kr 128,7 mill. høyere enn budsjettert, grunnet noe tidsetterslep i budsjettet. Samlet budsjettavvik på avskrivninger utgjør om lag en tredjedel av budsjettavviket på samlede driftskostnader. Dette har imidlertid ingen praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen da avskrivninger nulles ut før netto driftsresultat beregnes.
3.3.3 Pensjonsutgifter
Pensjonsberegningene for 2019 ble foretatt før 2018-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Dette resulterer i en del svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører sett opp mot de årlige budsjettforutsetningene. Høye premier motsvares av tilsvarende høye inntektsføringer av premieavvik. Kommunen har oppnådd en samlet netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 32 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).
Pensjonspremier på kr 796,4 mill. er i 2019 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 72,4 mill. betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 5 % høyere enn i 2018. I 2019 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 170,9 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 77,1 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto inntektsføring av premieavvik i 2019 er kr 107,1 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2018 en inntektsføring på kr 53,3 mill. Forskjellen utgjør kr 53,7 mill. i resultatforbedring.
I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, med unntak av 2015. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.
Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 533,2 mill. per 31. desember 2019 og viser en økning på kr 107,1 mill. fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 7 årene. Figur 3.15 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik, i årene 2010 til 2019.
Stavanger kommune har satt av kr 263,5 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.
Akkumulert premieavvik samlet for kommunene har økt fra nivået på kr 27,2 mrd. i 2018 til kr 28,5 mrd. i 2019.
Premieavvik
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.
3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner
Tabell 3.12 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 37,8 mill. mot justert budsjett 2019. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.
Linje | Eksterne finanstransaksjoner. | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag | -445 255 | -414 126 | -31 129 | 104,3 | -425 650 |
2 | Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter | 572 385 | 579 090 | -6 705 | 98,6 | 579 518 |
3 | Sum eksterne finanstransaksjoner | 127 130 | 164 964 | -37 834 | 153 868 |
Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 2,5 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 3,6 mill. lavere enn budsjett. Hovedårsaken er at lånerammen for investeringslån i 2019 ikke ble fullt ut disponert. Netto renteinntekter knyttet til startlån ble kr 0,5 mill. lavere enn budsjett.
Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 240,2 mill. i 2019 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra ODEON Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 1 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).
Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 20,5 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var på kr 2,29 mrd. i 2019, noe som er kr 263 mill. høyere enn i 2018. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,9 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 8,5 mill., netto realisert gevinst på kr 0,9 mill. og direkteavkastning på kr 21,2 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 30,6 mill. i 2019. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til kapittel 3.6 og Årsrapport 2019 – Likviditets- og låneforvaltning.
3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat
Netto driftsresultat framkommer med kr 271,4 mill. Dette kr 249,4 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.13. Midlene er sammen med fjorårets mindreforbruk benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 209,8 mill. og netto avsetning alle fond med kr 112,7 mill. Dette gir et regnskapsmessig mindreforbruk med kr 148,9 mill. i 2019 sammenlignet med planlagt nivå.
Linje | Netto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapet | Regnskap 2019 | Justert budsjett 2019 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Netto driftsresultat | -271 351 | -21 949 | -249 402 | 1236 % | -261 326 |
2 | Bruk av tidligere års mindreforbruk | -200 013 | -200 000 | -13 | 100 % | -178 148 |
3 | Bruk av disposisjonsfond | -133 276 | -105 415 | -27 861 | 126 % | -156 245 |
4 | Bruk av bundne fond | -124 755 | -136 021 | 11 266 | 92 % | -149 568 |
5 | Sum bruk av avsetninger | -458 043 | -441 436 | -16 607 | 104 % | -483 961 |
6 | Overført til investeringsregnskapet | 209 785 | 209 785 | 0 | 100 % | 167 295 |
7 | Avsetning til disposisjonsfond | 289 382 | 238 115 | 51 267 | 122 % | 256 840 |
8 | Avsetninger til bundne fond | 81 351 | 15 485 | 65 866 | 525 % | 121 139 |
9 | Sum avsetninger | 580 518 | 463 385 | 117 133 | 125 % | 545 274 |
10 | Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | -148 877 | 0 | -200 013 |
Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 458,0 mill. i 2019 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 580,5 mill. (linje 9). Sistnevnte økte noe fra 2018 grunnet høyere overføringer til investeringer. Overføringen til investeringene utgjør om lag 2,0 % av driftsinntektene i 2019 (tilsvarende 1,6 % i 2018) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.
Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2018 om å styrke disposisjonsfond og for bruk av disposisjonsfondet i tertialsakene. Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes primært at inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene er ført iht. delegasjonsreglementet og uten tilsvarende budsjettjustering. Klima- og miljøfondet har kun finansiert kr 4,2 mill. av planlagte tiltak på kr 10 mill. Likeså har enkelte andre budsjetterte tiltak blitt rimeligere enn forutsatt. Ved årsslutt er det avsatt kr 8,3 mill. i urealisert gevinst til kursreguleringsfondet iht. tidligere bystyrevedtak.
Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 81,4 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen med til sammen kr 10,5 mill.
Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av kommunestyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2019.
3.3.6 Resultat per tjenesteområde
Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et negativt avvik på kr 41,5 mill. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 % for 2019.
Tjenesteområde | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Oppvekst og utdanning | 3 265 107 | 3 223 820 | 41 287 | 101,3 | 3 223 335 |
Helse og velferd | 2 966 786 | 2 920 695 | 46 091 | 101,6 | 2 746 449 |
By- og samfunnsplanlegging | 60 471 | 65 961 | -5 490 | 91,7 | 59 514 |
Bymiljø og utbygging | 558 332 | 580 297 | -21 965 | 96,2 | 541 774 |
Innbygger- og samfunnskontakt | 243 362 | 251 755 | -8 393 | 96,7 | 219 907 |
Stab og støttefunksjoner | 316 982 | 327 037 | -10 055 | 96,9 | 284 364 |
Sum tjenesteområdene | 7 411 040 | 7 369 565 | 41 475 | 100,6 | 7 075 344 |
Oppvekst og utdanning
Regnskapsresultatet samlet for Oppvekst og utdanning viser et merforbruk på kr 41,3 mill. av en netto budsjettramme på kr 3,22 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,3.
Oppvekst og utdanning | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab Oppvekst og utdanning | 34 686 | 36 692 | -2 006 | 94,5 | 35 876 |
Barnehage | 1 097 395 | 1 071 299 | 26 096 | 102,4 | 1 048 155 |
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 91 680 | 91 638 | 42 | 100 | 89 306 |
Grunnskole | 1 359 589 | 1 338 649 | 20 940 | 101,6 | 1 317 012 |
Johannes læringssenter | 116 480 | 121 498 | -5 018 | 95,9 | 186 463 |
Stavanger kulturskole | 41 154 | 40 896 | 258 | 100,6 | 39 776 |
Pedagogisk-psykologisk tjeneste | 47 134 | 48 475 | -1 341 | 97,2 | 43 575 |
Ungdom og fritid | 65 600 | 67 088 | -1 488 | 97,8 | 71 006 |
Helsestasjon og skolehelsetjenesten | 83 607 | 86 650 | -3 043 | 96,5 | 78 473 |
EMbo | 60 128 | 60 149 | -21 | 100 | 63 455 |
Barnevernstjenesten | 267 653 | 260 786 | 6 867 | 102,6 | 250 237 |
Sum Oppvekst og utdanning | 3 265 107 | 3 223 820 | 41 287 | 101,3 | 3 223 335 |
Regnskapsresultatet for grunnskolene og barnehagene i Stavanger, som har de største budsjettrammene innenfor oppvekst og utdanning, viser begge merforbruk. Det samme gjør barnevernet.
Skolenes merforbruk knyttes til høye strømutgifter, merutgifter til private skoler og kostnader knyttet til barn som går på skole i andre kommuner.
Barnehagenes merforbruk knyttes i hovedsak til overført merforbruk fra 2018, samt bruk av vikarer i forbindelse med sykefravær.
Barnevernet har hatt vekst i klientutgifter og utgifter til statlige tiltak.
Helse og velferd
Regnskapsresultatet samlet for Helse og velferd viser et merforbruk på kr 46,1 mill. av en samlet netto budsjettramme på kr 2,92 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,6.
