Årsrapport 2019 – Stavanger kommune

Årsrapport 2019 Stavanger kommune

6 Helse og velferd

Helse og velferd har i 2019 jobbet med omstilling av hjemmetjenestene og utvidet Leve HELE LIVET-satsingen til å omfatte nye grupper. Samtidig er det satset videre på nye velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til innbyggerne får tryggere, mer aktive og selvstendige liv. Antall sosialhjelpsmottakere gikk ned i 2019, og færre nye trengte sosialhjelp. Digital søknad om sosialhjelp ble innført i 2019.

6.1 Innledning

Leve HELE LIVET-satsingen utvidet

Arbeidet med nye og endrede tjenester, nye løsninger og andre måter å jobbe på – gjennom satsingen på Leve HELE LIVET – fortsatte i 2019. Ved å understøtte brukernes vilje og evne til å mestre egen hverdag, utnytte ny velferdsteknologi og etablere nye arbeidsmåter jobber kommunen målrettet for å utsette behovet for hjelp og redusere behovet for institusjonsplasser.

I juni 2019 kom Rogaland Revisjons rapport «Kvalitet i tjenestene – eldreomsorg». Revisjonen fant flere indikasjoner på at de overordnede brukerrettede målene med Leve HELE LIVET nås. Rapporten viste samtidig at det er tidkrevende å implementere ny kunnskap og nye løsninger i en stor organisasjon, og at kommunen har forbedringsområder knyttet til kompetanse, samhandling og variasjon i tjenesteutførelse.

I 2019 ble det klart at Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Rogaland ved Helsehuset har fått oppdraget fra Helsedirektoratet om å være en del av det regionale støtteapparatet for eldresatsingen i Stortingsmelding 15 – Leve hele livet.

I 2019 ble Leve HELE LIVET-satsingen utvidet til å omfatte innbyggere med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. Ett av verktøyene som ble tatt i bruk, var positiv atferdsstøtte (PAS). I tillegg fortsatte implementeringen av tankegangen i tjenestene for mennesker med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk, blant annet gjennom satsingen på Jæren Recovery College. Den nye aktivitetsmessen «Kor går me?» ble den offisielle åpningen av Leve HELE LIVET-satsingen for personer med nedsatt funksjonsevne. På aktivitetsmessene viser kommunen sammen med frivillige organisasjoner fram dag- og aktivitetstilbud for ulike brukergrupper.

Flere fagplaner ble revidert i løpet av 2019. De nye planene legger premissene for nye omsorgsbygg og helse- og velferdstjenestene de neste årene, med Leve HELE LIVET-tankegangen som grunnmur.

Omstillingen av hjemmetjenestene fortsatte

Omstillingsprogrammet for hjemmebaserte tjenester hadde stor aktivitet også i 2019, i en rekke delprosjekter. Programmet har hatt som mål å vurdere mulige løsninger knyttet til bedre og mer effektiv organisering, arbeidsdeling og samhandling mellom aktuelle aktører. Programmet ble avsluttet i sin nåværende form ved utgangen av 2019.

Delprosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati pågår ved Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester og tilhørende helse- og sosialkontor og skal vare ut 2021. Friere faglighet og mindre byråkrati skal bidra til at brukerne får bedre tjenester ved å sikre en helhetlig tilnærming med brukers mål i sentrum. Prosjektet har i 2019 arbeidet med samhandlingsmetoder, vedtaksmaler og saksbehandlingsrutiner. Fra mai 2019 ble ny budsjettfinansieringsmodell testet ut i prosjektet. Når den nye modellen innføres i alle fire virksomhetene innen hjemmebaserte tjenester fra januar 2020, vil alle ABI-modellene (aktivitetsbaserte inntekter) i Stavanger kommune være avviklet.

Økt bruk av velferdsteknologi og digitale løsninger

Stavanger kommune er godt i gang med implementeringen av velferdsteknologi. I 2019 ble flere nye løsninger testet og tatt i bruk, blant annet sensorteknologi, kommunikasjonsverktøy og roboter. Løsningene bidrar til effektivisering av arbeidsprosesser og trygghet for brukerne. Digital løsning for å søke om sosialhjelp kom på plass i november 2018. Ved utgangen av 2019 ble 60 prosent av alle sosialhjelpssøknadene i Nav-kontorene levert digitalt på Nav.no.

Færre mottar økonomisk sosialhjelp

Antallet sosialhjelpsmottakere er siden 2018 redusert med fire prosent. Tallet på nye sosialhjelpsmottakere har gått ned med 23 prosent. For nye mottakere under 25 år er nedgangen på hele 34 prosent fra 2018, og antallet er bortimot halvert de siste to årene. Etter flere år hvor tallet på langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har økt, er antallet nå på vei nedover. Utviklingen skyldes nedgangen i arbeidsledigheten. Fra juni 2019 ble halvparten av barnetrygden til langtidsmottakere av sosialhjelp (til og med tredje barn) holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, for å gi familier i lavinntekt en bedre familieøkonomi.

En uke mot vold

I november 2019 i forbindelse med FNs internasjonale dag mot vold ble det gjennomført en kampanjeuke mot vold. Uken mot vold har hatt som mål å synliggjøre kommunens tiltak mot vold i nære relasjoner, øke de ansattes kompetanse på fagområdet og bidra til at flere utsatte for vold vet hvor de kan søke hjelp. I løpet av uken ble det avholdt kurs og fagdag rettet mot ansatte i Stavanger kommune samt arrangementer rettet mot innbyggere i Stavanger.

Flere med praksisplass etter omorganisering av intro-ordningen
I 2019 ble hele introduksjonsprogrammet, med unntak av grunnskole-, norsk- og samfunnsfagundervisning, lagt inn under Flyktningseksjonens ansvarsområde. Oppfølging av den enkelte deltakers kvalifiseringsløp, kontakt med arbeidsplasser og næringsliv samt tiltak som forbereder til yrkesdeltakelse, ble samlet under én ledelse. Omorganiseringen har blant annet bidratt til at antall deltakere i introprogrammet som har fått praksisplasser, er doblet.

Omstilling ved legevakten

Stavanger kommune bestilte i 2019 en evaluering fra en ekstern part etter en stor omstillingsprosess og betydelig kostnadsvekst på Stavanger legevakt de siste årene. Mandatet var å se på dimensjonering av bemanning, kompetansesammensetning, turnusplanlegging og en effektiv og rasjonell drift. Samtidig skal lovpålagte krav til akuttmedisinske tjenester i et vertskommune-samarbeid ivaretas. Blant anbefalingene i rapporten som kom ved årsskiftet 2019/2020, var bedre flyt i pasientforløpene på legevakten, prosessforbedringer i det administrative arbeidet og styrket økonomistyring. I tillegg ble det anbefalt å gjennomføre organisatoriske tiltak for å rendyrke akutt-tjenestene. Stavanger legevakt fikk i november et tilbygg i to etasjer som har avhjulpet situasjonen med for liten plass. I tillegg pågår arbeid med en mulighetsstudie om arealbehov, fremtidig lokalisering og samlokalisering av akuttmedisinske funksjoner.

Forberedelser til kommunesammenslåing – Nye Stavanger

Forberedelsene til å bli en større kommune pågikk gjennom hele 2019. Totalomfanget av harmoniseringsoppgaver i helse og velferd var stort, med mange berørte arbeidsprosesser. Helse og velferd i de tre kommunene omfattet nærmere 20 ulike virksomhetsområder, der en eller flere virksomheter eller underenheter ble berørt av kommunesammenslåingen. Tjenesteområdet har kommet i mål med de harmoniseringsoppgavene som ble identifisert før sammenslåingen.

6.2 Helse- og sosialkontor

Leve HELE LIVET

Helse- og sosialkontorene har i 2019 tatt i bruk flere av tjenestene og tilbudene som er en del av Leve HELE LIVET-satsingen. Det varierer hvor langt de ulike kontorene har kommet med denne implementeringen. Dette er også blant funnene i Rogaland Revisjons forvaltningsrevisjon «Kvalitet i tjenestene – Eldreomsorg» som kom i juni 2019. Mot slutten av året endret dette seg tydelig, og andelen brukere som fikk opplæringstiltak, økte markant i tre av fire distrikter. Cirka 490 brukere fikk hjelp i form av opplæringstiltak i 2019, noe som er tilnærmet likt antallet i 2018.

Det anslås likevel at flere brukere kunne hatt nytte av tjenestene knyttet til Leve HELE LIVET-satsingen.

Relasjonell kapasitet

Relasjonell kapasitet er evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner om komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår.

I 2019 ble det prøvd ulike løsninger for samhandling med hjemmebaserte tjenester, sykehjem og fysio- og ergoterapitjenesten. Hensikten har vært å nå målene for satsingen i fellesskap. Eksempler på løsninger er tavlemøter, felles hjemmebesøk, listegjennomgang og utprøving av metoden relasjonell kapasitet.

Leve HELE LIVET-satsingen er utvidet til også å omfatte innbyggere med psykiske lidelser og/eller avhengighetsproblematikk, ved å implementere recovery-orientert tilnærming som metode i arbeidet med disse gruppene. Det arbeides med dette i flere av virksomhetene.

Bruk av velferdsteknologi
I 2019 ble rutiner for iverksetting og drift av velferdsteknologi ferdigstilt. Helse- og sosialkontorenes rolle og ansvar er tydelig definert i disse.

Helse- og sosialkontorene har fått informasjon og opplæring i velferdsteknologiske løsninger for å få mer kunnskap om hvilke brukere som kan ha nytte av disse, enten som et tillegg til, eller i stedet for tradisjonelle helse- og omsorgstjenester.

I 2019 ble fallsensorer og dørsensorer koblet til den digitale trygghetsalarmen. Totalt fikk 14 personer dørsensor og 45 personer fallsensor i 2019.

Styrke koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Prosjektet Styrke koordinerende enhet startet opp i august 2019 da prosjektleder ble ansatt, med påfølgende etablering av tverrfaglig og tverrsektoriell prosjektgruppe og styringsgruppe. Gjennom prosjektet skal helse- og sosialkontorene sørge for at brukere med behov for omfattende og sammensatte tjenester i større grad opplever helhetlige og koordinerte forløp, særlig gjelder dette overfor barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Høsten 2019 er blitt brukt til innsiktsarbeid; dialogsamlinger, workshop samt intervju med brukere, pårørende og ansatte i aktuelle virksomheter i Helse og velferd og Oppvekst og utdanning.

Gode pasientforløp
I 2019 ble det startet opp tavlemøter for alle helse- og sosialkontorene på etterbehandlingsavdelingen på Haugåstunet sykehjem. Dette har bedret samhandlingen, gitt mer effektive forløp, og bidratt til økt fokus på «hva som er viktig for pasienten» for at de skal kunne klare seg bedre når de reiser hjem. I tillegg samarbeider helse- og sosialkontorene bedre på tvers av kontorene for å sikre god utnyttelse av ledige korttids sykehjemsplasser. Dette har ført til en betydelig reduksjon i andelen pasienter som blir liggende utskrivningsklare på sykehuset. I desember 2018 lå 28 prosent av ferdigmeldte pasienter over fristen for utskrivningsklare, i desember 2019 var andelen kun 12 prosent.

Friere faglighet og mindre byråkrati

Det treårige prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati involverer Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester. Den forberedende fasen pågikk høsten 2018 og i starten av 2019, og fra 1. april har prosjektet hatt egen prosjektleder i 50 prosent stilling. Relasjonell kapasitet ble benyttet som metode for å kartlegge og forbedre samhandlingen mellom helse- og sosialkontoret og hjemmesykepleie/miljøtjenesten i tråd med intensjonen i prosjektet. Vedtaksmal og saksbehandlingsrutiner er forenklet og tydeliggjør i større grad sammenhengen mellom brukers mål og tildeling av tjenester.

Ny finansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester har blitt prøvd ut som en del av prosjektet. Modellen legger til rette for at tjenesteutøverne står friere til å tilpasse tjenesten til variasjoner som oppstår i brukers behov.

Avlastning

I løpet av året har det vært stor etterspørsel etter avlastning, noe som periodevis har resultert i venteliste. Tre av de fire plassene for akutt midlertidig avlastning (AMA) har stort sett vært i bruk hele året. 93 familier har mottatt avlastning i kommunale avlastningsboliger, og 24 familier har mottatt avlastning fra privat leverandør.

I november 2019 vedtok kommunestyret å ikke videreføre ordningen om fritt brukervalg på avlastning i bolig for barn og unge, når gjeldende avtale utløper.

Heldøgns bo- og omsorgstjenester fra privat leverandør

Etter gjennomført konkurranse om rammeavtale for kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester for voksne med alvorlig psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengighet ble ny avtale iverksatt 1. mai 2019. Anbudet omfattet også barnebolig, med avtale gjeldende fra 1. april 2019. Rådmannen følger utviklingen av kjøp av tjenester, og hovedregelen er at kjøp skal skje midlertidig. Ved utgangen av året hadde kommunen avtale om 14 kjøp av heldøgns bo- og omsorgstjenester med privat leverandør.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Antallet personer med brukerstyrt personlig assistanse økte fra 74 personer i desember 2018 til 82 i desember 2019. Denne økningen var i hovedsak hos private leverandører. Ved utgangen av året hadde omtrent 60 prosent av brukerne av BPA privat leverandør.

Betalingsplikt for alle utskrivningsklare pasienter
Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med somatiske lidelser ble innført som en del av samhandlingsreformen. Betalingsplikt for pasienter innen rus og psykisk helse ble innført fra 1. januar 2019. Antallet pasienter som har vært utskrivningsklare og ventet på tjenester fra kommunen, har gjennom året beveget seg fra 12 til 3. Den største utfordringen har vært at behovet for bofellesskap med heldøgns bemanning på utskrivingstidspunktet ikke har samsvart med tilgjengelige plasser. Gjennom høy prioritet av utskrivningsklare i alle ledd i kommunen har en klart å få ned antallet. Arbeidet med å innarbeide gode samarbeidsrutiner rundt utskrivningsklare innen rus og psykisk helse fortsetter i 2020.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helse- og sosialkontorene viser et samlet merforbruk på kr 29,3 mill. av en budsjettramme på kr 575,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 105,1.

Budsjettavvik er relatert til kjøp av bolig-, avlastning-, og BPA tjenester fra private leverandører, samt betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, både innen somatikk og psykisk helse. De viktigste årsakene til det negative resultatet knytter seg til økningen i antall brukere som mottok BPA tjenester fra privat leverandør, samt merkostnader til betaling for utskrivningsklare pasienter.

Utgifter til BPA-tjenester fra de private leverandørene økte med ca. 40 %, fra kr 37 mill. til kr 52 mill. Kostnadsvekst skyldes økning i antall brukere som mottar BPA fra privat leverandør. Kostnadene knyttet til utskrivningsklare pasienter innen somatikk gikk ned med kr 2,5 mill. i 2019, fra kr 12,5 mill. til kr 10 mill. Fra 2019 ble det innført betalingsplikt også for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utgifter knyttet til disse pasientgruppene kom på kr 6 mill.  Til sammen økte kostnadene til utskrivningsklare pasienter med 26 %, fra kr 12,7 mill. i 2018 til kr 16 mill. i 2019.

Administrasjonen inkludert klientutgifter, samt den kommunale tjenesteproduksjonen gikk i balanse i 2019. Den viktigste årsaken til at den kommunale tjenesteproduksjonen gikk i balanse i 2019 er reduksjon i antall vedtakstimer av tjenesten pleie i hjemmet. Fra 2018 til 2019 har tjenesten pleie i hjemmet hatt en reduksjon i antall timer på 7 %, som igjen fører til lavere utbetalinger fra helse- og velferdskontorene til hjemmebaserte tjenester. Samtidig har utgiftene til tjenestene personlig assistent, omsorgslønn og støttekontakt økt med totalt kr 7,5 mill. fra 2018, en vekst på 20 %.

Det ble vedtatt i 1. tertialbehandling å øke inntektsbudsjettet som gjelder refusjon for særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester påløpt i 2019 med kr 36,2 mill. Det er naturlig at deler av denne merinntekten sees i sammenheng med merforbruket på helse- og sosialkontorene. Kjøp av tjenester fra private leverandører har økt i 2019 som følge av flere nye brukere med omfattende bistandsbehov, og forsinkelser i ferdigstilling av nye bofellesskap for brukere med behov for ressurskrevende tjenester.

6.3 Helsehuset

Implementering av velferdsteknologi

Avdeling for velferdsteknologi hos helsehuset er godt i rute med implementering av Handlingsplan for velferdsteknologi 2018–2022. I 2019 startet utrullingen av sensorteknologi tilknyttet kommunens eksisterende trygghetsteknologi. Dette er sensorer som varsler brann, fall og vandring. Blidensol sykehjem har for eksempel fått montert sensor på alle rommene i en avdeling. Sensoren varsler personalet eksempelvis om fall og uteblivelse etter toalettbesøk, og bidrar til økt sikkerhet for personer med langt framskreden demens.

Digital kalender og kommunikasjonsverktøy er tatt i bruk i ett bofellesskap, og erfaringer derfra skal brukes i andre bofellesskap.

Kommunen har anskaffet 4000 digitale røykvarslere som er tilbudt brukere av trygghetsalarmer. I 2019 startet kommunen også prosessen med å anskaffe 2400 e-låser som erstatning for nøkkelboksene som brukes i dag.

Alle sykehjem har fått tilbud om robotvaskere. I løpet av 2019 ble over 100 pasientrom vasket av en robot, og dette tallet er raskt økende. I tillegg har avdelingen prøvd ut flere andre hjelpemidler; spiserobot, skje som motbalanserer skjelving og digitale aktiviseringsbrikker.

Smart helse hjemme

I 2019 har et smartby-prosjekt brukt erfaringer fra utprøvingen av avstandsoppfølging i prosjektet God Helse Hjemme for å teste helsetjenester gjennom digitale løsninger. Det er gjort forsøk på å ta i bruk Skype for business som verktøy for videokonsultasjoner. Utprøvingen viser at Skype for business egner seg godt til dialog mellom helsepersonell og med friske tjenestemottakere, men det er ikke brukervennlig overfor de mer skrøpelige tjenestemottakerne. Det er utarbeidet en prosedyre for bruk av Skype for business som verktøy for videokonsultasjon.

Mestringskurs og «Vite mer om»-foredrag

Psykologtjenesten for voksne har gjennomført flere typer mestringskurs med målgruppe voksne med lette til moderate psykiske helseplager. På gruppenivå ser en at deltakerne rapporterer at symptomene letter betydelig, samt at de til dels fungerte bedre i dagliglivet. Psykologtjenesten har etablert ukentlige «Vite mer om»-foredrag i samarbeid med frisklivssentralen. «Vite mer om»-foredrag er tilbud til en større gruppe innbyggere – innbyggere som venter på andre tilbud ved helsehuset, som har risiko for å utvikle helseplager og innbyggere som ønsker å forebygge uhelse. Tilbudet bidrar til bedre kunnskap om gode helsevalg, og omfatter også verktøy for å forebygge og redusere uhelse.

Frisklivstilbudet utvidet

Frisklivssentralen har i 2019 blitt mer tilgjengelig. Ventetiden er redusert gjennom kortere og hyppigere samlinger for innbyggerne og etablering av «drop in»-tilbud. Dette har også ført til at flere innbyggere kan benytte seg av tilbudet. «Vite mer om»-foredrag er gjennomført i samarbeid med psykologtjenesten for voksne.

Det er etablert flere frivillige aktiviteter som innbyggere i bydelene kan benytte seg av. «Trening med mening» er et samarbeid med byens frivillighetssentraler. Innbyggere som ønsker å være en ressurs for å drive treningsaktiviteter i bydelene, får veiledning og oppfølging av treningspedagog ved helsehuset.

Prosjektet «Litt for mye, litt for ofte» er innfaset i drift i 2019, etter en treårig prosjektperiode med tilskudd fra Helsedirektoratet. Gjennom «Litt for mye – litt for ofte» får personer som er bekymret for sitt eget eller pårørendes alkoholbruk, tilbud om samtaler. Tilbudet har gitt mestringstro og har ført til at noen av brukerne har endret alkoholvaner.

Utprøving av ambulant rehabilitering

Utprøving av interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART) startet i mars 2019. Alle de 18 kommunene i Helse Stavangers nedslagsfelt deltar i prosjektet. Stavanger kommune er tildelt opptrappingsmidler for habilitering og rehabilitering, skjønnsmidler og innovasjons- og kompetansemidler fra Fylkesmannen for å gjennomføre utprøving av modellen. IKART bistår fagpersoner i kommunene med klinisk oppfølging av brukere på individnivå, kompetanseheving på kommunenivå og god samhandling mellom kommunene og Helse Stavanger HF.

Fra oppstarten til utgangen av året har 31 brukere fra 10 ulike kommuner fått tilbud fra IKART.

Flytting av sykepleieklinikken

Sykepleieklinikken ble organisert i to enheter og desentralisert fra Helsehuset til Hundvåg og Storhaug og Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester. På den måten er sykepleieklinikken tilgjengelig nærmere der innbyggerne bor. Fordelingen mellom tiltak på klinikken og tiltak i hjemmebaserte tjenester er forenklet, og samhandling internt i hjemmetjenesten er styrket.

«Pårørendekoordinator» – erfaringene videreformidlet

Helsehusets erfaringer fra prosjekt «Pårørendekoordinator» har blitt videreformidlet til aktuelle virksomheter innen helse- og velferdsområdet. Pårørende kan delta på kurs i regi av frisklivssentralen og psykologtjenesten for voksne. Særlig aktuelt er mestringskurs for voksne hos psykologtjenesten.

Kommunikasjon og formidling av tilbud

Helsehuset har i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen utviklet nettsidene til helsehuset.  Helsehusets facebookside har 4500 følgere. Her får innbyggere som er i kontakt med helsehuset oppdatert informasjon om aktuelle kurs, gruppetilbud og foredrag.

Tilbudet «Litt for mye, litt for ofte» har vært annonsert i alle utgavene i bydelsavisene i 2019.

Det er etablert et arbeidslag på helsehuset som består av ansatte som arbeider med kommunikasjon av tjenestetilbudene. I løpet av 2019 har det vært flere avisartikler hvor innbyggere har formidlet effekten av å delta på forebyggende aktiviteter, blant annet prosjektet «Spisevenn» i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester og «Aktiv kompis» i regi av frisklivssentralen. TV-vest laget en reportasje fra forebyggende hjemmebesøk sitt arrangement for byens 75-åringer.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Helsehuset viser et merforbruk på kr 1 mill. av en budsjettramme på kr 23,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,1. Tjenesteproduksjonen ved Helsehuset er sammensatte av eksternt finansierte prosjektmidler og kommunale budsjettmidler. Merforbruket må ses i lys av dette.

6.4 Alders- og sykehjem

Ramsvighagen senter for demens

I bystyrets møte i november 2017 ble det vedtatt å bygge om og utvide Ramsvigtunet sykehjem, bofellesskap og omsorgsboliger til et senter for demens med minimum 90 plasser. Romprogrammet ble vedtatt i februar 2019. Det ble lyst ut konkurranse for prosjekteringen med planlagt oppstart i september. Byggingen av et nytt senter for personer med demens på dette området forutsatte riving av omsorgsboligene. De som bodde der måtte flytte. Alle har fått hjelp til å finne et nytt sted å bo. Den siste beboeren flyttet ut i august. Mot slutten av 2019 ble det klart at det nye politiske flertallet ønsket å avslutte prosjektet med et senter for demens i Ramsvighagen til fordel for en større økning av sykehjemsplasser.

Ramsvigtunet sykehjem startet i 2019 planlegging av kompetanseheving for alle ansatte på demens. En arbeidsgruppe ble etablert med representanter fra kommunens kompetansemiljø for demens på Blidensol sykehjem, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester (USHT) og tillitsvalgte. SESAM, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Universitetet i Stavanger ble også engasjert, for å bidra med kompetanse og nyere forskning på området. Dette arbeidet er satt på vent inntil videre.

Kafédrift på Lervig sykehjem

Sjøsiden kafé på Lervig sykehjem drives som et samarbeid mellom sykehjemmet og Arbeidstreningsseksjonen. Fire arbeidstakere som deltar i et kommunalt forsøk med VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeidsplass) arbeider i kafeen. Stavanger kommune mottar statlig tilskudd til tiltaket ut 2020. Arbeidstreningsseksjonen følger opp arbeidstakerne i samarbeid med daglig leder i kafeen som er tilsatt ved sykehjemmet. Målet er at arbeidstakerne skal oppleve trygghet og mestringsfølelse i et arbeidsfellesskap. Kafeen er godt besøkt, og et positivt innslag på sykehjemmet og i bydelen.

Domkirken sykehjem inn i Lervig

I oktober var beboere og ansatte på Domkirkens sykehjem på plass i 6. etasje på Lervig sykehjem etter en virksomhetsoverdragelse mellom Stiftelsen Domkirken sykehjem og Stavanger kommune. Med innflyttingen er alle plassene på Lervig sykehjem i bruk. Dagsenteret på Domkirken sykehjem flyttet også over til Lervig sykehjem i slutten av september.

Leve HELE LIVET inn i sykehjem

Leve HELE LIVET-tankegangen gjelder også i sykehjem, og da særlig for brukere med korttidsopphold. Arbeidet med gode pasientforløp er en del av Leve HELE LIVET-satsingen. Dette arbeidet fortsatte i 2019 for å sikre gode overganger mellom sykehus, sykehjem og hjem. En tverrfaglig arbeidsgruppe har gjennomført en systematisk kartlegging av brukere på korttidsopphold. De har kartlagt hva som må settes i gang i hjemmetjenesten tidlig i forløpet, for å bedre overgangen og øke brukernes selvstendighet og mestring. Målet er at brukeren kan komme raskere hjem.