Helse og velferd | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Helse- og sosialkontor | 604 852 | 575 601 | 29 251 | 105,1 | 666 128 |
NAV | 304 561 | 304 656 | -95 | 100 | 298 813 |
Fysio- og ergoterapitjenesten | 69 986 | 70 588 | -602 | 99,1 | 64 380 |
Helsehuset i Stavanger | 24 582 | 23 611 | 971 | 104,1 | 23 237 |
Hjemmebaserte tjenester | 190 432 | 179 264 | 11 168 | 106,2 | 90 707 |
Bofellesskap | 478 235 | 473 881 | 4 354 | 100,9 | 447 550 |
Alders- og sykehjem | 865 350 | 860 888 | 4 462 | 100,5 | 837 069 |
Stavanger legevakt | 64 725 | 61 445 | 3 280 | 105,3 | 59 792 |
Rehabiliteringsseksjonen | 60 139 | 59 318 | 821 | 101,4 | 46 726 |
Arbeidstreningsseksjonen | 14 260 | 15 352 | -1 092 | 92,9 | 13 032 |
Boligkontoret | 7 982 | 8 136 | -154 | 98,1 | 7 414 |
Flyktningseksjonen | 117 524 | 113 377 | 4 147 | 103,7 | 32 067 |
Dagsenter og avlastningsseksjonen | 209 281 | 202 577 | 6 704 | 103,3 | 193 483 |
Tekniske hjemmetjenester | 4 826 | 8 209 | -3 383 | 58,8 | 2 443 |
Krisesenteret i Stavanger | 13 587 | 12 885 | 702 | 105,4 | 12 994 |
Sentrale midler levekår | -179 714 | -163 673 | -16 041 | 109,8 | -156 624 |
Sentrale midler legetjeneste | 77 372 | 75 520 | 1 852 | 102,5 | 72 102 |
Stab Helse og velferd | 38 807 | 39 060 | -253 | 99,4 | 35 135 |
Sum Helse og velferd | 2 966 786 | 2 920 695 | 46 091 | 101,6 | 2 746 449 |
De største utfordringene i 2019 har vært knyttet til tjenestene ved helse- og sosialkontorene og hjemmebaserte tjenester. I 2019 var det en kostnadsvekst i kjøp av tjenester fra eksterne leverandører på 6 %. Veksten i kostnader av kan i all hovedsak knyttes til økning i kjøp av Brukerstyrt personlig assistent (BPA) og økte utgifter til utskrivningsklare pasienter. Hjemmebaserte tjenester har hatt en nedgang i bestilte tjenester og har et merforbruk som en følge av utfordringer med å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå.
Foreløpige prognoser for tilskudd ressurskrevende tjenester indikerer fortsatt vekst i tilskudd som kommunen mottar. Brukergruppen som er omfattet av ordningen ressurskrevende tjenester mottar i all hovedsak tjenester fra virksomhetene dagsenter og avlastning, bofellesskap og helse- og sosialkontorene. Merforbruket i disse virksomhetene kan til dels ses i sammenheng med økning i utgiftene knyttet til denne brukergruppen.
Det vises for øvrig til analyser for alle virksomhetsområdene i kap. 6.
Bymiljø og utbygging
Regnskapet samlet for Bymiljø og utbygging viser et mindreforbruk på kr 21,96 mill. av en netto budsjettramme på kr 580,3 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 96,2. I tjenesteområdet er det store svingninger innenfor rammen, særlig for Miljø, Stavanger Eiendom og Renovasjon.
Bymiljø og utbygging | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab Bymiljø og utbygging | 5 797 | 6 245 | -448 | 92,8 | 4 656 |
Juridisk | 9 855 | 10 482 | -627 | 94,0 | 11 195 |
Stavanger Eiendom | 260 623 | 273 654 | -13 031 | 95,2 | 265 137 |
Park og vei | 169 204 | 172 700 | -3 496 | 98,0 | 173 236 |
Idrett | 110 549 | 107 690 | 2 859 | 102,7 | 100 511 |
Vannverket | -63 | - | -63 | - | -536 |
Avløpsverket | 1 638 | - | 1 638 | - | -1 406 |
Renovasjon | 4 842 | 140 | 4 702 | 3 458,5 | 122 |
Plan og anlegg | -16 | - | -16 | - | -301 |
Miljø | -3 992 | 9 362 | -13 354 | -42,6 | -10 828 |
Triangulum | -104 | 24 | -128 | -431,9 | -11 |
Sum Bymiljø og utbygging | 558 332 | 580 297 | -21 965 | 96,2 | 541 774 |
Årsaken til mindreforbruket hos Miljø er tilknyttet høyere inntekter enn budsjettert fra piggdekkavgiften og en mindre kostnad enn antatt i forbindelse med pant på gamle vedovner. Miljø har også brukt mindre enn budsjettert av klima- og miljøfondet.
Hos Stavanger eiendom skyldes avviket hovedsakelig mindre bruk av vedlikeholdstjenester enn antatt, i tillegg til en merinntekt hos energisentralen.
Renovasjon har hatt høyere utgifter enn antatt i forbindelse med kommunesammenslåingen, i tillegg til kostnader tilknyttet høyere avfallsmengde per innbygger, utlevering av større restavfallsbeholdere og at ettersorteringsanlegget var i full drift senere enn planlagt. Selvkostområdet fikk dermed et fremførbart underskudd på kr 4,9 mill. I underskuddet inngår også kr 0,67 mill. som gjelder Finnøy kommune da Stavanger overtok for tjenesten og viderefakturering av kostnadene. Se nærmere kommentar i note 21.
Også øvrige selvkosttjenester tappet tidligere opptjente reserver i 2019.