I 2019 startet etterbehandlingsavdelingen på Haugåstunet sykehjem opp med tavlemøter sammen med helse- og sosialkontorene og fysio- og ergoterapitjenesten. Tavlemøtene har økt oppmerksomheten på hva som er viktig for brukerne så de klarer seg bedre når de reiser hjem. Tavlemøtene fungerer som et redskap for å sikre tverrfaglige vurderinger av brukerne. De ansatte som har deltatt opplever at de jobber mot felles mål. I tillegg har helse- og sosialkontorene fått bedre utnyttelse av ledige korttidsplasser gjennom bedre samhandling på tvers av kontorene.

Innovasjonspartnerskap

Som første kommune i Norge har Stavanger kommune sammen med Innovasjon Norge, Direktoratet for forvalting og IKT og Leverandørutviklingsprogrammet testet anskaffelsesprosedyren for innovasjonspartnerskap. Stavanger kommune inngikk i 2018 partnerskapskontrakt med to leverandører om utvikling av en aktiviseringsrobot og en smartrullator med brukertilpassede applikasjoner. Målet var at produktene skulle gjøre brukere på korttidsopphold i sykehjem mer fysisk aktive og selvhjulpne.

Utviklingen av roboten og smartrullatoren ble ferdig våren 2019. I november inngikk Stavanger kommune rammeavtale med Innocom AS om kjøp av aktiviseringsrobot. Kommunen har bestilt fem roboter som skal tas i bruk på Haugåstunet sykehjem.

Utprøving av legemiddelkabinett i sykehjem

I 2019 ble det utarbeidet konkurransegrunnlag for et elektronisk legemiddellager og lagerstyringssystem til utprøving i to sykehjem, Slåtthaug sykehjem og Lervig sykehjem. Dette skal gi sikker lagring av legemidlene og oversikt over lagerbeholdningen til enhver tid. Legemiddelkabinettet kobles direkte til pasientjournalsystemet CosDoc. Uttak av enkeltdoser vil bli registrert fortløpende og bestilling av nye medisiner vil skje automatisk. I tillegg blir det mulig å ta ut rapporter på lagerstatus, mottak og forbruk. Konkurransegrunnlaget er klart til utlysing, men arbeidet er midlertidig satt på vent på grunn av ustabilitet i CosDoc.

Ernæring og måltider

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 skal bidra til å redusere pasientskader i Norge. Ved hjelp av målrettede tiltak på utvalgte områder jobbes det systematisk med forbedringsarbeid. Et av områdene er ernæring. Pasientsikkerhetsprogrammet jobber mot kommunene gjennom utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT).

I 2018 og 2019 har USHT arrangert læringsnettverk for forebygging og behandling av underernæring i alle alders- og sykehjemmene. I tillegg til fem samlinger med opplæring, foredrag og erfaringsdeling, har virksomhetene fått veiledning. Hver virksomhet har i løpet av året utarbeidet rapport med status for arbeidet. Arbeidet med forebygging og behandling av underernæring fortsetter i 2020.

Personsentrert omsorg

VIPS-modellen

V-verdi uavhengig av alder eller kognitive ressurser
I-individuelt tilrettelagt omsorg
P-perspektivet til personen med demens
S-sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet

Kommunens demensplan for perioden 2017-2020 bygger på filosofien om personsentrert omsorg. Denne omsorgsfilosofien skal ivareta verdigheten til personer med hukommelsessvikt og demens. I 2019 har kompetansesenteret på Blidensol sykehjem gitt undervisning i personsentrert omsorg etter VIPS-modellen til ansatte på flere sykehjem og i bofellesskap for personer med demens. Tilbudet om opplæring i personsentrert omsorg vil fortsette som et løpende tilbud, og det vil bli utvidet til hjemmebaserte tjenester i 2020.

Endret rehabiliteringstilbud i Spania

Rehabiliteringstilbudet i Altea, Spania, ble redusert fra seks til fire plasser i 2019. Reduksjonen har ikke ført til lenger ventetid for brukerne.

Økonomi

Regnskapsresultatet for området alders- og sykehjem viser et merforbruk på kr 4,5 mill. av en budsjettramme på kr 888 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter for dagsenter eldre. Det tilsvarer en forbruksprosent på 100,5. Budsjettrammen omfatter kommunale og private ideelle alders- og sykehjem, rehabiliteringsplassene i Spania samt ett konkurranseutsatt sykehjem som driftes p.t. av Attendo velferd AS.

I 2019 satte kommunedirektøren inn ett tverrfaglig team fra fag-, økonomi og HR-stab som har bistått lederteamet i virksomheter med merforbruk utover +/-3%. Dette arbeidet har pågått hos Lervig sykehjem, Slåtthaug sykehjem og Rosendal sykehjem. Både ved Lervig sykehjem og Slåtthaug sykehjem har man i 2019 redusert merforbruket i forhold til 2018, men arbeider fremdeles med å tilpasse driften til budsjettrammen. Ved Rosendal sykehjem er driften i løpet av 2019 kommet i balanse.

En forklaring på økningen i lønnsutgiftene er både at det har vært krevende å rekruttere sykepleiere og at høyt sykefravær medfører dyre løsninger som innleie av ekstern vikar. I 2019 fortsetter det høye nivået på utgifter knyttet til ekstern vikar for de kommunale sykehjemmene. Økningen på ekstern vikar er på 18 %, tilvarende kr 2,6 mill., i forhold til samme periode i 2018.

Utgiftsnivået knyttet til den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) har i 2019 vært høyt og økte mye mot slutten av året. Resultatet ble at det ble brukt i gjennomsnitt 60 pakker hver måned mot 58 som var avsatt i budsjettet.

Utgiftsposten som skal dekke kostnader til smitte, sonde og dyre medisiner har økt i hele 2018, og budsjettet ble derfor styrket i 1. tertial 2019 med kr 2 mill. Årsaken til økningen skyldes i stor grad en økning av pasienter som kommer fra sykehus med smitte i tillegg til dyrere medisiner. Dette nivået er videreført i Handlings- og økonomiplanen for 2020-2023.

Inntektsbudsjettet knyttet til egenbetaling for alders- og sykehjem ble økt med kr 9 mill. i 1. tertial og dette gjorde at resultatet i 2019 ble tilnærmet balanse. En oppjustering av inntektsbudsjettet, kr 12 mill., er innarbeidet i budsjett 2020.

6.5 Hjemmebaserte tjenester

Omstillingen av hjemmetjenestene fortsatte

Omstillingsarbeidet i hjemmebaserte tjenester fortsatte i 2019. Arbeidet har vært organisert som et program med en rekke delprosjekter. Programmet har hatt som mål å vurdere mulige løsninger knyttet til bedre og mer effektiv organisering, samt arbeidsdeling og samhandling mellom aktuelle aktører. Omstillingsprogrammet ble avsluttet i sin nåværende form ved utgangen av 2019.

Delprosjektet Sammen om bruker har som mål å definere og tydeliggjøre ansvarsområdene, ansvarsoppgavene og rollefordelingen mellom hjemmesykepleie, miljøtjeneste og praktisk bistand. Høsten 2019 kartla prosjektet samhandling, overlappende tjenester og i hvilken grad de ulike avdelingene hadde felles tilnærming og kjennskap til brukers mål. Resultatene fra kartleggingen brukes aktivt i videre arbeid både i de enkelte avdelingene og i prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati.

For å få et større og mer robust kompetansemiljø ble tilbudet og driften av sykepleieklinikken flyttet fra Helsehuset til to av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester våren 2019 – Eiganes og Tasta og Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester.

Delprosjektet Kompetanse i hjemmebaserte tjenester startet høsten 2019 arbeidet med å utarbeide en strategisk kompetanseplan og bygge struktur for digitaliserte opplæringsplaner. For å kunne levere helsetjenester i tråd med strategiplanen må ansatte få en mer veiledende og motiverende rolle. De må kommunisere og samhandle med tjenestemottakerne på en måte som motiverer brukerne til å hente fram egne ressurser. Dette krever ny kunnskap og nye måter å arbeide på. I tillegg vil økt antall yngre brukere med komplekse problemstillinger, flere eldre og tidligere utskrivninger fra spesialisthelsetjenester gjøre det nødvendig å sikre god nok kompetanse innen hjemmetjenestene.

Ny finansieringsmodell prøvd ut

Ny budsjettfinansieringsmodell for hjemmebaserte tjenester ble ferdig våren 2019. Modellen innebærer at vedtatt budsjettramme blir fordelt mellom virksomhetene etter en forenklet modell. Finansieringen av størstedelen av aktivitetene i virksomhetene vil dermed komme som budsjettildeling og ikke som ABI (aktivitetsbaserte inntekter) som tidligere. Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester har fra mai 2019 testet ut modellen i forbindelse med prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati. Fra januar 2020 skal finansieringsmodellen tas i bruk i alle fire virksomhetene innen hjemmebaserte tjenester.

Friere faglighet og mindre byråkrati godt i gang

Delprosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati pågår ved Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester og tilhørende helse- og sosialkontor og skal vare ut 2021. Friere faglighet og mindre byråkrati skal bidra til at brukerne får bedre tjenester ved å sikre en helhetlig tilnærming med brukers mål i sentrum. Prosjektet har i 2019 brukt metodikken for å kartlegge og forbedre samhandlingen mellom helse- og sosialkontoret, hjemmesykepleien og miljøtjenesten. Vedtaksmaler og saksbehandlingsrutiner er forenklet, og felles hjemmebesøk for nye tjenestemottakere er prøvd ut.

Leve HELE LIVET

Hverdagsmestring har blitt tatt i bruk i virksomhetene i ulik grad. Noen helse- og sosialdistrikter har i større grad implementert denne måten å jobbe på enn andre. Dette er også blant funnene i Rogaland Revisjons forvaltningsrevisjon «Kvalitet i tjenestene – Eldreomsorg» som kom i juni 2019. Mot slutten av året endret dette seg tydelig. Andelen brukere som fikk opplæringstiltak økte markant i tre av fire distrikter. Cirka 490 brukere fikk hjelp i form av opplæringstiltak i 2019, noe som er tilnærmet likt antallet i 2018.

Samtidig er det en trend at stadig flere brukere slutter med hjemmesykepleie i løpet av året. I 2019 ble 1700 tjenester avsluttet, mot 1490 i 2017. Dette er en økning på 14 prosent i løpet av de to siste årene. Dette kan tyde på at hjemmesykepleien har blitt bedre på å avslutte en tjeneste for brukere som klarer seg uten, for å frigi ressurser til nye brukere med behov for tjenester.

Endret samarbeid på tvers

I 2019 ble rutinene for samarbeid mellom fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmesykepleien endret i tråd med evalueringer gjort i 2018. Samarbeidsformen er endret til dialog direkte mellom primærkontakt i hjemmesykepleien og fysioterapeut eller ergoterapeut. Fagpersonene gjør i fellesskap en vurdering av behovet for samhandling ut fra brukernes behov. Dersom et felles hjemmebesøk med bruker er hensiktsmessig, blir dette gjennomført. En slik samhandling tilrettelegger for individuelle tilpasninger knyttet til brukers behov, og en faglig frihet med tillit til at fagpersonene som kjenner bruker best, tar den beste beslutningen i hver enkelt sak. Samtidig legger rutinen vekt på at i alle saker der flere faggrupper er inne, må omfang og form på samhandlingen vurderes.

Effektivisering ved hjelp av teknologi fortsatte

I løpet av 2019 ble det tatt i bruk dørsensor og fallalarm, som er koblet til løsningen for digital trygghetsalarm, til brukere som bor i eget hjem. I tillegg har alle med trygghetsalarm fått tilbud om brannvarsler med direkte varsling til brannvakten via kommunens responssenter. Arbeidet med monteringen av brannvarslerne startet senhøsten 2019.

Samtidig med innføring av nye løsninger har kommunen arbeidet med å utvide bruken av elektroniske medisindispensere, digitale tilsyn og mobil trygghetsalarm til praktiske oppgaver, i tråd med innsatsområdene og prioriteringene i Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2022.

Planen var at logistikkprogrammet Spider, et system for automatisk optimering ved planlegging av hjemmetjenestenes arbeidslister, skulle være i ordinær drift i alle virksomhetene i løpet av 2019. På grunn av utfordringer knyttet til oppgradering av CosDoc ble innføringen forsinket, og Spider ble kun tatt i bruk i to av virksomhetene. Innføringen av Spider i de to resterende virksomhetene er planlagt gjennomført våren 2020.

Samlokalisering i nye lokaler

Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester flyttet inn i nye lokaler i Gunnar Warebergs gate 5 høsten 2019. Alle avdelingene i virksomheten ble dermed samlokalisert.

Tilrettelegging av lokaler for samlokalisering av Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester startet våren 2019. Ombygging og utvidelse av avdeling Hillevågs eksisterende lokaler i Torgveien 15 blir ferdigstilt i begynnelsen av 2020, og innflyttingen gjennomført for alle avdelingene innen utgangen av mars 2020.

Økonomi

Regnskapsresultatet for tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester viser et merforbruk på kr 11,17 mill. av en samlet budsjettramme (inkl. ABI-inntekter) på kr 459 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 102,6. Alle de fire virksomhetene innenfor hjemmebaserte tjenester går med merforbruk, men merforbruket er av varierende størrelse.

Hjemmesykepleien og helse- og sosialkontorene (HSK) gikk gjennom samtlige vedtak høsten 2018 for å justere vedtakstimer etter behov. Det resulterte i en betydelig reduksjon i antall innvilgede timer med hjemmesykepleie. Inntektene til hjemmesykepleien falt fort, mens lønnsutgiftene var mer stabile. Omstilling tar tid, og virksomhetene gikk inn i 2019 med en bemanning som var høyere enn behovet.

Kritiske feil som vedvarte i flere måneder etter overgang til ny multidoseleverandør ved årsskiftet 2018/2019, og store problemer med Elektronisk pasientjournal-systemet gjennom året førte til stort behov for ressurser og overtid, som gjorde omstillingen svært vanskelig. To virksomheter samlokalisert sine avdelinger, og flytteprosessen har vært tidkrevende.

Virksomhetene har ikke klart å hente inn merforbruket i løpet av 2019, men har jobbet med å komme ned på riktig nivå til inngangen av 2020.

Hjemmesykepleien og Miljøterapeutiske enheter står for merforbruket i virksomhetene, mens øvrige tjenester gikk med et samlet mindreforbruk. Bydekkende tjenester som Nattpatruljen og Brukerstyrt personlig assistent (BPA) trakk opp med et mindreforbruk på kr 2,2 mill.

6.6 Bo og aktivitet psykisk helse (BOA psykisk helse)

Felles faglig grunnlag

I 2019 har bo og aktivitet psykisk helse fortsatt arbeidet med å innføre en recovery-orientert praksis. Virksomheten har et godt samarbeid med Jæren Recovery College, der både beboere og ansatte har deltatt på kurs sammen. Det er gjennomført veiledning om recovery-orientert praksis i ledergruppen, i tillegg til utprøving av ulike veilednings- og refleksjonsverktøy. Alle bofellesskapene har minst ett forbedringsprosjekt som er recovery-orientert, og prosjektene følges opp med kvartalsvis rapportering. Dette har bidratt til mange ulike tiltak i hver bolig, blant annet at flertallet av bofellesskapene har innført brukers valg av primærkontakt.

Virksomheten har også gjennomført et kvalitetsforbedringsarbeid knyttet til tiltaksplaner. Alle planene skal ha et område som heter «Hva er viktig for deg?», der dette blir kartlagt og fulgt opp i tiltaksplanen. Virksomheten har i tillegg ansatte som tar videreutdanning i recovery-orientert tilnærming.

God utnyttelse av plassene
Sammen med helse- og sosialkontorene og boligkontoret har virksomheten lagt til rette for at beboere enklere kan flytte ut fra bofellesskapet. Målet er å gi et mer differensiert tilbud, som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene i bofellesskapene. I løpet av 2019 har 22 personer flyttet ut av leiligheter i bofellesskapene. Tallet dekker både de som trenger et botilbud med et høyere omsorgsnivå i virksomheten, og de som har flyttet ut fordi de klarer seg uten tjenestene i bofellesskapet. Det har også vært mulighet for å flytte ut i egen bolig med fortsatt oppfølging fra bofellesskapet ved behov («satellittleilighet»), men dette har i liten grad vært benyttet i 2019.

Sentral koordinatorfunksjon inn i drift

I 2017 ble det opprettet en prosjektstilling som sentral koordinator for tildeling av ledige leiligheter i bofellesskap og barne- og ungdomsboliger. Prosjektet ble evaluert i 2019, og tilbakemeldingene var overveiende positive. Med en samlet oversikt over alle som venter på bolig og god kjennskap til alle bofellesskapene, kan sentral koordinator gjøre en helhetlig vurdering i tildelingene. I 2019 ble ordningen tatt inn i fast drift, organisatorisk plassert i helse og velferds fagstab.

Planlegging av nye bofellesskap

I begynnelsen av 2019 overtok virksomheten ansvaret for en avdeling fra en annen kommunal virksomhet. Mot slutten av 2019 overtok virksomheten også ansvaret for et bofellesskap som tidligere har vært drevet av en privat leverandør. Et hus med fem leiligheter ble bygget om for beboere og ansatte. Bo og aktivitet psykisk helse hadde ved utgangen av 2019 17 bofellesskap og et enetiltak med til sammen 171 boenheter.

To bofellesskap har vært under planlegging og oppføring i 2019, men med planlagt drift fra 2020 – det ene et botiltak med fire plasser og det andre nytt ROP-bofellesskap i Rennesøy kommune. BOA psykisk helse ble høsten 2019 involvert i planleggingen knyttet til dette bofellesskapet, i og med at bofellesskapet overføres til virksomheten ved kommunesammenslåingen.

Plan for psykisk helsearbeid 2019-2023

Plan for psykisk helsearbeid 2019-2023 ble vedtatt i bystyret i juni 2019. Den reviderte planen og kommunens ruspolitiske handlingsplan har flere sammenfallende temaer og tiltak, og har derfor felles driftsgruppe. Høsten 2019 har driftsgruppen, der BOA psykisk helse er representert, startet prioriteringen av tiltakene for gjennomføring i planperioden.

Grep for bedre rekruttering

Rekruttering av medarbeidere med tre-årig universitetsutdanning innen helse- og sosialfag er utfordrende. Bo og aktivitet psykisk helse har derfor startet et forbedringsprosjekt som de kaller studentreisen. Dette handler om å se på hele studentforløpet fra før de skal ha praksis i virksomheten, underveis og når de avslutter. Dette innebærer forberedelse, introduksjon, kompetansepakke, utvalgte veiledere m.m. Dette for å skape et godt omdømme og sikre bedre rekruttering av ferdigutdannede.

Økonomi

Økonomi omtales samlet for Bo og aktivitet Psykisk helse og Bo og aktivitet Nord og Sør i avsnitt 6.7.

6.7 Bo og aktivitet Nord og Sør (BOA Nord og Sør)

Fortsatt fokus på en effektiv og fleksibel drift

De to virksomhetene bo og aktivitet nord og sør (BOA nord og sør) har videreført arbeidet med å etablere nye strukturer og rutiner, for å få en effektiv og fleksibel drift etter etableringen som nye virksomheter i 2017. I 2019 har BOA nord og sør blant annet gjennomført internkontroll på dokumentasjon i fagsystemet Cosdoc i alle bofellesskapene, der behov for mer strukturert informasjon ble identifisert. De to bofellesskapsvirksomhetene har, på bakgrunn av internkontrollen, utarbeidet en mal for tiltaksplanene som har gitt økt kvalitet på dokumentasjonen.

Botilbud til personer med utviklingshemming

«Solborg-prosjektet» er boliger til elleve unge voksne med behov for heldøgns tjenester som skal kjøpe sin egen bolig i bofellesskapet på Solborg-tomten når det står ferdig. Prosjekteringen er i gang, og i løpet av året har brukerne fått tildelt sine boliger. Det foreligger også en plan for uteområdet. Byggearbeidet vil starte i 2020, og bofellesskapet skal stå ferdig i 2021.

Et bofellesskap for syv unge voksne som ønsker å eie sin egen bolig skal også oppføres i Gunnar Warebergs gate. Her er det utarbeidet tegninger i samarbeid med brukerne. På den samme tomten er det i tillegg planlagt et nytt bofellesskap med syv leiligheter for utleie. Begge bofellesskapene er for personer med utviklingshemning, og de er planlagt ferdige i 2021.

Ombyggingen av Hinna bofellesskap med åtte boenheter for mennesker med utviklingshemning, er godt i gang. Bofellesskapet skal være innflyttingsklart høsten 2020.

Sentral koordinatorfunksjon inn i drift

I 2017 ble det opprettet en prosjektstilling som sentral koordinator for tildeling av ledige leiligheter i bofellesskap og barne- og ungdomsboliger. Prosjektet ble evaluert i 2019, og tilbakemeldingene var overveiende positive. Med en samlet oversikt over alle som venter på bolig og god kjennskap til alle bofellesskapene, kan sentral koordinator gjøre en helhetlig vurdering i tildelingene. I 2019 ble ordningen tatt inn i fast drift, organisatorisk plassert i helse og velferds fagstab.

Kompetanseheving

Som en del av den fireårige planen for kompetanseheving for ansatte som gir tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming, har BOA nord og sør i 2019 etablert nettverksgrupper knyttet til TAM (terapeutisk aggresjonsmestring), legemiddelhåndtering og etikk.

BOA nord og sør har også gjennomført kompetansehevende tiltak knyttet til utviklingshemning og kosthold, arbeid med brukere som motsetter seg hjelp og bruk av tvang og makt. Opplæringen har ført til redusert tvangsbruk i virksomhetene og bedre dokumentasjon.

Leve HELE LIVET-satsingen i gang for nye brukergrupper

Arbeidet med å implementere Leve HELE LIVET-satsingen for personer med utviklingshemming startet i august 2019. Bofellesskapsvirksomhetene deltok sammen med dagsenter og avlastning på en workshop, for å planlegge hvordan arbeidet best bør gjennomføres. Som et resultat av dette ble det utarbeidet en trinnvis implementeringsplan.

BOA nord og sør har også arbeidet med implementering av positiv atferdsstøtte (PAS) som verdi og rammeverk for ansatte som gir tjenester til personer med utviklingshemning. PAS er en metode for å operasjonalisere Leve HELE LIVET-tankegangen. Positiv atferdsstøtte har til hensikt å øke livskvalitet, inkludering og deltakelse gjennom å forebygge og redusere utfordrende atferd.

Forberedelser til kommunesammenslåing

Ved kommunesammenslåingen 1. januar 2020 ble BOA nord utvidet med to bofellesskap. Virksomheten la i løpet av 2019 til rette for innlemming av disse to bofelleskapene fra Rennesøy og Finnøy gjennom å inkludere ansatte i nettverk og fagdager, samt ved å samkjøre rutiner og løsninger i forkant av sammenslåing.

Økonomi

Regnskapsresultatet for BOA nord, BOA sør, og BOA psykisk helse viser et merforbruk på kr 4,4 mill. av en ramme på kr 473,8 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,9. Det er en del variasjon mellom de tre virksomhetene. BOA psykisk helse og BOA sør har et mindreforbruk på hhv. kr 3,1 mill. og kr 2,7 mill., mens BOA nord har et merforbruk på kr 10,2 mill.

Hovedårsaken til merforbruket i BOA nord skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert, men det jobbes systematisk med å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Tilsvarende arbeid har hatt god effekt på det økonomiske resultatet for 2019 for BOA Sør. Tilpasningsarbeidet for BOA nord vil fortsette i 2020.

6.8 Fysio- og ergoterapitjenesten

Felles styrking av skolehelsetjenester

Fysio- og ergoterapitjenesten har i samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videreført tverrfaglige skolehelsetjenester som et ledd i prosjektet Tidlig og koordinert innsats fra fødsel til videregående skole. I prosjektet har fysioterapeut og ergoterapeut sammen med helsesykepleier jobbet for å komme i posisjon til å drive universelle og individuelle forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen. Prosjektet ble evaluert sommeren 2019. Som et resultat av evalueringen vil virksomhetene utforme og foreslå et mer tydelig og konkret innhold til hvordan de skal samarbeide internt og med skoler i Stavanger.

En barneskole- og en ungdomsskolegruppe fortsetter å utarbeide og prøve ut opplegg/tiltak sammen med skoler. Tilbudet skal på sikt tilbys alle interesserte skoler i Stavanger kommune.

Leve HELE LIVET

I 2019 har fysio- og ergoterapitjenesten jobbet for å iverksette de anbefalingene som kom fram i evalueringen av prosjektet Felles bruker – felles innsats. Evalueringen var tydelig på at behovet for samhandling varierer fra sak til sak. Hvordan samhandlingen skal fungere, må vurderes av de som kjenner bruker best. Nivået på samhandling skal derfor avklares mellom primærkontaktene i tjenestene. Fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmebaserte tjenester har oftere dialog nå, men det er fortsatt behov for å jobbe for bedre samhandling. Samhandlingen fungerer bra hos brukere med behov for intensiv rehabilitering i eget hjem, der innsatsteam bestående av fysioterapeut og ergoterapeut går inn.

Tre ganger i uken er fysioterapeuter tilgjengelige på de kommunale korttidsavdelingene, samt på etterbehandlingsavdelingen (EBA) og øyeblikkelig hjelp-avdelingen (på Stokka sykehjem). Dette gjelder også i ferieperioder. Det har vært jobbet med å bedre samhandlingen med sykehjemmene, og fysioterapeuter er nå til stede på tverrfaglige møter, tavlemøter og andre aktuelle samhandlingsmøter. På disse møtene kan behov, status, løsninger og ansvar avklares raskere med alle involverte aktører til stedet.

Prosjektet Ressursorientert hjelpemiddelformidling ble avsluttet i 2019. Virksomheten var involvert i arbeidet med å forenkle og effektivisere hjelpemiddelprosesser til fordel for bruker og ansatt. Nye metoder er tatt inn i kursene om hjelpemiddelformidling som virksomheten holder.