By- og samfunnsutvikling
Regnskapsresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 5,5 mill. av en netto budsjettramme på kr 65,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 91,7.
By- og samfunnsplanlegging | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Stab By- og samfunnsplanlegging | 9 270 | 13 108 | -3 838 | 70,7 | 7 163 |
Byggesaksavdelingen | 2 300 | 3 909 | -1 609 | 58,8 | 3 071 |
Byutvikling | 22 711 | 22 781 | -70 | 99,7 | 22 397 |
Beredskap og samfunnsutvikling | 10 923 | 9 295 | 1 628 | 117,5 | 11 396 |
Kart og digitale tjenester | 15 267 | 16 868 | -1 601 | 90,5 | 15 488 |
Sum By- og samfunnsplanlegging | 60 471 | 65 961 | -5 490 | 91,7 | 59 514 |
Det positive avviket skyldes i hovedsak lavere utgifter til digitalisering av arkivet, da digitalisering av arkivene på Finnøy og Rennesøy fikk høyere prioritet i 2019. Kart og digitale tjenester fikk dekket lønnsmidler av Vann- og avløp til en stilling til oppmåling for å få på plass arealer på alle bygg i matrikkelen i Finnøy og Rennesøy, utførte alle oppmålingsoppgaver for Rennesøy, samt at høy aktivitet i boligmarkedet medførte høyere inntekter ved salg av meglerpakker.
Innbygger- og samfunnskontakt
Regnskapsresultatet samlet for Innbygger- og samfunnskontakt viser et mindreforbruk på kr 8,4 mill. av en budsjettramme på kr 251,8 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,7.
Innbygger- og samfunnskontakt | Regnskap 2019 | Just. budsjett 2019 | Avvik 2019 | Forbruk % | Regnskap 2018 |
---|---|---|---|---|---|
Smartby | 8 231 | 10 116 | -1 885 | 81,4 | 8 744 |
Næring | 15 468 | 16 481 | -1 013 | 93,9 | 7 094 |
Kommunikasjon | 9 423 | 9 488 | -65 | 99,3 | 9 137 |
Kultur | 178 623 | 180 276 | -1 653 | 99,1 | 166 900 |
Innbyggerdialog | 19 214 | 21 903 | -2 689 | 87,7 | 16 248 |
Stab Innbygger- og samfunnskontakt | 2 472 | 2 865 | -393 | 86,3 | 2 145 |
Politisk sekretariat | 9 931 | 10 626 | -695 | 93,5 | 9 639 |
Sum Innbygger- og samfunnskontakt | 243 362 | 251 755 | -8 393 | 96,7 | 219 907 |
På Kulturavdelingen skyldes mindreforbruket i hovedsak at driftsmidler på kr 1,6 mill. til Holmeegenes ikke ble utbetalt. Flytting ble gjennomført i 2019, og drift vil komme i 2020. Politisk sekretariat hadde langtidssykemeldte og har lavere driftsutgifter som følge av at det ikke har vært gjennomført kurs/opplæringer/reiser i 2019. Smartby har hatt forsinkelser i leveranser av noen prosjekter, og innbyggerdialog har hatt lavere lønnskostnader som følge av høyt sykefravær.
3.4 Analyser av balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2019 og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.20.
Hovedoversikt - Balanse | Noter | Regnskap 2019 | Regnskap 2018 | |
---|---|---|---|---|
EIENDELER | ||||
1 | Anleggsmidler | 28 617 301 | 27 518 137 | |
2 | Faste eiendommer og anlegg | 7 | 13 759 878 | 13 546 585 |
3 | Utstyr, maskiner og transportmidler | 7 | 731 709 | 682 618 |
4 | Utlån | 11 | 2 788 481 | 2 655 955 |
5 | Konserninterne langsiktige fordringer | 11, 16 | 849 093 | 880 112 |
6 | Aksjer og andeler | 12 | 898 270 | 792 469 |
7 | Pensjonsmidler | 5 | 9 589 870 | 8 960 397 |
8 | Omløpsmidler | 3 492 013 | 3 134 132 | |
9 | Kortsiktige fordringer | 13, 16 | 628 832 | 571 762 |
10 | Premieavvik | 5 | 533 202 | 426 146 |
11 | Aksjer og andeler | 0 | 0 | |
12 | Obligasjoner | 14 | 548 313 | 522 160 |
13 | Kasse, postgiro, bankinnskudd | 1 781 667 | 1 614 064 | |
14 | SUM EIENDELER | 32 109 314 | 30 652 268 | |
EGENKAPITAL OG GJELD | ||||
15 | Egenkapital | 10 569 578 | 10 397 540 | |
16 | Disposisjonsfond | 10 | 703 901 | 644 294 |
17 | Bundne driftsfond | 10 | 123 447 | 166 895 |
18 | Ubundne investeringsfond | 10 | 218 721 | 29 395 |