Habilitering og rehabilitering

Fysio- og ergoterapitjenesten har i 2019 fulgt opp den nasjonale satsingen på habilitering og rehabilitering, ved å heve kompetansen og styrke kommunens habiliterings- og rehabiliteringstilbud:

  • Innsatsteam bestående av fysioterapeut og ergoterapeut som raskt kan starte med rehabilitering i brukers hjem er etablert og i drift.
  • Et kartleggings- og forbedringsprosjekt for boligtilpasning ble avsluttet i 2019. Resultatene viste at økt kapasitet og kompetanse gir kortere ventetid. Andre identifiserte utfordringer har dannet grunnlag for videreutvikling. For eksempel er det startet et samarbeidsprosjekt med frivilligsentralen hvor frivillige hjelper brukere som har behov for boligtilpasninger med praktiske oppgaver i prosessen.
  • Et kommunalt tverrfaglig spiseteam bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, pedagog, ernæringsfysiolog og helsesykepleier er/har blitt etablert og vil starte opp i januar 2020. Teamet skal gi et tilbud til barn som tidligere ikke har fått dekket sitt behov for strukturert tverrfaglig oppfølging av spiseproblematikk.
  • Virksomheten har opparbeidet ny kompetanse innen munnmotorisk oppfølging fra ergoterapeut, og laget et strukturert tilbud for oppfølging av barn med munnmotoriske vansker.

Økonomi

Regnskapsresultatet for fysio- og ergoterapi viser et mindreforbruk på kr 0,6 mill. av en budsjettramme på kr 70,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,1. Avvik skyldes i hovedsak at fastlønnstilskudd for fysioterapeuter som kommunen mottar er høyere enn budsjettert. Sykefravær, sene ansettelser, og mye prosjektmidler har bidratt til å skape et kunstig høyt nivå på antall fysioterapeuter i 2019, som igjen har generert en økning i fastlønnstilskuddet.

6.9 Tekniske hjemmetjenester

Flere velferdsteknologiske løsninger på plass

Tekniske hjemmetjenester har en sentral rolle i arbeidet med å implementere og drifte nye løsninger innen velferdsteknologi. Dette omfatter blant annet digital trygghetsalarm, elektroniske medisindispensere, tilsynskamera og mobil trygghetsalarm. Volumet er noenlunde likt som i 2018 for disse løsningene. I 2019 ble ansvaret for aktivitetsroboten «Berntsen» og treningssykkelen Motiview lagt til virksomheten.

Et av tiltakene i kommunens handlingsplan for velferdsteknologi er at brukere av trygghetsalarm skal få tilbud om røykvarslere med direktevarsling til responssenteret. I 2019 ble det kjøpt inn 4000 røykvarslere. Arbeidet med å utplassere disse startet i november 2019 og er forventet ferdigstilt våren 2020.

Høsten 2019 startet anskaffelsesprosessen for innkjøp av elektroniske låser som skal erstatte kommunens nøkkelbokser. Tilgangen til rundt 2400 dører skal nå betjenes med et nytt E-lås system som vil ivareta sikkerhet og dokumentasjon på en bedre måte enn tidligere. Montering og driftsansvar av systemet vil ligge hos tekniske hjemmetjenester.

Forbedret hjelpemiddelformidling

Sommeren 2019 ble prosjektet Ressursorientert hjelpemiddelformidling avsluttet. Prosjektet resulterte i flere konkrete tiltak som E-læringsprogram, lokale utprøvingslagre og forslag til selvbetjeningsløsninger.

Det mest omfattende tiltaket er «ombytteordningen» hvor leveringstiden på enkelte hjelpemidler fra Nav har gått ned fra rundt 14 dager til to dager. Her forskutterer tekniske hjemmetjenester leveransen av hjelpemidler med utstyr fra eget lager i påvente av at hjelpemidlene skal ankomme fra Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland. Tekniske hjemmetjenester «overtar» da ventetiden på hjelpemidlene som bruker normalt ville hatt.

Jevn økning i hjelpemiddelformidlingen

Også i 2019 har det vært en jevn økning innen hjelpemiddelområdet. Antall oppdrag knyttet til utlevering og innhenting av tekniske hjelpemidler har økt med 8 prosent sammenlignet med året før. Reparasjoner av hjelpemidler, velferdsteknologi og annet teknisk utstyr har økt med 14 prosent fra foregående år.

Forberedelser til kommunesammenslåing

Planlegging av kommunesammenslåingen startet våren 2019. Tekniske hjemmetjenester er en kommunedekkende tjeneste som fra 2020 skal betjene et større geografisk område, inkludert øyer uten veiforbindelse. En ny medarbeider ble ansatt, og ny el-varebil anskaffet for å betjene disse kommunedelene fra og med 1. januar 2020.

Finnøy, Rennesøy og Stavanger har vært ulikt organisert innen hjelpemiddelformidling. I planleggingsarbeidet fram mot ny kommune ble logistikk-løsninger som lager og transport, samt arbeidsfordelingen mellom tekniske hjemmetjenester og andre virksomheter vurdert.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Tekniske hjemmetjenester viser et mindreforbruk på kr 3,4 mill. av en budsjettramme på 8,2 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 58,8.

Avvik skyldes i hovedsak at medisindispenserne i 2019 har hatt for høyt budsjettert i forhold til forbruk. Utfordringene knyttet til ny multidoseleverandør i 2019 var en avgjørende årsak til at det ble utplassert færre medisindispensere enn planlagt. Andre årsaker til mindreforbruk er økt inntekter på brukerbetaling på trygghetsalarmer, samt mindreforbruk på lønn.

6.10 Rehabiliteringsseksjonen

Arbeidet med å forebygge overdoser fortsatte

Rehabiliteringsseksjonen har også i 2019 prioritert tiltak knyttet til det å forebygge overdoser. Dette gjelder blant annet å gi brukere opplæring og informasjon om kameratredning, og å motivere brukere til endring av inntaksmåter fra injisering til mindre skadelig inntaksmåte. I tillegg har rehabiliteringsseksjonen jobbet med å øke kunnskapen hos de ansatte i botilbudene innen rus og psykisk helse, slik at de kan oppdage helse- og overdoseproblematikk på et tidlig tidspunkt.

Nasjonal statistikk viser at antall dødelige overdoser for personer hjemmehørende i Stavanger kommune har gått ned de siste årene – fra 13 overdosedødsfall i 2016 til fem dødsfall i 2017 og fire i 2018. Tallene for 2019 er ikke klare før i desember 2020.

I 2019 startet Helsedirektoratet et arbeid med å utvikle pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelig overdose. Pakkeforløp innen rus og psykisk helse skal bidra til gode, koordinerte og sammenhengende tjenester. De skal sikre samhandling mellom bruker, eventuelt pårørende, fastlege, spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester og andre relevante aktører. Rehabiliteringsseksjonen deltar i den nasjonale arbeidsgruppen. Etter planen skal pakkeforløpet tre i kraft medio 2020.

I 2019 har rehabiliteringsseksjonen hatt spesielt fokus på forebygging og behandling av hepatitt C. Gjennom et prosjekt har virksomheten identifisert forbedringspunkter som omhandler samhandling mellom ulike aktører. Dette er et område som vil bli prioritert videre selv om prosjektet ble avsluttet ved utgangen av året.

K46 flyttet til helse og velferd

Fra 1. januar 2019 ble K46 overført fra tjenesteområde oppvekst og utdanning til tjenesteområde helse og velferd, og ble en avdeling i rehabiliteringsseksjonen. K46 er et tilbud til unge mennesker (16–25 år) som har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, et rusproblem. Bakgrunnen for endringen var et behov for organisatorisk og faglig tilknytning i helse og velferd, der øvrige tjenester til mennesker med rusmiddelproblemer i kommunen er samlet. Samarbeidet med andre aktører, blant annet barneverntjenesten, SLT-koordinator og helsestasjonen for ungdom, som har spesielt fokus på den yngste delen av befolkningen, er videreført.

Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter)

Kommunalstyret for levekår vedtok i januar 2019 å sette i gang et arbeid med sikte på å gjøre K46 om til et mottaks- og oppfølgingssenter for ungdom i aldersgruppen 15–25 år (MO-Ung). Formålet med et MO-senter er å bidra til at tjenestene til personer med et rusmiddelproblem skal være bedre samordnet og bedre organisert. Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til dette omstillingsarbeidet, og har engasjert avdelingsleder i rehabiliteringsseksjonen i en 50 prosent stilling som prosjektleder.

Bo-oppfølgingen endret

Oppfølgingstjenesten har gjennomgått en del organisatoriske endringer i 2019 med sikte på å tilby bedre tjenester. Ansatte er omorganisert i team. Det er større fokus på å jobbe både med akutte behov som oppstår, og det systematiske og langsiktige arbeidet sammen med brukerne.

Stavanger Boligbygg KF skal i løpet av våren 2020 overta forvaltningen av leieavtalene for de rundt 200 kommunale boligene som rehabiliteringsseksjonen disponerer. Det har i 2019 vært flere møter mellom de to virksomhetene for å drøfte problemstillinger og gjøre avklaringer i forbindelse med overgangen.

Aktivitetstilbud

I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) er et av hovedmålene til regjeringen at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Rehabiliteringsseksjonen tilbyr en rekke aktiviteter til personer med rusmiddelrelaterte problemer – blant annet et aktivitetstilbud på Huset, et samarbeid med Stavanger Oilers om ishockeytrening og tilbud om lavterskel sysselsetting på Løa. For andre året på rad arrangerte Stavanger kommune aktivitetsmessen «Fyll dagene». Flere av avdelingene i rehabiliteringsseksjonen var til stede på messen.

Ruspolitisk handlingsplan 2019-2023
Kommunens ruspolitiske handlingsplan ble vedtatt i bystyret i juni 2019. Revidert plan for psykisk helsearbeid og den ruspolitiske handlingsplanen har flere sammenfallende temaer og tiltak, og har derfor felles driftsgruppe. Høsten 2019 har driftsgruppen, der rehabiliteringsseksjonen er representert, startet prioriteringen av tiltakene for gjennomføring i planperioden.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Rehabiliteringsseksjonen viser et merforbruk på kr 0,82 mill. Av en budsjettramme på kr 59,3 mill. dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,4. Årsaken til merforbruket er hovedsak utgifter knyttet til urinprøvetesting hos K46 og husleiekostnader på personalbaser, samtidig har det vært utfordringer knyttet til overtidsbruk og vikarer for avdeling Lagård dag og natt ettersom avdelingen har minimumsbemanning på to personer ved alle skift.

6.11 Dagsenter og avlastning

Endringer i seksjon bolig

Høsten 2018 ble det besluttet at Austbø bofellesskap og Stokka botiltak skulle overføres fra dagsenter og avlastning til BOA sør og BOA psykisk helse. Overføringen ble gjennomført første halvår 2019. Dette var et naturlig skifte som følge av at øvrige bofellesskap for målgruppene er samlet i tre egne bofellesskapsvirksomheter. Seksjon bolig kan dermed konsentrere seg om drift av barne- og ungdomsboliger, samt et bokollektiv.

En liten barne- og ungdomsbolig ble etablert og tilknyttet Kalhammaren ungdomsbolig.

2019 var det første hele driftsåret for den nye barne- og ungdomsboligen i Bjørn Farmannsgate, og innkjøringsåret har fungert bra. Samtlige brukere bodde i boligen gjennom hele året. Boligen er tilpasset beboere med utfordringer knyttet til atferd.

Dagtilbud

I Plan for tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming er det en målsetting at alle skal ha mulighet til et meningsfylt arbeids- og aktivitetstilbud utenfor hjemmet. Denne planen ble forlenget ut 2020.

I 2019 er tomt til framtidig dagaktivitetssenter innlemmet i mulighetsstudie for utviklingseiendommer på Mosvangen. I forbindelse med budsjettbehandling for 2020 ble det vedtatt å gjennomføre en mulighetsstudie for nye lokaler for dagaktivitetstilbudet, inkludert sanseavdeling. Dagsenter og avlastning er sentrale i dette arbeidet. Det er årlig stor søknad til dagaktivitetstilbudet i virksomheten. Dette gjaldt også for 2019, og dagtilbudet ble utvidet med to plasser.

Aktivitetshuset Hjalmar har hatt utfordringer med dagens plassering og har behov for nye lokaler. I 2019 ble det jobbet med alternativer. Ny lokalisering blir på Tjensvoll, og flytting skjer i 2020.

Avlastningstilbudet i endring

I løpet av året har det vært stor etterspørsel etter avlastning, noe som periodevis har resultert i venteliste for flere av avlastningsboligene. Tre av de fire plassene for akutt midlertidig avlastning (AMA) har vært i bruk stort sett hele året. Den fjerde plassen har vært i bruk i omtrent tre måneder. Cirka 100 familier har mottatt avlastning, dette er på samme nivå som de siste tre årene.

For å kunne gi et helhetlig og lindrende omsorgstilbud med god livskvalitet for de sykeste barna har dagsenter og avlastning sørget for at en av avlastningsboligene har bygget opp ny og økt kompetanse på barnepalliasjon. Ansatte i boligen deltar også i et lokalt palliasjonsnettverk, for å styrke både egen og kommunens samlede kompetanse innen barnepalliasjon.

I november 2019 besluttet det nye kommunestyret å avvikle fritt brukervalg innen avlastningstjenester for barn og unge når kontraktsperioden løper ut i 2020. Arbeidet med å legge til rette for at mottakere av private avlastningstjenester for barn og unge skal motta kommunale tjenester fra dagsenter og avlastning startet rundt årsskiftet. Avtalen med den private leverandøren gjelder til 31. august 2020.