19 | Bundne investeringsfond | 10 | 50 361 | 59 548 |
20 | Regnskapsmessig mindreforbruk | 18 | 148 877 | 200 013 |
21 | Kapitalkonto | 25 | 9 364 113 | 9 337 237 |
22 | Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift | 15 | -39 841 | -39 841 |
23 | Langsiktig gjeld | 19 806 072 | 18 570 373 | |
24 | Pensjonsforpliktelser | 5 | 11 019 578 | 10 356 908 |
25 | Ihendehaverobligasjonslån | 9 | 5 930 000 | 5 130 000 |
26 | Sertifikatlån | 0 | 0 | |
27 | Andre lån | 9 | 2 792 494 | 3 019 465 |
28 | Konsernintern langsiktig gjeld | 9, 16 | 64 000 | 64 000 |
29 | Kortsiktig gjeld | 1 733 664 | 1 684 356 | |
30 | Annen kortsiktig gjeld | 16 | 1 733 664 | 1 684 356 |
31 | SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 32 109 314 | 30 652 268 | |
MEMORIAKONTI | ||||
32 | Memoriakonto | 605 408 | 442 328 | |
33 | Ubrukte lånemidler | 584 604 | 421 535 | |
34 | Andre memoriakonti | 20 804 | 20 793 | |
35 | Motkonto til memoriakontiene | -605 408 | -442 328 |
3.4.1 Eiendeler
Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 32,1 mrd. per 31. desember 2019, noe som er kr 1,45 mrd. (4,7 %) høyere enn per 31. desember 2018.
Anleggsmidler
Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler o.l. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 28,6 mrd. ved utgangen av 2019. Dette er en økning på kr 1,1 mrd. (4 %) fra kr 2018.
Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. ble samlet økt med kr 262 mill. Pensjonsmidlene økte med kr 629 mill., konserninterne langsiktige fordringer er redusert med kr 31 mill., mens aksjer og andeler økte med kr 106 mill. blant annet som følge av kjøp av aksjer i Stavanger Forum AS og i driftsselskapene for Forus Sportssenter. Utlån ble økt med kr 133 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2019 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 830 mill. og startlånene på kr 1,9 mrd.
Omløpsmidler
Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, aksjer og andeler, obligasjoner, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 3,5 mrd. per 31. desember 2019, noe som er en økning på kr 358 mill. (11 %) fra 2018. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2019 på kr 533 mill. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 7 år. Akkumulert premieavvik er økt med kr 107 mill. fra 2018 (25 %). Premieavviket er nærmere omtalt i kapittel 3.3.3 og note 5. Bokført verdi av kommunens obligasjoner var på kr 548 mill., og er dermed økt med kr 26 mill. fra 2018. Kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 1,78 mrd. Økt bankinnskudd på kr 168 mill. er et resultat av blant annet økning i ubrukte lånemidler.
3.4.2 Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Bokført egenkapital var per 31. desember 2019 på totalt kr 10,6 mrd., noe som er kr 172 mill. (1,65 %) høyere enn ved utgangen av 2018. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 704 mill., bundne driftsfond kr 123 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 219 mill. og kr 50 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 149 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av årsregnskap 2019.
Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2019 på kr 9,4 mrd., noe som utgjør en økning på kr 27 mill. fra 2018. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto vises det til note 24 i årsregnskapet.
Fond
Samlede fond er i løpet av 2019 økt med netto kr 196,3 mill. Investeringsfond har økt markant med kr 180,1 mill., bundne driftsfond er redusert med kr 43,4 mill. og disposisjonsfondet er økt med kr 59,6 mill. Disposisjonsfond ble tilført kr 197,5 mill. av regnskapsmessig mindreforbruk i 2018. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.21 og 3.23, samt i note 10.