Leve HELE LIVET-satsing

Arbeidet med å implementere Leve HELE LIVET-satsingen for personer med utviklingshemming startet i august 2019. Dagsenter og avlastning deltok sammen med bofellesskapsvirksomhetene (BOA nord og sør) på en workshop for å planlegge hvordan arbeidet best bør gjennomføres. Som et resultat av dette ble det utarbeidet en trinnvis implementeringsplan.

Dagsenter og avlastning har arbeidet med implementering av positiv atferdsstøtte (PAS) som verdi og rammeverk for ansatte som gir tjenester til personer med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. PAS tas i bruk som metodikk for å operasjonalisere Leve HELE LIVET-tankegangen. PAS har til hensikt å forebygge og redusere utfordrende atferd for å øke livskvalitet, inkludering og deltakelse.

Kompetanseheving

I 2019 ble virksomheten den første kommunale virksomheten i landet som startet med utprøving av MAP (møte med aggresjonsproblematikk). MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjons- og voldsproblematikk. En ansatt i veiledningsteamet var delaktig i utviklingen av verktøyet i 2019. Sammen med BOA nord, BOA sør og andre virksomheter i kommunen skal dagsenter og avlastning delta i et nasjonalt pilotprosjekt med MAP fra 2020.

Det bydekkende veiledningsteamet kurser ansatte som gir tjenester til personer med utviklingshemning i målrettet miljøarbeid, makt og tvang, samt utarbeidelse av tvangsvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Kursene er en del av en fire-årig rullerende kompetansehevingsplan for ansatte som gir tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning.

Kompetansehevingsplanen inkluderer også ansatte som arbeider med personer som motsetter seg hjelp, hvor hovedtemaene er pårørendesamarbeid, relasjonsbygging og dobbel- og trippeldiagnoser.

Aldring og helse i regi av Nasjonal kompetansetjeneste hadde et tre-dagerskurs for dagsenter og avlastning og BOA nord og sør, i aldring og utviklingshemning. Kurset omfattet blant annet demens og en god pensjonisttilværelse for personer med nedsatt funksjonsevne.

Motivasjonsseminaret ble gjennomført for femte gang, dette er i samarbeid med veiledningsteamet og virksomhetene BOA nord og sør. Innleggene omhandlet barnepalliasjon, PAS, systematisk arbeid i dagaktivitetssentrene og pensjonisttilværelsen.

Økonomi

Regnskapsresultatet for dagsenter og avlastning viser et merforbruk på kr 6,7 mill. av en budsjettramme på kr 202,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 103,3. Internt i virksomheten er det stor variasjon mellom seksjonene. Seksjon bolig har et mindreforbruk, mens seksjonene dagtilbud og avlastning har merforbruk.

Det er usikkerhet knyttet til aktivitetsnivået i seksjon avlastning, og om den økonomiske rammen er tilstrekkelig. Over tid har det vært en vekst i brukere med høyt bistandsbehov, samtidig som det i 2019 har det vært høy etterspørsel etter både ordinær avlastning og akutt midlertidig avlastning. Dette skyldes blant annet forsinkelser i bygging og ferdigstilling av planlagte bofellesskap for personer med en utviklingshemming.

Virksomheten fikk i 2019 overført kr 3 mill. i merforbruk fra 2018, og merforbruk i 2019 må sees i sammenheng med dette.

6.12 Nav-kontorene

Færre mottar økonomisk sosialhjelp

Antallet sosialhjelpsmottakere er redusert med fire prosent fra 2018, til totalt 3700 personer. Tallet på nye sosialhjelpsmottakere har gått ned med 23 prosent. For nye mottakere under 25 år er nedgangen på hele 34 prosent fra 2018, og antallet er bortimot halvert de siste to årene. Etter flere år hvor tallet på langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har økt, er antallet nå på vei nedover.

Brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp var omtrent på samme nivå som året før. Dette kommer av at sosialhjelpssatsene har økt, og av endringene knyttet til barnetrygden.

Barnetrygd tatt ut av sosialhjelpsberegningen

Antallet langtidsmottakere med forsørgeransvar for barn er noe redusert fra året før. I 2019 vedtok bystyret at halvparten av barnetrygden til langtidsmottakere av sosialhjelp (til og med tredje barn), skulle holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Dette ble iverksatt fra 1. juni. Siden hver enkelt mottaker med forsørgeransvar får mer sosialhjelp som følge av ordningen, fører ikke et redusert antall mottakere nødvendigvis til en reduksjon i sosialhjelpsutbetalingene.

Økning i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet

I løpet av 2019 deltok i overkant av 410 personer i kvalifiseringsprogrammet i Stavanger, noe som er en økning på 10 prosent fra året før. Å rekruttere og motivere langtidsmottakere av sosialhjelp til å delta i kvalifiseringsprogrammet har vært prioritert av Nav-kontorene dette året. I løpet av 2019 avsluttet nær 120 deltakere i programmet. Av disse gikk drøyt 40 personer videre til arbeid eller ordinært arbeid med lønnstilskudd. Dersom skolegang og arbeidsmarkedstiltak inkluderes, har i underkant av 50 prosent fortsatt til arbeid eller aktivitet i 2019.

Unge sosialhjelpsmottakere

Unge sosialhjelpsmottakere under 30 år følges tett opp av egne ungdomsveiledere på Nav-kontorene. Det stilles systematisk vilkår om deltakelse i Jobbverksted ved arbeidstreningsseksjonen eller andre relevante tiltak. Antall unge under 30 år er redusert fra året før med 7 prosent (fra 1440 i 2018 til 1340 i 2019). Stavanger ligger høyt sammenlignet med de andre storbyene når det gjelder andelen unge mottakere. En av årsakene er at kommunen prioriterer å gi støtte til vanskeligstilt ungdom for å fullføre videregående utdanning, dersom de ikke har foreldre som kan forsørge dem gjennom skolegangen.

Andelen digitale sosialhjelpsøknader økte

Stavanger kommune har deltatt i digitaliseringsprosjektet DigiSos, et samarbeidsprosjekt mellom KS, fem kommuner og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prosjektet har utviklet digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere. Digital løsning for å søke om sosialhjelp kom på plass i november 2018. Ved utgangen av 2019 ble 60 prosent av alle sosialhjelpssøknadene i Nav-kontorene levert digitalt på Nav.no. Som følge av den digitale løsningen er arbeidet med å skanne og registrere søknader med vedlegg redusert.

Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier

Som ett av 30 Nav-kontor, har Nav Madla deltatt i et landsdekkende toårig forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet, kalt Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Prosjektet ble avsluttet i 2019. I overkant av 40 familier ble fulgt tett opp i prosjektperioden. Målet har vært å forebygge at barn i lavinntektsfamilier forblir fattige på grunn av manglende utdanning, arbeidsmuligheter og manglende sosial integrering. Nav Madla har, etter at prosjektet ble avsluttet, etablert et familieteam som ivaretar en helhetlig oppfølging for familier når det gjelder bolig, økonomi, arbeid/aktivitet og barnas situasjon.

De fire Nav-kontorene og barneverntjenesten har etablert et fast ukentlig samarbeid, noe som har bidratt til et mer samordnet og koordinert tjenestetilbud ut mot familiene.

Innført tiltak med familiekoordinatorer

Etter en modell fra Kristiansand kalt Nye mønstre – trygg oppvekst ble det i 2019 etablert et nytt tiltak ved Nav Hundvåg og Storhaug og Nav Hillevåg og Hinna. Tiltaket innebærer at foreldre og barn i lavinntektsfamilier i bydelene får tilbud om koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell innsats fra familiekoordinatorer. Målgruppen er lavinntektsfamilier hvor barna er i risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap, og selv få økonomiske utfordringer som voksne. Familiene følges opp av familiekoordinator som samordner innsatsen rundt hver familie og hvert familiemedlem ved bruk av koordineringsverktøyet Familiens plan. I 2019 har 20 familier med til sammen 47 barn fått oppfølging fra familiekoordinatorene.

Fra introduksjonsprogram til arbeid

I 2017 ble Nav-kontorene styrket med en flyktningveileder hver. Ordningen er videreført i 2019. Flyktningveilederne bidrar i nært samarbeid med flyktningseksjonen og Johannes læringssenter med å styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen, slik at overgangen fra program til utdanning eller arbeid blir bedre. Tiltakene som er benyttet mest, er arbeidstrening og lønnstilskudd. Flyktningveilederne har tilgang til hele Navs virkemiddelapparat, hvor målet er å bidra til at intro-deltakeren får innpass i ordinært arbeidsliv. Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2019 var resultatet 50 prosent, noe som er en reduksjon fra året før på 6 prosent.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Nav viser totalt et mindre forbruk på kr 0,1 mill. av en budsjettramme på kr 304,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100. Budsjettrammen til Nav er fordelt på drift av Nav-kontorene, aktivitetstilskudd til barn og unge, kvalifiseringsstønad, utbetalinger til opphold i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp.

Lønn og drift av de fire Nav-kontorene endte for 2019 med et merforbruk på kr 3,7 mill., hvorav kr 2,5 mill. er knyttet til høyere kostnader enn budsjettert. Det er utbetalt kr 1,2 mill. i aktivitetstilskudd til barn og unge, som er høyere enn budsjettert, og forklarer deler av merforbruket.

Regnskapet viser at det er utbetalt lønn til deltakere i kvalifiseringsprogrammet på til sammen kr 2,4 mill. mer enn budsjettert for. Det har vært en økning i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet fra 2018 til 2019 på 10 %.  Regnskapet viser kr 5,1 mill. i færre utbetalinger til opphold på institusjon for rusmisbrukere enn budsjett på kr 8 mill. i 2019.

Det har vært en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere i Stavanger. Både antall mottakere totalt, og antall nye mottakere er redusert. Nye mottakere under 25 år og langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er redusert, sammenlignet med 2018. I økonomisk sosialhjelp ble det utbetalt kr 1,1 mill. mindre enn det som var budsjettet på kr 183,5 mill.

6.13 Boligkontoret

Flere kjøper bolig ved hjelp av startlån

Startlån er et virkemiddel for å få vanskeligstilte inn på boligeiermarkedet. Prioriterte grupper er barnefamilier og mennesker som leier kommunal bolig. Et av målene i Boligsosial handlingsplan 2018-2023 er at flere vanskeligstilte skal få mulighet til å kjøpe en egnet bolig ved hjelp av startlån og eventuelt tilskudd.

I 2019 behandlet boligkontoret cirka 820 søknader om startlån og tilskudd, noe som er en økning på 12 prosent fra 2018 og 28 prosent fra 2017. I 2019 fikk 20 prosent flere enn året før utbetalt startlån, totalt vel 150 husstander. I overkant av 60 prosent av utbetalte startlån gikk til barnefamilier.

For å skaffe bolig til flere vanskeligstilte er sirkulasjon i den kommunale boligmassen av stor betydning. Boligkontoret har vektlagt å kartlegge den økonomiske og sosiale situasjonen til leietakere ved utløp av leiekontrakter. Normal leieperiode er tre år. Ved fornyelse av leiekontrakter blir aktuelle leietakere orientert om mulighetene til å søke startlån. Vel 30 kommunale leietakere ble innvilget startlån og tilskudd til kjøp av egen bolig i 2019.

Økt bruk av tilskuddsordningene

Tilskudd til etablering i bolig og tilskudd til tilpasning av bolig var tidligere øremerkede midler fra Husbanken, som ble tildelt videre av kommunene. Tilskudd til etablering benyttes i forbindelse med kjøp av egen bolig, som toppfinansiering i kombinasjon med startlån. I 2019 lå tilskudd til etablering på samme nivå som året før.

Tilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne og eldre som ønsker å tilpasse boligen slik at de fortsatt kan bo hjemme. Boligkontoret innvilget og utbetalte nær kr 24 mill. samlet til begge formål i 2019, stabilt fra 2018, men med en økning på 46 prosent fra 2017.

I 2019 overtok boligkontoret i forbindelse med kommunesammenslåingen saksbehandlingen for søknader om startlån og tilskudd fra Rennesøy og Finnøy.

Tilskuddsordningene under omlegging

I 2019 har boligkontoret forberedt omleggingen av de to tilskuddsordningene som fra 2020 er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Boligkontoret har i tillegg laget rutiner for søknad om tilskudd til prosjektering og utredning. Dette er en ny kommunal oppgave fra og med 2020. All saksbehandling ble tidligere gjort av Husbanken.

Økt digitalisering i saksbehandlingen

Boligkontoret har i 2019 gjort forberedelser for å kunne ta i bruk Husbankens nye saksbehandlingssystem for startlån og tilskudd. All saksbehandling er etter 1. januar 2020 digitalisert.

Flere har fått kommunal bostøtte

Kommunal bostøtte omfatter personer som bor i kommunale bofellesskap, eller beboere i private omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett. For å sikre optimal bruk har boligkontoret i 2019 gjort flere grep for å informere og komme i kontakt med potensielle søkere i målgruppen. Mottakergruppen økte med 38 prosent siste halvår til 135 husstander per desember. Utbetalingen samme periode økte med 22 prosent. Samlet utbetaling i hele 2019 var kr 3,3 mill.

Færre med statlig bostøtte

Utbetalinger i Husbankens bostøtte har både på landsbasis og for Stavanger hatt en nedgang i 2019. Husbankens bostøtte i Stavanger utgjorde en samlet utbetaling på kr 83,7 mill. i 2019, mot 87,2 mill. i 2018. Noe av årsaken kan være trygdeoppgjøret og nedgang i arbeidsledigheten. I Stavanger ble det utbetalt nesten 3560 bostøtter, det er en nedgang på cirka 170 husstander. Boligkontoret samarbeider tett med Nav-kontorene, som ikke utbetaler sosialhjelp før boligkontoret har dokumentert at det er søkt om bostøtte fra Husbanken.

Boligkontoret overtok all saksbehandling av Husbankens bostøtte for Rennesøy kommune i forkant av kommunesammenslåingen.

Samarbeidsrutiner rundt kommunal bolig er videreutviklet

Ny rutine for saksbehandling av søknad om bolig med oppfølgingstjenester for mennesker med ruslidelser er utarbeidet og implementert. Rutinen beskriver prosessen og klargjør ansvarsfordelingen mellom helse- og sosialkontorene, boligkontoret, Stavanger Boligbygg KF, rehabiliteringsseksjonen og Nav-kontorene.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Boligkontoret viser et mindreforbruk på 0,15 mill. av en budsjettramme på 8,1 mill. dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,1. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak sykefravær som ikke har blitt erstattet av vikariat.

6.14 Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet)

God forankring av OBS-teamet

OBS-teamet er forankret i en samarbeidsavtale med delt arbeidsgiveransvar mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Formålet med delt arbeidsgiveransvar er å sørge for enhetlig ledelse og bedre forankring og kjennskap til teamet i kommune og spesialisthelsetjeneste. Dette er avgjørende for å nå fram til flere brukere i målgruppen, og for å gi et mer helhetlig tilbud.

OBS-teamets sentrale målsetting er å gi oppsøkende behandling til mennesker som ikke nyttiggjør seg andre tjenester. Brukere som i utgangspunktet ikke ønsker hjelp, får oppfølging over lenger tid av et tverrfaglig team. Teamet har arbeidet for å styrke samarbeidet med kommunale organer, og gir tilbud om veiledning vedrørende brukere med samtidig rus- og psykisk lidelse.

I 2018 var det en utfordring med rekruttering av spesialister. I 2019 ansatte OBS-teamet en psykologspesialist, men stillingen som psykiater er fortsatt ubesatt. I tillegg ansatte teamet en erfaringsmedarbeider i 100 prosent fast stilling i 2019. OBS-teamet har over tid ønsket å ansette en erfaringsmedarbeider, ettersom erfaringsmedarbeidere kommuniserer med brukerne på en annen måte, får lettere kontakt med dem og fremmer håp.

OBS-teamet har tatt i bruk motiverende intervju (MI) som metode for å tilrettelegge for endring hos brukeren. Metoden er en målrettet og brukersentrert samtaleform som kan brukes for å bygge opp personens indre motivasjon til endring gjennom åpne spørsmål og refleksjon rundt ønsket om endringer.

Felles inntaks- og oppstartteam

Som følge av innføringen av pakkeforløpet for tverrfaglig spesialisert behandling, har Helse Stavanger HF opprettet et felles inntaks- og oppstartteam for alle som søker om rusbehandling. Dette teamet er et prosjekt, og skal i første omgang fungere i ett og et halvt år. Oppstart var høsten 2019. I prosjektperioden skal OBS-teamet avgi en 100 prosent stilling til inntaks- og oppstartteamet. Dette innebærer at henvisninger til OBS-teamet skjer via inntaks- og oppstartteamet som etablerer kontakt med bruker og vurderer om han/hun er i målgruppen til OBS-teamet. Dersom brukeren får pasientrettigheter, overtar OBS-teamet ansvaret for oppfølging av brukeren.

Resultatrapportering

OBS-teamet har identifisert et sett med indikatorer som benyttes som månedlig resultatrapportering til henholdsvis Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Kommunedirektøren har i 2019 hatt månedlig oppfølging av indikatorene antall brukere, varighet av oppfølgingen, antall som avsluttes og status ved avslutning for brukerne som er i kontakt med teamet.

Indikatorene viser at per 31.12.2019 ga OBS-teamet oppfølging til 71 brukere, av disse var 76 prosent menn. På samme tid i 2018 var ca. 80 brukere registrert i teamet. Blant årsakene til nedgangen er at andre tjenester har overtatt ansvaret (for eksempel bofellesskap eller miljøtjeneste), eller at teamet har avsluttet oppfølgingen av brukere som teamet over tid ikke har hatt kontakt med.

Spredningen i alder blant brukerne er relativt stor. Per desember var brukerne som fikk oppfølging mellom 16 og 60 år, hovedvekten var mellom 20 og 40 år. I 2019 ble 32 nye brukere henvist til teamet. Av disse fikk 21 pasientrettigheter, mens 11 ikke var i målgruppen til teamet. OBS-teamet mottok og fulgte opp 15 bekymringsmeldinger.

Evaluering av oppsøkende behandlingsteam

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har gjennomført en evaluering av 12 oppsøkende behandlingsteam inkludert OBS-teamet. Dette innebærer en mer inngående evaluering enn det som har vært gjennomført tidligere, med blant annet ulike målinger av brukernes funksjonsnivå forut for inntak i teamet og etter to års kontakt med teamet. Evalueringen skulle vært ferdigstilt i 2019, men endelig rapport skal være ferdig i starten på 2020.

Foreløpige funn har vist at bruk av oppsøkende team bidrar til færre og kortere innleggelser av brukere i målgruppen for teamene på landsbasis. Blant de foreløpige funnene er også at OBS-teamet i større grad må kartlegge brukernes livskvalitet, hjelpebehov, psykiske og sosiale fungering og sikre oppfølging av disse områdene.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Boligkontoret viser et mindreforbruk på kr 0,15 mill. av en budsjettramme på kr 8,1 mill. dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,1. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak sykefravær som ikke har blitt erstattet av vikariat.

6.15 Arbeidstreningsseksjonen

Økt kapasitet i praksisplassordningen for personer med funksjonsnedsettelser

I overkant av 80 personer har i løpet av året deltatt i ordningen med praksisplasser for personer med funksjonsnedsettelser (PFF-ordningen). Aktuelle kandidater er identifisert i samarbeid med de videregående skolene, helse- og sosialkontorene og dagaktivitetssentrene. I overkant av 30 nye henvendelser ble behandlet, og vel 20 nye har dette året mottatt et tilbud.

Kapasiteten i den statlige ordningen Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) er de siste to årene utvidet med til sammen 20 nye plasser. I tillegg har det vært ledig kapasitet i den statlige ordningen med Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTAO). Tre av deltakerne i PFF-ordningen fikk ved denne utvidelsen plass i VTAO-ordningen. I overkant av 25 prosent av PFF-plassene utløser statlig refusjon, som bidrar til at virksomheten kan finansiere oppfølgingen av personer i praksisplassordningen.

Brukerundersøkelse viser trivsel og inkludering

Undersøkelsen som omfatter deltakere i praksisplasser for personer med funksjonsnedsettelser (PFF-ordningen), ble gjennomført for første gang i januar 2019. Svarprosenten var på drøye 55 prosent. Gjennomgående viser svarene at deltakerne trives på arbeidsplassen, og de fleste føler seg både inkluderte og nyttige. Arbeidstreningsseksjonen har iverksatt flere tiltak for å bedre kvaliteten og hyppigheten på oppfølgingen av den enkelte deltaker. For å sikre at tiltaket passer for både deltaker og arbeidsplass, gjøres det grundig kartlegging av funksjonsnivå og interesser ved inntak til ordningen. Etter at arbeidsplass er tildelt, får deltakerne minst to oppfølgingsbesøk i løpet av året.

Kafédrift på Lervig sykehjem som kommunalt VTA-forsøk

Kafeen på Lervik sykehjem, Sjøsiden Kafé, drives i samarbeid mellom sykehjemmet og arbeidstreningsseksjonen. Fire arbeidstakere som deltar i et kommunalt forsøk med VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeidsplass) arbeider i kafeen. Arbeidstreningsseksjonen følger opp den enkelte arbeidstaker i tett samarbeid med daglig leder for kafeen. Målet for den enkelte arbeidstaker er å oppleve trygghet og mestring i et arbeidsfellesskap. Kafeen oppleves som et positivt tilbud for beboere, pårørende, ansatte og innbyggere i området rundt Lervig.

I tillegg er attføringsbedriften Allservice tildelt ansvar for deler av forsøket, med fem tiltakshjemler tildelt sju arbeidstakere. Det er utarbeidet egne planer med mål for både kvalifisering og livskvalitet.

Stavanger kommune mottar tilskudd fra Arbeids-og velferdsdirektoratet tilsvarende ni stillingshjemler. Forsøket evalueres av Telemarksforskning på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.  Noe av det som vil bli vurdert er om kommunen skal overta ansvar for VTA-ordningen.

Individuell tilpasning av tiltakene

Arbeidstreningsseksjonen har i 2019 gitt tilbud til i underkant av 600 personer. Dette inkluderer tiltakene START, JobbSats og Jobbverksted, samt arbeidstrening i gruppe for om lag 190 personer fordelt på seks ulike gruppetilbud. Flere av de som har startet i arbeidsgruppene, blir etter hvert utplassert i ekstern arbeidspraksis, noe som bidrar til raskere avklaring av om ordinært arbeid er et alternativ.

15 av deltakere får individuelt tilrettelagt norskundervisning, to ganger i uken, der undervisningen er tilpasset arbeidssted og arbeidsoppgavene som utføres.

I tillegg har nær 40 personer vært i arbeidstrening i kommunale/private arbeidstreningsplasser med oppfølging fra arbeidstreningsseksjon. Arbeidstrening i offentlige eller private bedrifter bidrar med raskere avklaring av hva slags tilrettelegging som skal til for å delta i arbeidslivet.

Færre deltakere i Jobbverksted for unge

400 unge under 30 år har vært søkt inn til Jobbverksted i 2019. Tallet på henvendelser er likt som året før, men antallet deltakere har likevel vært noe lavere enn året før. Det har sammenheng med nedgangen i antall nye unge sosialhjelpssøkere ved Nav-kontorene. Av de vel 360 som har sluttet, har i overkant av 20 prosent fått jobb og 10 prosent gått videre til skole. Noen av de unge som har deltatt på Jobbverksted, har fortsatt i andre tiltak i arbeidstreningsseksjonen etter endt kursperiode.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Arbeidstreningsseksjonen viser et mindreforbruk på kr 1,092 mill. av en budsjettramme på kr 15,35mill. dette tilsvarer en forbruksprosent 92,9. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak høyere inntekter enn forventet, og mindreforbruk som er overført fra året før.

6.16 Flyktningseksjonen

Arbeidet med bosetting og oppfølging av flyktninger

Formannskapet vedtok i februar 2019 at Stavanger kommune skulle bosette 120 flyktninger i 2019, inkludert seks enslige mindreårige. Vedtaket var i tråd med anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Ved utgangen av 2019 hadde flyktningseksjonen bosatt 110 flyktninger. I tillegg til disse kommer sju enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i kommunens botiltak for enslige mindreårige flyktninger, EMbo. Ca. 50 prosent av de som ble bosatt var kvoteflyktninger som kom direkte til Stavanger fra flyktningleir i utlandet, resten kom fra ulike mottak i Norge. Kun 19 personer fikk familiegjenforening med herboende flyktning i 2019, tallet var lavere enn forventet. Også antallet personer som fikk alternativ mottaksplass i Stavanger, og antall sekundærbosettinger ble lavere enn forventet, totalt seks personer.

Flyktningseksjonen har på det meste hatt over 890 personer under oppfølging i 2019. Tallet inkluderer alle i husstander der en eller flere personer er deltaker i introduksjonsprogrammet. Oppfølgingen omfatter praktisk bistand og koordinering av tiltak vedrørende helse, økonomi, bolig og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Per 31. desember 2019 var antallet gått ned til ca. 800.

Introduksjonsprogrammet ble reorganisert

I 2019 ble hele introduksjonsprogrammet, med unntak av grunnskole-, norsk- og samfunnsfagundervisning, lagt inn under flyktningseksjonens ansvarsområde. Oppfølging av den enkelte deltakers kvalifiseringsløp, kontakt med arbeidsplasser og næringsliv samt tiltak som forbereder til yrkesdeltakelse, ble samlet under én ledelse.

I januar 2019 opprettet flyktningseksjonen kvalifiseringsteamet. Teamet har gjennom hele året jobbet med å etablere, utvikle og videreutvikle det faglige innholdet i introduksjonsprogrammet. Målet er at innholdet i programmet skal bidra til en så rask som mulig overgang til lønnet arbeid eller utdanning. Kvalifiseringskursene ble delt i tre hovedkategorier: jobb, data/digital kompetanse og livsmestring. Kursene er individuelt tilpasset for deltakerne. Jobbteamet ble også etablert i starten av året. Teamet har hovedansvar for å rekruttere praksisplasser og sikre en tidlig og best mulig tilknytning til arbeidsliv, plassere deltaker i praksis, følge opp både deltaker og arbeidsgiver og vedlikeholde eksisterende praksisrelasjoner.