Fond | Disposisjons-fond | Bundet driftsfond | Ubundet investerings-fond | Bundet investerings-fond | Sum fond |
---|---|---|---|---|---|
Inngående balanse 1.1. | 644 294 | 166 895 | 29 395 | 59 548 | 900 132 |
Avsetninger | 289 382 | 81 351 | 219 326 | 4 320 | 594 379 |
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet | -133 276 | -124 755 | 0 | 0 | -258 031 |
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet | -96 499 | -44 | -30 000 | -13 507 | -140 050 |
Utgående balanse 31.12. | 703 901 | 123 447 | 218 721 | 50 361 | 1 096 430 |
Disposisjonsfond
Samlede disposisjonsfond utgjør kr 703,9 mill. per 31.12.2019 og er inndelt som følger av tabell 3.22
Disposisjonsfond | Regnskap 31.12.2019 | Regnskap 31.12.2018 |
---|---|---|
Vekstfond | 14 350 | 21 350 |
Pensjonsfond | 263 535 | 184 535 |
FOU-fond ROP-lidelser | 9 000 | 10 000 |
Miljøfond | 23 970 | 13 000 |
Nye Stavanger - Kompetanse | 4 099 | 4 710 |
Digitaliseringsfond | 98 140 | 100 000 |
Flyktning - Integreringsmidler | 33 550 | 37 050 |
Asylant - vertskommune | 0 | 2 300 |
Kulturbyfond | 0 | 0 |
Kursreguleringsfond | 67 469 | 59 200 |
Disposisjonsfond - generelt | 189 788 | 212 149 |
Sum disposisjonsfond | 703 901 | 644 294 |
Disposisjonsfond kan etableres og benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret i 2019 eller ved delegert fullmakt. Endringene i 2019 er følgelig basert på politiske vedtak og framkommer oppsummert av tabell 3.23. Måloppnåelser er nærmere omtalt i kapittel 3.1.6.
Disposisjonsfond - alle årets bevegelser | 2019 | 2018 |
---|---|---|
Inngående balanse 01.01. | 644 294 | 543 698 |
Netto reduksjon, jf. +/- 3 % fra året før | -13 657 | -42 612 |
Opprinnelig budsjett - netto bruk | -740 | 0 |
Tilført overskuddet fra året før | 197 513 | 181 148 |
Netto bruk / avsetning i 1. og 2. tertial | -124 217 | -36 655 |
Avsetning særskilte saker | 950 | |
Netto bruk av vekstfondet | -7 000 | -12 150 |
Netto bruk av klima- og miljøfond | -4 230 | |
Netto bruk fond div. saker | -4 118 | -3 742 |
Netto avsetning til kursreguleringsfond | 8 269 | 0 |
Netto avsetning til fondet i år, jf. rådmannens fullmakt ved +/-3% | 7 787 | 13 657 |
Sum utgående balanse 31.12. | 703 901 | 644 294 |
Ved årsavslutningen er kr 8,3 mill. av urealiserte gevinster satt av til kursreguleringsfondet i henhold til bystyrets retningslinjer for finansforvaltning. Se nærmere omtale om risikoanalyse i kapittel 3.6
Bystyret vedtok klima- og miljøtiltak for kr 10 mill. i budsjettet for 2019, hvorav kr 4,2 mill. er benyttet. Ved en inkurie ble ikke budsjettet justert i 2. tertial i henhold til reell framdrift og eldre tiltaksplaner. Kommunedirektøren vil komme tilbake til revidert plan for 2020.
Øvrige fond
Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2019 utgjør bundne driftsfond kr 123,4 mill. Herav utgjør selvkostfond om lag kr 29,7 mill. (redusert med kr 13,9 mill.) og kommunesammenslåingsprosjektet Nye Stavanger kr 10,5 mill. (redusert med kr 21,0 mill.)
Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 218,7 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler. Ved inngangen av året var fondet kun kr 29,4 mill.
Gjeld
Langsiktig gjeld var per 31. desember 2019 på kr 19,8 mrd. Dette er en økning på kr 1 236 mill. (6,7 %) fra 2018. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 663 mill. og kr 573 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2019 var kr 1,4 mrd. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld ble økt med kr 52 mill. fra 2018 til 2019.
Det gjenstod kr 585 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2019. Dette omfatter både udisponerte startlån og investeringslån.
3.5 Likviditet og soliditet
3.5.1 Likviditet
Likviditetsgrad
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er styrket per 31. desember 2019. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2019 på 1,7.
2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
Likviditetsgrad 1 | 1,47 | 1,64 | 1,9 | 1,85 | 2,01 |
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.
2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
Likviditetsgrad 2 | 0,78 | 1,03 | 1,3 | 1,27 | 1,34 |
Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i kapittel 3.6.
3.5.2 Soliditet
Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.
2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
---|---|---|---|---|---|
Egenkapitalprosent | 31,3 | 30,7 | 32,3 | 33,9 | 32,9 |
Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2019 på 32,9 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak vil over tid bidra til å svekke soliditeten.
3.5.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2010-2019 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen. Arbeidskapitalen ble styrket med kr 304 mill. i 2019 som følge av at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden.
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 01.01. | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 | 3 134 132 |
Omløpsmidler 31.12 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 | 3 134 132 | 3 492 013 |
Endring omløpsmidler | -75 195 | 320 449 | 158 926 | -137 116 | 190 895 | 342 783 | 393 260 | 294 272 | 82 254 | 357 881 |
Kortsiktig gjeld 01.01. | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 | 1 680 237 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 | 1 680 237 | 1 733 664 |
Endring i kortsiktig gjeld | -82 987 | 286 103 | 76 310 | -60 492 | 70 889 | 57 330 | 73 123 | -80 384 | 74 331 | 53 427 |
Endring i arbeidskapital | 7 792 | 34 346 | 82 616 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 136 | 374 656 | 7 923 | 304 454 |
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.
Arbeidskapitalen per 31. desember 2019 var på kr 1,2 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 533 mill. En økning i akkumulert premieavvik på kr 107 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen økte med kr 197 mill. fra 2018 til 2019. Per 31. desember 2019 var premieavviket ca. 15 % av omløpsmidlene. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2010-2019.
Arbeidskapital 2010 -2019 | 12/31/2010 | 12/31/2011 | 12/31/2012 | 12/31/2013 | 12/31/2014 | 12/31/2015 | 12/31/2016 | 12/31/2017 | 12/31/2018 | 1/1/2019 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 31.12 | 1 488 410 | 1 808 860 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 | 3 134 132 | 3 492 013 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 | 1 680 237 | 1 733 664 |
Arbeidskapital | 305 383 | 339 730 | 422 345 | 345 721 | 465 727 | 751 181 | 1 071 316 | 1 445 972 | 1 453 895 | 1 758 349 |
Herav premieavvik | 285 507 | 271 538 | 395 791 | 407 617 | 528 271 | 410 950 | 389 708 | 372 805 | 426 146 | 533 202 |
Korrigert arbeidskapital | 19 876 | 68 192 | 26 554 | -61 896 | -62 544 | 340 230 | 681 609 | 1 073 168 | 1 027 749 | 1 225 148 |
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | 7 792 | 34 347 | 82 615 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 135 | 374 656 | 7 923 | 304 454 |
Endring / korrigert arbeidskapital | -24 285 | 48 316 | -41 638 | -88 450 | -648 | 402 774 | 341 379 | 391 559 | -45 418 | 197 398 |
3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Langsiktig lånegjeld har økt med 183 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.
Utvikling i lånegjeld, tall i mill. kr | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 4 802 | 5 347 | 5 743 | 6 234 | 6 909 | 7 417 | 7 798 | 8 135 | 8 213 | 8 786 |
- Videre utlån / startlån | 893 | 1014 | 1231 | 1400 | 1571 | 1784 | 1 860 | 1 908 | 1 950 | 2 006 |
- Ubrukte lånemidler | 136 | 90 | 211 | 176 | 300 | 374 | 290 | 410 | 422 | 585 |
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen | 301 | 287 | 273 | 259 | 245 | 231 | 218 | 204 | 190 | 172 |
- Lån ifm. Reform 97 | 20 | 16 | 12 | 9 | 6 | 2 | 2 | 0 | 0 | 0 |
- Lån skolebygg (staten betjener rentene) | 473 | 456 | 438 | 421 | 403 | 372 | 353 | 323 | 290 | 288 |
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene) | 79 | 79 | 85 | 83 | 80 | 140 | 145 | 139 | 164 | 232 |
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 2 900 | 3 405 | 3 493 | 3 886 | 4 304 | 4 514 | 4 930 | 5 151 | 5 198 | 5 504 |
Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.
Brutto lånegjeld økte med kr 573 mill. fra 2018 til 2019. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 306 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler og nye prosjekt som gir rentekompensasjon.
Figur 3.16 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2010-2019.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2010-2019, og var per 31. desember 2019 på kr 50 181.
3.6 Finansforvaltning
Formål med finansforvaltningen:
- Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
- Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.
Etiske retningslinjer
Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI. (Principles for responsible investments).
Alle nye finansplasseringer kontrolleres mot at de ikke bryter med kommunens etiske retningslinjer. Gjennomgangen pr 31.12.19 har ikke avdekket noen plasseringer som er i strid med kommunens reglement på dette området.
Finansforvaltningen i 2019
Den «grønne» delen av finansforvaltning utgjør nå over 9 % av den totale porteføljen og gitt en positiv avkastning på 8,2 % for 2019. Den totale porteføljen endte opp 5,3 % mot referanseindeksen som var opp 4,7 % for 2019. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,53 %, mot 2,40 % for 2018.
Porteføljen har tilfredsstillende sikkerhet og for aktiva-siden er midlene plassert i henhold til gjeldende finansreglement.