Mange deltakere i introduksjonsprogrammet gjennom 2019
Deltakerantallet i introduksjonsprogrammet har gått jevnt nedover i 2019, fra ca. 480 til 420 ved årets slutt. 150 deltakere har avsluttet programmet og 90 nye har startet i løpet av året. Antall deltakere som hadde praksisplass i ulike bedrifter, har økt fra 50 til 95. Det er opprettet kontakt med totalt 338 bedrifter, en sterk økning fra tidligere år.

Kommunen har som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program. Andelen personer som gikk direkte til arbeid eller utdanning i 2019, var på 50 prosent (henholdsvis 16 og 34 prosent). I tillegg gikk 14 prosent videre til å fullføre grunnskole.

Differensierte utdanningsløp

Deltakere med lite skolegang trenger mer tid for å kvalifisere seg til arbeid og utdanning. 202 deltakere har i 2019 søkt om utvidelse av introduksjonsprogrammet utover to år. 85 prosent av søknadene ble innvilget.

For å øke muligheten for fagbrev på lang sikt, samarbeidet Flyktningseksjonen med Rogaland fylkeskommune, Nav, nærliggende kommuner og aktuelle arbeidsplasser. 95 personer har hatt videregående opplæring som programinnhold i 2019. Flere deltakere har kombinert 2-3 fag på videregående med praksisfag og/eller norskopplæring og individuelt tilpassede tiltak på henholdsvis Johannes læringssenter og flyktningseksjonen. I tillegg har Rogaland fylkeskommune startet to prosjekter tilrettelagt for innvandrere, et på Bryne videregående skole og et på Godalen videregående skole. Stavanger har hatt 11 flyktninger med i prosjektet.

Oppfølging av helsemessige utfordringer
Blant de flyktningene som kommunen har bosatt de siste tre årene, har et betydelig antall personer helsemessige utfordringer og varig behov for kommunale tjenester, i tillegg til oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Flyktningseksjonen har i 2019 jobbet for å forbedre flyktningenes tilgang på psykiske helsetjenester. Psykologen som er ansatt ved seksjonen har gjennomført både individuell samtaleoppfølging og veiledning i gruppe. Tett samarbeid med fastlegene har vært nødvendig i mer enn en tredel av sakene.

Forebyggende arbeid med familier og utsatte grupper

Oppfølging av familier med barn har vært en prioritert oppgave i 2019. Flyktningseksjonen har videreutviklet samtaletilbudet til familier som har ulike utfordringer, blant annet i forbindelse med familiegjenforening. Tilbudet gis også til alle andre bosatte som ønsker dette. Ca. 25 familier har brukt tilbudet i 2019.

For at flyktningene skal få et godt, helhetlig tilbud, er psykisk helse en del av livsmestringskursene som tilbys alle flyktningene. Livsmestringskursene inneholder migrasjonshelse, fysisk helse, veiledning, søvngruppe, foreldreveiledning i barnehagen ved Johannes læringssenter samt gruppetilbud med foreldreveiledning gjennom ICDP (International Child Development Program). ICDP-gruppene går over 6 måneder, og det har vært avholdt 3 grupper i 2019, en for arabisktalende og to for tigrinjatalende foreldre.

Å sikre deltakelse i fritid og andre aktivitetstilbud, samt en god tilknytting til nærmiljøet, har vært en annen prioritert oppgave i 2019. Via frivillighetskoordinatoren ved flyktningseksjonen, er det etablert samarbeid, nettverk og kontakt med over 70 frivillige organisasjoner, private bedrifter og offentlige virksomheter. Koordinatoren har jevnlig kontakt og samarbeid med frivilligsentralene og bydelshusene, og er oppdatert på deres aktiviteter. En måling gjort i 4. kvartal viser at 54 prosent av deltakerne er involvert i fritidsaktiviteter. Målingen viser stor bredde i aktiviteter, barn og unge var i stor grad fast tilknyttet til en aktivitet.

Flyktningseksjonen har arrangert fire seminardager om psykisk helse og bearbeiding av traumer. Deltakerne var egne ansatte og andre som arbeider med flyktninger: Nav-kontorene, helse- og sosialkontorene, skoler, Johannes læringssenter, EMbo, politiet og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved SUS.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Flyktningseksjonen viser et merforbruk på kr 4,1 mill. av en budsjettramme på kr 113,4 mill., etter at virksomheten ble styrket med kr 15,8 mill. i 2. tertial.  Dette tilsvarer en forbruksprosent på 103,7.

Introstønaden har et merforbruk i 2019 på kr 2,5 mill. Det resterende merforbruket er knyttet til drift og skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Dette må sees i sammenheng med omorganisering av arbeidet med introduksjonsprogrammet i 2019 og overtakelse av nye arbeidsoppgaver.

6.17 Krisesenteret

Økt bruk av krisesenteret

Krisesenteret hadde i 2019 en økning i både kvinnelige og mannlige beboere. I tillegg var det en økning i brukere som benytter seg av samtaletilbudet uten å bo på senteret. Antall barn som hadde opphold på senteret gikk kraftig ned sammenlignet med året før.

Informasjonsarbeid mot særlig utsatte grupper

Krisesenteret driver informasjonsarbeid og kompetanseheving på forespørsel i alle kommunene tilknyttet senteret. Krisesenteret har hatt undervisning i skole, både på Universitetet i Stavanger og i flere videregående skoler, samt for frivillige organisasjoner, private bedrifter og idrettsklubber. Som tidligere har flere virksomheter som arbeider med barn etterspurt foredrag.

Krisesenteret hadde i tillegg stands på flere kjøpesentre og i sentrumskjernen for å være synlige, og for å nå den eldre befolkningen. For å nå innvandrerbefolkningen med tilpasset informasjon ble det i 2019 gitt tilbud om informasjon og kompetanseheving både til språkstasjoner og voksenopplæringssentre.

I Stavanger kommunes kampanjeuke mot vold i november bidro krisesenteret med flere kurs for både ansatte og innbyggerne i kommunen.

Støtte til foreldrerollen for å bedre barns hverdag

Krisesenteret mottok i 2019 tilskuddsmidler fra Bufdir for å styrke foreldre gjennom veiledning. Ytterligere to ansatte ble CoS-sertifisert (Circle of Security). Krisesenteret har dette året gjennomført både gruppetilbud og individuelle kurs med CoS-veiledning.

Styrket oppfølging i reetableringsfasen

Primærkontaktene på krisesenteret vurderer i hver enkelt sak om det er behov for oppfølging av andre instanser. Krisesenteret og Norske Kvinners Sanitetsforening startet opp prosjektet «Ressursvenn» i 2019. Målet er å koble voldsutsatte kvinner med en frivillig i reetableringsfasen etter de har flyttet ut fra krisesenteret.

Krisesenteret har arbeidet med å sikre den lovpålagte oppfølgingen i reetableringsfasen. Oppfølgingstiltak skal dokumenteres, og alle beboere som flytter ut fra krisesenteret blir oppfordret til å komme tilbake til oppfølgingssamtale. 66 prosent av dagbrukerne i 2019 var personer som tidligere har benyttet botilbudet ved krisesenteret.

Mannlige beboere og bemanningsbehov

Antallet mannlige beboere på krisesenteret økte noe i 2019. I tillegg var det flere mannlige dagbrukere. Flere hadde utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Ettersom botilbudet for menn ikke har de samme mulighetene for skjerming som botilbudet for kvinner, ble bemanningen økt flere ganger i løpet av året.

Bedre kvalitet gjennom ny app

I 2019 har krisesenteret utviklet en mobil registreringsløsning for å ivareta sikkerheten for dem som bor på krisesenteret på en bedre måte. I løpet av året har krisesenteret sett en nedgang i registrerte avvik, antall vakttelefoner og kontakt med politi. Den mobile løsningen har dermed bidratt til effektivisering av arbeidsrutiner, og gitt krisesenteret bedre kontroll på sikkerheten til beboerne. Ved å samle nødvendig informasjon for ansatte har kvaliteten på tilbudet til beboerne økt.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Krisesenteret viser et merforbruk på kr 0,7 mill. av en nettobudsjettramme på kr 12,9 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 105,4. Årsaken til merforbruket er hovedsak tidligere års merforbruk, samt en økning i brukere i 2019.

6.18 Samfunnsmedisin

Fastlegetjenesten

Stavanger kommune hadde også i 2019 utfordringer med å rekruttere kvalifiserte søkere til ledige fastlegehjemler.  Helsesjefen har derfor hatt oppmerksomhet på rekruttering av nye fastleger, og på optimal drift av fastlegetjenesten for å sikre god kvalitet i tjenesten. Det er opprettet en egen arbeidsgruppe som jobber med tiltak for rekruttering av fastleger.

Nytt lovkrav om opplæring av leger

Som følge av at kompetanseforskriften trådte i kraft 1. mars 2017, og det i 2019 ble endringer i spesialistforskriften, må kommunene nå sørge for at alle ansatte leger er spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Dette gjelder alle kommunalt ansatte leger, næringsdrivende fastleger og leger ansatt i private sykehjem, inkludert de som er ansatt i samfunnsmedisinske eller arbeidsmedisinske stillinger som skal ha sin spesialisering innen disse feltene. Stavanger kommune fikk dermed et omfattende ansvar når det gjelder tilrettelegging. I 2019 ble kommunen registrert som utdanningsinstitusjon. Det er utarbeidet utdanningsplaner for både LIS 1 (turnusleger) og LIS 3 (leger i spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin).

6.19 Stavanger legevakt

Omstilling ved legevakten

Stavanger kommune bestilte i 2019 en evaluering fra en ekstern part etter en stor omstillingsprosess og betydelig kostnadsvekst på Stavanger legevakt de siste årene. Mandatet var å se på dimensjonering av bemanning, kompetansesammensetning, turnusplanlegging og en effektiv og rasjonell drift. Samtidig skal lovpålagte krav til akuttmedisinske tjenester i et vertskommune-samarbeid ivaretas. Blant anbefalingene i rapporten som kom ved årsskiftet, var bedre flyt i pasientforløpene på legevakten, prosessforbedringer i det administrative arbeidet og styrket økonomistyring. I tillegg ble det anbefalt å gjennomføre organisatoriske tiltak for å rendyrke akutt-tjenestene. Hovedfunn og anbefalinger skal jobbes videre med i et oppfølgingsprosjekt.

Utvidede lokaler for legevakten

Stavanger legevakts lokaler tilfredsstiller ikke krav til fysisk arbeidsmiljø, drift og beredskap sett opp mot befolkningsgrunnlaget de betjener. Legevakten fikk i november 2019 et tilbygg i to etasjer som har avhjulpet situasjonen med for liten plass. I tillegg pågår arbeid med en mulighetsstudie om arealbehov, fremtidig lokalisering og samlokalisering av akuttmedisinske funksjoner.

Forberedelser til kommunesammenslåing

I forbindelse med kommunesammenslåingen ble arbeidet med legevaktløsning delt i to faser. Fase 1 bestod av nødvendige tilrettelegginger for to legevaktsdistrikter og ble ferdigstilt rundt årsskiftet 2019/2020. Fase 2 som starter i 2020, skal bygge på erfaringer fra fase 1, konklusjoner etter ekstern gjennomgang av dagens Stavanger legevakt og ny kunnskap om bevegelsesmønstre i nedslagsfeltet. Stavanger kommune inngikk avtaler om vertskommunesamarbeid for Ryfylke legevakt med Hjelmeland og Kvitsøy kommuner på slutten av 2019.

Organiseringen av smittevernarbeidet i ny kommune, mer spesifikt i de nye kommunedelene Finnøy og Rennesøy, ble kartlagt og justeringer foreslått. Konklusjonen ble at smittevernarbeidet sentraliseres til smittevernkontoret, som da vil ha det overordnede ansvaret for smittevernarbeidet i ny kommune. Samtidig var det viktig å opprettholde et tett samarbeid mellom smittevernkontor og lokalt helsevesen, for å sikre god informasjon, fastlege nærbosted og tilpasset videre oppfølging lokalt.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Stavanger legevakt viser et merforbruk på kr 3,3 mill. av en budsjettramme på kr 61,4 mill., etter at virksomheten ble styrket med kr 3 mill. i 2. tertial. Årsresultatet tilsvarer en forbruksprosent på 105,3. Hovedårsaken til merforbruket er økte utgifter knyttet til dagens turnusordning og kompetansekrav, samt ekstrautgifter i forbindelse med permisjoner.

I løpet av 2019 har et konsulentselskap gjennomført en evaluering av Stavanger legevakt hvor en ser på dimensjoneringen av bemanningen og kompetansesammensetting sett i forhold til lovpålagte oppgaver og geografisk nedslagsfelt. Som et resultat av rapporten er det igangsatt et forbedringsprosjekt på Stavanger legevakt hvor målet er å redusere driftskostnadene gjennom bedre og mer effektive arbeidsprosesser og organisering.