2017 | 2018 | 2019 | |
---|---|---|---|
Realiserte poster | 9,6 | -8,2 | 0,9 |
Avkastning | 5,4 | 1,3 | 5,3 |
Referanseindeks | 4,50 % | -0,70 % | 4,60 % |
Plasseringer til markedskurser | 563 mill. | 571 mill. | 604 mill. |
Gjennomsnittlig bankinnskudd* | 1 892 mill. | 2 022 mill. | 2 285 mill. |
Brutto lånegjeld** | 8 071 mill. | 8 149 mill. | 8 721 mill. |
Rentesensivitet ved 1% endring – etter 1 år ) | 14 mill. | 17 mill. | 12 mill. |
Gjennomsnittlig lånerenter | 2,46 % | 2,40 % | 2,53 % |
* | |||
* Inkludert kommunale foretak | |||
** Ekskl. finansiell leasing og forpliktelse EK foretak, og annen langsiktig gjeld |
Likviditet
I henhold til finansreglement, kapittel 4, kan en plassere overskuddslikviditeten i markedet, men til lav finansiell risiko og høy likviditet. Alternative plasseringer som kan være aktuelle er pengemarkedsfond og sertifikatlån. Disse alternativer er ikke valgt, da betingelsene i gjeldende bankavtale gir bedre avkastning.
Stavanger kommunes har en gjeldende hovedbankavtale med SR bank som utgår 31.12.2020.
Låneporteføljen
Kreditor | Gjeld pr. 31.12.2019 | % av totalgjeld | Rente | Durasjon |
---|---|---|---|---|
Kommunalbanken AS | 2 372 | 27 % | 2,10 % | 1,6 |
Husbanken | 2 019 | 23 % | 1,88 % | 0,3 |
Obligasjonslån | 4 330 | 50 % | 2,21 % | 2,2 |
Sertifikatlån | ||||
Swap | -2 190 | 3,02 | 3,5 | |
Netto Gjeld eks. swap | 8 721 | 100 % | 2,53 % |
Rentedurasjonen sier noe om hvor følsom låneporteføljen er overfor en endring i rentenivået.
Låneopptak | |
---|---|
Obligasjonslån 10 år – fast rente | 800 |
Låneopptak u/likviditetseffekt | 62 |
Startlån | 200 |
Avdrag: | |
Sum avdrag 01.01. - 31.12.19 | 490 |
Brutto lånegjeld pr. 31.12.19[2] | 8 721 |
I henhold til Stavanger bystyrets vedtak i sakene 116/18 den 17.12.18, 59/19, den 17.06.19 og 102/19 den 09.12.19 ble det budsjettert med følgende låneopptak i 2019:
- 815,6 mill. kr til finansiering av egne investeringer.
- 200 mill. kr i startlån til videre utlån
- 135,0 mill. i låneramme Stavanger utvikling KF
- 30,2 mill. i låneramme til Stavanger Boligbygg KF
- 6,2 mill. i låneramme til Sølvberget KF
- 3,0 mill. i låneramme til Stavanger Natur- og idrettsservice
Langsiktige finansielle aktiva
Stavanger kommunes finansportefølje hadde en avkastning i 2019 på 5,3 % mot indeks på 4,7 %, hvilket er 0,6 % bedre enn indeks. Sett i lys av porteføljens struktur, diversifisering og innhold opp mot referanseindeksen, samt de nasjonale og globale markeder med høyere risiko, så må avkastningen sies å ha vært tilfredsstillende for året.
2017 | 2018 | 2019 | |
---|---|---|---|
Endring urealisert gevinst | 1,4 | -1,2 | 8,5 |
Netto realisert gevinst | 9,6 | -8,2 | 0,9 |
Direkte avkastning | 18 | 17 | 21,2 |
Sum | 29 | 7,5 | 30,6 |
Stresstest
Stresstest | 2017 | 2018 | 2019 |
---|---|---|---|
Mulig tap vil utgjøre: | 36,1 | 37,1 | 33,9 |
Utvikling bufferfond | 59,2 | 59,2 | 67,5 |
Stresstesten viser et mulig tap på kr 33,9 mill. for 2019 mot kr 37,1 mill. ved utgangen av 2018 for kommunens samlede finansforvaltning. Denne stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp mot kommunens aktiva, inkludert utlån til Lyse. Lån til vann-/avløp og renovasjons sektor, samt startlån er inkludert i våre finanspassiva, men er ikke tilsvarende med på aktiva-siden.
Ved årsslutt er bufferfondet til Stavanger kommune på kr 67,5 mill. Rentemarkedet vurderes kontinuerlig for beste gjeldende «innlåns-/utlåns verktøy» som gir god forutsigbarhet. Dette vil redusere det totale behovet for bufferfondet. I henhold til vedtatt finansreglement skal eventuelle realiserte kursgevinster avsette dersom bufferfondet er lavere enn det som stresstesten viser.